Samsoving

[MammantilNurket]

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere. Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.Anonymous poster hash: 43711...e34

Takk for at du sa det, da slapp jeg!

 

Anonymous poster hash: 8c853...c45

Så utrolig tåpelige dere er. Hold dere til saken.

Jeg har lite til overs for samsoving, dere synes samsoving er tipp-topp - det må da være greit??

Hi hadde et spørsmål, jeg ga et svar basert på erfaringer fra jobb og hjemme.

Hva er problemet???

[Anonym bruker]

Jeg står virkelig ikke opp frivillig om natten for å amme en baby som ligger et annet sted. Så her finnes ikke annet alternativ enn samsoving. Med nr 1 brukte jeg alt for mye tid og energi på å få baby til å sove i egen seng. Resultatet var utslitthet, dårlige netter, slitsomme kvelder og mye frustrasjon for alle. Nå koser vi oss i samme seng og er en mye mer harmonisk familie:)

 

Baby (og større barn) i sengen er så koselig og fint. Det er uansett så kort del av livet at de er så små.

 

Anonymous poster hash: 10acb...342

[valkyrien]

Nei. JEg får ikke sove med barn i sengen, så samsoving er utelukket her.

[*Miss Marple*]

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Jammen er vi forskjellige

 

Jeg nyter å ha barna i sengen og er så glad for at mini nå vil sove med mamma etter en lang periode hvor hun sov best i egen seng.

 

Hun er to år og ligger fremdeles i sprinkelseng på vårt rom og det er en nydelig start på dagen å våkne av en solstråle som jubler 'mamma!!!' Hver morgen.

 

Om man ikke trives med samsoving bør man selvsagt prøve å unngå det, god søvn er utrolig viktig, men så lenge både hi og baby trives ser jeg ingen grunn til å slutte.

 

En treåring i sengen er kos og de fleste barn slutter å komme til foreldrene av seg selv i 4-5 års alderen.

[Anonym bruker]

Noen som sover med babyen i senga som bruker babynest? Hvordan funker det?

 

Anonymous poster hash: 7f114...108

[Anonym bruker]

Vi samsov. Jeg slapp å våkne under nattamming, da barnet bare forsynte seg selv etterhvert. Det fungerte strålende for oss, vi våknet alle tre utsovet. :-)

 

Var absolutt ikke noe problem med nattavenning, selv om vi fortsatte med samsoving. Var én sint natt, så var det gjort. :-)

 

I likhet med alle andre jeg kjenner som har samsovet, så begynte barnet å sove på eget rom før toårsdagen, av eget ønske. Vi spurte hver kveld (etter hun ble 20mnd) hvor hun ville sove, og plutselig en dag var det i sin store jente seng. :-) og der ble hun værende. Ingen madrasser på ulike rom osv.

 

Hun kommer fremdeles inn til oss når hun våkner, noen ganger er det på natta, som oftest er det om morgenen. Men er det om natta bare kryper hun inn på armen til meg eller mannen og sover videre. :-)

 

Er strålende fornøyd med slik vi gjorde det, og kommer til å gjøre det likt med nestemann om noen uker. :-)

 

Og for de som snakker om sex, så har jo huset uendelig mange mer muligheter enn ei seng! Akkurat det har jo aldri vært et problem. (Skjønner at det blir annerledes om man også har store barn, men var ikke det i det aktuelle svaret).

 

Anonymous poster hash: 1bf9d...df4

[Anonym bruker]

Mannen er borte i helga, og noe av det mitt barn på 6 år synes er best da er at han kan sove i sengen sammen med meg...... Koselig for begge...

Anonymous poster hash: 623e5...abd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere. Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.Anonymous poster hash: 43711...e34

Takk for at du sa det, da slapp jeg!

 

Anonymous poster hash: 8c853...c45

Så utrolig tåpelige dere er. Hold dere til saken.

Jeg har lite til overs for samsoving, dere synes samsoving er tipp-topp - det må da være greit??

Hi hadde et spørsmål, jeg ga et svar basert på erfaringer fra jobb og hjemme.

Hva er problemet???

Min opprinnelige kommentar til deg var mitt inntrykk av deg generelt basert på svarene dine her inne så lenge du har vært her under dette nick'et.

 

Jeg oppfattet deg som morsom og omtenksom før du fikk barn. Etter du fødte opplever jeg deg som en bastant dame som banker gjennom din fasit for alt som har med barneoppdragelse å gjøre uten forståelse for at du faktisk ikke sitter med fasiten og at andre kan velge annerledes en deg. De gjør ikke feil, de velger bare andre løsninger en deg.

 

Om du hadde mange års erfaring som mor tror jeg du ville vært mer ydmyk for at alle mennesker er ulike, også barn. Man kan ikke bruke samme metoder på alle. Fordi der står i ped-læreboken betyr det ikke at det er fasiten. Jeg har flere barn. Jeg trodde også at jeg satt på fasiten etter første barnet. Så kom nr 2...

 

Anonymous poster hash: 43711...e34

[Anonym bruker]

JA TIL SAMSOVING!

 

Anonymous poster hash: ab308...b93

[Anonym bruker]

Noen som sover med babyen i senga som bruker babynest? Hvordan funker det?

 

Anonymous poster hash: 7f114...108

Vi bruker babynest; det er helt supert!

 

Vi har ganske myk seng så da vi samsov med nr1 var jeg alltid litt bekymret for at hun skulle rulle inn under en av oss. Nå, med babynest, er det ikke noe problem; hun ligger trygt og godt oppi redet sitt😊 Kjempekos❤️

 

Anonymous poster hash: eaf69...0cf

[Light of my life]

 

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere. Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.Anonymous poster hash: 43711...e34

Takk for at du sa det, da slapp jeg!

 

Anonymous poster hash: 8c853...c45

Så utrolig tåpelige dere er. Hold dere til saken.

Jeg har lite til overs for samsoving, dere synes samsoving er tipp-topp - det må da være greit??

Hi hadde et spørsmål, jeg ga et svar basert på erfaringer fra jobb og hjemme.

Hva er problemet???

Må si meg enig med de andre her. Svaret du opprinnelig ga virker ganske bederevitende.

 

I tillegg fremstår du ikke akkurat som den varmeste moren som skal ha ungen rett ut fra magen til eget rom! Satt på spissen selvsagt....

[smiia]

 

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere. Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.Anonymous poster hash: 43711...e34

Takk for at du sa det, da slapp jeg!Anonymous poster hash: 8c853...c45

Så utrolig tåpelige dere er. Hold dere til saken.

Jeg har lite til overs for samsoving, dere synes samsoving er tipp-topp - det må da være greit??

Hi hadde et spørsmål, jeg ga et svar basert på erfaringer fra jobb og hjemme.

Hva er problemet???

Problemet er kanskje at svarene dine er litt påståelige og preget av at din måte å se ting på er den eneste rette? I steden kunne de vært formulert på en litt mer "dette mener jeg men andre må gjerne mene noe annet" måte, da ville nok ikke folk satt svarene dine i halsen.

Det er få som liker å bli dunket i hodet med "sannheten" på en nedlatende måte.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere. Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.Anonymous poster hash: 43711...e34

Takk for at du sa det, da slapp jeg!

 

Anonymous poster hash: 8c853...c45

Så utrolig tåpelige dere er. Hold dere til saken.

Jeg har lite til overs for samsoving, dere synes samsoving er tipp-topp - det må da være greit??

Hi hadde et spørsmål, jeg ga et svar basert på erfaringer fra jobb og hjemme.

Hva er problemet???

Min opprinnelige kommentar til deg var mitt inntrykk av deg generelt basert på svarene dine her inne så lenge du har vært her under dette nick'et.

 

Jeg oppfattet deg som morsom og omtenksom før du fikk barn. Etter du fødte opplever jeg deg som en bastant dame som banker gjennom din fasit for alt som har med barneoppdragelse å gjøre uten forståelse for at du faktisk ikke sitter med fasiten og at andre kan velge annerledes en deg. De gjør ikke feil, de velger bare andre løsninger en deg.

 

Om du hadde mange års erfaring som mor tror jeg du ville vært mer ydmyk for at alle mennesker er ulike, også barn. Man kan ikke bruke samme metoder på alle. Fordi der står i ped-læreboken betyr det ikke at det er fasiten. Jeg har flere barn. Jeg trodde også at jeg satt på fasiten etter første barnet. Så kom nr 2...

 

Anonymous poster hash: 43711...e34

Den som fremstår som tåpelig her er "MammantilNurket". Du skriver at barn BØR ikke bli vant til å sove sammen med foreldrene. Hvordan kan du påstå det? Du sitter jo ikke på fasiten over alle barn, gjør du? Det går faktisk an å ha sex andre steder enn i senga den perioden barna er små. Hvis forhold blir oppløst er ikke det ene og alene pga samsoving, da var det ikke liv laga uansett.

 

Anonymous poster hash: d3859...9b7

[Anonym bruker]

Samsoving fungerte absolutt ikke her med førstemann. Jeg lå bare stiv som en stokk helt ytterst på sengekanten. Ga opp etter noen dager og hadde henne i vugge.

Nå er det ikke veldig lenge til andremann kommer og jeg tenkte å prøve samsoving igjen, denne gangen med babynest.

Men å ha barna i senga og på rommet i årevis er absolutt ikke noe for oss. Syns det var fantastisk når vi flyttet førstemann over på eget rom etter 6 mnd.

 

Anonymous poster hash: 7af4f...53a

[Lessismore]

Vi har samsovet med begge, og det har vært helt supert! Nå er imidlertid minstemann flyttet over i egen seng, dette fordi han er blitt helt bajas. Han kaver og styrer, og holder oss våkne. Ikke trenger han pupp på natta lenger heller, så da passer det bra å flytte i egen seng. Og det går utmerket!

 

Samsoving passet oss fint!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere. Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.Anonymous poster hash: 43711...e34

Takk for at du sa det, da slapp jeg!

 

Anonymous poster hash: 8c853...c45

Så utrolig tåpelige dere er. Hold dere til saken.

Jeg har lite til overs for samsoving, dere synes samsoving er tipp-topp - det må da være greit??

Hi hadde et spørsmål, jeg ga et svar basert på erfaringer fra jobb og hjemme.

Hva er problemet???

Selvfølgelig er det greit å være uenige og diskutere.

Det jeg reagerer på er at du er så bastant. Du svarer som om din personlige mening er fakta og fasiten. Hadde du skrevet doktorgrad om temaet hadde jeg synes det var greit med så bastante meninger, men det har du så vidt jeg vet ikke.

 

Uansett, jeg tror på å gjøre det som passer seg og sin familie best. Vi har samsover i perioder og trives med det. Målet er vel at alle sover best mulig, uavhengig av om det er i hver sin seng eller sammen.

 

Anonymous poster hash: 8c853...c45

[Anonym bruker]

Ikke rart mange forhold går i oppløsning når man samsover til barna er store, slik at foreldrene får null privatliv til sex, kos, prat osv etter at de har lagt seg. Og nei, har man flere barn så kan man ikke uten videre ha sex og flørting i stua eller på badet, for da kan de store barna som ikke legger seg så tidlig komme inn og ferske foreldrene. Med mindre barnet sliter med noe, er sykt så bør barnet sove i egen seng. Da blir det lettere overgang til overnatting hos venner eller i barnehagen, og foreldre kan pleie sitt eget forhold i tillegg til det å være mor og far.

Anonymous poster hash: 09421...bb1

[Anonym bruker]

 

Ikke rart mange forhold går i oppløsning når man samsover til barna er store, slik at foreldrene får null privatliv til sex, kos, prat osv etter at de har lagt seg. Og nei, har man flere barn så kan man ikke uten videre ha sex og flørting i stua eller på badet, for da kan de store barna som ikke legger seg så tidlig komme inn og ferske foreldrene. Med mindre barnet sliter med noe, er sykt så bør barnet sove i egen seng. Da blir det lettere overgang til overnatting hos venner eller i barnehagen, og foreldre kan pleie sitt eget forhold i tillegg til det å være mor og far.

 

Anonymous poster hash: 09421...bb1

Og dette er fasiten? Alltid så bastant?

 

Anonymous poster hash: b9d42...d45

[Marriet]

Men sånn som jeg forstår det da, så er det eneste negative med samsoving altså at det kan bli problemer med å tilvenne barnet å sove i egen seng etterhvert og mangel på sex og kos med mannen (det er ikke noe problem for oss, for å si det sånn) ellers er det sunt og godt? Da tenker jeg at jeg ikke slutter med det første, vi koser oss sånn og kveldene og morgenene (eeh, heter sted det) er døgnets høydepunkt for min del. Rolig, avbalansert og svært koselig. Ellers er det full fart hele dagen

[*Miss Marple*]

Ikke rart mange forhold går i oppløsning når man samsover til barna er store, slik at foreldrene får null privatliv til sex, kos, prat osv etter at de har lagt seg. Og nei, har man flere barn så kan man ikke uten videre ha sex og flørting i stua eller på badet, for da kan de store barna som ikke legger seg så tidlig komme inn og ferske foreldrene. Med mindre barnet sliter med noe, er sykt så bør barnet sove i egen seng. Da blir det lettere overgang til overnatting hos venner eller i barnehagen, og foreldre kan pleie sitt eget forhold i tillegg til det å være mor og far. Anonymous poster hash: 09421...bb1

Jøss, det skulle jeg jammen visst for 20 år siden.

 

Ufattelig at vi fremdeles er sammen og har begynt på an igjen med småbarn.

 

I følge din fasit skulle vi jo både vært skilt og hatt utrygge og selvstendige barn. Lurer på hvor det gikk galt hos oss - siden vi fremdeles syns samsoving er en super løsning...

 

Mener du alltid at du har fasiten for alle familier?

[Anonym bruker]

Samsoving er gull, mer søvn på alle fordi puppen kan rulles ut i ørska. Ingen problemer med overflytting.

Anonymous poster hash: 4be3b...0db

[Anonym bruker]

Vi ligger 4 i senga. Så lenge alle sover godt og trygt så ser jeg ikke problemet med det.

Anonymous poster hash: 31886...025

[Anonym bruker]

NEI! 

 

1. Ingen av oss sover godt

2. Er redd for og legge meg over barnet

3. barnet har det bedre i egen seng

 

Min har ligget der siden han var nyfødt

Anonymous poster hash: aaf96...527

[Elskerhøsten2014]

Nei. vi sover bedre i egen seng alle 3

[Sint naken biltyv]

Noen som sover med babyen i senga som bruker babynest? Hvordan funker det?

 

Anonymous poster hash: 7f114...108

Jeg bruker det til min datter på en uke. Funker supert og jeg sover godt med henne i senga😊 Det gjorde jeg ikke når jeg hadde de andre i senga for jeg bra redd for krybbedød, at jeg skulle legge meg på de osv...