menn som gruer seg til fødselen

[Anonym bruker]

Så den eneste gyldige grunn til å slippe å utfordre sin egen komfortsone fordi det man ønsker, det er en psykiatrisk diagnose?

 

Uff, du høres ikke lett ut å leve med.

 

Jeg for min del syns at en mann som prøver, men må innrømme å komme til kort, det er en mann som er både omsorgsfull, ærlig og tøff. En sånn mann har heldigvis jeg. Nå var han med hele veien alle gangene, nettopp firdi han ønsket å være der både for min og sin egen del, men han var trygg pog takknemlig for respekten fra meg.

 

 

Anonymous poster hash: e2900...24d

[Anonym bruker]

Så den eneste gyldige grunn til å slippe å utfordre sin egen komfortsone fordi det man ønsker, det er en psykiatrisk diagnose?

 

Uff, du høres ikke lett ut å leve med.

 

Jeg for min del syns at en mann som prøver, men må innrømme å komme til kort, det er en mann som er både omsorgsfull, ærlig og tøff. En sånn mann har heldigvis jeg. Nå var han med hele veien alle gangene, nettopp firdi han ønsket å være der både for min og sin egen del, men han var trygg pog takknemlig for respekten fra meg.

 

 

Anonymous poster hash: e2900...24d

 

 

Du skriver jo selv: en mann som prøver. En mann som synes blod og gørr er EKKELT, og er usikre i sin rolle uten å gidde å lese en eneste bok om mannens rolle under fødsel, prøver ikke. De bestemmer seg bare at de ikke vil være med. Som sagt, de som prøver, men feiler bør få slippe. De fleste som synes fødsel er noe ubehagelig, er demper for sexlysten eller at de ikke vet hva de skal gjøre, prøver ikke.

 

Anonymous poster hash: 5406b...954

[Anonym bruker]

Jeg skriver prøver, fordi jeg mener at mannen må være med til fødestuen og oppleve det som skjer der før de kan kjenne på om dette går eller ikke. Man trenger ikke lese noen bøker for å gjøre dette.

Man kjører sin kjære til føden, blir med inn, stryker/masserer og tar del, kjenner etter om undervegs om dette går greit, vel vitende om at man får støtte og respekt dersom det ikke går.

 

For min mann er det å lese om fødsel totalt uaktuelt. Han vil vite minst mulig om hva som skjer, takler ikke å snakke om sånt eller høre om sånt (det gjelder andre type operasjoner/sykdommer osv også).

Man trenger ikke å ta doktorgrad i fødselslære for å vite om man klarer å være tilstede hele fødselen, for noen vil kanskje kunnskap hjelpe, men slett ikke alle.

 

Du er fryktelig bastant og det du mener er det eneste rette. Om de ikke har prøvd alt du foreslår, så er de ikke verdige nok og er på samme linje med de som ikke gidder. Igjen, her er vi nok bare fryktelig forskjellige.

Anonymous poster hash: e2900...24d

[Anonym bruker]

 

Jeg skriver prøver, fordi jeg mener at mannen må være med til fødestuen og oppleve det som skjer der før de kan kjenne på om dette går eller ikke. Man trenger ikke lese noen bøker for å gjøre dette.

Man kjører sin kjære til føden, blir med inn, stryker/masserer og tar del, kjenner etter om undervegs om dette går greit, vel vitende om at man får støtte og respekt dersom det ikke går.

 

For min mann er det å lese om fødsel totalt uaktuelt. Han vil vite minst mulig om hva som skjer, takler ikke å snakke om sånt eller høre om sånt (det gjelder andre type operasjoner/sykdommer osv også).

Man trenger ikke å ta doktorgrad i fødselslære for å vite om man klarer å være tilstede hele fødselen, for noen vil kanskje kunnskap hjelpe, men slett ikke alle.

 

Du er fryktelig bastant og det du mener er det eneste rette. Om de ikke har prøvd alt du foreslår, så er de ikke verdige nok og er på samme linje med de som ikke gidder. Igjen, her er vi nok bare fryktelig forskjellige.

 

Anonymous poster hash: e2900...24d

 

 

 

Jeg snakker om dem som ikke vet hvordan de kan støtte sin kjære og er usikre i sin rolle som støtte under fødsel, og derfor ikke ønsker å være med - redd for å mislykkes. Disse kan snakke med sine medbrødre som har vært med på fødsel og lese litteratur om temaet. Ikke de som synes fødsel er ubehagelig - de må enten prøve seg frem eller ha samtale med jordmor, hvis de ikke orker å lese om det. Din mann har generell frykt mot sykdommer, operasjoner osv. Sykehusskrekk rett og slett. De fleste har ikke det.

 

Anonymous poster hash: 5406b...954