I dag kom spørsmålet.. "Er han min?"

[Anonym bruker]

Jeg var 22 år og på fest.. Drakk alt for mye og ble med en type hjem.. Ja, dere skjønner vel hva som skjedde der.. Dette resulterte i graviditet. Jeg bestemte meg da jeg satt med den positive testen i hånden for at jeg skulle beholde og bf skulle ikke få vite det.. Grunnen..? Han røyket hasj så og si hele tiden, drakk torsdag, fredag og lørdag, hver helg og var i klammeri med politiet ofte. Mao ikke en person jeg ville ha i livet til mitt barn.. Jeg er nå 27 og har en herlig liten gutt på 4 år som er oppegående, frisk og rask. Har ny mann i livet mitt, men vi bor ikke sammen ennå, men de er verdens beste venner og han har åpnet opp hjertet ditt for både meg og gutten min..

 

I dag var jeg og sønnen min på senteret for å handle noen gaver hvorpå vi møtte på bf.. Det er første gang jeg så hvor like de egentlig er.. Brunt hår, klare blå øyne og samme kroppsspråk.. Vi stoppet og pratet litt før vi hastet videre.. Et par timer senere får jeg mld på chatten på Facebook med et enkelt spm.. "Er han min?" og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

 

Anonymous poster hash: 5a899...9b6

[håperpåvinterbarn]

Hvordan er barnefar i dag da? Vet du noe om livet hans? Han har vel strengt tatt rett til å få vite at han er far til et barn, men jeg forstår dilemmaet ditt.

[Anonym bruker]

Han er den "samme gamle" etter mine undersøkelser. Masse bilder fra fester på profilen hans og utallige "forhold" med jenter helt nedi 18 års alderen de siste årene.. Han er 32 år nå og har allerede to barn med to andre damer. Ser han har samvær, men ser ikke ut som om at det er noe faste rutiner på det.. Han kan vel kreve farskspstest siden jeg satt opp "far ukjent" i papirene?

 

Anonymous poster hash: e8bab...f8d

[håperpåvinterbarn]

Om han er så ansvarsløs som han høres ut som, så vil han forhåpentligvis ikke be om farskapstest. Så vidt jeg har forstått må han reise sak dersom du ikke samtykker til farskapstest: http://www.farskap.no/no/lover-og-regler/

[Anonym bruker]

Selvsagt skal du si det som det er.

 

Barnet ditt har også rett på å få vite hvor det kommer fra.

 

Anonymous poster hash: 95124...9d2

[Anonym bruker]

Her synes jeg du skal drite i loverket å tenke først å fremst på barnet. Hvilket liv vil barnet få ved å pluttselig få denne personen inn i livet sitt? Du kan jo late som om at du ikke vet. Det hadde jeg fakta gjort og spart barnet for mye ustabilitet og drama. Din nye mann er og blir en farsfigur.

 

Her bør du tenke deg om hva konsekvensene blir å det er ditt valg å du velger for barnet nå også. Hva fortjener barnet? Har nevnt min mening ovenfor her. Jeg ville ikke sagt det.

 

Anonymous poster hash: 5d021...9e6

[Anonym bruker]

Heller leve med uvitenhet og en god rollefigur enn å leve med en far som aldri vil kunne ta ansvar, aldri vise det gode. Barnet kommer jo til og sitte med mange følelser om å sammenligne seg selv med faren sin. Nei fy a meg. Hadde jeg kunnet gjort det samme.. mitt barn sin far er en rusmissbruker å kommer aldri til og gjøre annet enn å såre barnet mitt. Lover å lover men nei..

 

En god avgjørelse vil jeg si er å beskytte barnet ditt. Ikke vær egoist å la din egen samvittighet og skykdfølelse ødelegge noe som er bra..

 

Anonymous poster hash: 5d021...9e6

[Sint naken biltyv]

Heller leve med uvitenhet og en god rollefigur enn å leve med en far som aldri vil kunne ta ansvar, aldri vise det gode. Barnet kommer jo til og sitte med mange følelser om å sammenligne seg selv med faren sin. Nei fy a meg. Hadde jeg kunnet gjort det samme.. mitt barn sin far er en rusmissbruker å kommer aldri til og gjøre annet enn å såre barnet mitt. Lover å lover men nei..

 

En god avgjørelse vil jeg si er å beskytte barnet ditt. Ikke vær egoist å la din egen samvittighet og skykdfølelse ødelegge noe som er bra..

 

Anonymous poster hash: 5d021...9e6

Enig, jeg har en narkoman far til eldste barn. Skulle ønske jeg hadde kart å skjule hvem som er far! Ikke si det til han. Jug å si nei! Han kan heller få vite det når han blir voksen.

[Gjest Julia1984]

Blir likevel skremt av svarene her. Barnet har krav på å vite ditt opphav. Du kan ikke holde det skjult for hverken mannen eller barnet.

 

Da ville jeg heller gått rettens vei hvis det er sånn at hans livsførsel vil skade barnet.

 

Men å få vite ditt biologisk opphav synes jeg ikke du skal ta fra han. Tror det uansett vil komme for en dag. Hva svarer du sønnen din npr han som voksen vil vite hvorfor du ikke har fortalt hvem faren hans er??

[Sint naken biltyv]

Blir likevel skremt av svarene her. Barnet har krav på å vite ditt opphav. Du kan ikke holde det skjult for hverken mannen eller barnet.

 

Da ville jeg heller gått rettens vei hvis det er sånn at hans livsførsel vil skade barnet.

 

Men å få vite ditt biologisk opphav synes jeg ikke du skal ta fra han. Tror det uansett vil komme for en dag. Hva svarer du sønnen din npr han som voksen vil vite hvorfor du ikke har fortalt hvem faren hans er??

Da svarer hun, det var for å beskytte og passe på deg. De fleste fornuftige voksne vil skjønne det og om HI oppdrar barnet sitt godt vil det nok være en fornuftig voksen. Mulig det er er krav at barnet skal vite hvem opphavet er, men det er isåfall er dumt krav. Det er ofte til barns beste å slippe å forholde seg til en forelder med problemer. Og det å gå rettens vei er ikke lett. Faren til mitt barn har samvær selv om det tydelig ikke er til barnet beste fordi FAR har krav på det. Foreldrene står mye sterkere i retten enn et barn.

[Anonym bruker]

Har fremdeles ikke fysisk trykket inn på mld, så han kan ikke se at jeg har lest noe ennå.. Jeg lurer på om jeg skal snakke med en advokat før jeg gjør noe som helst. Bf er jo en snill mann, men livsstilen og oppførselen hans er ikke noe jeg ønsker at min sønn skal "ta etter".. Han har ikke begynt å spørre om faren sin ennå da bestefar har vært en sentral mannsfigur i livet hans frem til nå og kjæresten min også er fantastisk. En ting som tynger samvittigheten min ennå noen hakk er at han har et sett til med besteforeldre der ute som han aldri har møtt, og de vet ikke at han eksisterer.. Som jeg er sett så er dette ordentlige mennesker som bare er så uheldige at de har en "halvnarkoman" sønn.. Jeg klarer bare ikke å angre på min ONS når jeg ser på sønnen min, men jeg skulle jo ønske at det var en ordentlig mann som jeg ikke hadde hatt noen problemer med å fortelle at han var blitt pappa.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8bab...f8d

[Anonym bruker]

På den ene siden tenker jeg at han har rett til å vite at han har et barn med deg. Men på dn andre siden så ville jeg ikke sagt det, pga han øs livsstil.

Joda, barne har rett til å vite hevn faren hans er. Men er det virkelig verdt å risikere at far kanskje får ha han enken hver helg og en gang i uken når det er så ustabilt rundt han? Han virker jo ikke som en mann som tar de riktige valgene, når han er i 0åra og fremdeles fester og ruser seg hver helg og bytter dame liker ofte som han bytter sokker...

 

Om dunken sier det, kan Du jo risikere at sønnen din blir sint på deg noe han selv blir voksen... Men om han er nødt tilmå ha samvær med en sønn som dette og de ikke får dt bra sammen; er vel det enda verre???

 

Jeg veit ikle hva jeg ville gjort. Jeg tror karisma jet hadde sagt nei, dt er ikk din.

Og hvis han ikke gir seg og det ender opp med rettsak fordi han krever en farskapstest og det blir til at du må ta den, ville jg bare forsvart meg med at det sto mellom han og to aldre og du var sikker på at det ikke var han..

 

Anonymous poster hash: 75846...7a2

[Anonym bruker]

På den ene siden tenker jeg at han har rett til å vite at han har et barn med deg. Men på dn andre siden så ville jeg ikke sagt det, pga han øs livsstil.

Joda, barne har rett til å vite hevn faren hans er. Men er det virkelig verdt å risikere at far kanskje får ha han enken hver helg og en gang i uken når det er så ustabilt rundt han? Han virker jo ikke som en mann som tar de riktige valgene, når han er i 0åra og fremdeles fester og ruser seg hver helg og bytter dame liker ofte som han bytter sokker...

 

Om dunken sier det, kan Du jo risikere at sønnen din blir sint på deg noe han selv blir voksen... Men om han er nødt tilmå ha samvær med en sønn som dette og de ikke får dt bra sammen; er vel det enda verre???

 

Jeg veit ikle hva jeg ville gjort. Jeg tror karisma jet hadde sagt nei, dt er ikk din.

Og hvis han ikke gir seg og det ender opp med rettsak fordi han krever en farskapstest og det blir til at du må ta den, ville jg bare forsvart meg med at det sto mellom han og to aldre og du var sikker på at det ikke var han..

 

Anonymous poster hash: 75846...7a2

Ble mye feil her 😜 skrive fra time så tidlig var ikke bare bare, haha.

Om du ikke seier det, skulle det stå det ett sted. Og "en far som han" ikke en sønn! ❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: 75846...7a2

[Anonym bruker]

Magefølelsen min sier at jeg ville fortalt han det. Men det er bare du som kjenner hele deres historie og forhold så du må kjenne på hva som føles rett.

 

Anonymous poster hash: 4e27c...46f

[Chl85]

Ja barnet har en lovfestet rett til å vite sitt biologiske opphav.... Men jeg skjønner godt at du vil unngå masse hjertesorg i barndommen hans med en rusmisbruker som forelder.   Løfter som vil blir brutt, ustabilitet og en som ruser seg har ikke akkurat store omsorgsevner.

 

Du kan jo fortelle det når han blir voksen? Eneste faren da er at han KAN bli bitter... Bitter fordi han kanskje har et ekstra sett med besteforeldre som han ikke har fått møte, kanskje han innen da også vil ha søsken osv.  Men det tror jeg kanskje jeg heller hadde tålt. For det hadde han nok tilgitt etterhvert uansett

 

Tror jeg ville unngått å fortelle det ja.... For barnets beste.

 

 

[Anonym bruker]

Håper han går rettens vei, fy faen så egoistisk du er overfor sønnen din, han har krav til og  se faren uansett hvis du ikke er trygg,krev tilsyn

Anonymous poster hash: 9d43a...313

[Gjest thricane]

Hvor ille ute å kjøre er denne pappaen egentlig? Å drikke i ukedager og å røyke hasj er jo ingen wow opplysning om en 22 åring uten familie å ta vare på. Er det noen grunn til at du tror han ikke tar seg sammen når han plutselig har ansvar for et lite menneske utenom seg selv?

[Anonym bruker]

Jeg ville svart nei, for barnets beste.

Anonymous poster hash: aaacc...694

[Cat.68]

Jeg synes så absolutt han bør få vite det. Men aller mest bør sønnen din få vite hvem som er hans far. Det er en uting å skjule dette for barna. En far er en far uansett og hvordan man lærer barnet å forholde seg til det kommer an på deg. Hvis det er en ustabil far så lærer man barnet at slik er han sånn at han ikke får urealistiske forventinger til ham. Det er noe med å la barnet vokse opp med sannheten om en i moderert utgave, til dem selv er store nok til å ha den relasjonen som blir naturlig for dem.. La oss si at du holder dette ifra ham, så treffes de når han blir voksen og de kanskje får en kjemperelasjon da. HVEM trur du din sønn vil bli sint på da. Faren som ikke fikk bli en del av hans liv Pga deg, eller deg??

[Anonym bruker]

Hvor ille ute å kjøre er denne pappaen egentlig? Å drikke i ukedager og å røyke hasj er jo ingen wow opplysning om en 22 åring uten familie å ta vare på. Er det noen grunn til at du tror han ikke tar seg sammen når han plutselig har ansvar for et lite menneske utenom seg selv?

Han har to barn med to andre damer og er 32 år.. Han er veldig lite ansvarsbevist, er fremdeles et "bytryne" og røyker jevnlig.. Han tar jo absolutt ikke vare på de barna han allerede har, ei jente som er litt eldre enn gutten min og en gutt som er yngre..

 

 

Anonymous poster hash: e8bab...f8d

[Mamma_til_2]

Han kan ha forandret seg på 5 år! Jeg syns at både far og sønn fortjener og få vite om hverandre, han har jo 2 søsken og som du nekter han kjennskap til viss du sier "nei han er ikke din" Tenk om din sønn møter søsteren sin i fremtiden og blir kjærester og skaffer seg barn sammen!

Endret 30. oktober 2014 av Mamma_til_2

[Anonym bruker]

Mi venninne fikk aldri vite hvem faren var. Når hun ble tenåring fant hun det ut selv.

 

Mora hadde skjult det for henne av samme grunn som deg. Faren visste ikke han hadde blitt far.

 

Venninna mi ble rasende på mora og forholdet de hadde hatt ble ødelagt. Jenta hadde gått glipp av en fantastisk familie på farssiden, selv om far levde guttelivet lagt oppi voksen alder.

 

Bestefaren var død og jenta har aldri tilgitt moren sin for at hun ikke fikke møte han.

 

Hun fikk flere søskenbarn, tanter og onkler samt en fantastisk bestemor. Faren og hun jobber med forholdet, det er vanskeligere å plutselig få en far enn resten av slekta.

 

Moren er hun enda forbannet på, hun har ingen forståelse for at tanken bak var god. Hun ser kun en mor som lyver og skjuler sannheten, en mor hun ikke kan stole på.

 

Man har rett til å vite hvem som er faren sin. Og ikke minst har faren rett til å vite hvem som er sønnen. Hvorfor kan du som mor nekte at faren får vite dette?

 

Du har "ødelagt" 4 år for sønnen din og farens familie, det tar tid å bli kjent. Jeg synes du er egoistisk.

 

Når det er sagt så mener jeg du bør ringe faren, beklage deg sterkt og legge deg flat for at du ikke har fortalt at han har en sønn.

 

Samvær og bli kjent må jo styres ut fra farens liv, hvor seriøst han lever. Velger han å leve livet så ville jeg kun hatt samvær med oppsyn. Men da er det far som velger bort sønnen sin og som sønnen vil bli sint på senere. Nå er det du som svikter sønnen din.

 

Dersom disse to er så like så er det dumt om sønnen din får høre rykter på bygda om hvem som er faren.

 

Anonymous poster hash: b2613...69e

[Mononoke]

Hallo! Hvorfor skulle han leve et barnevennlig liv når han for det han vet ikke har noen barn å ta hensyn til? Narkoman? Han røyker hasj og drikker alkohol. Han sitter ikke akkurat med sprøyta i hånda. Det er lette stoffer hN bruker som man ikke blir fysisk avhengig av. Så hva vet du om viljen hans til å innrette livet sitt etter et barn?

 

Jeg hadde vært enig i avgjørelsen din om å holde det skjult dersom han var bruker av sterkere stoffer med større avhengighetsgrad. Det er en stor avgjørelse med vidtrekkende konsekvenser du overveier nå. Han trenger ikke å gå til retten for å få farskapstest, han kan gå til nav for det. Og ber han om det, så MÅ du gå med på det. Loven gir deg ikke adgang til å nekte.

[Mononoke]

Barnet ditt er fire år. Det er ikke lenge til han begynner å lure på hvem hans far er. Jeg ble fortalt at stefar var min far frem til jeg var ni år. Da fikk jeg vite at jeg hadde en annen far. Opprivende og sårt.

[Twintipp og himmelblå]

Uansett hvilke valg han tar i livet så har både han og sønnen din rett på å vite om hverandre.

Det er nå en gang slik at skammen du føler bør vike for de biologiske prinsipp her. Han er tydeligvis ikke den du skulle ønske, men han er likevel far til ditt barn.

Jeg synes du skal snakke med noen utenforstående her, ikke ta noen overile beslutninger, og la dette bero så ikke følelsene får styre.

Kan du ikke kontakte fmvk og be om en uformell samtale?

Synes det virker lurt å få hjelp til å gå riktig frem her.

 

Det er faren til sønnen din. Sikkert ikke det beste materiale du kunne tenkt deg, men er nå likevel faren.