Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Samboer har mistet jobben i februar. Siden det har han slengt rundt arbeidsledig, og gått kraftig ned i lønn etter at han begynte på dagpenger. Jeg har prøvd å fortelle ham at man ikke kan bare sitte og vente på den rette jobben, at man i overgangsperioden må kunne ta seg jobb på matbutikk, bensinstasjon og lignende for å brødfø familien, mens man venter på den relevante jobben. Har selv jobbet på campingplass og vasket dasser, på Burger King, i kassa på Kiwi osv før jeg tok utdanningen, og har nå fast stilling med god lønn, men det er likevel ikke nok når man har utgifter som forutsetter to inntekter. Har allerede solgt en del av mine ting som jeg egentlig ikke ønsket å selge, for å få bedret økonomien, og kuttet enkelte utgifter (frisør, sminke osv). Han mener at det er urimelig av meg å forvente at han tar hvilken som helst jobb mens han venter på en jobb som er relevant. Hva mener dere?

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[Anonym bruker]

Uansett syn på dette er det en makstid på hvor lenge han kan vente på den rette jobben - og den tiden er gått ut!

Han bør finne seg hva som helst nå.

 

Anonymous poster hash: b52e4...c0e

[Anonym bruker]

Bruker han penger på seg selv da? Jeg tenker en evt. Løsning er at han får et minimum til eget bruk. Resten styrer du med jernhånd. At han er arbeidsledig og ikke gidder å ta seg en drittjobb i hans øyne i mellomtiden skal ikke gå utover resten av husholdningen.

 

Anonymous poster hash: 0421d...7b8

[Anonym bruker]

Bruker han penger på seg selv da? Jeg tenker en evt. Løsning er at han får et minimum til eget bruk. Resten styrer du med jernhånd. At han er arbeidsledig og ikke gidder å ta seg en drittjobb i hans øyne i mellomtiden skal ikke gå utover resten av husholdningen.

 

Anonymous poster hash: 0421d...7b8

 

 

Han spiser samme mat som oss, snuser og drar ut med kompiser annenhver helg (en tradisjon i fritidsklubben som de har, koster ca. 400 kr per gang). Bruker vel rundt 1500 kr i snus i måneden vil jeg tro, og noe i fiskeutstyr siden han er ivrig fisker

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[sug lut]

Selvsagt må han ta hva som helst - regningene betaler seg ikke selv, og han må være klar over at samboerskap kan ta slutt like fort som regningene hoper seg opp uten at han løfter en finger for å hjelpe.

[Anonym bruker]

 

Bruker han penger på seg selv da? Jeg tenker en evt. Løsning er at han får et minimum til eget bruk. Resten styrer du med jernhånd. At han er arbeidsledig og ikke gidder å ta seg en drittjobb i hans øyne i mellomtiden skal ikke gå utover resten av husholdningen.Anonymous poster hash: 0421d...7b8

  Han spiser samme mat som oss, snuser og drar ut med kompiser annenhver helg (en tradisjon i fritidsklubben som de har, koster ca. 400 kr per gang). Bruker vel rundt 1500 kr i snus i måneden vil jeg tro, og noe i fiskeutstyr siden han er ivrig fisker Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Da får du gi han beskjed at det må det bli slutt på. Han kan ikke gå ut og bruke 800kr i mnd på moro og han må slutte å snuse for regninger skal betales og barna skal ha mat. Jeg trur du må være veldig streng og tydelig med denne mannen din

 

Anonymous poster hash: 0421d...7b8

[Anonym bruker]

Da mannen min mistet jobben pga nedbemanning under finanskrisen måtte han også over på dagpenger en stund, men han satt på ingen måte med hendene i fanget. Han tok på seg småjobber fra naboer, venner og kjente, alt fra maling av hus til etterhvert snømåliking. Man kan tjene inntil 4000 kr fra hver person man gjør jobber for skattefritt helt lovlig. 

 

Han meldte seg også hos alle de forskjellige bemanningsbyråene og vikarbyråene og fikk flere små engasjementer og småjobber, det endte faktisk med at han fikk fast jobb på et av stedene han hadde et engasjement. Ikke drømmejobben, men den dugde en periode. Han jobbet der i nesten et år før drømmejobben dukket opp og da fikk han den. At han faktisk hadde vært i aktivitet hele tiden og aldri bare gått og "drevet dank" telte helt klart positivt den dagen drømmejobben var der

Anonymous poster hash: 8e5eb...72e

[Anonym bruker]

Helt klart at han må ta hvilken som helst jobb som dukker opp. Sålenge muligheten er der nytter det ikke å vente på noe som kanskje kan ta år.

I tillegg må han kutte på forbruket sitt slik som du også har gjort...

Anonymous poster hash: 9eeab...347

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er du ikke urimelig, han er blitt lat og vant til å gå hjemme.

Hva når drømmejobben dukker opp og han har vært arbeidsledig i ett år....tror neppe han blir førstevalget da. Så han ødelegger jo bare for seg selv, med å være så fin på det at han ikke kan ta hva som helst for å brødfø familien sin.

Anonymous poster hash: 21f0d...c61

[Giss]

Det er enklere å fra en jobb til en annen enn å få samme jobb når man har gått mange måneder arbeidsledig. Han er ikke lur når han ikke vil ta annet enn perfekte jobber.

Han er nødt til å innse at så lenge han ikke jobber så er det ikke penge til alt. Mat og det faste må betales. Da må han kutte i sitt privatforbruk om det ikke er penge nokk til alt. Lettere sagt enn gjort å få han til å gå med på det helt sikkert - men det er faktisk slik at å gå arbeidsledig har konsekvenser for hvor mye penger man har å bruke på fornøyelser.

[Anonym bruker]

Jeg må tilføye at jeg kunne sikkert tatt meg ekstra stilling på ca 20%, men det makter jeg ikke. Har termin i midten av januar og er utslitt med vondt i bekkenet og rastløse bein.

 

HI

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[Anonym bruker]

Han høres ut som en uansvarlig fjott.

 

Hadde aldri blitt sammen med en sånn mann.

 

Håper for din del at han skjerper seg og tar seg sammen og finner en jobb

 

Anonymous poster hash: 24e2d...ba8

[Anonym bruker]

Hva er det med enkelte folk med oppblåst selvbilde som tror enkelte jobber er uverdige for dem?

Får du ikke den jobben du vil ha, så må du ta det du får så lenge!

 

Herregud, landet flyter over av kvalifiserte, høyt utdannede mennesker, er liksom ikke sånn at vi alle kan ha fancy jobber til enhver tid!

Anonymous poster hash: 06b6a...684

[Anonym bruker]

Han er urimelig.  

 

Du er gravid og i full jobb, han er frisk og uten jobb.  Han bør fylle dagene med tre aktiviteter, søke jobb, tjene penger, arbeid i hjemmet.  Altså, han må søke på ALT av jobber, ringe rundt, melde seg hos vikar-byråer etc.  Gjøre det han kan for å tjene penger, dugnadarbeid i borettslag, småjobber eller lignende.  Gjøre SÅ MYE HAN KAN hjemme, vanlig husarbeid, nedvask av kjøkkenet, alle mulige sånne småjobber som vanligvis ikke blir gjort hjemme fordi ingen har tid, han HAR tid.  

 

Ellers må dere gå gjennom økonomien i fellesskap.  Dagpenger er vel cirka 66 % av lønn, det er en betydelig nedgang.  Hva kan DERE bidra med, hva kan HAN bidra med, hva kan DU bidra med?  Ikke særlig rettferdig at han skal fortsette som før mens du gjør det du kan for å få inn ekstra penger og redusere forbruket ditt.  

 

Anonymous poster hash: 08c9f...cee

[Von Hertelhofen]

Jobb er jobb! Og nå er det jammen på tide han fikser seg en.

[Anonym bruker]

 

Han er urimelig.  

 

Du er gravid og i full jobb, han er frisk og uten jobb.  Han bør fylle dagene med tre aktiviteter, søke jobb, tjene penger, arbeid i hjemmet.  Altså, han må søke på ALT av jobber, ringe rundt, melde seg hos vikar-byråer etc.  Gjøre det han kan for å tjene penger, dugnadarbeid i borettslag, småjobber eller lignende.  Gjøre SÅ MYE HAN KAN hjemme, vanlig husarbeid, nedvask av kjøkkenet, alle mulige sånne småjobber som vanligvis ikke blir gjort hjemme fordi ingen har tid, han HAR tid.  

 

Ellers må dere gå gjennom økonomien i fellesskap.  Dagpenger er vel cirka 66 % av lønn, det er en betydelig nedgang.  Hva kan DERE bidra med, hva kan HAN bidra med, hva kan DU bidra med?  Ikke særlig rettferdig at han skal fortsette som før mens du gjør det du kan for å få inn ekstra penger og redusere forbruket ditt.  

 

 

Anonymous poster hash: 08c9f...cee

 

 

 

Ja, dagpenger er 66%, pluss at han har hatt en del overtid, som ikke blir regnet med i grunnlaget for dagpenger. I realiteten har vi gått over 10 000 ned i måned netto. Jeg kan ikke bidra med noe mer, da jeg allerede jobber noe over 100% og er straks høygravid. Har også et barn på 3 år som tar mye tid og krefter, to katter og stort hus.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[ms.Pond]

Ser ikke problemet med at han kan ha en butikkjobb eller lignende samtidig som han leter etter drømmejobben? Drømmejobben kan ikke bare finnes fra sofakroken, med mindre det er akkurat det som er drømmen da... 

 

Og mens han sitter på sofaen og snuser så skal du jobbe 100%, gå gravid med hans barn, passe treåringen, kattene og huset? Seriøst? 

[Anonym bruker]

Jeg hadde bedt ham flytte ut midlertidig til han innså at han faktisk må ta seg "hva som helst". Hadde aldri godtatt å brødfø snusing og hobbyer, det har dere jo tydeligvis ikke råd til. Hadde lempet ham ut, så matbudsjett og sånt ble lavere mens han sitter og venter på jobben sin. For en taper han er.

 

Og du, slutt å tenke på hva DU kan gjøre. Du skal tenke på hva HAN skal gjøre, og hvor mye piss du skal finne deg i før du sier at nok er nok. Ikke bli en dørmatte.

Anonymous poster hash: f4c81...a4b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham. 

Anonymous poster hash: e903e...d88

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

 

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham. 

 

Anonymous poster hash: e903e...d88

 

 

 

Jeg solgte unna ting for å hindre at huset går på tvangssalg, ikke for å være snill mot han. Altså for å betale regninger som forsikring osv. Treåringen har allergi, så vi kan ikke bare kutte drastisk på matbudsjett heller. Jeg har ikke tid eller krefter til å stå ved grytene halve dagen og gjøre maten så billig som mulig, så det blir noe ferdigmat her. Den ene måneden røk bilen så vi fikk ekstra utgifter på den på ca 15 000.

 

Vi har felles økonomi, men fordi han nå tjener veldig lite (blir ca 17 000 netto i måneden, pluss at han har gammel gjeld der han betaler 1500 kroner måneden). Han har ikke sjanse til å betale halve alt - bare huslånet er på over 12 000, så kommer strøm, forsikringer, billån +++.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

 

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham.

 

Anonymous poster hash: e903e...d88

 

 

Jeg solgte unna ting for å hindre at huset går på tvangssalg, ikke for å være snill mot han. Altså for å betale regninger som forsikring osv. Treåringen har allergi, så vi kan ikke bare kutte drastisk på matbudsjett heller. Jeg har ikke tid eller krefter til å stå ved grytene halve dagen og gjøre maten så billig som mulig, så det blir noe ferdigmat her. Den ene måneden røk bilen så vi fikk ekstra utgifter på den på ca 15 000.

 

Vi har felles økonomi, men fordi han nå tjener veldig lite (blir ca 17 000 netto i måneden, pluss at han har gammel gjeld der han betaler 1500 kroner måneden). Han har ikke sjanse til å betale halve alt - bare huslånet er på over 12 000, så kommer strøm, forsikringer, billån +++.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Han får inn 17000,- i mnd og du klager??? Du er jo ikke god. Her har vi tilsammen inn 35000,- pr mnd og vi klarer oss bra! En på aap (snart ufør) og en i 60 % jobb med aap som inntekt. Slutt og klag og støtt heller mannen din i jakten på en jobb han vil ha. Det er faktisk viktig og ha en jobb man trives i! Makan til sutre kjerring!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

 

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham.

 

Anonymous poster hash: e903e...d88

 

Jeg solgte unna ting for å hindre at huset går på tvangssalg, ikke for å være snill mot han. Altså for å betale regninger som forsikring osv. Treåringen har allergi, så vi kan ikke bare kutte drastisk på matbudsjett heller. Jeg har ikke tid eller krefter til å stå ved grytene halve dagen og gjøre maten så billig som mulig, så det blir noe ferdigmat her. Den ene måneden røk bilen så vi fikk ekstra utgifter på den på ca 15 000.

 

Vi har felles økonomi, men fordi han nå tjener veldig lite (blir ca 17 000 netto i måneden, pluss at han har gammel gjeld der han betaler 1500 kroner måneden). Han har ikke sjanse til å betale halve alt - bare huslånet er på over 12 000, så kommer strøm, forsikringer, billån +++.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Han får inn 17000,- i mnd og du klager??? Du er jo ikke god. Her har vi tilsammen inn 35000,- pr mnd og vi klarer oss bra! En på aap (snart ufør) og en i 60 % jobb med aap som inntekt. Slutt og klag og støtt heller mannen din i jakten på en jobb han vil ha. Det er faktisk viktig og ha en jobb man trives i! Makan til sutre kjerring!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

 

 

 

Han får 17 000 nå, men vi levde i 8 uker først på min lønn på grunn av karantene på 8 uker. Jeg skrev forresten feil, det var 17 000 brutto i måneden, han får vel rundt 12,5 etter skatt. Fra dette går 1500 kr i betaling til inkassoselskap på grunn av gammel gjel på misligholds kredittkort. Det vil si at han får inn 11 000 etter gjeld og skatt er betalt. Jeg klager heller ikke, men hvis han får seg en butikkjobb så tjener han ca 18-20 000 i måneden. Fra før så hadde han mye bedre inntekt, og basert sin levestandard på denne inntekten. Han nekter å redusere levestandarden ved å snuse, dra på fest, kjøpe dyre klær osv. Så plutselig er kontoen hans tom og jeg må legge ut for alt.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

[Sienna85]

Hvis han mistet jobben, så skal man vel ikke ha 8 ukers karantene tid hos NAV før man får dagpenger? Trodde det kun gjaldt hvis man sa opp selv.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

 

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham.

 

Anonymous poster hash: e903e...d88

Jeg solgte unna ting for å hindre at huset går på tvangssalg, ikke for å være snill mot han. Altså for å betale regninger som forsikring osv. Treåringen har allergi, så vi kan ikke bare kutte drastisk på matbudsjett heller. Jeg har ikke tid eller krefter til å stå ved grytene halve dagen og gjøre maten så billig som mulig, så det blir noe ferdigmat her. Den ene måneden røk bilen så vi fikk ekstra utgifter på den på ca 15 000.

 

Vi har felles økonomi, men fordi han nå tjener veldig lite (blir ca 17 000 netto i måneden, pluss at han har gammel gjeld der han betaler 1500 kroner måneden). Han har ikke sjanse til å betale halve alt - bare huslånet er på over 12 000, så kommer strøm, forsikringer, billån +++.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Han får inn 17000,- i mnd og du klager??? Du er jo ikke god. Her har vi tilsammen inn 35000,- pr mnd og vi klarer oss bra! En på aap (snart ufør) og en i 60 % jobb med aap som inntekt. Slutt og klag og støtt heller mannen din i jakten på en jobb han vil ha. Det er faktisk viktig og ha en jobb man trives i! Makan til sutre kjerring!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

 

Han får 17 000 nå, men vi levde i 8 uker først på min lønn på grunn av karantene på 8 uker. Jeg skrev forresten feil, det var 17 000 brutto i måneden, han får vel rundt 12,5 etter skatt. Fra dette går 1500 kr i betaling til inkassoselskap på grunn av gammel gjel på misligholds kredittkort. Det vil si at han får inn 11 000 etter gjeld og skatt er betalt. Jeg klager heller ikke, men hvis han får seg en butikkjobb så tjener han ca 18-20 000 i måneden. Fra før så hadde han mye bedre inntekt, og basert sin levestandard på denne inntekten. Han nekter å redusere levestandarden ved å snuse, dra på fest, kjøpe dyre klær osv. Så plutselig er kontoen hans tom og jeg må legge ut for alt.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Du vet at det ikke bare er å slutte å snuse eller røyke eller? Du vet det er en avhengighet? Du virker bare veeeeldig krevende. Spesielt å ikke støtte mannen sin vil jeg si.

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har solgt unna DINE ting, når det egentlig er HAN som mangler penger. Har dere felles økonomi? Hvis dere har det, vil jeg råde deg til å kutte det fra nå av. Han skal stå for halvparten av utgiftene, og han skal selvfølgelig betale halvparten for barna også av klær og utstyr. Sparer det faste beløp i mndr, sparer dere halvparten av beløpet hver heretter. Har han ikke råd? Da får han kutte ned på snus og kos, eller få seg jobb!

 

Hadde dette bare vært for en kort periode hvor han var på desperat leting etter jobb (en hvilken som helst jobb), er det klart jeg mye heller ville rådet deg til å støtte ham, og bidra ekstra i fellesskapet i denne perioden, men når han er så lat og udugelig ville jeg ikke løftet en eneste finger for ham.

 

Anonymous poster hash: e903e...d88

Jeg solgte unna ting for å hindre at huset går på tvangssalg, ikke for å være snill mot han. Altså for å betale regninger som forsikring osv. Treåringen har allergi, så vi kan ikke bare kutte drastisk på matbudsjett heller. Jeg har ikke tid eller krefter til å stå ved grytene halve dagen og gjøre maten så billig som mulig, så det blir noe ferdigmat her. Den ene måneden røk bilen så vi fikk ekstra utgifter på den på ca 15 000.

 

Vi har felles økonomi, men fordi han nå tjener veldig lite (blir ca 17 000 netto i måneden, pluss at han har gammel gjeld der han betaler 1500 kroner måneden). Han har ikke sjanse til å betale halve alt - bare huslånet er på over 12 000, så kommer strøm, forsikringer, billån +++.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Han får inn 17000,- i mnd og du klager??? Du er jo ikke god. Her har vi tilsammen inn 35000,- pr mnd og vi klarer oss bra! En på aap (snart ufør) og en i 60 % jobb med aap som inntekt. Slutt og klag og støtt heller mannen din i jakten på en jobb han vil ha. Det er faktisk viktig og ha en jobb man trives i! Makan til sutre kjerring!

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

 

Han får 17 000 nå, men vi levde i 8 uker først på min lønn på grunn av karantene på 8 uker. Jeg skrev forresten feil, det var 17 000 brutto i måneden, han får vel rundt 12,5 etter skatt. Fra dette går 1500 kr i betaling til inkassoselskap på grunn av gammel gjel på misligholds kredittkort. Det vil si at han får inn 11 000 etter gjeld og skatt er betalt. Jeg klager heller ikke, men hvis han får seg en butikkjobb så tjener han ca 18-20 000 i måneden. Fra før så hadde han mye bedre inntekt, og basert sin levestandard på denne inntekten. Han nekter å redusere levestandarden ved å snuse, dra på fest, kjøpe dyre klær osv. Så plutselig er kontoen hans tom og jeg må legge ut for alt.

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c

Du vet at det ikke bare er å slutte å snuse eller røyke eller? Du vet det er en avhengighet? Du virker bare veeeeldig krevende. Spesielt å ikke støtte mannen sin vil jeg si.

 

Anonymous poster hash: d141f...5c2

 

 

 

Ok, han mistet jobben (eller sa opp fordi han følte seg kraftig mobbet av to andre, noe jeg selvfølgelig støttet ham i - han klarer ikke å bevise det for NAV, derfra karantene) i februar (!). Nå er vi i midten av november - han har altså hatt ti måneder på å finne seg jobb. Ti måneder har jeg støttet, ikke klaget, ikke sagt noen ting, men nå er det faktisk gått lang tid. Om to måneder mister han vel rett til dagpenger, og hva da? Skal jeg forsørge ham mens han venter på drømmejobben sin og vi må selge huset når han enda mister de 12 000 han får utbetalt i måneden? Ja, snus er avhengighet, men han har ikke en gang forsøkt å slutte eller kutte ned. Han nekter også å gi slipp på disse to byturene i måneden. De fleste gravide, inkludert meg selv, klarer å slutte å røyke/snuse når de må, hvorfor klarer ikke han det? Han hadde 10 måneder på seg å slutte å snuse.

 

Her er utgiftene følgende:

Huslån 12 600

Strøm 1000

Mobil til meg og samboer 500

Tv-lisens 250

Barnehage 2700

Bensin ca 3000

Mat ca 7500

Byturene hans ca 1000

Snus ca 1500

Gjelden hans 1500

Forsikringer 2400

Kommunale avgifter 1000

Vaskehjelp 500

Billån 4500

Aktivitet til mitt særkullsbarn 600

Klær til voksne og barn 1500

Bursdager og lignende 600

Internett 400

Pluss sikkert noe andre utgifter som jeg ikke vet hva er.

 

Jeg får utbetalt 25 000 og får barnetrygd for to barn, DVs rundt 26 800 eller noe. Vi har utgifter til rett opp under 45 000, så det sier seg selv at det ikke går med hans 12000 utbetalt hvis han ikke kutter ut sitt forbruk. Jeg har sluttet å kjøpe klær (har gått i stygge slitte mammaklær etter søsteren min), kuttet frisør slik at jeg ikke ser ut på håret, kuttet trening siden det koster med treningsavgift og solgt min keyboard, noen dyre sko jeg hadde og bordlampa mi. Han har ikke kuttet noe, verken dyre boksere, skjorter, snus, byturer, biff på søndagen hvis kompiser kommer over osv. Hvor lenge skal jeg som straks høygravid støtte ham og hvordan skal vi få det til å gå rundt når han mister de 12 000 om to måneder?

 

 

 

Anonymous poster hash: 16d92...a9c