alvorlig sexavhengig mann.... misbruk?

[Anonym bruker]

Jeg ble fysisk uvel av å lese at han maste seg til sex kun dager etter en fødsel!!! Aner han i det hele tatt hvilke påkjenninger kroppen din utsettes for etter en fødsel? Hvordan i alle dager kan han si til seg selv at at sex med deg er greit når du både uttrykker, sier og (jeg antar) utstråler at du ikke ønsker sex overhodet?! Hvilken mann kan fysisk klare å gjennomføre et samleie med en kvinne som bare bare ligger og tar i mot sexen apatisk og mekanisk?! DET for meg er nærmere en voldtekt enn sex!! Jeg har selv "presset" meg til å forsøke sex når jeg ikke har vært opplagt til det med menn og alle har uten unntak automatisk merket at jeg ikke har vært i form og har så stoppet fordi de synes det har vært ekkelt å ha sex med ei som ikke her helt med på notene. Slik er ekte mannfolk! De legger sine egne lyster til side når de merker at ting ikke stemmer.

 

Jeg håper for Guds skyld at du kommer deg ut av dette forholdet! Dette er ikke et likeverdig, gjensidig forhold bygget på respekt og kjærlighet!!! Du utnyttes og misbrukes både emosjonelt, seksuelt og mentalt av denne mannen!

 

Anonymous poster hash: e72ea...156

[Anonym bruker]

jeg håper du klarer å være sterk nok til å ikke akseptere dette lenger, fordi det kommer uansett ikke til å ende godt! 

Han trenger jo alvorlig hjelp. Høres ut som et barn som ikke får godteri når du sier han blir sint hvis du ikke orker.

Du hadde nok hatt det mye bedre uten når ting er som de er… Dette er i minste fall et overgrep mot deg!

Helt og holdent uakseptabelt og uten respekt og kjærlighet!

Vær så snill og gjør deg selv en stor tjeneste og kom deg ut av dette!

Anonymous poster hash: b2b65...401

[LykkeligMamma89]

Jeg tar til meg alt dere sier, og takk for råd og innspill. Det hjalp meg veldig sist også, og da klarte jeg å dra fra han. Men nå vil jeg i første omgang prøve å reparere det ødelagte (altså han). Går ikke det er det ingen annen utvei enn å reise.

Etter sammenbruddet mitt i går kveld, håpa jeg han forstod LITT mer. Men i dag så sa han at jeg kanskje burde dra vekk en liten helg eller noe, for å samle krefter. Jeg tenkte "ooi, her skjer det noe" Men det som fulgte etter var "Ja, for JEG orker nemlig ikke ha det sånn som dette". Han er blind! Fullstendig faens blind. Det er HAN som burde ta seg en helg, så jeg kan slappe av hjemme med barna mine. Det er ikke barna mine jeg trenger pause fra! Så det virker helt håpløst. I og med at ingenting av det jeg sier blir forstått i hodet hans.

(Etter sammenbruddet i går hvor jeg hylte ut at jeg ikke orket mer sex,masa han ikke noe mer, før det gikk 5 timer da. Det var klåing kl 05:30 om morgenen...)

Det som er så rart at jeg nå, nå som han ikke er hjemme er jeg plutselig der igjen at jeg har det jo ikke sååå ille. Jeg kan nesten le av det. Kunne ønske den forferdelige følelsen jeg har når han maser og presser meg til sex var der konstant, for da hadde jeg klart å gjøre noe raskere.

[Anonym bruker]

Jeg tar til meg alt dere sier, og takk for råd og innspill. Det hjalp meg veldig sist også, og da klarte jeg å dra fra han. Men nå vil jeg i første omgang prøve å reparere det ødelagte (altså han). Går ikke det er det ingen annen utvei enn å reise.

Etter sammenbruddet mitt i går kveld, håpa jeg han forstod LITT mer. Men i dag så sa han at jeg kanskje burde dra vekk en liten helg eller noe, for å samle krefter. Jeg tenkte "ooi, her skjer det noe" Men det som fulgte etter var "Ja, for JEG orker nemlig ikke ha det sånn som dette". Han er blind! Fullstendig faens blind. Det er HAN som burde ta seg en helg, så jeg kan slappe av hjemme med barna mine. Det er ikke barna mine jeg trenger pause fra! Så det virker helt håpløst. I og med at ingenting av det jeg sier blir forstått i hodet hans.

(Etter sammenbruddet i går hvor jeg hylte ut at jeg ikke orket mer sex,masa han ikke noe mer, før det gikk 5 timer da. Det var klåing kl 05:30 om morgenen...)

Det som er så rart at jeg nå, nå som han ikke er hjemme er jeg plutselig der igjen at jeg har det jo ikke sååå ille. Jeg kan nesten le av det. Kunne ønske den forferdelige følelsen jeg har når han maser og presser meg til sex var der konstant, for da hadde jeg klart å gjøre noe raskere.

Klassisk følelse. Med ekskjæresten min - når han var på jobb savnet jeg han fakisk, og angret på at vi hadde kranglet sånn osv... Ville satse på å ha en hyggelig kveld, og glemme alle uenighetene. 5 minutter etter han hadde kommet inn døra slo realiteten inn i meg, og jeg klarte såvidt å se på fyren. (Vi hadde det altså ikke noe bra sammen!) Mine venninner har fortalt at de har hatt det på akkurat samme måte, med en gang fyren er borte så føles ikke ting så ille lenger... Men bare vent til han er tilbake...

 

Og det at han sender deg vekk, fordi han ikke orker dette... Creepy!! Virkelig, creepy... Han er jo blind, og totalt egosentrisk...

 

Anonymous poster hash: 4f015...6e1

[Anonym bruker]

Kjære, kjære deg!

 

Løp som f..., og ikke se deg tilbake!! INGEN skal ha d slik!

Om du ikke klarer for din egen del, så vil ungene dine 'plukke' dette opp etterhvert.....

Kom dere vekk!!! I morgen, den dag!

 

Anonymous poster hash: a4cc4...abd

[Anonym bruker]

Jeg tar til meg alt dere sier, og takk for råd og innspill. Det hjalp meg veldig sist også, og da klarte jeg å dra fra han. Men nå vil jeg i første omgang prøve å reparere det ødelagte (altså han). Går ikke det er det ingen annen utvei enn å reise.

Etter sammenbruddet mitt i går kveld, håpa jeg han forstod LITT mer. Men i dag så sa han at jeg kanskje burde dra vekk en liten helg eller noe, for å samle krefter. Jeg tenkte "ooi, her skjer det noe" Men det som fulgte etter var "Ja, for JEG orker nemlig ikke ha det sånn som dette". Han er blind! Fullstendig faens blind. Det er HAN som burde ta seg en helg, så jeg kan slappe av hjemme med barna mine. Det er ikke barna mine jeg trenger pause fra! Så det virker helt håpløst. I og med at ingenting av det jeg sier blir forstått i hodet hans.

(Etter sammenbruddet i går hvor jeg hylte ut at jeg ikke orket mer sex,masa han ikke noe mer, før det gikk 5 timer da. Det var klåing kl 05:30 om morgenen...)

Det som er så rart at jeg nå, nå som han ikke er hjemme er jeg plutselig der igjen at jeg har det jo ikke sååå ille. Jeg kan nesten le av det. Kunne ønske den forferdelige følelsen jeg har når han maser og presser meg til sex var der konstant, for da hadde jeg klart å gjøre noe raskere.

Jeg håper du snart klarer å komme deg ut av fornektelsesfasen og innse at du må komme deg ut av dette. Du vet du og barna fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: 8af8b...8ac

[LykkeligMamma89]

 

Jeg tar til meg alt dere sier, og takk for råd og innspill. Det hjalp meg veldig sist også, og da klarte jeg å dra fra han. Men nå vil jeg i første omgang prøve å reparere det ødelagte (altså han). Går ikke det er det ingen annen utvei enn å reise.

Etter sammenbruddet mitt i går kveld, håpa jeg han forstod LITT mer. Men i dag så sa han at jeg kanskje burde dra vekk en liten helg eller noe, for å samle krefter. Jeg tenkte "ooi, her skjer det noe" Men det som fulgte etter var "Ja, for JEG orker nemlig ikke ha det sånn som dette". Han er blind! Fullstendig faens blind. Det er HAN som burde ta seg en helg, så jeg kan slappe av hjemme med barna mine. Det er ikke barna mine jeg trenger pause fra! Så det virker helt håpløst. I og med at ingenting av det jeg sier blir forstått i hodet hans.

(Etter sammenbruddet i går hvor jeg hylte ut at jeg ikke orket mer sex,masa han ikke noe mer, før det gikk 5 timer da. Det var klåing kl 05:30 om morgenen...)

Det som er så rart at jeg nå, nå som han ikke er hjemme er jeg plutselig der igjen at jeg har det jo ikke sååå ille. Jeg kan nesten le av det. Kunne ønske den forferdelige følelsen jeg har når han maser og presser meg til sex var der konstant, for da hadde jeg klart å gjøre noe raskere.

Klassisk følelse. Med ekskjæresten min - når han var på jobb savnet jeg han fakisk, og angret på at vi hadde kranglet sånn osv... Ville satse på å ha en hyggelig kveld, og glemme alle uenighetene. 5 minutter etter han hadde kommet inn døra slo realiteten inn i meg, og jeg klarte såvidt å se på fyren. (Vi hadde det altså ikke noe bra sammen!) Mine venninner har fortalt at de har hatt det på akkurat samme måte, med en gang fyren er borte så føles ikke ting så ille lenger... Men bare vent til han er tilbake...

Og det at han sender deg vekk, fordi han ikke orker dette... Creepy!! Virkelig, creepy... Han er jo blind, og totalt egosentrisk...Anonymous poster hash: 4f015...6e1

Godt å høre at det ikke er unormalt! Kanskje jeg klarer å være litt mer bevisst på følelsene mine hvis jeg tenker litt over det.

Jeg er spent på dagene fremover, og håper så inderlig mye at jeg klarer å være bestemt og fullføre. Og jeg håper virkelig det går opp et lys for han snart, slik at han kan få hjelp. Det er jo synd på mannen også, som ikke klarer å se at han faktisk er syk... HATER at jeg skal ha dårlig samvittighet for ALT. Det har vært min svake side siden jeg var liten. ALT er min skyld føles det som. Og jeg syns synd på han etter å ha lest alle kommentarene. Han ble jo kalt monster av en person her. Det er nesten så jeg trodde han hadde lest her inne. For det han også sa i dag var at han NESTEN følte seg som et monster bare av å spørre om sex. Hadde han bare spørt så hadde det vært en enkel sak. Men han spør da for faen meg aldri. Han maaaaser og kjefter helt til jeg ikke gidder å nekte mer.

[mamma_bergen]

Dette er jo på grensen til overgrep! Dere har ikke noe sunt forhold og jeg hadde ikke orket å ha det slik. Han har jo et helt forvaklet syn på sex og samliv..

[Anonym bruker]

Har du vurdert å vise ham tråden?

 

Gjør en avtale med ham!

Si at dere skal gå 2 uker uten sex. Dere skal ha tid sammen, men gjøre noe hyggelig for deres skyld.. Uten seksuelle undertoner!

 

Gå på kino, filmkveld hjemme, tur i skogen, ut å spise, spille spill osv osv.

Og han har ikke lov å mase/kjefte/klå osv.

Hvis han ikke klarer det, står det to valg foran ham:

 

Innse at han har et problem og få hjelp.

Eller, si farvel til deg.

 

Da gir du ham en sjanse, samtidig som du viser klart og tydelig at nå er det nok!!

 

Anonymous poster hash: 6861e...012

[Anonym bruker]

HI kommer aldri til å gå fra denne mannen.

 

Klaging om hvor grusomt hun har det blir erstattet av "men jeg elsker han" og "hvis bare..." Det er bare å innse det, HI føler at hun "fortjener" å ha det sånn, at mannen hennes "egentlig er snill" og at det "ikke er hans feil".

 

Om et år eller to får vi en ny slik tråd, der HI har fått barn nummer tre med idioten, og klager over hvordan han maste seg til analsex på fødehjemmet, siden HI blødde for mye til at mannen ville ha vanlig sex.

 

Jeg gråter for deg og fremtiden din HI, for du lever i total fornektelse.

 

Anonymous poster hash: 1674c...122

[Mrs Smith]

Men hva forventer du med å dele historien din igjen. Samme respons som sist?

Siden da har du fått enda et barn med mannen. Det er du selv som må ta afære og få den mannen til en terapeut eller gå fra han. Sånn kan du ikke ha det.

[Anonym bruker]

Ditt nick er "lykkelig mamma" -men akkurat nå er du vel ikke så lykkelig med mannen??

Tenkt deg om 20 år og din datter hadde kommet til deg og betrodd deg et slik forhold som du har med din mann nå mellom henne og mannen sin. Hva hadde du sagt til henne?

 

Sett ned foten for barnas og din egen skyld! (Og faktisk for hans skyld også. Akkurat nå lever han i villfarelse og du kan veilede ham).

 

 

Lykke til! Klem

 

Anonymous poster hash: 18e6d...f60

[Anonym bruker]

Jeg støtter rådene om familievernkontoret, psykolog og sexolog. Han kan umulig være ond når du har valgt å få flere barn med han? Er det andre ting han gjør som sårer deg, utenom sex-mas?

 

Jeg bor også sammen med en som er sexavhengig, men han respekterer meg. Han må ha utløsning mer enn en gang per dag, og slik har det vært siden han ble introdusert for sex i en altfor tidlig alder. Han ble misbrukt som liten, og både han og psykologen har konkludert med at det i hans tilfelle er årsaken til sexavhengigheten. Vet du noe om din samboer/mann har opplevd misbruk/overgrep/vold i barndommen?

 

Anonymous poster hash: 31fcb...e24

[Anonym bruker]

Du fikk meg nok i ditt første innlegg. Din mann er tydeligvis syk, for sexavhengighet er en sykdom.

Dette er LANGT fra normalt. Selv elsker jeg sex og har hatt mange partnere gjennom årene, dette er slik man holder på de første mnd. men det avtar fort.

Å ha sex ofte, vil si 4-7 ganger i uken. ikke over 20 i 8 år! 

Det virker som det ligger mye frustrasjon under denne sykdommen, som igjen gjenspeiler seg i raseri fra mannen din. Så jeg skjønner at du er redd for å sette hardt mot hardt.

Jeg ville kanskje tatt første steg og søke hjelp uten han. Ta kontakt med en terapeut innen faget eller snakk med legen din. Når du får det "svart på hvitt" fra en helseperson har du noe å lene deg til når du må sette hardt mot hardt ovenfor mannen din. Da må du si at du har slitt med dette de siste årene (trenger ikke trykke han heeelt ned) og at du føler at sex byr deg snart imot. At situasjonen gjør det verre for parforholdet og at om det fortsetter så vil det gjøre at du mister din kjærlighet til han, fordi du vil føle det som et overgrep.

 

Håper du får gjort noe med dette, før dere begge mister alt dere har.

Igjen: Dette er IKKE normalt!

 

Klem

Anonymous poster hash: 6e9f5...55a

[Anonym bruker]

Hvis dette skal fungere må både han og du få hjelp! I noen tilfeller kan det faktisk være et alternativ å la han finne en elskerinne, jeg kunne aldri latt min mann ha en på si. Men hvis alt av sex bydde meg i mot og han holdt på som han gjør, kunne jeg sikkert funnet på å tillatt det for å slippe selv... Ille, men sant! Håper du går hjelp.... Å ha sex når man ikke vil er både fysisk og psykisk utmattende! Hadde aldri orket.

 

Anonymous poster hash: 669ca...416

[Anonym bruker]

Jeg ville nok sendt ham til sexolog. Det er ingen tvil om at han har et problematisk forhold til sex, og dette kan sexologen hjelpe ham å finne ut av. Vedkommende vil nok også si at det å presse noen til sex/ha sex med parter selv om partner i utgangspunktet ikke vil, er fryktelig skadelig for forholdet. Jeg vet om noen som slet med litt samme problematikken. Sexolog og parterapi ble redningen.

 

Anonymous poster hash: db099...e2f