Har besteforeldre en plikt?

[*Yuna*]

Ja. Jeg syns familien har plikt til å stille opp for hverandre. Både store og små.

Innenfor rimelighetens grenser selvsagt.

[Anonym bruker]

Vi har farmor og farfar som er friske å raske og bor ca Max 10 min fra oss med bil.

De har kun 1 barnebarn på 6 år.

De passer på i NØD, men da er det NØD. Sykehusinnleggelse hos foreldre er Ikke nød, så det sier sitt.

3 overnattinger på 6 år, max 5 dagsturer på evt skogstur, teater, tivoli med barnet.

 

 

Er det ok besteforeldre syns dere?

 

Anonymous poster hash: 48c56...ea7

[Anonym bruker]

Vi har farmor og farfar som er friske å raske og bor ca Max 10 min fra oss med bil.

De har kun 1 barnebarn på 6 år.

De passer på i NØD, men da er det NØD. Sykehusinnleggelse hos foreldre er Ikke nød, så det sier sitt.

3 overnattinger på 6 år, max 5 dagsturer på evt skogstur, teater, tivoli med barnet.

 

 

Er det ok besteforeldre syns dere?

 

Anonymous poster hash: 48c56...ea7

Jeg tenker at de får det ensomt når de sitter der gamle og ensomme og ikke har noen barnebarn som har lyst til å besøke dem.

 

Anonymous poster hash: 8bcc1...ac6

[Anonym bruker]

Du over her: det er absolutt IKKE OK besteforeldre! Hadde blitt utrolig sur og skuffet. Mine foreldre bor 3 timer unna, og synes det har gått for lenge når de ikke har sett barna på to uker.

 

Anonymous poster hash: aefd9...372

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det er en plikt, men det er fint at de vil stille opp og passe gutten vår når vi spør, og det er ikke ofte. Han har aldri overnattet der eller noe, vi vil ikke at han skal bli stresset av andre rutiner. Han er 17mnd. Men det er jo ikke deres ansvar at vi valgte å få ham, så de kan ikke bare forventes å stille opp hele tiden. Det å være noe de syns er ok, ikke noe de blir presset til.

Anonymous poster hash: 3f1b6...852

[Anonym bruker]

 

Vi har farmor og farfar som er friske å raske og bor ca Max 10 min fra oss med bil.

De har kun 1 barnebarn på 6 år.

De passer på i NØD, men da er det NØD. Sykehusinnleggelse hos foreldre er Ikke nød, så det sier sitt.

3 overnattinger på 6 år, max 5 dagsturer på evt skogstur, teater, tivoli med barnet.

 

 

Er det ok besteforeldre syns dere?

 

Anonymous poster hash: 48c56...ea7

Jeg tenker at de får det ensomt når de sitter der gamle og ensomme og ikke har noen barnebarn som har lyst til å besøke dem.

 

Anonymous poster hash: 8bcc1...ac6

 

 

Det er ikke sagt at de får masse besøk av barnebarna når de er gamle og ensomme selv hvis de har passet barnebarn mye, mange som sitter alene på sykehjem til tross for at de har gitt mye av seg selv.

 

Jeg mener også at foreldrene ikke er direkte forpliktet å stille opp, men jeg hadde tenkt mitt hvis de prioriterte alt mulig annet istedet. For det er jo gjerne slik at disse unge og spreke besteforeldre ikke bare velger bort barnebarn men også egne, voksne barn. Jeg syns ikke det er ok.

 

@ KellyTaylor:

Problemet med at du gleder deg å "endelig" være ferdig med barn boende hjemme er at du fikk unger tidlig, og så en eller flere i moden alder. 35-40 år med barneoppdragelse virker ikke særlig fristende på meg heller, men det er jo grunnen at mange venter til de har opplevd en del før de fikk unger. Problemet er at når din yngste flytter ut vil dine eldste barn ha satt igang med barnebarn, så det er litt opplagt at du blir en relativ uinteressert bestemor, du som har gledet deg lenge å kunne prioritere deg selv.

 

Anonymous poster hash: f0283...a7c

[Anonym bruker]

Jeg mener man har en morals plikt til å stille opp for alle i familien. Besteforeldre bør ha en interresse for sine barnebarn og ha et ønske om å hjelpe til. Akkurat som jeg har et ønske og en plikt til å være der for min gamle syke mormor. Akkurat slik min mormor var der for meg og mine søsken og foreldre når vi var små... I en familie hjelper man hverandre og stiller opp for hverandre. Slik er det heldigvis i min familie. Og ja, både jeg og mine foreldre jobber fullt. Og jeg er heller ingen ung mor...Anonymous poster hash: 45cb6...faf

Jeg er helt enig med deg, og er mye nærmere 40 enn 30.Dessuten bor mine foreldre på andre siden av Atlanteren.

 

Jeg mener at alle i en familie har en moralsk plikt til å stille opp for hverandre etter evne. Jeg understreker at det skal være etter evne, men det må også være etter behov, ikke bare fordi man føler for det. Min mann hjalp til når svigerfar var døende, selv om vi bor i utlandet og hadde et lite barn. Jeg reiste hjem for å hjelpe Mamma når hun ble kreftoperert. Min kusine kom til Norge for å hjelpe til når vi skulle flytte til utlandet samtidig som det ble mye reising for jobben. Min farmor hadde min kusine boende hos seg når foreldrene kjørte seg fast i etterkant av skilsmisse. Niesen min bor hos svigermor for tiden, hjelper til i huset og får gratis bolig i studietiden. Nevøen er fast it-konsulenten for den eldre garden i familien. Vi har mange eksempler hos begge familiene på at det er fullt mulig å hjelpe til ut fra egne forutsetninger.

 

Men ingen av oss ber om hjelp med mindre vi trenger det, alle er oppmerksom på at de andre har familie, jobb og hus å ta seg av. Det skal ikke være et ork selv om det ikke alltid er ren glede.

 

Også må man definere hva som ligger i plikten. Svigermor passer ikke gutten vår noe særlig, hun er nærmere 80 og ikke helt frisk lenger; men hun kan tilbringe flere timer på gulvet med legoen og har utviklet et nært og godt forhold til han for det. Mine foreldre bor langt unna og er lite involvert i hverdagen, men vi skyper og de gjør masse når vi først er der.

 

Solidaritet innen familien er viktig for meg, men det er kanskje en gammeldags holdning...

 

Anonymous poster hash: c780d...840

[Anonym bruker]

Hva mener du, er det besteforeldrenes plikt å stille opp for barnebarna sine? Besøke dem jevnlig, følge med på og være med på oppveksten og utviklingen, være gode forbilder og knytte et sterkt bånd til dem?

 

Jeg mener de har en slags plikt, også ovenfor andre familiemedlemmer, akkurat som vi barn har en slags plikt til å besøke våre foreldre (såfremt man ikke er uvenner pga noe helt spesielt).

 

 

 

Anonymous poster hash: c0cf2...da9

 

Haha de har overhodet ingen plikter Og gud skje lov for det, de kan både være i full jobb eller svært syke, barn/barnebarn kan ha bosatt seg laangt unna osv osv.

 

Anonymous poster hash: d787b...f50

[Anonym bruker]

Nei de har ikke plikt. Men da har ikke jeg heller plikt å hjelpe når de blir gamle og syk

 

Anonymous poster hash: cb4a5...f0e

[Anonym bruker]

 

 

Vi har farmor og farfar som er friske å raske og bor ca Max 10 min fra oss med bil.De har kun 1 barnebarn på 6 år.De passer på i NØD, men da er det NØD. Sykehusinnleggelse hos foreldre er Ikke nød, så det sier sitt.3 overnattinger på 6 år, max 5 dagsturer på evt skogstur, teater, tivoli med barnet.Er det ok besteforeldre syns dere?Anonymous poster hash: 48c56...ea7

Jeg tenker at de får det ensomt når de sitter der gamle og ensomme og ikke har noen barnebarn som har lyst til å besøke dem.Anonymous poster hash: 8bcc1...ac6

 Det er ikke sagt at de får masse besøk av barnebarna når de er gamle og ensomme selv hvis de har passet barnebarn mye, mange som sitter alene på sykehjem til tross for at de har gitt mye av seg selv. Jeg mener også at foreldrene ikke er direkte forpliktet å stille opp, men jeg hadde tenkt mitt hvis de prioriterte alt mulig annet istedet. For det er jo gjerne slik at disse unge og spreke besteforeldre ikke bare velger bort barnebarn men også egne, voksne barn. Jeg syns ikke det er ok. @ KellyTaylor:Problemet med at du gleder deg å "endelig" være ferdig med barn boende hjemme er at du fikk unger tidlig, og så en eller flere i moden alder. 35-40 år med barneoppdragelse virker ikke særlig fristende på meg heller, men det er jo grunnen at mange venter til de har opplevd en del før de fikk unger. Problemet er at når din yngste flytter ut vil dine eldste barn ha satt igang med barnebarn, så det er litt opplagt at du blir en relativ uinteressert bestemor, du som har gledet deg lenge å kunne prioritere deg selv. Anonymous poster hash: f0283...a7c

Tja. Jeg fikk barn relativt sent, og uten at jeg gleder meg til at poden flytter ut (leeeenge til), er jeg klar påa t det er ting jeg ser frem til når vi kommer dit. Alle livsfaser har sine positive og negative sider, og det å være mor er ikke det eneste som definerer meg eller gir meg glede.

 

Vi haddet det veldig bra før vi fikk barn, og på mange måter bedre enn når vi var i småbarnsfasen. Nå har vi det ganske bra med en snart 6-åring, men det blir bra når han er 12 eller 16 år også. Og vi kommer til å ha det bra når han flytter ut. Etter 18 år sammen med min mann, ser jeg frem til lange kvelder med spill og rødvin uten å måtte tenke på at vi skal stå opp kl. 06.30, uavbrutte samtaler, spontane turer ut og reiser på egne premisser.

 

Eventuelle barnebarn skal vi stille opp for innenfor rimelighetens grenser, på samme måte som våre respektive foreldre stiller opp nå og den forrige generasjonen stilte opp for dem.

 

Jeg synes det er veldig underlig med folk som gruer seg til barna flytter ut, men forstår at andre vil forholde seg annerledes til saken enn meg.

 

Anonymous poster hash: c780d...840

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Får man nå barn for at besteforeldre skal ta seg av de?

Gleder meg selv til den dagen jeg ikke har barn lengre, og det første jeg ikke skal tenke på da, er barnebarn som må passes fordi mor / far skal på sin kjærlighetsferie nummer 7 denne våren!

Gleder du deg til du ikke har barn lengre?! Hva er det for slags holdning? Hvorfor i all verden fikk du barn? Barn har man frem til enten barnet eller en selv dør.Anonymous poster hash: aefd9...372

Skal ikke stikke under en stol at det skal bli godt når alle er store og klarer seg selv! Og at jeg kan gjøre som jeg vil til enhver tid, uten å ta hensyn og event skaffe barnevakt. Hatt nå barn i 20 år og fremdeles mange år igjen!

Men nå ser jeg ikke på barn som en hindring ved reiser m.m og har alltid hatt med meg unger uansett. Alikelvel så gleder jeg meg til å dra på oppdagelseferie i Toscana, matkurs i Nice og ligge helt på stranden uten å ha et øye med hele tiden! Så det så!

Veldig merkelig. Jeg gruer meg til barna er ute av redet, og selv etter at de flytter ut, kommer de fortsatt til å ha hovedfokus i livet mitt. Sånn er det for de fleste jeg kjenner i alle fall.Anonymous poster hash: aefd9...372

Du høres sånn passe perfekt og dømmende ut.

Og ikke minst. Litt ung og dum sånn på toppen.

Konsentrere deg enda mer om ditt eget perfekte liv og ikke stikk den snusfornuftige nylig blitt myndig nesa di i andres saker. Anonymous poster hash: 39f0b...cfc

Jeg er 35, er det ungt? Jeg er ikke perfekt, men jeg er en mamma. For meg betyr det at mine barn er det viktigste for meg livet ut. Er jeg så heldig å bli bestemor en dag, kommer jeg til å stille opp så mye jeg får lov til og klarer! Vinsmaking i Toscana kommer veldig mye lengre ned på min ønskeliste enn å passe barnebarn!

 

Anonymous poster hash: aefd9...372

[Anonym bruker]

De har vel igrunn en slags plikt. Ikke alltid men, de har en plikt til å stille opp. 

 

Men, så har vi jo foreldre som igrunn ikke stilte opp gjennom barndommen til sine egene barn. Jeg vet med min mor, så har jeg absolutt ingen forventning til at hun stiller opp når hun sier, at hun skal eller i det hele tatt at hun er pålitlig. 

 

Vet at hun kommer til å handle inn mye fine å dyre klær osv, men nå mere enn det forventer jeg igrunn ikke. Da blir jeg bare skuffet og det gidder jeg ikke. 

 

Men, heldigvis så har kjæresten min et helt annet forhold til sine foreldre, og de er av et annet kaliber. Så jeg tror nok vi kommer til å få litt hjelp derfra. Bare synn de bor i et annet land, men når de kommer på besøk så kommer de til å være veldig delaktiv hvertfall  

 

 

 

Anonymous poster hash: c3c50...035

[Anonym bruker]

Nei

Anonymous poster hash: b3944...738

[Anonym bruker]

 

Jeg mener man har en morals plikt til å stille opp for alle i familien. Besteforeldre bør ha en interresse for sine barnebarn og ha et ønske om å hjelpe til. Akkurat som jeg har et ønske og en plikt til å være der for min gamle syke mormor. Akkurat slik min mormor var der for meg og mine søsken og foreldre når vi var små... I en familie hjelper man hverandre og stiller opp for hverandre. Slik er det heldigvis i min familie. Og ja, både jeg og mine foreldre jobber fullt. Og jeg er heller ingen ung mor...Anonymous poster hash: 45cb6...faf

Jeg er helt enig med deg, og er mye nærmere 40 enn 30.Dessuten bor mine foreldre på andre siden av Atlanteren.

 

Jeg mener at alle i en familie har en moralsk plikt til å stille opp for hverandre etter evne. Jeg understreker at det skal være etter evne, men det må også være etter behov, ikke bare fordi man føler for det. Min mann hjalp til når svigerfar var døende, selv om vi bor i utlandet og hadde et lite barn. Jeg reiste hjem for å hjelpe Mamma når hun ble kreftoperert. Min kusine kom til Norge for å hjelpe til når vi skulle flytte til utlandet samtidig som det ble mye reising for jobben. Min farmor hadde min kusine boende hos seg når foreldrene kjørte seg fast i etterkant av skilsmisse. Niesen min bor hos svigermor for tiden, hjelper til i huset og får gratis bolig i studietiden. Nevøen er fast it-konsulenten for den eldre garden i familien. Vi har mange eksempler hos begge familiene på at det er fullt mulig å hjelpe til ut fra egne forutsetninger.

 

Men ingen av oss ber om hjelp med mindre vi trenger det, alle er oppmerksom på at de andre har familie, jobb og hus å ta seg av. Det skal ikke være et ork selv om det ikke alltid er ren glede.

 

Også må man definere hva som ligger i plikten. Svigermor passer ikke gutten vår noe særlig, hun er nærmere 80 og ikke helt frisk lenger; men hun kan tilbringe flere timer på gulvet med legoen og har utviklet et nært og godt forhold til han for det. Mine foreldre bor langt unna og er lite involvert i hverdagen, men vi skyper og de gjør masse når vi først er der.

 

Solidaritet innen familien er viktig for meg, men det er kanskje en gammeldags holdning...

 

Anonymous poster hash: c780d...840

Helt enig med dere synes eksemplene dine over her var veldig gode. Man gir etter evne. Og selv om man ikke kan kreve noe, så er det jo trist hvis det bare er noen i familien som gir hele tiden, mens andre bare tenker på selv småting som et ork.

 

Anonymous poster hash: f61b6...403

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Pappaen min bodde og jobbet i nærheten av oss. Driver egen bedrift, så han er rimelig fleksibel. God helse og god økonomi om det skal ha noe å si.

Prioriterer jakt og hytteturer med samboeren.

Samboeren hans er mormor og tilbringer endel tid med barnebarn. Tror faktisk pappa ser hennes barnebarn mer enn sitt eget.

 

Nå har vi flytter 30 min unna med bil og han kommenterte at det blir litt mer planlegging. Da sa jeg at det gikk lang tid mellom da vi bodde i Oslo også. Da ble han stum.

Alltid unnskyldninger......

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

 

 

Får man nå barn for at besteforeldre skal ta seg av de?

 

Gleder meg selv til den dagen jeg ikke har barn lengre, og det første jeg ikke skal tenke på da, er barnebarn som må passes fordi mor / far skal på sin kjærlighetsferie nummer 7 denne våren!

Gleder du deg til du ikke har barn lengre?! Hva er det for slags holdning? Hvorfor i all verden fikk du barn? Barn har man frem til enten barnet eller en selv dør.

 

Anonymous poster hash: aefd9...372

Skal ikke stikke under en stol at det skal bli godt når alle er store og klarer seg selv! Og at jeg kan gjøre som jeg vil til enhver tid, uten å ta hensyn og event skaffe barnevakt. Hatt nå barn i 20 år og fremdeles mange år igjen!

 

Men nå ser jeg ikke på barn som en hindring ved reiser m.m og har alltid hatt med meg unger uansett. Alikelvel så gleder jeg meg til å dra på oppdagelseferie i Toscana, matkurs i Nice og ligge helt på stranden uten å ha et øye med hele tiden! Så det så!

Veldig merkelig. Jeg gruer meg til barna er ute av redet, og selv etter at de flytter ut, kommer de fortsatt til å ha hovedfokus i livet mitt. Sånn er det for de fleste jeg kjenner i alle fall.

 

Anonymous poster hash: aefd9...372

Signerer!

[Anonym bruker]

Jeg forventer ingenting av mine foreldre. Faren min er syk, og moren min er opptatt med sitt liv. Hun har sittet barnevakt 2 ganger på de 8 årene jeg har hatt barn. Mannen min sine foreldre bor i utlandet.

 

Jeg forventer ingenting, men er ikke skuffet, for det er jeg som har valgt å få barn. Da får jeg jammen ta ansvar for dem selv. Men selv gleder jeg meg til å bli bestemor, jeg vil gjerne passe barnebarna mine når den dag kommer

Anonymous poster hash: b3944...738

[Nyttårs barn]

Jeg synes at besteforeldre har en særstilling overfor barnebarna og at de bør stille opp som de viktige personene de er.

Dette må gjøres etter evner selvsagt. Klart det er forskjell på en sprek mormor på 50 kontra en på nærmere 80 Og på hvor man bor og såklart helsesituasjonen.

 

Jeg føler også en plikt overfor mine foreldre, er man familie så må man stille opp så langt man evner.

 

Er helt enig i de som sier at vi også har en plikt overfor andre, naboer, skolevenner osv.

Istedet for å skrike opp etter barnevernet ved hver minste uregelmessighet så kunne vi kanskje være litt flinkere til å bry oss om de rundt oss og stille opp i den grad vi makter det.