November 2014 baby❤️

[Bamsemams74]

Nå kan jeg offisielt flyttes over hit da!! Hurra!! 

 

Idag grillet jeg hos noen venner, og gikk med en litt tettsittende kjole for første gang på lenge. Plutselig fikk folk helt sjokk over hvor stor magen min har blitt! (Dette er snakk om folk jeg vanligvis ser opp til flere ganger i uken, bare at jeg utelukkende har gått med oversized skjorter osv den siste tiden) 

 

Ja, kjoler gjør susen, det har jeg også merket! Hver eneste gang jeg har på meg en ettersittende mammakjole, så syns alle at jeg har blitt så stor! Men ellers får jeg høre hvor liten mage jeg har hele tida;)

[Ulvemamma]

Da har man vørt på kontroll i dag, og nå har tydeligvis jordmor og legen min bestemt seg for å være uenige.

Jeg har hatt noen ekstra kontroller i sommer pga en blodprosent som plutselig begynte å dette, og derfor satte legen meg på jerntabletter. Jm var ikke enig i dette, fordi at ifølge henne så var det vanlig at blodprosenten skulle synke litt siden blodet var mer tyntflytende i svangerskapet, og at hormonene kunne gi en falsk negativ. Ergo så sluttet jeg med jerntabletter. Men da var selvsagt legen uenig i dag, og ny prøve kunne vise at blodprosenten hadde sunket ennå mer og havnet nå i uke 28 på 9,3 mot 10,5 i uke 22 og 13,6 i uke 8.

Så nå er det tilbake på jerntablettene. Hva ligger dere andre på?

Vekta viste en oppgang på 7 kg fra uke 8 til nå.

[Bamsemams74]

Da har man vørt på kontroll i dag, og nå har tydeligvis jordmor og legen min bestemt seg for å være uenige.

Jeg har hatt noen ekstra kontroller i sommer pga en blodprosent som plutselig begynte å dette, og derfor satte legen meg på jerntabletter. Jm var ikke enig i dette, fordi at ifølge henne så var det vanlig at blodprosenten skulle synke litt siden blodet var mer tyntflytende i svangerskapet, og at hormonene kunne gi en falsk negativ. Ergo så sluttet jeg med jerntabletter. Men da var selvsagt legen uenig i dag, og ny prøve kunne vise at blodprosenten hadde sunket ennå mer og havnet nå i uke 28 på 9,3 mot 10,5 i uke 22 og 13,6 i uke 8.

Så nå er det tilbake på jerntablettene. Hva ligger dere andre på?

Vekta viste en oppgang på 7 kg fra uke 8 til nå.

 

Nå måtte jeg inn å sjekke;) Hos meg er bare blodprosenten målt en gang og det var nå sist, da var jeg 28+2. Da lå den på 12,2 og jeg måtte da trappe opp med jerntabletter. Hos meg har de hele tida målt noe de kaller SFerritin og det tror jeg er jernlageret. det begynte på 48 og sank nå sist til 21, som visstnok ikke var bra;) Forstå det den som vil… Men jeg har alltid lite jern og hadde for lite selv før svangerskapet denne gangen. Så jeg er helt avhengig av å ta tilskudd, men veksler mellom vanlig jern og hemojern, som er bedre for den stakkars magen min.

 

De tallene du oppgir høres jo litt lave ut må jeg si… Jerntilskudd kan nok være lurt?

 

All kaffedrikkinga er visst ikke bra for jernopptaket heller. Og det sliter jeg skikkelig med å begrense nå i svangerskapet… Jeg synder i ett sett...

[Ulvemamma]

Skal begynne på jerntabletter igjen, men synes bare at det var rart at jm ikke ville at jeg skulle ta det.

Men når jeg ser på nettet med forklaring på hvordan blodprosenten skal være under svangerskapet så forstår jeg jo viktigheten av at den ikke blir for høy heller.

I forrige svangerskap var jeg plutselig nede i 8 da jeg var ca 8 måneder på vei, og da ble jeg satt på skikkelig hestekur for å få den opp til fødselen.

 

Drikker heldigvis ikke kaffe, men når jeg ser på hvor viktig kaffe er for samboeren så skjønner jeg godt at det kan være vanskelig å kutte ut...

[Bamsemams74]

Skal begynne på jerntabletter igjen, men synes bare at det var rart at jm ikke ville at jeg skulle ta det.

Men når jeg ser på nettet med forklaring på hvordan blodprosenten skal være under svangerskapet så forstår jeg jo viktigheten av at den ikke blir for høy heller.

I forrige svangerskap var jeg plutselig nede i 8 da jeg var ca 8 måneder på vei, og da ble jeg satt på skikkelig hestekur for å få den opp til fødselen.

 

Drikker heldigvis ikke kaffe, men når jeg ser på hvor viktig kaffe er for samboeren så skjønner jeg godt at det kan være vanskelig å kutte ut...

 

Jeg vet jeg leste et sted at mange jordmødre er mot jerntilskudd nesten uansett fordi de mener at det kan ha uheldig virkning på barnet. Men jeg forstår for lite av begrunnelsen til at jeg kan ta en selvstendig avgjørelse på det punktet. Jeg må bare stole på legen, føler jeg. Og jeg vet jo hvor elendig jeg kjenner meg om blodprosenten blir for lav… men det er jammen ikke lett å vite når man får så mange ulike råd!

[Marble]

Ang vekstestimering blir jeg nok å ha mine tvil. Alle jeg kjenner (fem stk) som har fått det, har fått grove feil :-/ Men er vel uansett bare kvalifisert gjetting

[Scai]

Hej! 

Nu kände jag att det var dags att börja hänga lite här på forumet. Har inga vänner som är gravida, så fint att få dela denna upplevelsen med andra här.

Lägger in dig i listan också prøvestadiet.

 

Terminliste ❤
1. Silhouette (gutt)
2. Scai
3.
4. DrømmeSofie
5. VurdererBaby (gutt), bonusmamma (gutt)
6. Makemyday.
7. micke78 (jente)
8.
9. Bifrost (gutt), Ulvemamma (gutt)
10.
11. Monson (gutt) 
12.AKO91(jente)
13. Malv (gutt) 
14.
15.
16.
17. prøvestadiet

18.
19.
20.
21. DramaMama (gutt) 
22.
23.
24.
25. Eliamali (jente)
26.
27.
28.
29.
30

[prøvestadiet]

Hej! 

Nu kände jag att det var dags att börja hänga lite här på forumet. Har inga vänner som är gravida, så fint att få dela denna upplevelsen med andra här.

Lägger in dig i listan också prøvestadiet.

 

Terminliste ❤1. Silhouette (gutt)2. Scai3.4. DrømmeSofie5. VurdererBaby (gutt), bonusmamma (gutt)6. Makemyday.7. micke78 (jente)8.9. Bifrost (gutt), Ulvemamma (gutt)10.11. Monson (gutt) 12.AKO91(jente)13. Malv (gutt) 14.15.16.17. prøvestadiet

18.19.20.21. DramaMama (gutt) 22.23.24.25. Eliamali (jente)26.27.28.29.30

Tusen takk )))

[Ulvemamma]

Noen som har noen gode tips om hva man kan finne på når man sliter med bekkenløsning?

Holder på å gå på veggene her! Kjeder meg!

Har ikke noen nære venninner som kommer på besøk e.l. Så det må nesten være noe man kan drive med alene...

Alle ideer mottas med takk!

[Optatium]

Terminliste ❤

1. Silhouette (gutt)

2. Scai

3.

4. DrømmeSofie

5. VurdererBaby (gutt), bonusmamma (gutt)

6. Makemyday.

7. micke78 (jente)

8.

9. Bifrost (gutt), Ulvemamma (gutt)

10.

11. Monson (gutt)

12.AKO91(jente), Optatium (jente)

13. Malv (gutt)

14.

15.

16.

17. prøvestadiet

18.

19.

20.

21. DramaMama (gutt)

22.

23.

24.

25. Eliamali (jente)

26.

27.

28.

29.

30

[bonusmamma]

Noen som har noen gode tips om hva man kan finne på når man sliter med bekkenløsning?

Holder på å gå på veggene her! Kjeder meg!

Har ikke noen nære venninner som kommer på besøk e.l. Så det må nesten være noe man kan drive med alene...

Alle ideer mottas med takk!

sliter med det samme. jeg har tatt fram heklenåla og driver med teppe. Har aldri heklet i hele mitt liv, så det går velidg smått.. (ok, jeg har ikke hekla på 3 uker nå!! haha. begynner å få dårlig tid.)

[Bamsemams74]

 

Noen som har noen gode tips om hva man kan finne på når man sliter med bekkenløsning?

Holder på å gå på veggene her! Kjeder meg!

Har ikke noen nære venninner som kommer på besøk e.l. Så det må nesten være noe man kan drive med alene...

Alle ideer mottas med takk!

sliter med det samme. jeg har tatt fram heklenåla og driver med teppe. Har aldri heklet i hele mitt liv, så det går velidg smått.. (ok, jeg har ikke hekla på 3 uker nå!! haha. begynner å få dårlig tid.)

 

 

Hmmm, jeg sliter med å få tida til å gå uten bekkenløsning (bare litt) også… Så jeg kan godt forstå at du sliter!   Jeg kan ikke hekle, men jeg strikker litt til babyen. Det er litt koselig og mentalt god forberedelse. Lese gode bøker? Gaute Heivoll er akkurat ute med ny bok, så den tenkte jeg å lese. Kino? Egenpleie som frisørtime, masasje eller ansiktspleie? Yoga for gravide? I prinsippet prøve å gjøre det man vet blir vanskelig å få til etter fødselen. Jeg har vært i svømmehallen med 2-åringen i dag. Det blir det nok lite av når veslesøster er kommet...

 

Vet ikke om dette var så mye fornuftig;) 

[Optatium]

Jeg har i grunn ingen særlige plager og føler meg i veldig god form hele tiden. Men ett problem har jeg: jeg sovner i høyrebenet. Fra rompa og nedover! Før var det bare kår jeg lå på ryggen, men må er det mår jeg går, står, sitter og ligger på ryggen. Ufarlig ifølge både lege og jordmor, men fordømt plagsomt pg irriterende :-P

Sånn, følte bare for å surve litt :-P

[Malv]

Idag har babyen sparket ekstremt mye! Har nesten vondt i magen på høyresiden, siden jeg føler meg helt mørbanka! 

 

Ellers så skjer det svært lite her. Merker at hypokonderen i meg er bekymret for alt. Begynner å bli litt slitsomt. Skal i tillegg til jordmor på torsdag, til en ny jordmor som jeg ikke tror jeg kommer til å like engang.. Skikkelig pessimist her med andre ord!

[Ulvemamma]

Skikkelig møkkadag her. Har fortsatt til gode å få den såkalte gløden gravide får, og har vel innsett at jeg neppe får det i dette svangerskapet.

Hadde virkelig aldri trodd at når jeg endelig fikk oppleve å få barn igjen så skulle det være så utrolig tungt psykisk.

Tror nok jeg hadde gjort ganske mange ting annerledes i forkant om jeg hadde visst hvordan dette skulle bli.

Satser på at lottorekka går inn i morgen, da skulle jeg unnet meg en tur bort.

[Malv]

Den gløden har ikke jeg fått heller dersom det er noe trøst. Får håpe du vinner i lotto! Tror nesten jeg må begynne å spille selv! Jeg merker at jeg begynner å bli sykt paranoid for om ting er som de skal.. "Er dette normalt", "Er dette normalt".. Føler at jeg spør meg selv om det minst 10 ganger hver dag.. Også googler jeg ting. Huff!

 

Idag stod jeg i dusjen, også plutselig så jeg masse stjerner. Da fikk jeg litt panikk. Det ga seg med en gang jeg gikk ut av dusjen, men det er dritekkelt. Har hatt det sånn før og, pga astma men denne gangen hadde jeg ikke pusteproblemer. Får vel ta det opp med jordmor å torsdag. Merker at jeg allerede gruer meg til å møte den dama.. .

[Bamsemams74]

Ulvemamma og Malv! den dere berømte graviditetsgløden tror jeg ikke føles innenfra, men den er et romantisk lys som man ser gravide i utenfra… Jeg syns alltid alle andre gravide er så vakre, mens jeg selv føler meg som ei feit og trøtt ku;) Vi får satse på at vi ser glødende ut for andre…

 

Da jeg ventet mitt første barn, hadde jeg akkurat flyttet til en ny by for å bo med samboeren min og da jeg ventet nr. 2 hadde vi akkurat flyttet til det stedet han opprinnelig kom fra. Så jeg tror jeg vet hvordan du har det Ulvemamma. Det tar tid å få fotfeste og skikkelige venner på nye steder. Heldigvis er barn veldig sosialiserende! Mange får nye venner på babygrupper, babysang osv. Jeg fikk en venn for livet på dugnad i barnehagen av alle ting! Hang in there:) Men om du har råd, så hadde jeg tatt meg en helgetur til ei skikkelig god venninne. Så får du fylt på lagrene dine:)

 

Jeg for min del har det ganske bra for tida;) Men hadde en mindre kjekk episode på mandag. Kjente at jeg måtte tisse da jeg kjørte fra barnehagen på veg hjem, men tenkte at det gikk bra. Da jeg kom fram og gikk ut av bilen, så oppdaget jeg en stor flekk på setet! Hadde ikke kjent noen ting! Lurte først på om det var fostervann, men det var det nok ikke… Tenk om det hadde skjedd et annet sted… Uff!

[Sminth]

Terminliste ❤
1. Silhouette (gutt)
2. Scai
3.
4. DrømmeSofie
5. VurdererBaby (gutt), bonusmamma (gutt)
6. Makemyday.
7. micke78 (jente)
8.
9. Bifrost (gutt), Ulvemamma (gutt)
10.
11. Monson (gutt) 
12.AKO91(jente), Optatium (jente)
13. Malv (gutt) 
14.
15.
16. Sminth (Jente)
17. prøvestadiet
18.
19.
20.
21. DramaMama (gutt) 
22.
23.
24.
25. Eliamali (jente)
26.
27.
28.
29.
30 

[Ulvemamma]

Ulvemamma og Malv! den dere berømte graviditetsgløden tror jeg ikke føles innenfra, men den er et romantisk lys som man ser gravide i utenfra… Jeg syns alltid alle andre gravide er så vakre, mens jeg selv føler meg som ei feit og trøtt ku;) Vi får satse på at vi ser glødende ut for andre…

 

Da jeg ventet mitt første barn, hadde jeg akkurat flyttet til en ny by for å bo med samboeren min og da jeg ventet nr. 2 hadde vi akkurat flyttet til det stedet han opprinnelig kom fra. Så jeg tror jeg vet hvordan du har det Ulvemamma. Det tar tid å få fotfeste og skikkelige venner på nye steder. Heldigvis er barn veldig sosialiserende! Mange får nye venner på babygrupper, babysang osv. Jeg fikk en venn for livet på dugnad i barnehagen av alle ting! Hang in there:) Men om du har råd, så hadde jeg tatt meg en helgetur til ei skikkelig god venninne. Så får du fylt på lagrene dine:)

 

Jeg for min del har det ganske bra for tida;) Men hadde en mindre kjekk episode på mandag. Kjente at jeg måtte tisse da jeg kjørte fra barnehagen på veg hjem, men tenkte at det gikk bra. Da jeg kom fram og gikk ut av bilen, så oppdaget jeg en stor flekk på setet! Hadde ikke kjent noen ting! Lurte først på om det var fostervann, men det var det nok ikke… Tenk om det hadde skjedd et annet sted… Uff!

 

Skulle gjerne tatt en tur til en venninne, men har ikke så mange innenfor rimelig reiseavstand.

Venninna mi fra Østlandet avlyste siste avtale de hadde om å komme hit, bortsett fra i utdrikningslaget og bryllupet hennes så har jeg knappest hørt noe fra henne i løpet av svangerskapet.

Hun lurte på om de (Hun, mann og barna) kunne komme på besøk en helg men hadde ikke mulighet i september, så da ville de gjerne komme 18 oktober. Tre uker før termin er ikke så veldig aktuelt for min del, mtp hvor mye jeg sliter med bekkenet allerede nå. Da fikk hun plutselig "panikk" og sendte en melding hvor hun skrev at det var så lenge siden sist og at hun følte at hun gikk glipp av hele svangerskapet osv, så hun skulle forsøke å bytte om på noen ting i september og få tatt turen da, men har ikke hørt noe siden.

Jeg kommer ikke til å mase heller, kommer de så kommer de, og om det skjer så blir jeg selvsagt kjempeglad!

Skjønner jo at det har vært hektisk for dem med brylllup, ferie, unger, osv, men litt sent å ville ta igjen alt så tett opp mot termin. Har en tendens til å være den alle synes de kan utsette alt med, men denne gangen så vil hun i såtilfelle oppleve at da får hun faktisk ikke tatt det igjen (Mtp at hun følte hun gikk glipp av hele svangerskapet). Hun var en av de største pådriverene for at jeg skulle feire min 30årsdag, og har, siden de avlyste sist avtalte besøk (30årsfeiringen de fikk velge dato til) snakket om at de så gjerne vil få feiret meg . Det var i februar, og de har fortsatt ikke hatt tid.

Samboeren ble irritert og spurte meg hvorfor jeg gadd, og mente at det var tull å måtte avtale ting så lenge i forveien osv, og at det måtte da bare være å ta opp telefonen og si ifra når man ville ta en tur og at han ikke skjønte at eg gadd å holde kontakten når jeg ble så lei meg av at de aldri hadde tid, men det er jo ikke så enkelt.

Ikke er jeg flink til å slå hånden av folk eller konfrontere dem om jeg føler meg skuffa, og ikke har jeg så veldig mange andre å velge mellom heller.

Uff, ble veldig mye klaging dette, men er litt nedfor og fryktelig ensom for tiden.

Siden jeg er sykemeldt så får jeg ikke kommet meg ut og sett noe særlig med folk heller, og tror at det snart er en måned siden jeg var sammen med noen andre voksne enn samboeren.

Han er også i en periode i turnusen hvor han jobber mye kveld og natt, så jeg har liksom sittet her hjemme alene hver ettermiddag/kveld i snart to uker.

Har ikke fått så mye som en tekstmelding fra noen andre enn hun venninna mi på østlandet som tok kontakt den ene dagen ang besøk, og søsteren min som har ringt og spurt hvordan formen min er.

 

Men om formen er grei så blir det kanskje en liten tur til Stavanger før babyen kommer. Nevnte storesøster bor der, så en jentetur med lillemor for å besøke tante hadde vært fint.

 

Etter fødselen kommer jeg nok til å hive meg med på det jeg kan oppdrive av barselgrupper o.l. Mange måter å finne nye venner på, og jeg er egentlig ganske optimistisk på slike ting, bare høres ikke sånn ut akkurat nå siden muligheten min til å komme meg ut å bli kjent med folk er såpass begrenset for tiden, og jeg gjerne skulle hatt en venn nå.

 

 

Kjipt med sånne episoder i bilen (og andre steder), men det er langt fra uvanlig hos oss gravide, og heller det enn å lekke forstervann...

[Bamsemams74]

 

Ulvemamma og Malv! den dere berømte graviditetsgløden tror jeg ikke føles innenfra, men den er et romantisk lys som man ser gravide i utenfra… Jeg syns alltid alle andre gravide er så vakre, mens jeg selv føler meg som ei feit og trøtt ku;) Vi får satse på at vi ser glødende ut for andre…

 

Da jeg ventet mitt første barn, hadde jeg akkurat flyttet til en ny by for å bo med samboeren min og da jeg ventet nr. 2 hadde vi akkurat flyttet til det stedet han opprinnelig kom fra. Så jeg tror jeg vet hvordan du har det Ulvemamma. Det tar tid å få fotfeste og skikkelige venner på nye steder. Heldigvis er barn veldig sosialiserende! Mange får nye venner på babygrupper, babysang osv. Jeg fikk en venn for livet på dugnad i barnehagen av alle ting! Hang in there:) Men om du har råd, så hadde jeg tatt meg en helgetur til ei skikkelig god venninne. Så får du fylt på lagrene dine:)

 

Jeg for min del har det ganske bra for tida;) Men hadde en mindre kjekk episode på mandag. Kjente at jeg måtte tisse da jeg kjørte fra barnehagen på veg hjem, men tenkte at det gikk bra. Da jeg kom fram og gikk ut av bilen, så oppdaget jeg en stor flekk på setet! Hadde ikke kjent noen ting! Lurte først på om det var fostervann, men det var det nok ikke… Tenk om det hadde skjedd et annet sted… Uff!

 

Skulle gjerne tatt en tur til en venninne, men har ikke så mange innenfor rimelig reiseavstand.

Venninna mi fra Østlandet avlyste siste avtale de hadde om å komme hit, bortsett fra i utdrikningslaget og bryllupet hennes så har jeg knappest hørt noe fra henne i løpet av svangerskapet.

Hun lurte på om de (Hun, mann og barna) kunne komme på besøk en helg men hadde ikke mulighet i september, så da ville de gjerne komme 18 oktober. Tre uker før termin er ikke så veldig aktuelt for min del, mtp hvor mye jeg sliter med bekkenet allerede nå. Da fikk hun plutselig "panikk" og sendte en melding hvor hun skrev at det var så lenge siden sist og at hun følte at hun gikk glipp av hele svangerskapet osv, så hun skulle forsøke å bytte om på noen ting i september og få tatt turen da, men har ikke hørt noe siden.

Jeg kommer ikke til å mase heller, kommer de så kommer de, og om det skjer så blir jeg selvsagt kjempeglad!

Skjønner jo at det har vært hektisk for dem med brylllup, ferie, unger, osv, men litt sent å ville ta igjen alt så tett opp mot termin. Har en tendens til å være den alle synes de kan utsette alt med, men denne gangen så vil hun i såtilfelle oppleve at da får hun faktisk ikke tatt det igjen (Mtp at hun følte hun gikk glipp av hele svangerskapet). Hun var en av de største pådriverene for at jeg skulle feire min 30årsdag, og har, siden de avlyste sist avtalte besøk (30årsfeiringen de fikk velge dato til) snakket om at de så gjerne vil få feiret meg . Det var i februar, og de har fortsatt ikke hatt tid.

Samboeren ble irritert og spurte meg hvorfor jeg gadd, og mente at det var tull å måtte avtale ting så lenge i forveien osv, og at det måtte da bare være å ta opp telefonen og si ifra når man ville ta en tur og at han ikke skjønte at eg gadd å holde kontakten når jeg ble så lei meg av at de aldri hadde tid, men det er jo ikke så enkelt.

Ikke er jeg flink til å slå hånden av folk eller konfrontere dem om jeg føler meg skuffa, og ikke har jeg så veldig mange andre å velge mellom heller.

Uff, ble veldig mye klaging dette, men er litt nedfor og fryktelig ensom for tiden.

Siden jeg er sykemeldt så får jeg ikke kommet meg ut og sett noe særlig med folk heller, og tror at det snart er en måned siden jeg var sammen med noen andre voksne enn samboeren.

Han er også i en periode i turnusen hvor han jobber mye kveld og natt, så jeg har liksom sittet her hjemme alene hver ettermiddag/kveld i snart to uker.

Har ikke fått så mye som en tekstmelding fra noen andre enn hun venninna mi på østlandet som tok kontakt den ene dagen ang besøk, og søsteren min som har ringt og spurt hvordan formen min er.

 

Men om formen er grei så blir det kanskje en liten tur til Stavanger før babyen kommer. Nevnte storesøster bor der, så en jentetur med lillemor for å besøke tante hadde vært fint.

 

Etter fødselen kommer jeg nok til å hive meg med på det jeg kan oppdrive av barselgrupper o.l. Mange måter å finne nye venner på, og jeg er egentlig ganske optimistisk på slike ting, bare høres ikke sånn ut akkurat nå siden muligheten min til å komme meg ut å bli kjent med folk er såpass begrenset for tiden, og jeg gjerne skulle hatt en venn nå.

 

 

Kjipt med sånne episoder i bilen (og andre steder), men det er langt fra uvanlig hos oss gravide, og heller det enn å lekke forstervann...

 

 

Det er ikke enkelt å være helt ny og venneløs. Jeg husker at jeg lå på sofaen og gråt meg gjennom alle bøkene til Anne Karin Eldstad før jeg til slutt fikk jobb i en barnehage da jeg var gravid med nr. 2 og nytilflyttet. Etter noen mnd ordnet det seg med lærerjobb også og da var jeg over kneika. Ikke hadde vi penger heller, så  jeg kunne ikke pusse opp eller gjøre noe med det nye huset eller hagen;) Det var ensomt! Og man er jo ekstra sårbar når man er gravid også. Men som du skriver, så vil det ordne seg:) Du virker jo som ei tøff dame, så du får nok kontakter:)

 

Jeg må få si at hu venninna di har jeg lyst til å gi et spark bak… Drit i henne! Du fortjener bedre! Vennskap skal gå begge veger. Jeg er enig med samboeren din på det punktet. Han virker som en bra fyr, syns jeg:)

 

Og så får vi holde hverandre med selskap her inne:) Jeg kjeder meg en del for tida jeg også. På jobben har de ansatt vikar for meg fra skolestart, så jeg har svært lite å gjøre. Jeg forstår jo at de måtte gjøre det sånn, både for vikaren og for elevene, men det er veldig kjedelig. Jeg tar vikartimer og er med på aktivitetsdager osv. Men det er ikke akkurat travelt… men altså, jeg kan ikke klage på så god tilrettelegging;)

[Eliamali]

 

 

Ulvemamma og Malv! den dere berømte graviditetsgløden tror jeg ikke føles innenfra, men den er et romantisk lys som man ser gravide i utenfra… Jeg syns alltid alle andre gravide er så vakre, mens jeg selv føler meg som ei feit og trøtt ku;) Vi får satse på at vi ser glødende ut for andre…

 

Da jeg ventet mitt første barn, hadde jeg akkurat flyttet til en ny by for å bo med samboeren min og da jeg ventet nr. 2 hadde vi akkurat flyttet til det stedet han opprinnelig kom fra. Så jeg tror jeg vet hvordan du har det Ulvemamma. Det tar tid å få fotfeste og skikkelige venner på nye steder. Heldigvis er barn veldig sosialiserende! Mange får nye venner på babygrupper, babysang osv. Jeg fikk en venn for livet på dugnad i barnehagen av alle ting! Hang in there:) Men om du har råd, så hadde jeg tatt meg en helgetur til ei skikkelig god venninne. Så får du fylt på lagrene dine:)

 

Jeg for min del har det ganske bra for tida;) Men hadde en mindre kjekk episode på mandag. Kjente at jeg måtte tisse da jeg kjørte fra barnehagen på veg hjem, men tenkte at det gikk bra. Da jeg kom fram og gikk ut av bilen, så oppdaget jeg en stor flekk på setet! Hadde ikke kjent noen ting! Lurte først på om det var fostervann, men det var det nok ikke… Tenk om det hadde skjedd et annet sted… Uff!

 

Skulle gjerne tatt en tur til en venninne, men har ikke så mange innenfor rimelig reiseavstand.

Venninna mi fra Østlandet avlyste siste avtale de hadde om å komme hit, bortsett fra i utdrikningslaget og bryllupet hennes så har jeg knappest hørt noe fra henne i løpet av svangerskapet.

Hun lurte på om de (Hun, mann og barna) kunne komme på besøk en helg men hadde ikke mulighet i september, så da ville de gjerne komme 18 oktober. Tre uker før termin er ikke så veldig aktuelt for min del, mtp hvor mye jeg sliter med bekkenet allerede nå. Da fikk hun plutselig "panikk" og sendte en melding hvor hun skrev at det var så lenge siden sist og at hun følte at hun gikk glipp av hele svangerskapet osv, så hun skulle forsøke å bytte om på noen ting i september og få tatt turen da, men har ikke hørt noe siden.

Jeg kommer ikke til å mase heller, kommer de så kommer de, og om det skjer så blir jeg selvsagt kjempeglad!

Skjønner jo at det har vært hektisk for dem med brylllup, ferie, unger, osv, men litt sent å ville ta igjen alt så tett opp mot termin. Har en tendens til å være den alle synes de kan utsette alt med, men denne gangen så vil hun i såtilfelle oppleve at da får hun faktisk ikke tatt det igjen (Mtp at hun følte hun gikk glipp av hele svangerskapet). Hun var en av de største pådriverene for at jeg skulle feire min 30årsdag, og har, siden de avlyste sist avtalte besøk (30årsfeiringen de fikk velge dato til) snakket om at de så gjerne vil få feiret meg . Det var i februar, og de har fortsatt ikke hatt tid.

Samboeren ble irritert og spurte meg hvorfor jeg gadd, og mente at det var tull å måtte avtale ting så lenge i forveien osv, og at det måtte da bare være å ta opp telefonen og si ifra når man ville ta en tur og at han ikke skjønte at eg gadd å holde kontakten når jeg ble så lei meg av at de aldri hadde tid, men det er jo ikke så enkelt.

Ikke er jeg flink til å slå hånden av folk eller konfrontere dem om jeg føler meg skuffa, og ikke har jeg så veldig mange andre å velge mellom heller.

Uff, ble veldig mye klaging dette, men er litt nedfor og fryktelig ensom for tiden.

Siden jeg er sykemeldt så får jeg ikke kommet meg ut og sett noe særlig med folk heller, og tror at det snart er en måned siden jeg var sammen med noen andre voksne enn samboeren.

Han er også i en periode i turnusen hvor han jobber mye kveld og natt, så jeg har liksom sittet her hjemme alene hver ettermiddag/kveld i snart to uker.

Har ikke fått så mye som en tekstmelding fra noen andre enn hun venninna mi på østlandet som tok kontakt den ene dagen ang besøk, og søsteren min som har ringt og spurt hvordan formen min er.

 

Men om formen er grei så blir det kanskje en liten tur til Stavanger før babyen kommer. Nevnte storesøster bor der, så en jentetur med lillemor for å besøke tante hadde vært fint.

 

Etter fødselen kommer jeg nok til å hive meg med på det jeg kan oppdrive av barselgrupper o.l. Mange måter å finne nye venner på, og jeg er egentlig ganske optimistisk på slike ting, bare høres ikke sånn ut akkurat nå siden muligheten min til å komme meg ut å bli kjent med folk er såpass begrenset for tiden, og jeg gjerne skulle hatt en venn nå.

 

 

Kjipt med sånne episoder i bilen (og andre steder), men det er langt fra uvanlig hos oss gravide, og heller det enn å lekke forstervann...

 

 

Det er ikke enkelt å være helt ny og venneløs. Jeg husker at jeg lå på sofaen og gråt meg gjennom alle bøkene til Anne Karin Eldstad før jeg til slutt fikk jobb i en barnehage da jeg var gravid med nr. 2 og nytilflyttet. Etter noen mnd ordnet det seg med lærerjobb også og da var jeg over kneika. Ikke hadde vi penger heller, så  jeg kunne ikke pusse opp eller gjøre noe med det nye huset eller hagen;) Det var ensomt! Og man er jo ekstra sårbar når man er gravid også. Men som du skriver, så vil det ordne seg:) Du virker jo som ei tøff dame, så du får nok kontakter:)

 

Jeg må få si at hu venninna di har jeg lyst til å gi et spark bak… Drit i henne! Du fortjener bedre! Vennskap skal gå begge veger. Jeg er enig med samboeren din på det punktet. Han virker som en bra fyr, syns jeg:)

 

Og så får vi holde hverandre med selskap her inne:) Jeg kjeder meg en del for tida jeg også. På jobben har de ansatt vikar for meg fra skolestart, så jeg har svært lite å gjøre. Jeg forstår jo at de måtte gjøre det sånn, både for vikaren og for elevene, men det er veldig kjedelig. Jeg tar vikartimer og er med på aktivitetsdager osv. Men det er ikke akkurat travelt… men altså, jeg kan ikke klage på så god tilrettelegging;)

 

Enig med over her, mannen har nok rett Ulvemamma. Vennskap handler om å gi og ta.

 

Men til det med jobb. Gratulerer Bamsemams. Så godt med tilrettelegging! Her har jeg ikke fått noe særlig tilrettelegging, med unntak av å ikke får lov å bli kontaktlærer . Ellers har jeg fått full stilling i 4 forskjellige klasser med masse fag og §-timer og Norsk2 og holder på å stresse meg i hjel og løpe av meg beina. Samarbeid med de på trinnene er det ikke tid til (de har ikke tid til meg) og jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer dette stressnivået. Samtidig hater jeg jo å være hjemme har kjeda meg grønn i ferien. Blæ... Jaja, litt klaging herifra...

[PrinsesseHengepupp]

Tata! Da leverer jeg flyttemelding! Bare innspurten igjen 😄

[Bamsemams74]

 

 

 

Ulvemamma og Malv! den dere berømte graviditetsgløden tror jeg ikke føles innenfra, men den er et romantisk lys som man ser gravide i utenfra… Jeg syns alltid alle andre gravide er så vakre, mens jeg selv føler meg som ei feit og trøtt ku;) Vi får satse på at vi ser glødende ut for andre…

 

Da jeg ventet mitt første barn, hadde jeg akkurat flyttet til en ny by for å bo med samboeren min og da jeg ventet nr. 2 hadde vi akkurat flyttet til det stedet han opprinnelig kom fra. Så jeg tror jeg vet hvordan du har det Ulvemamma. Det tar tid å få fotfeste og skikkelige venner på nye steder. Heldigvis er barn veldig sosialiserende! Mange får nye venner på babygrupper, babysang osv. Jeg fikk en venn for livet på dugnad i barnehagen av alle ting! Hang in there:) Men om du har råd, så hadde jeg tatt meg en helgetur til ei skikkelig god venninne. Så får du fylt på lagrene dine:)

 

Jeg for min del har det ganske bra for tida;) Men hadde en mindre kjekk episode på mandag. Kjente at jeg måtte tisse da jeg kjørte fra barnehagen på veg hjem, men tenkte at det gikk bra. Da jeg kom fram og gikk ut av bilen, så oppdaget jeg en stor flekk på setet! Hadde ikke kjent noen ting! Lurte først på om det var fostervann, men det var det nok ikke… Tenk om det hadde skjedd et annet sted… Uff!

 

Skulle gjerne tatt en tur til en venninne, men har ikke så mange innenfor rimelig reiseavstand.

Venninna mi fra Østlandet avlyste siste avtale de hadde om å komme hit, bortsett fra i utdrikningslaget og bryllupet hennes så har jeg knappest hørt noe fra henne i løpet av svangerskapet.

Hun lurte på om de (Hun, mann og barna) kunne komme på besøk en helg men hadde ikke mulighet i september, så da ville de gjerne komme 18 oktober. Tre uker før termin er ikke så veldig aktuelt for min del, mtp hvor mye jeg sliter med bekkenet allerede nå. Da fikk hun plutselig "panikk" og sendte en melding hvor hun skrev at det var så lenge siden sist og at hun følte at hun gikk glipp av hele svangerskapet osv, så hun skulle forsøke å bytte om på noen ting i september og få tatt turen da, men har ikke hørt noe siden.

Jeg kommer ikke til å mase heller, kommer de så kommer de, og om det skjer så blir jeg selvsagt kjempeglad!

Skjønner jo at det har vært hektisk for dem med brylllup, ferie, unger, osv, men litt sent å ville ta igjen alt så tett opp mot termin. Har en tendens til å være den alle synes de kan utsette alt med, men denne gangen så vil hun i såtilfelle oppleve at da får hun faktisk ikke tatt det igjen (Mtp at hun følte hun gikk glipp av hele svangerskapet). Hun var en av de største pådriverene for at jeg skulle feire min 30årsdag, og har, siden de avlyste sist avtalte besøk (30årsfeiringen de fikk velge dato til) snakket om at de så gjerne vil få feiret meg . Det var i februar, og de har fortsatt ikke hatt tid.

Samboeren ble irritert og spurte meg hvorfor jeg gadd, og mente at det var tull å måtte avtale ting så lenge i forveien osv, og at det måtte da bare være å ta opp telefonen og si ifra når man ville ta en tur og at han ikke skjønte at eg gadd å holde kontakten når jeg ble så lei meg av at de aldri hadde tid, men det er jo ikke så enkelt.

Ikke er jeg flink til å slå hånden av folk eller konfrontere dem om jeg føler meg skuffa, og ikke har jeg så veldig mange andre å velge mellom heller.

Uff, ble veldig mye klaging dette, men er litt nedfor og fryktelig ensom for tiden.

Siden jeg er sykemeldt så får jeg ikke kommet meg ut og sett noe særlig med folk heller, og tror at det snart er en måned siden jeg var sammen med noen andre voksne enn samboeren.

Han er også i en periode i turnusen hvor han jobber mye kveld og natt, så jeg har liksom sittet her hjemme alene hver ettermiddag/kveld i snart to uker.

Har ikke fått så mye som en tekstmelding fra noen andre enn hun venninna mi på østlandet som tok kontakt den ene dagen ang besøk, og søsteren min som har ringt og spurt hvordan formen min er.

 

Men om formen er grei så blir det kanskje en liten tur til Stavanger før babyen kommer. Nevnte storesøster bor der, så en jentetur med lillemor for å besøke tante hadde vært fint.

 

Etter fødselen kommer jeg nok til å hive meg med på det jeg kan oppdrive av barselgrupper o.l. Mange måter å finne nye venner på, og jeg er egentlig ganske optimistisk på slike ting, bare høres ikke sånn ut akkurat nå siden muligheten min til å komme meg ut å bli kjent med folk er såpass begrenset for tiden, og jeg gjerne skulle hatt en venn nå.

 

 

Kjipt med sånne episoder i bilen (og andre steder), men det er langt fra uvanlig hos oss gravide, og heller det enn å lekke forstervann...

 

 

Det er ikke enkelt å være helt ny og venneløs. Jeg husker at jeg lå på sofaen og gråt meg gjennom alle bøkene til Anne Karin Eldstad før jeg til slutt fikk jobb i en barnehage da jeg var gravid med nr. 2 og nytilflyttet. Etter noen mnd ordnet det seg med lærerjobb også og da var jeg over kneika. Ikke hadde vi penger heller, så  jeg kunne ikke pusse opp eller gjøre noe med det nye huset eller hagen;) Det var ensomt! Og man er jo ekstra sårbar når man er gravid også. Men som du skriver, så vil det ordne seg:) Du virker jo som ei tøff dame, så du får nok kontakter:)

 

Jeg må få si at hu venninna di har jeg lyst til å gi et spark bak… Drit i henne! Du fortjener bedre! Vennskap skal gå begge veger. Jeg er enig med samboeren din på det punktet. Han virker som en bra fyr, syns jeg:)

 

Og så får vi holde hverandre med selskap her inne:) Jeg kjeder meg en del for tida jeg også. På jobben har de ansatt vikar for meg fra skolestart, så jeg har svært lite å gjøre. Jeg forstår jo at de måtte gjøre det sånn, både for vikaren og for elevene, men det er veldig kjedelig. Jeg tar vikartimer og er med på aktivitetsdager osv. Men det er ikke akkurat travelt… men altså, jeg kan ikke klage på så god tilrettelegging;)

 

Enig med over her, mannen har nok rett Ulvemamma. Vennskap handler om å gi og ta.

 

Men til det med jobb. Gratulerer Bamsemams. Så godt med tilrettelegging! Her har jeg ikke fått noe særlig tilrettelegging, med unntak av å ikke får lov å bli kontaktlærer . Ellers har jeg fått full stilling i 4 forskjellige klasser med masse fag og §-timer og Norsk2 og holder på å stresse meg i hjel og løpe av meg beina. Samarbeid med de på trinnene er det ikke tid til (de har ikke tid til meg) og jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer dette stressnivået. Samtidig hater jeg jo å være hjemme har kjeda meg grønn i ferien. Blæ... Jaja, litt klaging herifra...

 

 

Uff! ja, jeg skal absolutt ikke klage! Jeg har en fantastisk sjef. Han er firebarnsfar selv, så det hjelper sikkert på graden av forståelse:) Men om det blir for mye for deg må du jo ta ut noe sykemelding! Det hadde jeg glatt gjort!

[Optatium]

Bamsemams: jeg har fått full timeplan, men med grupper og tilrettelagt opplæring slik at det er lettere å skaffe vikar (ikke alle som vil ta på seg hele klasser i norsk og engelsk).

Har rolige fine dager, og skal huske på dette når jeg går tilbake til kontaktlærerjobben etterhvert :-P

[Bamsemams74]

Bamsemams: jeg har fått full timeplan, men med grupper og tilrettelagt opplæring slik at det er lettere å skaffe vikar (ikke alle som vil ta på seg hele klasser i norsk og engelsk).

Har rolige fine dager, og skal huske på dette når jeg går tilbake til kontaktlærerjobben etterhvert :-P

 

Ha, ha! Ja, kontaktlærerjobben savner jeg virkelig ikke! Som norsklærer slipper man jo aldri unna heller. Det er sykt mye arbeid for få kroner… Du slipper den store rettbyrden du også da. Det er ikke så værst det heller;)