Flere som blir skjemt bort av mannen?

[Twintipp og himmelblå]

Jeg jobber også omtrent fullt, og tar master ved siden av. Sover minimalt til tider. Allikevel ville jeg aldri sett på mannen min gjøre alt det for meg.

[Berta_78]

He he, det var drøyt! Jeg hadde hatet å ha det sånn. Men hvis du liker det, hold godt på ham! Tror ikke det finnes mange sånne ;-)

[Anonym bruker]

Mannen min er stort sett som din HI, og jeg elsker han over alt på jord! Jeg har en svært krevende jobb og tjener over 4 ganger mer enn han, så han har blitt "husfar" her i huset. (Og svigerforeldrene mine gremmer seg over denne "merkelige" kjønnsfordelingen)

 

Mannen min har redusert stilling by the way, slik han ikke sliter seg ut. Alternativet var hushjelp, men det ønsket vi ikke. Mannen min er veldig omsorgsfull, flink med barn og dyktig til å lage mat så han koser seg i husfarrollen sin

 

For oss funker dette utmerket, ingen av oss er slitne, og vi har begge overskudd til å pleie kjærlighetslivet Det er ingen fasit på hvordan man lever i lag og fordeler oppgavene seg i mellom

 

Anonymous poster hash: cf7e5...4de

[Anonym bruker]

Mannen min er også utrolig snill og kjærlig. I hverdagen merker jeg det best ved at jeg får sove lenge mye oftere enn han, og han tar seg av store deler av husarbeidet. Jeg gjør også husarbeid, men her har vi ulike oppgaver  og hans oppgaver er noe mer tidskrevende. Jeg står som regel for middagen. Når det kommer til barna yter vi like mye.

Anonymous poster hash: f4bff...d2c

[klishe89]

Vanligvis er mannen min en slask, men etter jeg ble gravid og siden jeg har vært mye dårlig har hab virkelig forandret seg. Ordner mat, drikke, husarbeid og alt jeg spør om og trenger. Er utrolig deilig

[Anonym bruker]

Mannen min er stort sett som din HI, og jeg elsker han over alt på jord! Jeg har en svært krevende jobb og tjener over 4 ganger mer enn han, så han har blitt "husfar" her i huset. (Og svigerforeldrene mine gremmer seg over denne "merkelige" kjønnsfordelingen)

 

Mannen min har redusert stilling by the way, slik han ikke sliter seg ut. Alternativet var hushjelp, men det ønsket vi ikke. Mannen min er veldig omsorgsfull, flink med barn og dyktig til å lage mat så han koser seg i husfarrollen sin

 

For oss funker dette utmerket, ingen av oss er slitne, og vi har begge overskudd til å pleie kjærlighetslivet Det er ingen fasit på hvordan man lever i lag og fordeler oppgavene seg i mellom

 

Anonymous poster hash: cf7e5...4de

Så godt å se at det er flere som har det som oss. Skal jo også sies at mannen min ikke jobber, men det trodde jeg nesten sa seg selv, hvis ikke så hadde jo han gjort mye mer enn meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ae02...787

[*SommerFrisk*]

Huff, greit med en mann som deltar, kjøper gaver, kysser og tar på meg. En som tar sin del av helgene med og stå opp, en som bidrar med støvsugern en gang iblant.

 

Men jeg er er gammeldags og trives veldig godt med å få lov til å være kvinnen i hjemmet. Har en sterk og rufsete, kjekk mann. Han bidrar,overrasker meg, tar på meg, gir meg komplimenter, ordner barnevakt så vi kan kose oss ekstra.

Han skryter av maten -jeg- lager, han snekrer og ordner med manneting som jeg ikke greier. Han følger opp barna på aktiviteter på lik linje med meg og han elsker å gjøre stas på oss alle.

-men støvkluten vil jeg ha for meg selv.

 

Men er glad for at du trives. Det er det viktigste. Vi setter alle pris på forskjellige ting, og din mann er perfekt for deg

[Anonym bruker]

Sånn er mannen til min venninne også og jeg blir nesten kvalm av å se på de. Hadde følt meg umyndiggjort. Min venninne får jo ikke lov til å gjøre noen ting fordi hun skal bli vartet opp hele tiden. Han er også klar for å ta all nattevåk og drittbleier når ungen kommer, selv når hun har permisjon Jeg syns det er skikkelig usexy og turn-off og hadde blitt et monster om en mann hadde behandlet meg som en diva

Anonymous poster hash: 5ef21...9c8

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er du så hjelpeløs egentlig? At du MÅ sove lenge hver lørdag og søndag, med mindre du har en sykdom? At du ikke kan vaske klær, at du trenger frokost på senga hver dag, at du må kjøres overalt siden du ikke har lappen eller bil? Hva hvis mannen din plutselig ikke kan kjøre deg, og bussen ikke går? Der sitter du...

 

Nei, jeg er ikke misunnelig overhodet. Jeg hadde følt meg umyndiggjort hvis min mann holdt på slik. Og ja, han deler på husarbeidet, lager romantisk senmiddag til meg rett som det er, tapper i badekaret for meg, kysser og koser masse og viser ellers at han setter pris på meg. Likevel er jeg selvstendig nok til å kunne ta vare på meg selv.

 

Hjelpesløs? Er nok ikke det. Jeg sover lenge i helgene fordi jeg i uka sover 2-3 timer hver natt. Grunnet at jeg jobber 100 %, følger opp barna med lekser og aktiviteter på ettermiddagen og kvelden. Så er det resten av huset som skal ryddes og vaskes. På natta så studerer jeg.

Han kjører og henter meg fordi han vil og fordi jeg ikke har lappen. Men jo, tror nok du er misunnelig. Å til dere som mener jeg er lat, det er jeg langt ifra.

 

 

Anonymous poster hash: 3ae02...787

 

 

Da høres det jo ut som dere har en grei arbeidsfordeling, selvom det ikke kom frem i hi. Men selvsagt, i et innlegg der man skal skryte av mannen blir det jo ikke det samme om du sier at du tar all oppfølging av barn, lekser, aktiviteter, rydd og vask av huset på kvelden etter å ha sovet 2-3 timer hver natt  

 

 

 

Anonymous poster hash: 3c6da...8a3

[Anonym bruker]

 

Mannen min er stort sett som din HI, og jeg elsker han over alt på jord! Jeg har en svært krevende jobb og tjener over 4 ganger mer enn han, så han har blitt "husfar" her i huset. (Og svigerforeldrene mine gremmer seg over denne "merkelige" kjønnsfordelingen)

 

Mannen min har redusert stilling by the way, slik han ikke sliter seg ut. Alternativet var hushjelp, men det ønsket vi ikke. Mannen min er veldig omsorgsfull, flink med barn og dyktig til å lage mat så han koser seg i husfarrollen sin

 

For oss funker dette utmerket, ingen av oss er slitne, og vi har begge overskudd til å pleie kjærlighetslivet Det er ingen fasit på hvordan man lever i lag og fordeler oppgavene seg i mellom

 

Anonymous poster hash: cf7e5...4de

Så godt å se at det er flere som har det som oss. Skal jo også sies at mannen min ikke jobber, men det trodde jeg nesten sa seg selv, hvis ikke så hadde jo han gjort mye mer enn meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ae02...787

 

 

Hvorfor jobber han ikke da? Med all den arbeidsinnsatsen han legger ned i å varte opp deg hadde han vel klart inntektsgivende arbeid?

 

Takke meg til en mann som bidrar i arbeids- og samfunnslivet og som er en likeverdig partner.

 

Anonymous poster hash: 22134...325

[Anonym bruker]

 

 

 

Mannen min er stort sett som din HI, og jeg elsker han over alt på jord! Jeg har en svært krevende jobb og tjener over 4 ganger mer enn han, så han har blitt "husfar" her i huset. (Og svigerforeldrene mine gremmer seg over denne "merkelige" kjønnsfordelingen)

 

Mannen min har redusert stilling by the way, slik han ikke sliter seg ut. Alternativet var hushjelp, men det ønsket vi ikke. Mannen min er veldig omsorgsfull, flink med barn og dyktig til å lage mat så han koser seg i husfarrollen sin

 

For oss funker dette utmerket, ingen av oss er slitne, og vi har begge overskudd til å pleie kjærlighetslivet Det er ingen fasit på hvordan man lever i lag og fordeler oppgavene seg i mellom

 

Anonymous poster hash: cf7e5...4de

Så godt å se at det er flere som har det som oss. Skal jo også sies at mannen min ikke jobber, men det trodde jeg nesten sa seg selv, hvis ikke så hadde jo han gjort mye mer enn meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ae02...787

Hvorfor jobber han ikke da? Med all den arbeidsinnsatsen han legger ned i å varte opp deg hadde han vel klart inntektsgivende arbeid?

 

Takke meg til en mann som bidrar i arbeids- og samfunnslivet og som er en likeverdig partner.

 

Anonymous poster hash: 22134...325

Så hvis man er syk er man ikke en likeverdig partner?

 

Anonymous poster hash: d7777...b96

[Anonym bruker]

 

 

 

Mannen min er stort sett som din HI, og jeg elsker han over alt på jord! Jeg har en svært krevende jobb og tjener over 4 ganger mer enn han, så han har blitt "husfar" her i huset. (Og svigerforeldrene mine gremmer seg over denne "merkelige" kjønnsfordelingen)

 

Mannen min har redusert stilling by the way, slik han ikke sliter seg ut. Alternativet var hushjelp, men det ønsket vi ikke. Mannen min er veldig omsorgsfull, flink med barn og dyktig til å lage mat så han koser seg i husfarrollen sin

 

For oss funker dette utmerket, ingen av oss er slitne, og vi har begge overskudd til å pleie kjærlighetslivet Det er ingen fasit på hvordan man lever i lag og fordeler oppgavene seg i mellom

 

Anonymous poster hash: cf7e5...4de

Så godt å se at det er flere som har det som oss. Skal jo også sies at mannen min ikke jobber, men det trodde jeg nesten sa seg selv, hvis ikke så hadde jo han gjort mye mer enn meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ae02...787

Hvorfor jobber han ikke da? Med all den arbeidsinnsatsen han legger ned i å varte opp deg hadde han vel klart inntektsgivende arbeid?

 

Takke meg til en mann som bidrar i arbeids- og samfunnslivet og som er en likeverdig partner.

 

Anonymous poster hash: 22134...325

Så hvis man er syk er man ikke en likeverdig partner?

 

Anonymous poster hash: d7777...b96

 

 

Dersom man har som eneste "jobb" å varte opp partnere sin er man ikke likeverdige nei. Da har man ikke et forhold preget av gjensidighet.

 

Anonymous poster hash: 22134...325

[moota m storebror&lillebror]

Nei slik er ikke mannen min. Langt i fra. Jeg visste ikke at det fantes slike mannfolk en gang..

[Anonym bruker]

Så hyggelig at han er oppmerksom til deg. Bare husk å være det tilbake! Hva er det igjen for deg å gjøre, bortsett fra sex?

Anonymous poster hash: 9ea36...cf4

[Anonym bruker]

HI sier jo selv at hun jobber 100%, studerer hver natt å sover kun 2-3 timer i ukedagene. Mannen er hjemmeværende å jobber ikke. Hun har en snill mann som sikkert setter pris på ALT hun gjør tenker jeg, og en mann med gode kvaliteter. Høres fint ut:)

 

Bor ikke sammen, men har en veldig romantisk kjæreste da. Gir meg mye komplimanger, er snill og god, og vi kan snakke om alt, vi er sjelevenner. Jeg er heldig synes jeg:)

Anonymous poster hash: 5e259...ce4

[Anonym bruker]

Min mann skjemmer meg bort å gjør alt for at jeg skal ha det bra. Han maserer kroppen min hver kveld, ofte gjør han det helt til jeg sovner. Dette er noe jeg setter stor pris på, vi har vært sammen i 12 år å han har gjort det fra dag 1 :-) Om jeg er sulten lager han mat til meg med en gang, frokost på senga får jeg når jeg ber om det eller han kan plutselig komme med det selv å overraske meg det er så koselig:-) Jeg føler meg heldig som har en så fantastisk mann som hverdag gir meg fine kompliment å verdsetter meg for den jeg er å det er gjensidig.

Jeg gjør mitt for å verdsette han jeg elsker høyest å som betyr mest for meg<3

 

Anonymous poster hash: b4827...124

[LittLykkelig]

Så deilig da HI! Vi skjemmer bort hverandre hver sin tur vi. Men tipper husarbeid og ungene har fordeling på 80-20 her dessverre. Aksepterer det nå fordi han jobber og jeg er hjemme.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor dette er noe å skryte av. Han jobber uansett ikke mer enn den gjennomsnittlige mann i 100% stilling.

 

Anonymous poster hash: 0e8f3...908

[Anonym bruker]

Tjaa, han holder ut med meg når jeg er sur og negativ. Han klager sjelden selv. Han holdt ut med gravidhormonene mine (creds!). Han deler våkenetter med meg og mater babyen selvom jeg er i perm og han er i jobb. Han står opp kl 06 for å dra på jobb.. Han kom hjem med nye blomster hver uke (roser) til vi fant ut at jeg er allergisk mot blomster. Hehe. Han kjøper selvsagt sjokolade om jeg har hatt en dårlig dag, uten at jeg ber om det. Han behandler datteren min som hun er hans egen, han har nok mer tålmodighet med trassen hennes enn det jeg har. Vi deler såklart likt på husarbeid, lager jeg middag tar han oppvask. Jeg mener det er galskap å bruke en tusenlapp på en jakke, han gir meg kortet hans for å handle klær til meg selv om jeg trenger/vil ha. Linket han en link på fb om to treningstightser jeg ønska meg i julegave, for jeg bruker heller penger på ungene. En uke senere lå de hjemme i postkassa  

Vi krangler innimellom, men prater om det. Ingen er langsint, og vi legger oss ikke sure. Er det å være bortskjemt? Vet ikke, men føler meg heldig fordet :- ) Jeg var forresten en drittkjerring når jeg gikk gravid, sur som F og klagete enkelte dager, hva gjorde han da? Kom hjem med et egenlaget kort på valentinsdag hvor han skrev at han elsket meg og at han visste det måtte være tungt å gå gravid.Han ga meg en time på spa  

Anonymous poster hash: 9a590...fc3

[Anonym bruker]

Nei, blir desverre ikke skjemt bort slik. Han er uromantisk og lite kreativ. Jeg lager nesten allt av mat, han lager frokost av og til. Han gjør husarbeid når han blir bedt om det, men ikke flink til å ta initiativ til det. Han har blitt mye bedre enn han var da! Særdeles dårlig oppdratt, så måte forstå hva et samliv innebærer av kjedelige husoppgaver;-) Men han er snill, morsom, støttende, interessant og en kul fyr. Verdens beste pappa er han også! Han lar meg sove ut i helgene da! Det skal han ha! Også har vi fantastisk sex!

 

Anonymous poster hash: 438bd...b6c

[Anonym bruker]

Min mann skjemmer ikke bort meg. Kunne sikkert gjort det litt mer, og det kunne sikkert jeg og. Men en mellomting er sikkert fint. Høres nesten ut som om han har mammaissues. Han skjemmer deg bort sånn som mødre som ikke vil slippe tak i sin lille gutt.

 

Anonymous poster hash: 0a2b2...817

[Anonym bruker]

Jeg blir skjemt bort fordi jeg har en mann som jobber 100% og ofte mer, så kommer han hjem, spiser middag (jeg har laget) og jobber videre på gården vår. Han er desverre ofte ikke inne igjen før 22.00 og helgene går også med. Alt dette gjør han fordi jeg er gravid og har bekkenløsning. Vanligvis er vi et team der begge jobber på gården. Nå må han ta alt og det er ganske heltmodig.

 

Jeg ordner alt med barn og hus da....det skulle bare mangle. Til vanlig (når begge jobber 100%) så er det faktisk han som gjør mest husarbeid. Nå som jeg er hjemme gjør jeg alt og det kommer til å fortsette til permisjonen er slutt.

 

Anonymous poster hash: fc2b9...190

[Anonym bruker]

Jeg vil også ha en slik mann. Hvor finner jeg han???? Er singel og alenemor, fordi jeg de siste 12-13 årene har hatt det stikk motsatt av slik du har det.. Da er jeg heller alene! Men drømmer om å bli skjemt bort, bare littegrann

 

Anonymous poster hash: 39d7e...66c

[Anonym bruker]

Du ligger i senga og spiser frokost HVER morgen? Har du ikke lyst å stå opp og treffe barna dine før de går på skole/barnehage? Noe av det hyggeligste er jo morgenene der vi spiser frokost og barna skravler!

 

Du bruker nettene til å vaske huset og sover lenge i helgene/morgenene. Hvorfor ikke vaske huset på dagtid i helgene sammen med barna og mannen?

 

Det virker som du er lite med barna og foretrekker å gjøre ting uten de.

 

Hadde jeg hatt en mann hjemme ville jeg jo sett barna mine på morgenen og deltatt i rutinene for å få barna avgårde. Mannen kunne heller tatt husarbeidet på dagtid så hadde jeg lagt meg til normal tid og heller stått opp til normal tid med barna både i helger og ukedagene.

 

Syns og det er rart at mannen hopper opp og smører mat dersom flere av dere er sultne? Gjør dere det med han? Hva er vitsen? Bør ikke barna læres opp til å smøre mat selv og stå opp til frokost? Eller gjelder det spesialregler kun for mor i huset?

 

Og nei, jeg er ikke misunnelig. Jeg har en mann som både jobber og deltar i huset! Vi deler og samarbeider. Ungene lærer å bli selvstendige og må faktisk være med å vaske huset i helgene og rydde på kveldene. Jeg vil ikke lære mine barn at huset tryller seg rent på nattestid og st ungene må være stille for mor sover lenge hver dag eller spiser eget måltid i senga.

 

Hva om ungene begynner å be om frokost på senga hver dag. Er det ok eller kun ok for mor? Det kan bli heftig når barna dine blir større og ser alt mor "forlanger" og de vil bli dullet med på samme måte.

 

Anonymous poster hash: 9bf1d...bab

[Anonym bruker]

Du ligger i senga og spiser frokost HVER morgen? Har du ikke lyst å stå opp og treffe barna dine før de går på skole/barnehage? Noe av det hyggeligste er jo morgenene der vi spiser frokost og barna skravler!

 

Du bruker nettene til å vaske huset og sover lenge i helgene/morgenene. Hvorfor ikke vaske huset på dagtid i helgene sammen med barna og mannen?

 

Det virker som du er lite med barna og foretrekker å gjøre ting uten de.

 

Hadde jeg hatt en mann hjemme ville jeg jo sett barna mine på morgenen og deltatt i rutinene for å få barna avgårde. Mannen kunne heller tatt husarbeidet på dagtid så hadde jeg lagt meg til normal tid og heller stått opp til normal tid med barna både i helger og ukedagene.

 

Syns og det er rart at mannen hopper opp og smører mat dersom flere av dere er sultne? Gjør dere det med han? Hva er vitsen? Bør ikke barna læres opp til å smøre mat selv og stå opp til frokost? Eller gjelder det spesialregler kun for mor i huset?

 

Og nei, jeg er ikke misunnelig. Jeg har en mann som både jobber og deltar i huset! Vi deler og samarbeider. Ungene lærer å bli selvstendige og må faktisk være med å vaske huset i helgene og rydde på kveldene. Jeg vil ikke lære mine barn at huset tryller seg rent på nattestid og st ungene må være stille for mor sover lenge hver dag eller spiser eget måltid i senga.

 

Hva om ungene begynner å be om frokost på senga hver dag. Er det ok eller kun ok for mor? Det kan bli heftig når barna dine blir større og ser alt mor "forlanger" og de vil bli dullet med på samme måte.

 

Anonymous poster hash: 9bf1d...bab

Vasker ikke hus om natta nei, det gjør jeg på kveldstid. Jeg studerer om natta.

 

Anonymous poster hash: 3ae02...787