Bonusdatteren min vil kalle meg..

[BareMas]

Slike titler er for meg en bekreftelse på relasjonen mellom mennesker. At et barn selv ønsker å gi en av sine omsorgspersoner en tittel som bekrefter deres relasjon synes jeg kan være fint, og bør være barnets valg. Men for å unngå å trå feil i et minefelt, kan det jo være greit å ta en samtale med barnets mor om hva hun synes om å dele tittelen, og samtidig synes jeg "mamma lise" er et godt forslag.

[Mandala]

Når min eks får seg ny samboer hadde jeg syntes det var veldig flott om hun får et så godt forhold med barna at de vil kalle henne mamma Mari. Det er virkelig et tegn på tillit, og jeg syns ærlig talt det er litt synd for barna der det blir slått ned på. Her åpner barna seg, viser kjærligheten sin, også blir svaret "nei, jeg er ikke mammaen din".

 

Det er forøvrig det jeg har måttet si til mitt bonusbarn, nettopp fordi jeg vet at mange hadde reagert på det. Men jeg syns det er vanskelig.

[Anonym bruker]

Når min eks får seg ny samboer hadde jeg syntes det var veldig flott om hun får et så godt forhold med barna at de vil kalle henne mamma Mari. Det er virkelig et tegn på tillit, og jeg syns ærlig talt det er litt synd for barna der det blir slått ned på. Her åpner barna seg, viser kjærligheten sin, også blir svaret "nei, jeg er ikke mammaen din".

 

Det er forøvrig det jeg har måttet si til mitt bonusbarn, nettopp fordi jeg vet at mange hadde reagert på det. Men jeg syns det er vanskelig.

Hvorfor er deg synd for barna?

Mitt barn kalt min mor, meg og en barnehageansatt mamma. Alle tre var viktige omsorgspersoner., men det ble korrigert og han kalte snart alle med riktig tittel.

Han kaller ikke de to nærmeste vennene Petter etter den fleste nære vennen han fikk. Det er ikke vanskelig for barn å skjønne forskjellen i navn og titler fra person til person.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

[Anonym bruker]

Dette var en usannsynlig dogmatisk tråd ... "Mor er upersonlig" - hvem bestemmer at det er det? Bare fordi en selv ikke er vant til å bruke det? "Mammatittelen skal kun den biologiske moren bære" - fins det folk som tenker sånn ennå? Naboene mine har adoptert 3 barn, bør ungene spare mammatittelen til en ukjent dame i Kina? Hva skal de kalle henne de bor hos?

 

Da min eldste var liten kalte han meg ved navn, men sin stefar kalte han pappa. Han kalte også sine bestemødre ved navn, mens bestefedrene fikk hete farfar og bestefar. Nå kaller han meg mamma, sin stefar pappa og sin kjødelige far ved navn. Og ingen er sure likevel, tenk det! Han velger selv, og vi svarer når han roper for vi vet hvem han mener.

 

De fleste mener vel at mammatittelene er det kun den juridiske moren som skal bære. En stemor er verken biolohisk mor eller juridisk mor. En adoptivmor er en juridisk mor med alt det innebærer.

Ser ikke helt sammenligningen mellom en stemor og en adoptivmor.

 

Jeg hadde blitt fryktelig sår om barna mine skulle kalt meg Nina og at de skulle kalt en annen dame for mamma. For meg er det utrolig stort å være mamma og jeg elsker å være mamma til barna mine. Å ikke skulle bli kalt mamma av mine egne barn eller at at annen kvinne også skulle blitt kalt mamma hadde gjort fryktelig vondt.

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

[3 i april]

Jeg tenker at dette kommer til å bli sårt for hennes mamma. Kanskje det er noe du og din kommende mann bør ta opp med moren, sånn at hun skjønner at dette er noe hennes datter selv har kommet på og ikke stempler deg som en sjalu stemor som prøver og ta over hennes rolle som mamma.

 

Nå vet ikke jeg hvor gammelt dette barnet er, men om hun enda er liten så kan det være at hun er litt forvirret over og se pappa med en annen dame en mamma og derfor kanskje blander deg litt med moren sin ?

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta en prat med jentas biologiske mor og fortelle at temaet har kommet opp og høre hva hun synes om ideen. Personlig hadde jeg ikke hatt noe problem med at barna mine sa mamma både til meg og til farens kone. Det er kjempeviktig at de har et godt forhld og om det å bruke mammabenevnelsen på henne vil gjøre livet bare en smule bedre for min datter så har jeg ingen betenkligheter. Jeg vil jo at mine barn skal være fullverdige medlemmer av begge familier. Det skal ikke være en konkuranse om hvem de liker best.

Anonymous poster hash: 58bdf...d62

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv. 

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

Anonymous poster hash: 27905...26d

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

[Mandala]

 

Når min eks får seg ny samboer hadde jeg syntes det var veldig flott om hun får et så godt forhold med barna at de vil kalle henne mamma Mari. Det er virkelig et tegn på tillit, og jeg syns ærlig talt det er litt synd for barna der det blir slått ned på. Her åpner barna seg, viser kjærligheten sin, også blir svaret "nei, jeg er ikke mammaen din".

 

Det er forøvrig det jeg har måttet si til mitt bonusbarn, nettopp fordi jeg vet at mange hadde reagert på det. Men jeg syns det er vanskelig.

Hvorfor er deg synd for barna?

Mitt barn kalt min mor, meg og en barnehageansatt mamma. Alle tre var viktige omsorgspersoner., men det ble korrigert og han kalte snart alle med riktig tittel.

Han kaller ikke de to nærmeste vennene Petter etter den fleste nære vennen han fikk. Det er ikke vanskelig for barn å skjønne forskjellen i navn og titler fra person til person.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

Tja. En steforelder stepper inn i foreldrerollen ganske mye i visse tilfeller. De er der 24/7 på lik linje med den biologiske forelderen. Om barnet føler at det vil kalle steforelderen mamma eller pappa så syns jeg det blir som en distansering å si "nei, jeg er trude. Bare Petter og Pål får kalle meg for mamma". Jeg vet ikke, er bare det jeg tenker nå spontant.

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

[Anonym bruker]

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

[Anonym bruker]

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Som jeg skrev "I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet" - dvs. altså biologiske foreldre og/eller juridiske foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

[Anonym bruker]

Det er da virkelig ikke rart at barn tenker slik.

 

Min søster er skilt og ble etterhvert gift på nytt, hennes barn lurte selvfølgelig på om mammas samboer ble deres pappa når de giftet seg, fikk de to pappaer da eller hvordan ble dette? Barn skjønner ikke den biologiske delen av dette.

 

Mine bar lurte også på dette, når tante giftet seg med denne nye mannen, ble han onkelen deres da? Hva med pappaen til søskenbarna, sluttet han å være onkelen deres?

 

Naboen her har en sønn som han har vanlig samvær med, mammaen til sønnen er gift på nytt. Denne gutten har hele tiden hatt to pappaer, pappa Erik som han har samvær med og pappa Olav som er gift med mamma. For barnet er jo pappa en mann som gir omsorg og passer på dem, hvem sædcellen stammet fra er ikke et tema for et barn.

 

Det samme er det jo med mamma, spør jeg min 7 åring hva en mamma er så sier hun ingenting om eggcelle og svangerskap. Hun snakker om den voksne dama som bor i samme hus som henne selv, som passer på henne, hjelper henne, lager mat til henne, følger henne til tannlegen osv osv osv.

 

Da sønnen min var liten kalte han dagmammen sin for Mamma Berit, jeg synes det var søtt og koselig. Nå er han tenåring og gir fremdeles Mamma Berit en klem når han møter henne, han husker henne som en fantastisk omsorgsperson som han var veldig glad i. Mamma er en æresbetegnelse.

Anonymous poster hash: 6f804...669

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Som jeg skrev "I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet" - dvs. altså biologiske foreldre og/eller juridiske foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Jeg mener vel oppdagelse og omsorg har en del å si jeg da... Hva med fosterbarn som har forferdelige foreldre og som vokser opp i fosterhjem? Med gode og omsorgsfulle fosterforeldre? I ganske mange tilfeller har ikke fosterforeldrene juridisk foreldreansvar, men daglig omsorg. Skal ikke disse barna ha rett til å kalle sine (foster)foreldre mamma og pappa? Når det er de de vokser opp med, og barna selv føler at dette er deres foreldre?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Som jeg skrev "I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet" - dvs. altså biologiske foreldre og/eller juridiske foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Jeg mener vel oppdagelse og omsorg har en del å si jeg da... Hva med fosterbarn som har forferdelige foreldre og som vokser opp i fosterhjem? Med gode og omsorgsfulle fosterforeldre? I ganske mange tilfeller har ikke fosterforeldrene juridisk foreldreansvar, men daglig omsorg. Skal ikke disse barna ha rett til å kalle sine (foster)foreldre mamma og pappa? Når det er de de vokser opp med, og barna selv føler at dette er deres foreldre?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Fosterbarn er det barnevernet som har juridisk ansvar for - altså foreldrene har ikke ansvaret lengre. Ergo ikke sammenlignbart når det her er snakk om en mor som både har født barnet, som har juridsk ansvar, som har omsorg og som har blodsbånd til barnet.

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Som jeg skrev "I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet" - dvs. altså biologiske foreldre og/eller juridiske foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Jeg mener vel oppdagelse og omsorg har en del å si jeg da... Hva med fosterbarn som har forferdelige foreldre og som vokser opp i fosterhjem? Med gode og omsorgsfulle fosterforeldre? I ganske mange tilfeller har ikke fosterforeldrene juridisk foreldreansvar, men daglig omsorg. Skal ikke disse barna ha rett til å kalle sine (foster)foreldre mamma og pappa? Når det er de de vokser opp med, og barna selv føler at dette er deres foreldre?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Fosterbarn er det barnevernet som har juridisk ansvar for - altså foreldrene har ikke ansvaret lengre. Ergo ikke sammenlignbart når det her er snakk om en mor som både har født barnet, som har juridsk ansvar, som har omsorg og som har blodsbånd til barnet.

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Så de har rett til å kalle foreldrene mamma og pappa? Hva med et barn som ikke har noe kontakt med biologisk far, og som har vokst opp med en god stefar hele livet? Har ikke det barnet rett til å kalle stefar for pappa? Når det er den eneste faren barnet noengang har hatt i livet sitt?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Som jeg skrev "I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet" - dvs. altså biologiske foreldre og/eller juridiske foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Jeg mener vel oppdagelse og omsorg har en del å si jeg da... Hva med fosterbarn som har forferdelige foreldre og som vokser opp i fosterhjem? Med gode og omsorgsfulle fosterforeldre? I ganske mange tilfeller har ikke fosterforeldrene juridisk foreldreansvar, men daglig omsorg. Skal ikke disse barna ha rett til å kalle sine (foster)foreldre mamma og pappa? Når det er de de vokser opp med, og barna selv føler at dette er deres foreldre?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Fosterbarn er det barnevernet som har juridisk ansvar for - altså foreldrene har ikke ansvaret lengre. Ergo ikke sammenlignbart når det her er snakk om en mor som både har født barnet, som har juridsk ansvar, som har omsorg og som har blodsbånd til barnet.

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Så de har rett til å kalle foreldrene mamma og pappa? Hva med et barn som ikke har noe kontakt med biologisk far, og som har vokst opp med en god stefar hele livet? Har ikke det barnet rett til å kalle stefar for pappa? Når det er den eneste faren barnet noengang har hatt i livet sitt?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Igjen: Du sammenligner med ytterpunketene. Faktum her er at mor ikke er fraværende, mor er ikke framdømt retten til barnet, mor er ikke regnet som usikket og mor er ikke død.

Dine argumenter er derfor ikke sammenlignbar all den tid mor er levende, er tilstede og er innvolvert i barnets liv. Da er hun barnets mamma og ingen andre.

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Som jeg skrev "I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet" - dvs. altså biologiske foreldre og/eller juridiske foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Jeg mener vel oppdagelse og omsorg har en del å si jeg da... Hva med fosterbarn som har forferdelige foreldre og som vokser opp i fosterhjem? Med gode og omsorgsfulle fosterforeldre? I ganske mange tilfeller har ikke fosterforeldrene juridisk foreldreansvar, men daglig omsorg. Skal ikke disse barna ha rett til å kalle sine (foster)foreldre mamma og pappa? Når det er de de vokser opp med, og barna selv føler at dette er deres foreldre?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Fosterbarn er det barnevernet som har juridisk ansvar for - altså foreldrene har ikke ansvaret lengre. Ergo ikke sammenlignbart når det her er snakk om en mor som både har født barnet, som har juridsk ansvar, som har omsorg og som har blodsbånd til barnet.

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Så de har rett til å kalle foreldrene mamma og pappa? Hva med et barn som ikke har noe kontakt med biologisk far, og som har vokst opp med en god stefar hele livet? Har ikke det barnet rett til å kalle stefar for pappa? Når det er den eneste faren barnet noengang har hatt i livet sitt?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

Du blander sammen tilfeller der barnet faktisk HAR en mor og en far, og der et barn i praksis ikke har en mor eller en far. Det at far gifter seg  på nytt innebærer jo ikke at barnet mister moren det har fra før. 

Som stemor har du ingen rettigheter til barnet. Du kan ikke delta i foreldresamtaler i barnehage/skole eller få innsyn i annen taushetsbelagt informasjon som f.eks legebesøk/helse. Din relasjon til barnet er fullstendig prisgitt din relasjon til barnets far. Blir det slutt mellom deg og faren, har du ikke engang rett på å se barnet.

 

Selvfølgelig kan steforeldre være en stor ressurs i stebarnas liv. Men så lenge barnets mamma og pappa er i barnets liv, så tenker jeg det er utrolig dårlig gjort å prøve å overta deres rolle, blant annet ved å la barnet kalle seg mamma eller pappa. For de aller, aller fleste er det å være mamma noe HELT annet enn å være stemor. 

 

Anonymous poster hash: 3789e...999

[Anonym bruker]

Det er ikke noe hun kan få bestemme, men du kan jo også enkelt forklare deg ut av det.

Anonymous poster hash: d6050...951

[Mia_73]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Flere steder i Midtøsten og i Afrika er det vanlig at alle som omgås barnet er mødre, fedre, søster og bror. Det som er bakdelen med det er at en mor, en far, en søster og en bror som ikke har blodsbånd kan bryte opp og forlate barnet uten å se seg tilbake.

Hvor mange mødre og fedre skal barna miste om det skulle vært slik at alle som omgås barnet mye skal være mamma og pappa?

 

I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet. Det utelukker både stemødre, au-pairer, ansatte i barnehagen, stefedre, mamma sin nye samboere og naboer som avlaster hver tredje helg i måneden.

Mulig at vi vil få afrikanske tilstander i Norge etterhvert, men jeg ønsker ikke å aktivt innføre det. Gør du?

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Hvis man adopterer et barn er man juridisk far eller mor... da står det ikke opplysninger om den biologiske forelderen i barnets papirer i folkeregistret... 

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Som jeg skrev "I Norge er det heldigvis slik at den som er mor og far er den som har født barnet og den som er juridisk ansvarlig for barnet" - dvs. altså biologiske foreldre og/eller juridiske foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Jeg mener vel oppdagelse og omsorg har en del å si jeg da... Hva med fosterbarn som har forferdelige foreldre og som vokser opp i fosterhjem? Med gode og omsorgsfulle fosterforeldre? I ganske mange tilfeller har ikke fosterforeldrene juridisk foreldreansvar, men daglig omsorg. Skal ikke disse barna ha rett til å kalle sine (foster)foreldre mamma og pappa? Når det er de de vokser opp med, og barna selv føler at dette er deres foreldre?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Fosterbarn er det barnevernet som har juridisk ansvar for - altså foreldrene har ikke ansvaret lengre. Ergo ikke sammenlignbart når det her er snakk om en mor som både har født barnet, som har juridsk ansvar, som har omsorg og som har blodsbånd til barnet.

 

Anonymous poster hash: d1661...a1d

 

Så de har rett til å kalle foreldrene mamma og pappa? Hva med et barn som ikke har noe kontakt med biologisk far, og som har vokst opp med en god stefar hele livet? Har ikke det barnet rett til å kalle stefar for pappa? Når det er den eneste faren barnet noengang har hatt i livet sitt?

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

Du blander sammen tilfeller der barnet faktisk HAR en mor og en far, og der et barn i praksis ikke har en mor eller en far. Det at far gifter seg  på nytt innebærer jo ikke at barnet mister moren det har fra før. 

Som stemor har du ingen rettigheter til barnet. Du kan ikke delta i foreldresamtaler i barnehage/skole eller få innsyn i annen taushetsbelagt informasjon som f.eks legebesøk/helse. Din relasjon til barnet er fullstendig prisgitt din relasjon til barnets far. Blir det slutt mellom deg og faren, har du ikke engang rett på å se barnet.

 

Selvfølgelig kan steforeldre være en stor ressurs i stebarnas liv. Men så lenge barnets mamma og pappa er i barnets liv, så tenker jeg det er utrolig dårlig gjort å prøve å overta deres rolle, blant annet ved å la barnet kalle seg mamma eller pappa. For de aller, aller fleste er det å være mamma noe HELT annet enn å være stemor. 

 

Anonymous poster hash: 3789e...999

 

 

Helt enig. Mamma eller pappa er kun juridiske (som regel biologiske, men også adoptiv-) foreldre, ikke personer som kom i barnets liv pga forhold til foreldre.

[Anonym bruker]

 

 

Selvfølgelig skal hun få kalle deg mamma! Du ER jo faktisk mammaen hennes halvparten av tiden, slik som hennes andre mamma. Dere har henne faktisk like mye, er der for henne like mye og gir henne like mye omsorg - så da skal hun selvfølgelig også kalle deg for mamma. Eneste forskjellen mellom deg og den andre mammaen er at den andre mammaen fødte henne. Det gir ikke automatisk enerett på mamma-tittelen faktisk. Tenk så mange som er adoptert da, eller som har brukt surrogatmor - de har jo rett til å kalle seg mamma selvom de ikke har født selv.

 

Nei, hvis du ikke skal ha rett til å være "mamma", så har jammen ikke den andre kvinnen rett til det heller!

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

Er du helt rar? Hun er slett ikke mammaen hennes. Man blir ikke mamma av å få deg kjæreste som har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb

 

De oppdrar barnet like mye og like mye sammen med det. Dette er 2 kvinner som har et barn 50% hver, så jo - hun er faktisk en like stor del av livet til barnet og like mye mamma.

 

Anonymous poster hash: 27905...26d

 

 

Men de fleste barn er jo i barnehagen eller på skolen også. Og der er de faktisk ganske store deler av dagen. Da er vel lærer og/eller barnehageansatte mammaer og pappaer også da, med den logikken der. 

Det hadde vært fint, om alle i klassen skulle kalt læreren for mamma

 

Anonymous poster hash: ff2d3...0b9

[Heihånåerdetjuligjen]

Du er hverken mor eller mamma. Barnet kan kalle deg ved ditt navn, problem solved. Og hvis datteren til din kommende ektemann er for liten til å forstå at det er mest naturlig, så er det din (og farens) oppgave å forklare henne årsaken til det.

Endret 16. september 2014 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Det snakkes veldig mye om foreldrenes rett til mamma eller pappabetengelsen, men tenker dere ikke på hva som er til beste for barna?

 

Hva man kaller folk betyr noe for følelsen av tilhørighet. Det å få lov til å si mamma, akkurat som søsknene gjør, kan for mange være med på å gi barnet trygghet for at det bor sammen med voksne mennesker som er der for dem uansett. Det å måtte bruke et annet navn, selv om det er for ikke å såre den biologiske morens følelser, kan skape ekstra avstand. Hvorfor ikke forsøke å få fokuset over på hvordan barna blir lykligst heller enn å skulle beskytte sin rett til å være "den viktigste personen i barnets liv"?  Barnet blir ikke mindre glad i deg, selv om andre mennesker også er uendelig glade i det og barnet er glad i dem.

Anonymous poster hash: 58bdf...d62

[Anonym bruker]

 

Det snakkes veldig mye om foreldrenes rett til mamma eller pappabetengelsen, men tenker dere ikke på hva som er til beste for barna?

 

Hva man kaller folk betyr noe for følelsen av tilhørighet. Det å få lov til å si mamma, akkurat som søsknene gjør, kan for mange være med på å gi barnet trygghet for at det bor sammen med voksne mennesker som er der for dem uansett. Det å måtte bruke et annet navn, selv om det er for ikke å såre den biologiske morens følelser, kan skape ekstra avstand. Hvorfor ikke forsøke å få fokuset over på hvordan barna blir lykligst heller enn å skulle beskytte sin rett til å være "den viktigste personen i barnets liv"? Barnet blir ikke mindre glad i deg, selv om andre mennesker også er uendelig glade i det og barnet er glad i dem.

 

Anonymous poster hash: 58bdf...d62

Jeg tror du tar grundig feil. Barn er tilpasingsdyktige og så lenge de får en akseptabel forklaring samtidig som de føler seg trygge ødelegger det ikke tilhørigheten deres at de ikke får kalle andre enn foreldrene mamma og pappa.

Barn er glad i mange og bruker en bråte navn og titler på nære og kjære.

 

 

Anonymous poster hash: 45ec9...fbb