Eggløsning/prøving etter MA

[M@rihøn@]

Det gikk så fint! Vi fikk se et lite knøtt på 1,43 cm og med hjertefrekvens på 170

Hurra!! Deilig :-)

[FruMille]

Det gikk så fint! Vi fikk se et lite knøtt på 1,43 cm og med hjertefrekvens på 170

hurra hurra, det må ha vært en herlig følelse gratulerer så masse

[Jenta30]

Hei jenter, får jeg lov å henge her med dere?

Det er 3 dager siden min MA ble oppdaget i uke 7+4 og jeg fikk utskraping samme dag.

 

Kjenner at jeg er mest spent nå på om kroppen vil komme igang igjen av seg selv, eller om vi må igang på pergokarusellen igjen siden graviditeten var en tvillinggraviditet og et resultat av dobbel pergo.

 

Gratulerer så mye til dere som har blitt gravide igjen <3 

[FruMille]

Hei jenter, får jeg lov å henge her med dere?

Det er 3 dager siden min MA ble oppdaget i uke 7+4 og jeg fikk utskraping samme dag.

 

Kjenner at jeg er mest spent nå på om kroppen vil komme igang igjen av seg selv, eller om vi må igang på pergokarusellen igjen siden graviditeten var en tvillinggraviditet og et resultat av dobbel pergo.

 

Gratulerer så mye til dere som har blitt gravide igjen <3

 

Det er kart du kan får være med her inne Jenta30!

Først og fremst så må jeg igjen bare si at hjertet mitt blør for deg, her inne vet vi akkurat hva du går igjennom nå! Selv om at det kanskje føles håpløst ut akkurat nå, så vil det bi bedre med tiden, det blir det alltid, og man må ta den tiden man selv føler for å sørge over det som har skjedd! Jeg krysser hvertfall fingeren for deg at du kommer fort i gjenge igjen både fysisk og psykisk slik at dere kan prøve på ny <3 og er det noe du lurer på underveis, så må du bare rope ut, her er vi som oftest ikke sen med å svare sender deg en god klem på veien <3

[Jenta30]

Tusen takk for et kjempekoselig svar Det føles helt meningsløst og det har blitt noen bøtter med tårer. Er sykemeldt ut denne uka, så får jeg se hvordan det føles på søndag. Kan godt hende det vil hjelpe å komme på jobb og få tankene over på noe annet.

 

Har nesten sluttet å blø allerede, og syns det er litt rart? det er jo bare 3 dager siden utskrapingen. Blødde litt dagen etter og idag har jeg kun brukt truseinnlegg som såvidt har litt farge når jeg bytter det. Gynekologen som tok utskraping på meg sa også at jeg fikk en liten rift i livmorhalsen som hun sydde med 2 sting som forsvinner av seg selv, så hadde egentlig forventet å blø mer.

 

Jeg kjenner meg så godt igjen i det dere skriver her om at man vil bli gravid igjen med en gang, helst igår. Det var jo ikke sånn dette skulle ende. 

Endret 23. oktober 2014 av Jenta30

[Siri83]

Velkommen til oss, Jenta30. Håper det går greit med deg etter forholdene, men jeg vet det er tøft og meningsløst akkurat der du er nå. Godt å være sykemeldt for å komme litt tilbake til seg selv, men også godt å komme tilbake til hverdagen etterhvert også. Lytt til kroppen og se når du føler deg klar. Jeg blødde heller ikke så mye bortsett fra den første dagen, men hadde et par dager med litt kraftigere blødning etter noen dager igjen. Så stoppet det helt.

 

Paeonia: Så herlig å høre!! Så glad på dine vegne nå kan du senke skuldrene litt du og.

 

Bellanie: så bra at du endelig har funnet el! Og kan jo være at noen lure svømmere har funnet veien selv om det gikk noen dager! Jeg krysser fingre for deg!

 

Her er kvalmen intens om dagen. Sliter på jobb, men holder ut. Og dessuten ser jeg på dersom et godt tegn, så vil ikke klage. Til helgen blir det total avslapning etter to uker uten fri

[Augustfrua]

Gratulerer så mye, Paeonia! Var vel en herlig følelse

 

Velkommen til deg jenta30. Jeg opplevde selv MA for litt over to uker siden, og damene her har vært veldig støttende og gode å ha:)

 

Selv om det nok føles som en mager trøst nå, er det riktig som fruMille sier. Det blir bedre med tiden. Føler med deg og tenker på deg! Klem

[Jenta30]

Tusen takk for fine ord.

 

Dere vet jo alle også hvordan det er, så det er godt å se at man ikke er alene i verden om å oppleve dette, selv om jeg ikke unner noen å oppleve det! Jeg trodde jo ikke det var sant når hun fortalte det. Begynte å stamme og ble rett og slett helt sjokkskada tror jeg. Husker faktisk ikke at vi har reist fra gynekologen og på sykehuset, alt er bare en tåke.

 

Jeg prøver i det minste å klamre meg til håpet om at kanskje kroppen min har lyst til å ha eggløsning av seg selv etter dette

 

Funnet fram fertilitetsmonitoren fra skuffen alt og skal prøve å følge med på den etterhvert. Den syns jeg er trygg å god å ha, har vært veldig pålitelig med tanke på å påvise eggløsning

[Siri83]

Det er godt du er ved godt mot, Jenta30. Det BLIR bedre, og når kroppen din er klar vil en frisk spire finne veien igjen. Husker selv den "bobla" jeg var i, ventet bare på å våkne og få vite at alt var et mareritt. Men da det ikke var det, var det godt å snakke med jentene i denne tråden. For det er ikke så lett å prate med andre som ikke har kjent det på sin egen kropp. Og mange skjønner ikke hvor knyttet man blir til det lille frøet og hvor stor påkjenning det er å få livet snudd på hodet, faktisk to ganger, fra ekstrem lykke til ekstrem sorg.

 

Sender deg en god klem og gleder meg til å følge deg frem til en ny spire sitter

[Jenta30]

Ja jeg kjente meg så godt igjen i det som ble skrevet her når jeg kom over tråden. Vi kjenner nok alle på de samme følelsene.

 

Idag tok jeg en billigtest av ren nysgjerrighet i håp om at den kanskje skulle være svak, men det må være den sterkeste positive testen jeg har sett i hele mitt liv. Teststreken var jo mye sterkere enn kontrollstreken.

 

Tar nok litt tid før hcg er ute av kroppen ja. Har sikkert hatt ekstra mye siden det var 2 inni der og.

 

Ønsker dere alle fine jenter her inne en god helg <3 Her skal vi kose oss med biff og en god film og hverandre i armkroken. Det i seg selv er nesten som terapi om dagen.

[Reese]

Kjære deg Jenta30

Jeg sender deg en megastor klem i dag. Det er ubeskrivelig tomt etter en slik opplevelse. Og så glad vi rekker å bli i magen vår, alle drømmer som blir spunnet på noen få uker- jeg unner ikke min verste fiende å oppleve det. Livet er en prøvelse og vi blir testet ganske ofte alle sammen, selv om jeg synes dette tok kaka for min del. Må en måte selvfølgelig..

Helt utrolig vondt!!

Jeg fant god terapi i og lese nettet rundt om emnet og etter noen uker følte jeg det gikk lettere.Eller jeg vet ikke om jeg løy får meg selv, får enkelte dager dukka sorgen og alle spørsmålene opp..

 

Nå er det rett over 2 mnd siden jeg fikk beskjeden og jeg er glad jeg er kommet så langt nå. Denne tråden har vært en enorm støtte for meg, for oss alle. Det håper jeg den har vært for deg også, jeg regner med du har lest hele..

 

Oppi det hele syntes jeg det var en mager trøst å høre at naturen ordner opp, og at det var en mening med det.. Jeg var hos legen 1 uke etter og han klarte å si "jaja, men barn kan man lage hele tiden".

En mnd senere var jeg tilbake hos ham og ga klar beskjed om at slikt ikke var godt å høre for noen som hadde opplevd en ma/sa. Den babyen i magen betydde alt, og jeg håper for all del ikke du sier noe sånt til noen andre som sitter med sorgen på utsiden!!

Jeg var fly forbannet mildt sagt.

 

Men men.. Mine grav tester var også knall positive en uke etter aborten. Den 17 dagen kunne jeg bare se skyggestrek som kom lenge etter tidsfristen.

Jeg håper du tar deg tid til å kjenne på sorgen og gråte masse, tårer løsner på spenningene vet du. Og for all del ta den tiden du trenger med deg selv og mannen din og gi beskjed her om det er noe du lurer på eller bare trenger trøst <3

[Jenta30]

Det svaret der er som jeg skulle skrevet det selv. Du setter ord på det jeg føler. Tusen takk for klemmen! <3

Jeg har lest hele tråden og finner trøst her inne. 

Har grått hele 3 ganger idag. Etter jeg hadde vært på butikken sammen med mannen istad bare fossa tårene igjen i bilen, mannen stakkars, han gråt jo mest samme dagen ( aldri sett han gråte før ) mens jeg er til vanlig veldig følsom og lettrørt, jeg gråter av ting som er koselig og søtt og om jeg blir glad og rørt. Jeg har ikke opplevd noe sånt som dette tidligere i livet, så det er litt som du skriver Bellanie, det tar faktisk kaka! 

 

Har faktisk tenkt å prøve meg på jobb til mandag, er bare så redd for at jeg skal knekke helt og bli nervevrak PÅ jobb. Har mye med kunder å gjøre hele dagen og det tar seg veldig dårlig ut å sitte å grine foran ukjente.

 

Får se hvordan ting føles på søndag. Mange klemmer tilbake til deg <3

[Reese]

Ja, nå måtte jeg rote meg tilbake i tråden her gitt får å finne forklaringen din Frumille Jeg er 4 eller 5 dpo i dag (blir ikke helt enig med ff), og dette utsagnet ditt om det stikket som varte 1 min får så å forsvinne opplevde jeg får ca 5 timer siden. Jeg kjenner også denne brennende, trykkende følelsen som du beskriver så fint her. Kansje jeg kan få opp håpet alikevel

I vertfall en nydelig forklaring på hvordan jeg opplever denne dagen, og håper at jeg får det samme utfallet som deg

 

"Idag er det 1 uke siden jeg hadde EL, er altså 7 dpo i dag! Jeg prøver å ikke tenke så mye over symptomer o.l, men det er jo klart at jeg merker hvis noe er annerledes der nede. Sånn som forleden dag (4 dpo) da jeg kjente et tydelig stikk i livmoren som varte i 1 minutt for så å forsvinne igjen (festesmerter?) har siden da hatt en slag brennende og trykkende støl følelse der nede til tider! Det kan være tanta som bygger seg opp, eller det kan være den etterlengtede spiren som slår rot, men det vil en test vise med tiden   

[FruMille]

Næ så morsomt da Bellanie, dette blir jo kjempe spennende å se !

Ja, jeg er nesten sikker på at det var festesmerter jeg kjente den dagen, 5 dpo! Som sagt så kom det en slags brennende følelse av og til, ikke vondt men bare en rar følese som stakk innom en gang i blandt. Dette har gitt seg nå da, gjorde vel det rundt IKM tenker jeg det rare var at jeg bare visste at jeg var gravid denne mnd når jeg hadde disse rare tegnene, en slag Indre intuisjon du kan no begynne å teste snart du da?! Jeg fikk positiv fra 10 dpo jeg gleder meg til å høre

 

Og ellers dere andre damer her,hvordan går det med dere???lenge siden det har vært liv her inne selv kan jeg fortelle at jeg er 5 uker på vei i dag. Formen er fin den, men kan bli enormt følsom til tider,både glad og hissig, noe som dessverre går ut over min mann,haha puppene er til tider ømme, magen er oppblåst og fornøyelsen veeeeeldig treg! Jeg er ikke kvalmen enda, men kan bli skikkelig uggen innimellom

[FruMille]

Næ så morsomt da Bellanie, dette blir jo kjempe spennende å se !

Ja, jeg er nesten sikker på at det var festesmerter jeg kjente den dagen, 5 dpo! Som sagt så kom det en slags brennende følelse av og til, ikke vondt men bare en rar følese som stakk innom en gang i blandt. Dette har gitt seg nå da, gjorde vel det rundt IKM tenker jeg det rare var at jeg bare visste at jeg var gravid denne mnd når jeg hadde disse rare tegnene, en slag Indre intuisjon du kan no begynne å teste snart du da?! Jeg fikk positiv fra 10 dpo jeg gleder meg til å høre

Og ellers dere andre damer her,hvordan går det med dere???lenge siden det har vært liv her inne selv kan jeg fortelle at jeg er 5 uker på vei i dag. Formen er fin den, men kan bli enormt følsom til tider,både glad og hissig, noe som dessverre går ut over min mann,haha puppene er til tider ømme, magen er oppblåst og fornøyelsen veeeeeldig treg! Jeg er ikke kvalmen enda, men kan bli skikkelig uggen innimellom

FRSØYELSEN, ikke fornøyelsen,haha

[FruMille]

 

Næ så morsomt da Bellanie, dette blir jo kjempe spennende å se !

Ja, jeg er nesten sikker på at det var festesmerter jeg kjente den dagen, 5 dpo! Som sagt så kom det en slags brennende følelse av og til, ikke vondt men bare en rar følese som stakk innom en gang i blandt. Dette har gitt seg nå da, gjorde vel det rundt IKM tenker jeg det rare var at jeg bare visste at jeg var gravid denne mnd når jeg hadde disse rare tegnene, en slag Indre intuisjon du kan no begynne å teste snart du da?! Jeg fikk positiv fra 10 dpo jeg gleder meg til å høre

Og ellers dere andre damer her,hvordan går det med dere???lenge siden det har vært liv her inne selv kan jeg fortelle at jeg er 5 uker på vei i dag. Formen er fin den, men kan bli enormt følsom til tider,både glad og hissig, noe som dessverre går ut over min mann,haha puppene er til tider ømme, magen er oppblåst og fornøyelsen veeeeeldig treg! Jeg er ikke kvalmen enda, men kan bli skikkelig uggen innimellom

FRSØYELSEN, ikke fornøyelsen,haha

åååå herregud, så var det meg og den Autocorecten IGJEN da!!!!! FORDØYELSEN!!!!!!(over og ut )

[Reese]

haha, ler     

 

Men ja, jeg klarer vel ikke holde meg så lenge.. tror det var 8 dpo jeg testet positivt i sommer, så regner med jeg begynner pininga på torsdag

 

Seff håper jeg kroppen min er stabil nå og ikke begynner å blø 5 dpo som er i dag eller imorgen.

Det jeg har kjent i dag kan jo også bare være mensen som er ventet om en uke. Det kan jo være så mangt kroppen styrer med etter en abort for å komme inn i normalen igjen.

Jeg håper selvfølgelig at jeg kan være gravid, det legger jeg ikke under dyna, men prøver å være realist til det motsatte er bevist

En spennende uke har jeg i vertfall i vente

 

Jeg lurer også på hvordan det går med dere andre Alt i sin sjønneste orden håper jeg

Og hvor i alle dager har mari tatt veien??

[Siri83]

Så spennende, Bellanie!!! Gleder meg til du skal begynne å teste og krysser alt for deg

 

Her er formen skikkelig dårlig om dagen, i dag har jeg bare vært sengeliggende. Ufattelig kvalm og sliten, men tror det er på sitt absolutt verste nå. Så må fortelle det på til sjefen min i morgen. Jeg tar det som et tegn på at alt er bra, men jeg blir bare lei av å ikke ha noe overskudd. Ser frem til at det skal gå over etterhvert

[Augustfrua]

Krysser fingre for positiv test uka som kommer, Bellanie:) høres jo veldig lovende ut!

 

Her går det fint, hatt en flott helg med gode venner:) godt med litt annet å tenke på, har følt litt på misunnelse denne uken (føles som at alle er gravide rundt meg). Så får jeg selvfølgelig også dårlig samvittighet for at jeg føler det slikt, for unner dem jo selvfølgelig alt godt:)

 

Vi har bestemt oss for å starte så smått med prøvingen igjen, og la inn litt aksjer tidligere denne uka. Mn nå har FF ombestemt seg, og avlyst eggløsningen tidligere i uka;) så vi får se hva som skjer:)

 

God søndag til dere alle:)

[Mari_83]

Hei mine venner.

 

Beklager at jeg har vært missing jeg har vært igjennom en tøff periode og trengte rett og slett en pause fra forum, googling av abort/el/prøving og alt som har med det å gjøre, hjernen fikk helt overload stakkars.

 

Men, ting er bedre nå! Jeg har ENDELIG fått mensen så det er veldig bra. Det tok nøyaktig 8 uker fra utskrapning til mensen var tilbake i går, og den ventetiden har vært LANG. Fikk først negativ graviditetstest på lørdag som var, så min HCG satt i kroppen veldig lenge etter aborten. Det har rett og slett vært skikkelig dritt!!!

 

Men nå er det så sinnsykt god følelse at testene er negative, mensen er på plass, og om en ukes tid starter prøvingen på ordentlig!! I tillegg har jeg kjøpt meg sånn el test som finner de fire beste dagene, så jeg skal starte å teste etter el om en ukes tid. Dette blir spennende, har aldri testet etter el før

 

Nå trenger jeg en kjapp oppdatering på alle dere andre! Dere som er gravide, hvordan går det? Har dere vært på tidlig ul? Hvor langt er dere kommet nå!? Og ikke minst, hvordan går det med følelsene og frykten oppi det hele?!? Gleder meg sånn til å bli en av dere!!

 

Og dere som prøver eller venter - hvordan er det med dere?!

 

Kjenner at jeg har savnet dere og er glad for å være ute av dvalen!

 

Stor klem fra meg

[Reese]

Åååå, kjenner jeg ble helt rørt nå jeg. Tenkte det var noe i den duren som var grunnen til at du ble borte en stund. Og det er så forståelig!!!

Utrolig kjekt å ha deg tilbake, ikke minst frisk og rask, og veldig klar for prøving

 

 

Var ferdig med blødninger for nøyaktig 3 uker siden og venter mensen til søndag/mandag. Om jeg ikke er så heldig å være gravid igjen (skummelt å skrive det)

 

Håper alt er bra med deg nå Mari og at du holder oss oppdatert

[M@rihøn@]

Så koselig å høre fra deg Mari! Og så godt å høre at det går bedre med deg nå Jeg var også i lykkerus da jeg ENDELIG fikk tilbake mensen etter 6 uker, det føltes ut som forferdelig lang tid!

Jeg er i dag 9+6 (iflg forrige ul i alle fall), og har klart å roe meg ned en del nå etter ul i forrige uke. Er ikke like redd lengre, og tenker at dette skal gå bra neste ul er om 3 uker, gleder meg til den milepælen er nådd, for da er vi jo faktisk gjennom den mest risikofylte perioden. Men det har vært 5 laaaange uker hittil altså..

Sliten, trøtt og kvalm og fornøyd om dagen

[Spero]

Hei Mari_83.

 

Så bra at ting endelig går mot det normale og at dere kan begynne å prøve igjen

 

Jeg har som deg vært litt i dvale. Lest på forumet, men har prøvd å holde meg borte litt. Merka også at tankene omkring dette opptok veldig mye av min tid. Har prøvd å holde meg opptatt med andre ting i hverdagen for å få dagene og ukene til å gå fort.

 

Her tok det 5 uker etter MA før mensen var tilbake. Den varte så i to hele uker, sparsom med dog...

Vi startet prøvingen rett etter mens var over, da var også HCG nivået mitt på 2. Så legen sa det var fint.

Målte etter eggløsning og hadde positiv EL test den 5 oktober, som var ca 1,5 uke etter at mens stoppet. Dermed trodde jeg IKM var den 20 oktober. Men jeg sitter fortsatt uten positiv graviditetstest og uten TR. Tok siste graviditetstest nå i helga og den er blendahvit!

 

Forstår veldig lite av hva kroppen egentlig holder på med. Har nok hatt en EL topp uten at det ble sluppet noe egg denne gang. Håper det ble sluppet noe egg senere, så nå prøver jeg å smøre meg med tålmodighet.

 

Google er og blir min beste venn og verste fiende, hehe. Huffda. Det er virkelig en tøff utfording for hodet dette her. Er nesten overrasket over hvor sterkt ønsket om en ny spire blir når man har mistet den første.

 

Heldigvis er det dager da alt føles ok, men fortsatt dukker det opp dager der ting bare føles leit.

 

Gleder meg slik til å være en av dem med positiv GR test igjen. Håper vi alle snart kan glede oss over en ny spire

[FruMille]

Så godt å høre fra deg Mari jeg kan tenke meg at det har vært lange uker siden mensen lot vente på seg så lenge! Jeg hadde en periode jeg også hvor jeg måtte bort fra hele forumet, rett etter aborten, det ble rett og slett for sårt! Men plutselig var jeg klar igjen det blir kjempe spennenede uker for deg nå da, jakten på EL er jo alltid kjekt, for ikke snakke om dpo land,haha

 

Her går det forsåvidt bra, er 5+2 i dag og jeg føler tiden går så ueeeeendelig sakte, holder på å gå på veggen til tider jeg kjenner at jeg higer etter å komme meg over uke 9 siden det var da vi fikk den triste beskjeden sist! Bestilte ul til uke 10 i går, og det er med kvalmen i halsen at jeg vil gå dit, mest fordi jeg forbinder ul med dårlige nyheter,huff:( men vi må jo bare hoppe i det og krysse fingrene for at det SKAL gå bra denne gangen!! Samtidig så er jeg bare så uendelig lykkelig om dagen og evig takknemlig for at vi ble gravide igjen såpass fort! Det tok bare 3-4 mnd, men det var likevel laaaange mnd,hehe

jeg krysser virkelig alt jeg har for at dere som er i prøveperioden enda kommer hoppende etter snart:)

Du nærmer jo deg IKM med stormskritt Bellanie,TJOHEI

[Mari_83]

Bellanie - så spennende, du er midt i dpo-land du nå da!! Krysser fingrene for deg

 

M@rihøn@ - åh, nå har du jo kommet langt!! Det skal gå bra denne gangen!! Men sjønner godt at ukene er lange. Nå er jo fokuset mitt på å bli gravid i første omgang, men jeg innser jo at når jeg først har blitt det så vil om mulig ukene bli eeeeeenda lengre gratulerer ihvertfall med overstått vellykket ul, det er jo en stor milepæl i seg selv!

 

Prøver30 - enig i at man kan bli helt absorbert i dette her, så sikkert fornuftig å ta seg en pause innimellom. Google ass... Glad for at det finnes men samtidig ikke.. Er jo mye vås på nettet også dessverre! Håper det ordner seg med syklusen din, er så innmari kjipt å ikke vite hvor man er. Men man må kanskje forvente at det er litt kluss i begynnelsen... Håper vi begge to er regelmessige som klokken snart og ikke minst, GRAVIDE!!

 

FruMille - sjønner godt at tiden går sakte. Men du er jo tross alt GRAVID!! Gratulerer så utrolig masse! Snart kommer jeg etter forstår så innmari godt at det blir en milepæl å komme lenger enn forrige gang. Og kjenner sammen med deg på UL-frykten... Det er helt sinnsykt hvordan noen få minutter skal avgjøre hvordan livet blir fremover... Himmel eller helvete på en måte. Men klarer du virkelig å vente helt til uke 10 med ul?! Jeg kommer til å bli blakk hvis jeg blir gravid, det er helt sikkert - for jeg vil på ul så fort som bare mulig, i uke 6-7 for å se etter hjerteslag. Men det er vel skrekkblandet fryd uansett når det er.... For min del; den tid den sorg