Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Her er utgiftene følgende:

Huslån 12 600

Strøm 1000

Mobil til meg og samboer 500 (her må du finne billigere mobil abonnementet, onecall har et for 99kr mnd)

 

Tv-lisens 250

Barnehage 2700

Bensin ca 3000( kutte ned på bilbruken, kjøpe deg månedskort til buss og ta buss til og fra jobb)

 

Mat ca 7500(7500 er mye for 2 voksne og et barn, du sier barnet har allergier. Hvilke allergier er det snakk om? Kan være at barnet har rett på grunnstønad fra NAV, sjekk det ut)

Byturene hans ca 1000, dette MÅ han bare kutte ut

Snus ca 1500 snus må han kutte ut!

Gjelden hans 1500

Forsikringer 2400, 2400kr i mnd i forsikringer? Hvilke forsikringer er det? Var veldig mye, hør med andre forsikringsselskaper og se om de har et bedre tilbud

Kommunale avgifter 1000

Vaskehjelp 500, dere trenger strengt tatt ikke vaskehjelp. Mannen går hjemme, han burde klare å vaske!

Billån 4500, prøve å flytte billån til en bank med lavere rente, evt hør om dere kan få lengre nedbetalingstid eller bare betale Avdrag i en periode

Aktivitet til mitt særkullsbarn 600

Klær til voksne og barn 1500

Bursdager og lignende 600, litt mye? Hvem bruker 7200kr i året på bursdag og gaver?

Internett 400, billigere Internett?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5deed...1f4

 

 

Takk for svar. Vi prøvde å kutte vaskehjelp, men siden samboer rett og slett ikke vasker, blir det meg som ender opp med å støvsuge og vaske, noe jeg ikke får lov av legen (kan ende opp på krykker på grunn av bekkenet). Jeg kan nekte mitt skolebarn å gå i bursdager, så der kan vi kutte noen hundrelapper. kan også ringe internettleverandøren, men tror det kanskje blir snakk om ca en hundrelapp mindre i måneden, med mye dårligere hastighet.

 

Når det gjelder buss, så er det ikke bussforbindelse mellom hus og jobb. Eller jo, jeg kan vagge 4 km til busstopp, ta buss, bytte buss og gå 2 km fra busstopp til jobb, og bruke 2,5 time hver veg. Med levering i barnehagen blir det nesten 3 timer, så det går rett og slett ikke.

 

Forsikringer har vi på bil (må ha full kasko på begge siden vi har lån på begge), innbo, barna, huset. Har ringt flere forsikringsselskaper og har ikke fått bedre tilbud noen sted egentlig. Vi kunne selge den ene bilen, og blitt kvitt lånet, men det blir problematisk når han får seg jobb i og med at han da ikke kommer seg på noe jobb. Ulempe ved å ikke bo i Oslo eller andre storbyer.

 

Når det gjelder mat, så er vi to voksne, et skolebarn og et barnehagebarn med allergier. Man får ikke noe på Nav, jeg har sjekket. Synes ikke det er så mye å bruke 7000 på mat, husholdningsartikler, bleier (treåringen bruker bleie på natten), såpe, vaskepulver osv, når man er 4 personer i familien. Men skal prøve å handle mer på tilbud.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[Anonym bruker]

 

Ser i alle fall to ting dere kan spare inn på.

 

Kutte ut vaskehjelpen. Er vel en selvfølge at den som er hjemme tar den jobben.

 

Redusere bhg. plassen noe. Mannen har nå tid og mulighet til å tilbringe litt tid med barnet sitt. Hjelper sikkert på å komme seg litt ut også, f.eks på turer.

 

Han må kutte ut luksusen sin. Ellers burde du vurdere å være alene en stund., eller selge bort huset.

 

Evt. si opp alt av abonnement så det ikke er så morsomt å være hjemme.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9855c...86d

 

 

 

Som sagt, samboer vasker ikke, uansett. Jeg kan ikke ha skitne gulv og sånt flytende rundt, så er dessverre nødt til å ta denne utgiften. Vi har ikke abonnementer på aviser, har kun rikspakke på TV og internett. Ingenting å si opp med andre ord :S Jeg kan prøve å redusere barnehageplassen, men der er det 3 måneders oppsigelsestid, enten man sier opp hele eller deler av plassen. Er også sikker på at han ikke vil dra noen plass med barnet og bare sitte hjemme hvis jeg tar barnet ut av barnehagen. Han må i tillegg være reell arbeidssøker - får han tilbud om jobb og vi ikke har barnehagetilbud på fulltid, så mister han dagpengene :S

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Blir rett og slett sjokkert jeg over at så mange støtter deg her! Han har inntekt! Han får dagpenger i 1 år til, så klart skal han ikke ta en hvilken som helst jobb! Han får nok en relevant jobb innen neste år.

Å det å slutte å snuse er vanskelig! Ingen kan tvinge han til det. Ja han burde slutte med å gå på fester, men det er også det eneste!

Å at han burde gjøre husarbeid? Hallo, hun er kvinnen og husarbeidet og barna er hennes jobb! Nei kom deg ned på landjorda, gjør husarbeidet og pass på barna. At du er gravid er ingen unnskyldning. Stakkars mann sier jeg bare, ikke rart han er deprimert med en slik kravstor kone!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

Shjuuuu..... kom deg tilbake til 1800-tallet, nå!

 

Anonymous poster hash: 76d57...f1b

Ja det var det eneste svaret du hadde på innlegget mitt? Et virkelig voksent og intelligent svar du.

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

Dumme uintelligente innlegg fortjener dumme uintelligente svar.

 

Anonymous poster hash: 21f0d...c61

Det var da ikke dumt og uintelligent det innlegget. Det var min ærlige mening, og veldig mange andre sin mening også. Ikke alle som hyller den såkalte "likestillingen" i dette landet. Det er kunnlikrstilling når det skal gå i kvinnens fortjeneste. Veldig få av disse sutre kjerringene gjør mannfolk jobber gitt. Men ikke så rart at det blir flere og flere alenemødre i dette landet.

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

 

 

 

Vel, jeg GJØR mannfolkjobb, nemlig er utearbeidende og forsørger familien. Kan være enig med at det er helt greit med konservativt syn der kvinnen tar seg av huset og barna, mens mannen er ute og tjener til familiens opphold. Mener du virkelig at det er greit hvis kvinnen gjør BÅDE sin egen og mannens jobb, mens mannen slapper av hjemme 24/7? Begrunn i tilfelle hvorfor jeg må gjøre både min og hans jobb, mens han slipper alt.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg tidligere i tråden også, HI. Jo mer du skriver om denne mannen din, jo verre blir inntrykket av ham :/

 

Han, som altså bare går hjemme og ikke vil minske noe av sitt eget forbruk, han gidder ikke å vaske for å spare utgiften til vaskehjelp. Selv ikke når han vet at lege har sagt at du ikke kan gjøre grovvask, så gidder han. Og selv om dere har vaskehjelp så overlater han likevel 80 % av resterende husabeid til deg - som i tillegg jobber fullt og er høygravid. Mannen er egoistisk, han tar null ansvar og han har lite eller absolutt ingen empati med din situasjon - du som tross alt er mor til hans barn og som er gravid med hans kommende barn.

 

Om jeg leser ene svaret ditt riktig så er det også du som har ansvar for levering og henting i barnehage? Det er en selvfølge at mannen leverer og henter når han likevel ikke gjør noe om dagene!

 

Jeg forstår ikke at du gidder gi ham mer tid. Han lever en egotrip-tilværelse hvor han lar sitt personlige forbruk føre familien i minus hver eneste måned. Han lever som om han var singel og ikke hadde noen forpliktelser overfor kone og barn. Han driver dank på dagtid, gidder ikke vaske, gidder ikke søke jobber nesten, gidder ikke ta relevante og rimelig bra betalte jobber, han reker ute på byen med kompiser annenhver helg og bruker penger dere ikke har (regner med at han tar det for gitt, at han bare forteller at han skal ut, ikke spør om du har planer).

Ta ett skritt tilbake og se hva denne mannen egentlig bidrar med i familien.

 

Ikke gi ham mer tid. Mandag kan du ringe fvk og avtale en time der (si at det er krise fordi du er høygravid), ring også kommunen og få en time til økonomisk rådgiver. Så forteller du mannen at enten blir han med på disse timene, eller så velger han å bli singel NÅ.

 

Du kan ikke fortsette å la denne mannen få kjøre økonomien deres (din!) i grøfta fordi han selv ikke gidder ta tak i problemene sine, ikke er villig til å redusere forbruket sitt, ikke gidder å bidra hjemme, ikke gidder ta de jobbene han kan få.

Du har det langt bedre om du blir alene. Da har du en forutsigbar økonomi, du slipper å ha en egoist som faktisk påfører deg bekymringer og ekstra belastninger. Barna dine har ikke godt av å se at du sliter deg ut mens pappa gir f... i både deg og familien.

 

Beklager om dette blir harde ord, men denne mannen må snu om NÅ. Du kan ikke fortsette som du gjør nå. Hvis mannen ikke er villig til å bli med på fvk, til kommunens økonomiske rådgiver og lege, da er han faktisk ikke villig til å gjøre noe for å redde forholdet, og da er jo svaret rimelig enkelt... Du kan ikke redde forholdet alene! Da har du det bedre alene enn med en mann som ikke er interessert nok i forholdet og familien sin til å redde det.

 

Klem

 

 

Anonymous poster hash: 76d57...f1b

[Anonym bruker]

 

 

Her er utgiftene følgende:

Huslån 12 600

Strøm 1000

Mobil til meg og samboer 500 (her må du finne billigere mobil abonnementet, onecall har et for 99kr mnd)

 

Tv-lisens 250

Barnehage 2700

Bensin ca 3000( kutte ned på bilbruken, kjøpe deg månedskort til buss og ta buss til og fra jobb)

 

Mat ca 7500(7500 er mye for 2 voksne og et barn, du sier barnet har allergier. Hvilke allergier er det snakk om? Kan være at barnet har rett på grunnstønad fra NAV, sjekk det ut)

Byturene hans ca 1000, dette MÅ han bare kutte ut

Snus ca 1500 snus må han kutte ut!

Gjelden hans 1500

Forsikringer 2400, 2400kr i mnd i forsikringer? Hvilke forsikringer er det? Var veldig mye, hør med andre forsikringsselskaper og se om de har et bedre tilbud

Kommunale avgifter 1000

Vaskehjelp 500, dere trenger strengt tatt ikke vaskehjelp. Mannen går hjemme, han burde klare å vaske!

Billån 4500, prøve å flytte billån til en bank med lavere rente, evt hør om dere kan få lengre nedbetalingstid eller bare betale Avdrag i en periode

Aktivitet til mitt særkullsbarn 600

Klær til voksne og barn 1500

Bursdager og lignende 600, litt mye? Hvem bruker 7200kr i året på bursdag og gaver?

Internett 400, billigere Internett?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5deed...1f4

 

Takk for svar. Vi prøvde å kutte vaskehjelp, men siden samboer rett og slett ikke vasker, blir det meg som ender opp med å støvsuge og vaske, noe jeg ikke får lov av legen (kan ende opp på krykker på grunn av bekkenet). Jeg kan nekte mitt skolebarn å gå i bursdager, så der kan vi kutte noen hundrelapper. kan også ringe internettleverandøren, men tror det kanskje blir snakk om ca en hundrelapp mindre i måneden, med mye dårligere hastighet.

 

Når det gjelder buss, så er det ikke bussforbindelse mellom hus og jobb. Eller jo, jeg kan vagge 4 km til busstopp, ta buss, bytte buss og gå 2 km fra busstopp til jobb, og bruke 2,5 time hver veg. Med levering i barnehagen blir det nesten 3 timer, så det går rett og slett ikke.

 

Forsikringer har vi på bil (må ha full kasko på begge siden vi har lån på begge), innbo, barna, huset. Har ringt flere forsikringsselskaper og har ikke fått bedre tilbud noen sted egentlig. Vi kunne selge den ene bilen, og blitt kvitt lånet, men det blir problematisk når han får seg jobb i og med at han da ikke kommer seg på noe jobb. Ulempe ved å ikke bo i Oslo eller andre storbyer.

 

Når det gjelder mat, så er vi to voksne, et skolebarn og et barnehagebarn med allergier. Man får ikke noe på Nav, jeg har sjekket. Synes ikke det er så mye å bruke 7000 på mat, husholdningsartikler, bleier (treåringen bruker bleie på natten), såpe, vaskepulver osv, når man er 4 personer i familien. Men skal prøve å handle mer på tilbud.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Fy faen for en lat mann, unnskyld meg altså! Men herregud, mannen sitter hjemme hver eneste dag også gidd han søren meg ikke å vaske! Det forventer han at du skal ta deg av? Du som er i full jobb og gravid, i tilegg gidder han ikke å finne seg en jobb. At du orker å leve med en slik mann. Tror rett og slett jeg hadde kastet han ut så kan han kose seg med kompisene og snusen sin!

 

Anonymous poster hash: 5deed...1f4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

 

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham.

 

Anonymous poster hash: e903e...d88

Jeg solgte unna ting for å hindre at huset går på tvangssalg, ikke for å være snill mot han. Altså for å betale regninger som forsikring osv. Treåringen har allergi, så vi kan ikke bare kutte drastisk på matbudsjett heller. Jeg har ikke tid eller krefter til å stå ved grytene halve dagen og gjøre maten så billig som mulig, så det blir noe ferdigmat her. Den ene måneden røk bilen så vi fikk ekstra utgifter på den på ca 15 000.

 

Vi har felles økonomi, men fordi han nå tjener veldig lite (blir ca 17 000 netto i måneden, pluss at han har gammel gjeld der han betaler 1500 kroner måneden). Han har ikke sjanse til å betale halve alt - bare huslånet er på over 12 000, så kommer strøm, forsikringer, billån +++.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Han får inn 17000,- i mnd og du klager??? Du er jo ikke god. Her har vi tilsammen inn 35000,- pr mnd og vi klarer oss bra! En på aap (snart ufør) og en i 60 % jobb med aap som inntekt. Slutt og klag og støtt heller mannen din i jakten på en jobb han vil ha. Det er faktisk viktig og ha en jobb man trives i! Makan til sutre kjerring!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

 

Han får 17 000 nå, men vi levde i 8 uker først på min lønn på grunn av karantene på 8 uker. Jeg skrev forresten feil, det var 17 000 brutto i måneden, han får vel rundt 12,5 etter skatt. Fra dette går 1500 kr i betaling til inkassoselskap på grunn av gammel gjel på misligholds kredittkort. Det vil si at han får inn 11 000 etter gjeld og skatt er betalt. Jeg klager heller ikke, men hvis han får seg en butikkjobb så tjener han ca 18-20 000 i måneden. Fra før så hadde han mye bedre inntekt, og basert sin levestandard på denne inntekten. Han nekter å redusere levestandarden ved å snuse, dra på fest, kjøpe dyre klær osv. Så plutselig er kontoen hans tom og jeg må legge ut for alt.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Du vet at det ikke bare er å slutte å snuse eller røyke eller? Du vet det er en avhengighet? Du virker bare veeeeldig krevende. Spesielt å ikke støtte mannen sin vil jeg si.

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

 

 

 

Ok, han mistet jobben (eller sa opp fordi han følte seg kraftig mobbet av to andre, noe jeg selvfølgelig støttet ham i - han klarer ikke å bevise det for NAV, derfra karantene) i februar (!). Nå er vi i midten av november - han har altså hatt ti måneder på å finne seg jobb. Ti måneder har jeg støttet, ikke klaget, ikke sagt noen ting, men nå er det faktisk gått lang tid. Om to måneder mister han vel rett til dagpenger, og hva da? Skal jeg forsørge ham mens han venter på drømmejobben sin og vi må selge huset når han enda mister de 12 000 han får utbetalt i måneden? Ja, snus er avhengighet, men han har ikke en gang forsøkt å slutte eller kutte ned. Han nekter også å gi slipp på disse to byturene i måneden. De fleste gravide, inkludert meg selv, klarer å slutte å røyke/snuse når de må, hvorfor klarer ikke han det? Han hadde 10 måneder på seg å slutte å snuse.

 

Her er utgiftene følgende:

Huslån 12 600

Strøm 1000

Mobil til meg og samboer 500

Tv-lisens 250

Barnehage 2700

Bensin ca 3000

Mat ca 7500

Byturene hans ca 1000

Snus ca 1500

Gjelden hans 1500

Forsikringer 2400

Kommunale avgifter 1000

Vaskehjelp 500

Billån 4500

Aktivitet til mitt særkullsbarn 600

Klær til voksne og barn 1500

Bursdager og lignende 600

Internett 400

Pluss sikkert noe andre utgifter som jeg ikke vet hva er.

 

Jeg får utbetalt 25 000 og får barnetrygd for to barn, DVs rundt 26 800 eller noe. Vi har utgifter til rett opp under 45 000, så det sier seg selv at det ikke går med hans 12000 utbetalt hvis han ikke kutter ut sitt forbruk. Jeg har sluttet å kjøpe klær (har gått i stygge slitte mammaklær etter søsteren min), kuttet frisør slik at jeg ikke ser ut på håret, kuttet trening siden det koster med treningsavgift og solgt min keyboard, noen dyre sko jeg hadde og bordlampa mi. Han har ikke kuttet noe, verken dyre boksere, skjorter, snus, byturer, biff på søndagen hvis kompiser kommer over osv. Hvor lenge skal jeg som straks høygravid støtte ham og hvordan skal vi få det til å gå rundt når han mister de 12 000 om to måneder?

 

 

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

 

Det hører ut som om mannen din mangler ansvarsfølelse og økonomisk styring. ( det faktum at han har gammel gjeld som har gått til inkasso og tvang strekk viser veldig godt dette.)

Er du sikker på at han faktisk søker på noe som helst. Har du bevis for det for det høres ut som han har bestemt seg for at det er fint å gå hjemme og hvorfor skal han ikke syntes det om han kan gå hjemme å leve akkurat som før mens det er du som sliter med bekymringer for økonomien, selger dine ting og ofrer deg med å kutte dine utgifter ennå det er han som har mindre inn og ikke du.

Og hvorfor har du vaskehjelp når du har en mann som går hjemme?

Når man har dårlig råd bruker man ikke penger på vaskehjelp og det er helt naturlig at den personen som faktisk går hjemme tar seg av dette. Enda mer naturlig når du er gravid og jobber 100%.

 

Jeg ville ha vurdert forholdet, skjønner at du sikkert er veldig glad i han og at han er far til ihvertfall et av dine barn.

Men han kjører familien i grøfta her, du vil antagelig komme best ut av det ved å få solgt huset før det kommer på tvangssalg og kjøpe deg noe mindre alene. Du vil få en mer stabil hverdag med mindre bekymringer om han ikke lenger er med i den økonomiske beregningen hverken på inntekt eller utgiftposten.

For slik det er nå etter hva du beskriver så er han en utgift og en kilde til dine bekymringer, svært lite hjelp i hus og annet.... Hva gir han deg av det positive, og hvor mye positivt gir han dine barn akkurat nå med de holdninger han har?

 

Så går det jo an å håpe at han blir voksen av et brudd, kan skjerpe seg og lære seg å ta ansvar for ting i livet og kan hende dere kan finne sammen på sikt.

 

Men som sagt det er hva jeg som sitter på utsiden og ikke har følelser for mannen ville ha gjort, klart det er mer vanskelig å tenke klart når man sitter midt i det. Men vær forsiktig så du ikke ender med store økonomiske problemer selv pga han.

 

Anonymous poster hash: 6bc6a...fc3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Blir rett og slett sjokkert jeg over at så mange støtter deg her! Han har inntekt! Han får dagpenger i 1 år til, så klart skal han ikke ta en hvilken som helst jobb! Han får nok en relevant jobb innen neste år.

Å det å slutte å snuse er vanskelig! Ingen kan tvinge han til det. Ja han burde slutte med å gå på fester, men det er også det eneste!

Å at han burde gjøre husarbeid? Hallo, hun er kvinnen og husarbeidet og barna er hennes jobb! Nei kom deg ned på landjorda, gjør husarbeidet og pass på barna. At du er gravid er ingen unnskyldning. Stakkars mann sier jeg bare, ikke rart han er deprimert med en slik kravstor kone!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

Shjuuuu..... kom deg tilbake til 1800-tallet, nå!

 

Anonymous poster hash: 76d57...f1b

Ja det var det eneste svaret du hadde på innlegget mitt? Et virkelig voksent og intelligent svar du.

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

Dumme uintelligente innlegg fortjener dumme uintelligente svar.

 

Anonymous poster hash: 21f0d...c61

Det var da ikke dumt og uintelligent det innlegget. Det var min ærlige mening, og veldig mange andre sin mening også. Ikke alle som hyller den såkalte "likestillingen" i dette landet. Det er kunnlikrstilling når det skal gå i kvinnens fortjeneste. Veldig få av disse sutre kjerringene gjør mannfolk jobber gitt. Men ikke så rart at det blir flere og flere alenemødre i dette landet.

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

Hvis du innehar denne type innstilling i forhold til kjønnsrollemønsteret så må no du i allefall se at dette er feil. I denne saken går mannen hjemme og blir forsørget av damen....

 

Anonymous poster hash: c04b2...8d1

[Anonym bruker]

Høres egentlig ikke ut som om du heller er interessert i å endre på noe som kan gå utover mannen.

 

Han kan ikke vaske, ikke være med barnet sitt (man har anledning til å ha barnet hjemme av og til/hente tidligere i bhg. selv om man har full plass), ikke være uten bil, ikke være uten tv og internett.

 

Han skal fortsette som før, med snusing og uteliv, og skal dere redusere på noe så er det barnebursdager??

 

Behold mannen du, men råder deg til å selge huset. Da får du mindre å betale på, mulighet for å komme nærmere arbeidsplassen, og mindre å vaske.

Anonymous poster hash: 9855c...86d

[BareMas]

 

 

 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

 

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham.

 

Anonymous poster hash: e903e...d88

 

Jeg solgte unna ting for å hindre at huset går på tvangssalg, ikke for å være snill mot han. Altså for å betale regninger som forsikring osv. Treåringen har allergi, så vi kan ikke bare kutte drastisk på matbudsjett heller. Jeg har ikke tid eller krefter til å stå ved grytene halve dagen og gjøre maten så billig som mulig, så det blir noe ferdigmat her. Den ene måneden røk bilen så vi fikk ekstra utgifter på den på ca 15 000.

 

Vi har felles økonomi, men fordi han nå tjener veldig lite (blir ca 17 000 netto i måneden, pluss at han har gammel gjeld der han betaler 1500 kroner måneden). Han har ikke sjanse til å betale halve alt - bare huslånet er på over 12 000, så kommer strøm, forsikringer, billån +++.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Han får inn 17000,- i mnd og du klager??? Du er jo ikke god. Her har vi tilsammen inn 35000,- pr mnd og vi klarer oss bra! En på aap (snart ufør) og en i 60 % jobb med aap som inntekt. Slutt og klag og støtt heller mannen din i jakten på en jobb han vil ha. Det er faktisk viktig og ha en jobb man trives i! Makan til sutre kjerring!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

Ta deg en bolle!! Ettersom du ikke vet det skvatte grann om deres utgifter, vet du heller ingen ting om inntekten hi og mannen har i dag er tilstrekkelig. Økonomi defineres ikke utelukkende av hvor mye man har inn, men må settes i sammenheng med hva man må ut med også.

 

Hi, du er ikke urimelig! Du må få den gubben til å prioritere regninger og mat før fest og moro. Det er ingen skam å jobbe på rema!

Min mann er av det litt kritiske typen, og pleier å si at folk over 30 som har stått utenfor arbeidslivet lenge(da menes folk som er arbeidsledige, IKKE syke og uføre), må det være noe galt med. Tenk om din manns drønmearbeidsgiver også har den holdningen? Da er det ikke håp for drømmejobben om han ikke kommer seg i jobb fortere enn svint!

[Anonym bruker]

Jeg blir like overrasket hver gang jeg ser overskriften på denne tråden. Trenger du virkelig å spørre om du er urimelig? Det er jo åpenbart for enhver hvem som er urimelig (og mange andre mye sterkere ord) her.

Anonymous poster hash: d991e...b9e

[Anonym bruker]

 

Samboer har mistet jobben i februar. Siden det har han slengt rundt arbeidsledig, og gått kraftig ned i lønn etter at han begynte på dagpenger. Jeg har prøvd å fortelle ham at man ikke kan bare sitte og vente på den rette jobben, at man i overgangsperioden må kunne ta seg jobb på matbutikk, bensinstasjon og lignende for å brødfø familien, mens man venter på den relevante jobben. Har selv jobbet på campingplass og vasket dasser, på Burger King, i kassa på Kiwi osv før jeg tok utdanningen, og har nå fast stilling med god lønn, men det er likevel ikke nok når man har utgifter som forutsetter to inntekter. Har allerede solgt en del av mine ting som jeg egentlig ikke ønsket å selge, for å få bedret økonomien, og kuttet enkelte utgifter (frisør, sminke osv). Han mener at det er urimelig av meg å forvente at han tar hvilken som helst jobb mens han venter på en jobb som er relevant. Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Jeg synes deg er uetisk av han å ta i mot dagpenger, hvis han kan få en jobb. Det er å misbruke systemet. Jeg er for velferdssystemet vårt og synes det er fint at det er basert på tillit, men jeg blir irritert når jeg får høre at skattepengene våre går til sånne som mannen din, når de kunne vært brukt til asylbarn, barnehjemsbarn, eldre, pleietrengende, sykehus.......

 

Anonymous poster hash: e6b5f...f5b

[Anonym bruker]

Når han ikke en gang kan gjøre husarbeid så hadde jeg gått fra han.. Sorry, men han der klarer du deg bedre uten..

 

Du sier han får inn 12.000 i mnd. - 1.500 i inkassogjeld, - 1.500 i snus - 800 i byturer. Da er vi nede i 8.200. Dere har en ekstra bil pga han, og en voksen mann spiser mye mer enn deg, si 3.000 av matbudsjettet går til han. Så da bidrar han kanskje med 2.500 til fellesskapet..?? Med en mindre bolig + mer barnetrygd og barnebidrag vil du klare deg langt bedre uten han!

 

Kom deg vekk før han ødelegger enda mer av økonomien din.. Han kan ikke være det største tapet når han ikke en gang hjelper deg hjemme når du er høygravid...

 

Anonymous poster hash: 8dee5...c74

[Elskerhøsten2014]

Høres ut som min eks, han ville ikke søke jobb i hele tatt pga han ventet på en kantine jobb,sånn funker det ikke dessverre, du får enten be han finne seg en jobb,ellers så tar du pengene hans og gir han max 300 pr mnd

[Anonym bruker]

Du har ikke mange valg i mine øyne. Bare du som vet hva som er best for deg og dine barn, men situasjonen slike den er nå er ikke holdbar.

 

Ift mannen, må han enten oppsøke terapeut (høres ut som han kanskje sliter psykisk etter den forrige jobben, muligens uten å være klar over det selv), eller få bakdelen i gir og søke jobb. Aktivt. Om han skal ta noe annet på siden er noe som dere kan diskutere, men er han på jakt etter drømmejobben, burde jakten være en tilnærmet fulltidsgeskjeft.

 

Ift økonomi, må han akseptere kutt i eget forbruk før dere havner i langvarige problemer. Og han må ta husvasken, vaskehjelp når den ene er arbeidsledig og familien sliter med pengene er vanvittig sløsing med penger.

 

Har du søkt om avdragsfrihet på boliglånet? Jeg synes dere betaler mye per mnd, dere hadde kanskje litt vel mye lån ift inntekt (eller han tjente veldig godt når han hadde jobb), du kan kanskje få beløpet ned i en periode ved å bare betale renter. Ikke gjør det lenger enn nødvendig, men det kan hjelpe i en knipe. Sjekk også om du kan refinansiere boliglånet til en lavere rente og bedre betingelser (f.eks. lenger nedbetalingstid), du kan endre det senere når situasjonen bedrer seg.

 

Til syvende og sist må du bestemme om du ønsker å fortsette i dette forholdet slik det er i dag. For min del, ville jeg blitt og kjempet for forholdet om min mann var deprimert og nedfor slik at han ikke fikk kommet seg videre, forutsatt at han oppsøkte hjelp. Men om situasjonen var blitt slik du beskriver fordi mannen er lat og uengasjert, da ville jeg glatt pakket sakene mine og dratt, høygravid eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 8c8e2...357