Samsoving

[Marriet]

Yeeei eller neeei?

 

Jeg og krøllebøll på fire mnd har bestandig sovet sammen, og barnefaren selvsagt, men han jobber borte så halvparten av tiden er det bare meg og bolla. Det er ikke fordi vi må, han sovner greit i egen seng også, jeg synes bare det er så koselig, og det tror jeg mini gjør og, vi koser og snorker og er nær hverandre. Kan jegfå litt pro/cons samsoving?

 

Må legge til at vi sover ikke oppå hverandre altså, stor seng på hver vår side, men koser før vi sovner og på morgenen.

[Nettie+jentungen]

Samsover deler av natta. Syns det er ganske koselig med den lille kroppen i senga vår, men målet er jo at hun skal sove hele natta i sin seng.. 😊

[Anonym bruker]

For:

1. Dere trives med det begge to.

2. Mer trengs ikke.

 

Mot:

1. Kan ikke komme på noe egentlig, så lenge dere trives med det begge to.

 

Her samsov vi til ca 6 mnd, da sluttet vi fordi jeg ble matstasjon hele natten og det ble lite søvn på oss begge. Men det gikk forholdsvis problemfritt å flytte ham over i egen seng.

Anonymous poster hash: bfec6...c28

[Anonym bruker]

Yeeeeeeeey!!!! DU synes det er koselig, selvsagt, og "Bolla di" synes det enda mer!! Garantert!!! Ingenting er vel bedre for en baby som har vært 9 mnd i magen til mamma, hørt hjertet, stemmen og pusten hennes, luktet henne og kjent varmen hennes, for så å få fortsette å kjenne det samme utenfor magen, og samtidig få kos, kjærtegn og se henne!!!

Yeeey, yeeey, yeeey!!!

Det skaper trygge, glade og smarte barn!

 

Anonymous poster hash: 471e1...55f

[MammantilNurket]

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

[Light of my life]

Yeeeeeeeey!!!! DU synes det er koselig, selvsagt, og "Bolla di" synes det enda mer!! Garantert!!! Ingenting er vel bedre for en baby som har vært 9 mnd i magen til mamma, hørt hjertet, stemmen og pusten hennes, luktet henne og kjent varmen hennes, for så å få fortsette å kjenne det samme utenfor magen, og samtidig få kos, kjærtegn og se henne!!!

Yeeey, yeeey, yeeey!!!

Det skaper trygge, glade og smarte barn!

 

Anonymous poster hash: 471e1...55f

What she said!!

[Anonym bruker]

Samsov til hun var 4år. For oss var det bra, trygt og fint:)

 

Anonymous poster hash: 2a95a...674

[Anonym bruker]

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

 

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

 

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere.

 

Anonymous poster hash: bfec6...c28

[Englenemine]

tommel opp for samsoving.

[MammantilNurket]

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

 

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere.

 

Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

[Anonym bruker]

Nyeah?

 

Jeg klarte aldri å sove godt med baby i sengen min, det var for varmt, han bråket for mye og jeg følte at jeg aldri sov skikkelig. Klarte heller ikke å sove med han på samme rom.

 

Samsoving med baby har det derfor vært fint lite av.

 

Når det er sagt, synes jeg nå at det er veldig koselig når vi må dele seng me 5-åringen når vi er på reise. Vi er veldig fornøyde med å reintegrere vår respektiv seng når vi kommer hjem igjen da, men underveis er det bare kjekt.

 

Så betinget nei for min del, fordi det er kos med samsoving av og til med større barn (som har sluttet å turne, sparke, slå og grynte i søvn).

 

 

 

Anonymous poster hash: ae954...a47

[PrinsesseHengepupp]

Absolutt yeiiii! Aner ikke hvor lenge jeg samsov med første, men det var aldri noe problem å få han til å sove alene når det trengtes. Kommer ikke på noen negative sider jeg heller, så lenge du og barnet trives med det.

[Marriet]

Så godt å se at så mange er positive! Og bekymringen har vært avvenning. For det kommer vel en tid hvor jeg og mannen vil ha ektesengen tilbake (kanskje, jobber med forholdet om dagen, og mini er kanskje limet i forholdet akkurat nå) vi koser oss med dette virkelig. Så da håper jeg bare avvenningen går like greit, som sagt sover han i egen seng når jeg legger han der, men det kan jo selvsagt endre seg, men jeg er ikke helt klar til å skilles fra han enda. Mitt lille gull som sover så søtt ved siden av meg nå. Best å ha han i umiddelbar nærhet for litt kosemoseoverdose. Kjærlighet mangler han hvertfall ikke. Leste en artikkel om tilknytning rett før jeg fødte og den trur jeg satt sine spor, men det kan vel ikke bli for mye av det gode? Alt man skal bekymre seg for...

[Anonym bruker]

Kos dere med samsovingen, det gjør vi💕 min 4-åring sover fremdeles i min seng, vi trives med det begge to.

 

Anonymous poster hash: 43711...e34

[januarsurprise]

 

Yeeeeeeeey!!!! DU synes det er koselig, selvsagt, og "Bolla di" synes det enda mer!! Garantert!!! Ingenting er vel bedre for en baby som har vært 9 mnd i magen til mamma, hørt hjertet, stemmen og pusten hennes, luktet henne og kjent varmen hennes, for så å få fortsette å kjenne det samme utenfor magen, og samtidig få kos, kjærtegn og se henne!!!

Yeeey, yeeey, yeeey!!!

Det skaper trygge, glade og smarte barn!

 

Anonymous poster hash: 471e1...55f

What she said!!

 

What they said!! ;-)

[Fero]

http://loveparenting.org/2013/05/16/why-my-2-5-year-old-is-still-sleeping-in-our-bed-and-why-we-have-no-plans-to-change-that/

 

Glem hva andre tenker og mener om dette, og bekymre dere ikke for mye over hvordan ting blir etterhvert. Kos dere med den nærheten dere har nå. Bolla vil nok tidsnok over i egen seng etterhvert. Noen barn er klare før andre, men så lenge dere koser dere så spiller det vel ingen rolle enda?

[Anonym bruker]

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

 

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere.

 

Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

 

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.

 

Anonymous poster hash: 43711...e34

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

 

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere.

 

Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

 

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.

 

Anonymous poster hash: 43711...e34

Enig.

Forøvrig syns jeg samsoving er supert så lenge man gjør det trygt. Samsovingsmadrass, egen dyne osv.

[Mandala]

Yey! Vi samsov kjempelenge med barna våre. Etterhvert lå dem ikke i vår seng,men i en egen seng helt inntil vår. Dette gjorde vi til yngste var fire år og eldste seks år eller noe.

 

Edit:: de har hatt perioder på eget rom i egen seng, men det har vært korte perioder.

[Anonym bruker]

Vi har bare hatt ett rom frem til nå nylig og derfor har frøkna sovet på samme rom som meg til hun ble 6 år.  Nå har vi endelig fått et større sted å bo og hun har fått eget rom. Hun er superfornøyd med rommet sitt og det var null problem for henne å sove der.

 

Så lenge hun var liten synes jeg bare at det var koselig å ha henne hos meg. Dessuten praktisk når hun hadde astmaproblemer og var syk. 

 

 

Anonymous poster hash: 599d5...2a3

[MammantilNurket]

 

 

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

 

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere.

 

Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

 

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.

 

Anonymous poster hash: 43711...e34

Enig.

Forøvrig syns jeg samsoving er supert så lenge man gjør det trygt. Samsovingsmadrass, egen dyne osv.

Jeg ser ikke poenget med å samsove så lenge barnet sover fint i egen seng.

Det må da være best for alle parter? Jeg setter stor pris på at soverommet vårt og sengen vår er barnefri sone, og jeg setter veldig stor pris på å ha skikkelig bra og _regelmessig_ sex med Kjæresten min - uten publikum.

Dét har da for pokker ingenting med saken å gjøre at jeg har en 1-åring og er pedagog!

[Anonym bruker]

 

 

 

Dersom han sover fint i egen seng ville jeg ha kuttet ut samsovingen umiddelbart. Et barn bør ikke bli vant til å sove i foreldrenes seng. Du vil da ikke ha en treåring i sengen?

Vi hadde samsovingsmadrass en stund. Jeg syntes det var pyton. Opplevde det som invaderende og slitsomt, strever med å se "kose-aspektet" av å ha barn i sengen. Deilig å få ham over i egen seng og enda bedre å få ham inn på eget rom. Får vi et barn til blir det rett i egen seng og inn på eget rom fra 6 mnd.

Hvorfor ikke? Jeg opplevde det også som invaderende og slitsomt å ha baby i sengen (men gjorde det fordi det var den eneste måten å få noe søvn på), men det er mye koseligere med en 3-åring i sengen de nettene det skjer. Ikke skriker han, og puppene får jeg ha i fred. Og plutselig kan han legge armene rundt meg og gi meg en god klem bare fordi jeg er mamman hans.

For øvrig sier HI at hun liker å ha babyen i sengen, og da ser jeg ingen grunn til å la det være, selv om du og jeg opplevde det annerledes. Vaner kan alltids endres senere. Anonymous poster hash: bfec6...c28

Hvorfor samsove når babyen sover fint i egen seng?

Jeg har snakket med mange foresatte i jobbsammenheng som virkelig sliter med å få barnet til å sove på eget rom, sover annenhver natt på madrass på gulvet på barnets rom eller har sengen full av barn.

Det er ikke holdbart og jeg forstår ikke at noen vil sette seg selv i en slik situasjon frivillig.

Det er ikke rart at ekteskap sprekker når foreldre ikke en gang får alenetid i "ektesengen".

Man blir ikke ekspert ved å studere pedagogikk å ha ett barn under ett år. Dette til info.

Du har gått fra å være et friskt pust som svarte med en humoristisk snert til å bli opplevd (av meg iallefall) som en besserwisser som sitter på fasiten etter du fikk barn. Newsflash: ingen sitter på fasiten, heller ikke du.Anonymous poster hash: 43711...e34

Takk for at du sa det, da slapp jeg!

 

Anonymous poster hash: 8c853...c45

[Chl85]

Er jo ikke noe problem med samsoving så lenge alle får sove He he. Med eldste samsov jeg fra 0-5 mnd ca(nekta sin egen seng), men jeg sov dårlig med baby i senga(sover til dels dårlig med gubbe i senga og  ), så her ble hun lagt i egen seng etterhvert... Men lagde det skikkelig "trangt" oppi sprinkelsenga, hun likte det trangt som i en mage, he he

 

Er jo bare å fortsette hvis det ikke er noen plage? Men klart, kan jo hende du har han i senga de neste 2-5 åra  Og hvis det da blir flere, kan det jo bli trangt?

[Mamma_til_2]

Begge mine sover i egen seng på eget rom men de får komme inn i foreldresengen når de vill på natten ( både 2 og 7 åringen)  2 åringen har intervaller sover mange netter inne hos seg for og så komme inn til oss ett par netter, 7 åringen kommer nesten aldri stort sett våkner hun bare av en drøm eller om hun har vont en plass, det gjør ingenting, de er trygge barn som vet at ønsker de det så er det plass i trygge gode sengen til mamma og pappa.

[MissMagica]

 

 

Yeeeeeeeey!!!! DU synes det er koselig, selvsagt, og "Bolla di" synes det enda mer!! Garantert!!! Ingenting er vel bedre for en baby som har vært 9 mnd i magen til mamma, hørt hjertet, stemmen og pusten hennes, luktet henne og kjent varmen hennes, for så å få fortsette å kjenne det samme utenfor magen, og samtidig få kos, kjærtegn og se henne!!!

Yeeey, yeeey, yeeey!!!

Det skaper trygge, glade og smarte barn!

 

Anonymous poster hash: 471e1...55f

What she said!!

 

What they said!! ;-)

 

Enig. Sov alltid med baby i sengen og på den måten sov han mye lenger. Det er jo også utrolig godt og ha den lille kroppen ved siden av seg i sengen Vi har vel begge to alltid sovet best i samme seng, slik er det fortsatt og han kommer alltid inn til meg tidlig om morgen (han er 4 år). Har aldri vært noe problem med at han skulle sove i egen seng så det kjenner jeg meg absolutt ikke igjen i.

 

Gjør det DU føler er best