Er ikke hjemmet viktig?

[Anonym bruker]

Dere tar jo helt av! HI kan ikke ha venner, ikke sex og så videre? Tydelig at mange føler de må forsvare skitten og interiøret sitt her ja. Hun sier jo selv at hun ikke trenger å sette seg ned etter middag og da får hun jo bedre tid da. Kanskje hun har mer drive enn andre og dere er nok bare sjalu. Anonymous poster hash: 5f745...743

Hun sier selv at hun ikke har sex.

 

Ellers aner jeg ikke og bryr meg egentlig ikke. Bare gøy å krangle litt mens jeg er hjemme med sykt barn som bare sover litt gøy når hun blir så hissig

 

Anonymous poster hash: fd7ce...983

[Anonym bruker]

Jaja, jeg kan ikke det med interiør, har ikke snøring. Og ei heller bryr jeg meg. Vi kjøper det VI liker, og ikke hva andre mener. For tross alt, det er faktisk hjemmet vårt og ingen andres. Hva de synes om stilen vår, lukten vår, hvor rent og hvor ryddig vi har det er totalt uinteressant! Bryr meg midt i baken. Lykke til med å henge deg opp i alt det vi andre gjør. For jammen tror jeg at OCDen din HI hadde fått neller om du hadde vært her.

 

Anonymous poster hash: 64c02...2a6

[Anonym bruker]

hjemmet er viktig :-)

men ikke på den måten fu snakker om!

 

Anonymous poster hash: ed7cc...923

[Elsker livet]

Her var det mye svart og hvitt, og da snakker jeg ikke om interiøret.

[Anonym bruker]

Jeg må nesten konkludere med at jeg er superkvinne: jeg har det rent og ryddig i huset hele tiden, jeg hater nemlig skippertak. (Og hybelkaniner og rot er ikke koselig i mine øyne!) Jeg liker interiør og er opptatt av omgivelsene mine, jeg elsker arkitektur, kunst og de tilhørende tidsepokene. Jeg leser både skjønnlitteratur og faglitteratur. Jeg er flink og følge opp barna mine, og det skjer gjerne ute i naturen, som biolog skulle vell det bare mangle. Jeg er heller ikke lat og feit, og lager god mat. Og helt til slutt.....jeg har et strålende sexliv

 

 

Jeg ser at folk argumenterer med at man forsømmer intellektet sitt ved å ha det rent og koselig rundt seg. Det er vell da et stort paradoks at de høyest utdannede menneskene ofte bor i villastrøkene med pene, koselige og rene hjem, mens mennesker uten ambisjoner som ligger henslengt i skinnsofaen sin, ser unge mødre på FEM med rullingsen i ene hånda og colaen i andre, er de med skitne, stygge og uryddige hjem.

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c

[Anonym bruker]

Jeg må nesten konkludere med at jeg er superkvinne: jeg har det rent og ryddig i huset hele tiden, jeg hater nemlig skippertak. (Og hybelkaniner og rot er ikke koselig i mine øyne!) Jeg liker interiør og er opptatt av omgivelsene mine, jeg elsker arkitektur, kunst og de tilhørende tidsepokene. Jeg leser både skjønnlitteratur og faglitteratur. Jeg er flink og følge opp barna mine, og det skjer gjerne ute i naturen, som biolog skulle vell det bare mangle. Jeg er heller ikke lat og feit, og lager god mat. Og helt til slutt.....jeg har et strålende sexliv

 

 

Jeg ser at folk argumenterer med at man forsømmer intellektet sitt ved å ha det rent og koselig rundt seg. Det er vell da et stort paradoks at de høyest utdannede menneskene ofte bor i villastrøkene med pene, koselige og rene hjem, mens mennesker uten ambisjoner som ligger henslengt i skinnsofaen sin, ser unge mødre på FEM med rullingsen i ene hånda og colaen i andre, er de med skitne, stygge og uryddige hjem.

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c

Helt riktig. Men her inne må det jo være enten eller. Stolt av å ha et ordentlig hjem, snille barn (som er pøbler innimellom) kjekk og snill mann. God jobb, grunnet jeg faktisk er smart, hvis ikke hadde jeg ikke hatt den jobben jeg har. hi.

 

Anonymous poster hash: dd050...79d

[Anonym bruker]

Jeg må nesten konkludere med at jeg er superkvinne: jeg har det rent og ryddig i huset hele tiden, jeg hater nemlig skippertak. (Og hybelkaniner og rot er ikke koselig i mine øyne!) Jeg liker interiør og er opptatt av omgivelsene mine, jeg elsker arkitektur, kunst og de tilhørende tidsepokene. Jeg leser både skjønnlitteratur og faglitteratur. Jeg er flink og følge opp barna mine, og det skjer gjerne ute i naturen, som biolog skulle vell det bare mangle. Jeg er heller ikke lat og feit, og lager god mat. Og helt til slutt.....jeg har et strålende sexliv

 

 

Jeg ser at folk argumenterer med at man forsømmer intellektet sitt ved å ha det rent og koselig rundt seg. Det er vell da et stort paradoks at de høyest utdannede menneskene ofte bor i villastrøkene med pene, koselige og rene hjem, mens mennesker uten ambisjoner som ligger henslengt i skinnsofaen sin, ser unge mødre på FEM med rullingsen i ene hånda og colaen i andre, er de med skitne, stygge og uryddige hjem.

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c

Tja, det siste avsnittet ditt er jeg ikke helt enig i. Jeg kjenner mange høyt utdannete mennesker. De med den nest høyeste utdanningen, som har siktet seg inn på godt betalte bransjer har ofte ganske rene og pene hjem ja. Fordi de selvfølgelig har vaskehjelp, kanskje også au-pair og i tillegg har de hatt råd til å kjøpe eller bygge store og praktisk gjennomtenkte boliger. Og så har de handlet halve interiørkatalogen samtidig, og skifter gjerne ut alt samtidig igjen når de blir lei. Og da er det jo ingen sak å få alt til å matche. 

 

Mens idealistene, de som virkelig har studert halve livet og likevel sliter med å få de spennende faglig relevante jobbene, de har ofte større problemer. Jobber hardt uten å få særlig godt betalt, bor trangt eller gammelt, interiøret er en miks av arv, fått, selvlaget. Kreative og opptatt av å ikke forbruke og forsøple for mye. Bryr seg egentlig ikke så mye om materiell status. Bruker heller pengene på opplevelser. Har unger som de er like engasjerte i som med alt annet, og deltar på noe for mye aktiviteter og frivillige verv. Kombinasjonen av litt for lite penger og plass, litt for lite tid og litt for mye nostalgi og ikke fullførte prosjekter kan gi kaos og det noen sikkert kaller dårlig smak. Likevel er dette hjem hvor det virkelig er hyggelig å være gjest!

 

De jeg kjenner som til enhver tid har de ryddigste hjemmene, og med den mest "koselige" smaken tilhører par med lav til middels utdannelse, spesielt hos mor. De har svært tradisjonell kjønnsrolledeling på ansvaret hjemme, og mor jobber deltid for å ha tid til å holde hjemmet i stand. Man finner ingenting nyskapende eller originalt her. Alt ser ut som om det er kopiert fra interiørblogger på nettet, noe det også er.

 

Du superkvinne over: Hva slags utdanning har du for å kalle deg biolog? Hvordan skriver man "vel"?

 

Anonymous poster hash: b71eb...709

[Anonym bruker]

 

Jeg må nesten konkludere med at jeg er superkvinne: jeg har det rent og ryddig i huset hele tiden, jeg hater nemlig skippertak. (Og hybelkaniner og rot er ikke koselig i mine øyne!) Jeg liker interiør og er opptatt av omgivelsene mine, jeg elsker arkitektur, kunst og de tilhørende tidsepokene. Jeg leser både skjønnlitteratur og faglitteratur. Jeg er flink og følge opp barna mine, og det skjer gjerne ute i naturen, som biolog skulle vell det bare mangle. Jeg er heller ikke lat og feit, og lager god mat. Og helt til slutt.....jeg har et strålende sexliv

 

 

Jeg ser at folk argumenterer med at man forsømmer intellektet sitt ved å ha det rent og koselig rundt seg. Det er vell da et stort paradoks at de høyest utdannede menneskene ofte bor i villastrøkene med pene, koselige og rene hjem, mens mennesker uten ambisjoner som ligger henslengt i skinnsofaen sin, ser unge mødre på FEM med rullingsen i ene hånda og colaen i andre, er de med skitne, stygge og uryddige hjem.

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c

Tja, det siste avsnittet ditt er jeg ikke helt enig i. Jeg kjenner mange høyt utdannete mennesker. De med den nest høyeste utdanningen, som har siktet seg inn på godt betalte bransjer har ofte ganske rene og pene hjem ja. Fordi de selvfølgelig har vaskehjelp, kanskje også au-pair og i tillegg har de hatt råd til å kjøpe eller bygge store og praktisk gjennomtenkte boliger. Og så har de handlet halve interiørkatalogen samtidig, og skifter gjerne ut alt samtidig igjen når de blir lei. Og da er det jo ingen sak å få alt til å matche. 

 

Mens idealistene, de som virkelig har studert halve livet og likevel sliter med å få de spennende faglig relevante jobbene, de har ofte større problemer. Jobber hardt uten å få særlig godt betalt, bor trangt eller gammelt, interiøret er en miks av arv, fått, selvlaget. Kreative og opptatt av å ikke forbruke og forsøple for mye. Bryr seg egentlig ikke så mye om materiell status. Bruker heller pengene på opplevelser. Har unger som de er like engasjerte i som med alt annet, og deltar på noe for mye aktiviteter og frivillige verv. Kombinasjonen av litt for lite penger og plass, litt for lite tid og litt for mye nostalgi og ikke fullførte prosjekter kan gi kaos og det noen sikkert kaller dårlig smak. Likevel er dette hjem hvor det virkelig er hyggelig å være gjest!

 

De jeg kjenner som til enhver tid har de ryddigste hjemmene, og med den mest "koselige" smaken tilhører par med lav til middels utdannelse, spesielt hos mor. De har svært tradisjonell kjønnsrolledeling på ansvaret hjemme, og mor jobber deltid for å ha tid til å holde hjemmet i stand. Man finner ingenting nyskapende eller originalt her. Alt ser ut som om det er kopiert fra interiørblogger på nettet, noe det også er.

 

Du superkvinne over: Hva slags utdanning har du for å kalle deg biolog? Hvordan skriver man "vel"?

 

Anonymous poster hash: b71eb...709

 

Hehe..du gikk rett på utdanning og skrivefeil, som de fleste her inne i mangel på noe bedre. Siden du lurer så er jeg Fiskehelsebiolog, og da har jeg VEL retten til å kalle meg biolog? Eller burde jeg holde meg til fiskedoktor som folk flest liker å kalle oss?

 

Og for det andre spesifiserte jeg aldri hva som er pent og ikke. Gjenbruk, kreativitet og hjemmesnekrede møbler er flott i mine øyne også. (Siden vi ikke hadde penger nok til et kvanumkjøkken, bygde vi det like gjerne selv. Det vakreste møbelet mitt er en kommode fra 1800-tallet, og fargerik lokalkunst er noe jeg setter pris på.) Poenget mitt, satt på spissen, var at de fleste høyt utdannende mennesker bryr seg om hjemmet sitt og omgivelsene sine, uansett hvilken stil de velger. (selfølgelig behøver man ikke å bo i et villastrøk for å ha det pent )

Og de som gir totalt F i hvordan hjemmet ser ut er ofte mennesker som har null ambisjoner her i livet, her er det et virvar av møbler uten noe som helst tanke bak, hybelkaniner overalt, skitne kopper og kar på benken, klær som flyter overalt og kronen på verket er gjerne et bilvrak i hagen.

 

Og helt til slutt, grunnen til jeg i det hele tatt poengterte dette var fordi noen mente at man forsømmet intellektet sitt ved å fokusere på å ha det pent, rent og ryddig i hjemmet sitt.

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg må nesten konkludere med at jeg er superkvinne: jeg har det rent og ryddig i huset hele tiden, jeg hater nemlig skippertak. (Og hybelkaniner og rot er ikke koselig i mine øyne!) Jeg liker interiør og er opptatt av omgivelsene mine, jeg elsker arkitektur, kunst og de tilhørende tidsepokene. Jeg leser både skjønnlitteratur og faglitteratur. Jeg er flink og følge opp barna mine, og det skjer gjerne ute i naturen, som biolog skulle vell det bare mangle. Jeg er heller ikke lat og feit, og lager god mat. Og helt til slutt.....jeg har et strålende sexliv

 

 

Jeg ser at folk argumenterer med at man forsømmer intellektet sitt ved å ha det rent og koselig rundt seg. Det er vell da et stort paradoks at de høyest utdannede menneskene ofte bor i villastrøkene med pene, koselige og rene hjem, mens mennesker uten ambisjoner som ligger henslengt i skinnsofaen sin, ser unge mødre på FEM med rullingsen i ene hånda og colaen i andre, er de med skitne, stygge og uryddige hjem.

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c

Tja, det siste avsnittet ditt er jeg ikke helt enig i. Jeg kjenner mange høyt utdannete mennesker. De med den nest høyeste utdanningen, som har siktet seg inn på godt betalte bransjer har ofte ganske rene og pene hjem ja. Fordi de selvfølgelig har vaskehjelp, kanskje også au-pair og i tillegg har de hatt råd til å kjøpe eller bygge store og praktisk gjennomtenkte boliger. Og så har de handlet halve interiørkatalogen samtidig, og skifter gjerne ut alt samtidig igjen når de blir lei. Og da er det jo ingen sak å få alt til å matche. 

 

Mens idealistene, de som virkelig har studert halve livet og likevel sliter med å få de spennende faglig relevante jobbene, de har ofte større problemer. Jobber hardt uten å få særlig godt betalt, bor trangt eller gammelt, interiøret er en miks av arv, fått, selvlaget. Kreative og opptatt av å ikke forbruke og forsøple for mye. Bryr seg egentlig ikke så mye om materiell status. Bruker heller pengene på opplevelser. Har unger som de er like engasjerte i som med alt annet, og deltar på noe for mye aktiviteter og frivillige verv. Kombinasjonen av litt for lite penger og plass, litt for lite tid og litt for mye nostalgi og ikke fullførte prosjekter kan gi kaos og det noen sikkert kaller dårlig smak. Likevel er dette hjem hvor det virkelig er hyggelig å være gjest!

 

De jeg kjenner som til enhver tid har de ryddigste hjemmene, og med den mest "koselige" smaken tilhører par med lav til middels utdannelse, spesielt hos mor. De har svært tradisjonell kjønnsrolledeling på ansvaret hjemme, og mor jobber deltid for å ha tid til å holde hjemmet i stand. Man finner ingenting nyskapende eller originalt her. Alt ser ut som om det er kopiert fra interiørblogger på nettet, noe det også er.

 

Du superkvinne over: Hva slags utdanning har du for å kalle deg biolog? Hvordan skriver man "vel"?

 

Anonymous poster hash: b71eb...709

 

Hehe..du gikk rett på utdanning og skrivefeil, som de fleste her inne i mangel på noe bedre. Siden du lurer så er jeg Fiskehelsebiolog, og da har jeg VEL retten til å kalle meg biolog? Eller burde jeg holde meg til fiskedoktor som folk flest liker å kalle oss?

 

Og for det andre spesifiserte jeg aldri hva som er pent og ikke. Gjenbruk, kreativitet og hjemmesnekrede møbler er flott i mine øyne også. (Siden vi ikke hadde penger nok til et kvanumkjøkken, bygde vi det like gjerne selv. Det vakreste møbelet mitt er en kommode fra 1800-tallet, og fargerik lokalkunst er noe jeg setter pris på.) Poenget mitt, satt på spissen, var at de fleste høyt utdannende mennesker bryr seg om hjemmet sitt og omgivelsene sine, uansett hvilken stil de velger. (selfølgelig behøver man ikke å bo i et villastrøk for å ha det pent )

Og de som gir totalt F i hvordan hjemmet ser ut er ofte mennesker som har null ambisjoner her i livet, her er det et virvar av møbler uten noe som helst tanke bak, hybelkaniner overalt, skitne kopper og kar på benken, klær som flyter overalt og kronen på verket er gjerne et bilvrak i hagen.

 

Og helt til slutt, grunnen til jeg i det hele tatt poengterte dette var fordi noen mente at man forsømmet intellektet sitt ved å fokusere på å ha det pent, rent og ryddig i hjemmet sitt.

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c

 

 

 

Da kan du ikke være særlig smart og reflektert, for det er overhode ikke det jeg mente. Det jeg mente er at HI skriver hun aldri har tid til å sette seg ned (man må jo nødvendigvis sitte for å lese eller se TV) og at hun går rundt og steller/vasker/fikser hele tiden. Hun har ikke sex og har ikke behov for onanering, ergo har hun masse seksuell energi som brukes på vasking, rydding, snekring, stell osv. De aller aller fleste har en eller annen form for sex (mannen til HI høres forresten ut som skikkelig slask - hvilke medisinske grunner kan det være for å ikke kunne hjelpe til med munnen eller hendene, selv om man ikke kan MOTTA sex selv?). Bruker man tid til kjærestetid (nei, vaske hus sammen er ingen kjærestetid), god samtale, flørt og sex, så må man selvfølgelig ta litt av den energien HI bruker på å ha huset strøkent 24/7.

 

Mitt inntrykk er forresten at folk som er alt for opptatt av det overfladiske sliter med intellektet. Og da mener jeg dem som er FOR opptatt av det, ikke klarer å se at ungen har skitnet seg til i sandkassa og så videre.

 

Jeg har mastergrad med videreutdanning, snakker 4 språk flytende og følger opp barna. Jeg har både venninner som er interessert i interiør, og som ikke er det. Jeg er en av de siste. Vi bryr oss imidlertid ikke så mye om møblene er fra møbelkatalogen, om klærne er siste mote, men det betyr overhode ikke at vi er uten ambisjoner!

 

Anonymous poster hash: b6146...3bf

[Anonym bruker]

Man kan få både i pose og sekk er mitt budskap. Man kan snakke 4 språk flytende og ha en fantastisk lang utdannelse som deg, samtidig som man har et rent og pent hjem. Og igjen reflektert over at det rent overladiske ikke er de virkelige verdiene her i livet, men at det kan gi en form for glede. At et pent maleri på veggen kan gi visuell glede og en god følelse på lik linje som en god bok kan

 

Og ha et ryddig og koselig hjem krever ikke så mye at man ikke har tid til å dyrke andre interesser. Man behøver ikke å være en manisk vaskekjerring for å ha det ryddig, rent og koselig i hjemmet.

 

Gir du virkelig totalt F i hvordan hjemmet ditt ser ut? Syns du det er greit at det flyter over med rot og skitt? Kjøper du aldri friske blomster, tenner stearinlys eller vurderer hva som vil være penest av ulike muligheter? For det var det jeg skrev, ikke at man kjøper møbler fra kataloger og at klærne er siste mote. (og det med klærne og utseende er strengt talt en helt annen diskusjon.)

Jeg tror ikke du gir deg blanke i hjemmet ditt, du bryr deg kanskje ikke like mye som meg, men jeg tviler på at du trivst i et snuskehjem.

 

Det hele dreier seg om de ytterste punktene i skalaen, og vi har nok riktig begge to. De som er FOR opptatt av interiøret og renheten av hjemmet sitt slik at det går på bekostning av andre ting har problemer, på lik linje med mennesker som ikke legger så mye som en kalori på å holde det verken koselig, rent eller ryddig kanskje ikke er de mest målrettede.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d5be6...95c