noen som husker meg? gravid med umulig mann...

[Anonym bruker]

Jeg vet. Takk for både ris og ros.

Det har hjulpet mer enn dere aner.

Jeg vil ikke ta abort og gjør det ikke heller.

 

Ferdig.

 

Flott - her skriver du det rett ut - du vil ikke ta abort!

 

Da skaffer du deg hjelp. Du kan ta timen på sykehuset i morgen likevel og be om hjelp likevel. Eller du kan be legen din om en akutt-time slik at legen din vet beslutningen din i tilfelle mannen din eksploderer igjen når du forteller ham det.

 

Blir mannen din for sint, da drar du til et krisesenter. Du kan dra rett til politiet også, de vil hjelpe deg videre om du føler deg truet.

 

Stå opp for deg selv nå, du greier det! <3

 

Anonymous poster hash: 659bb...931

[Honningmelon]

Vær så snill og ikke gjør noe du kommer til å angre på resten av livet for å gjøre mannen fornøyd. Du kommer aldr til å angre på barnet.

[Anonym bruker]

HI,

vil du egentlig ha dette barnet, eller "skylder du litt" paa denne mannen fordi har vaager aa si fra om at det ikke passer for dere.

 

Om dere ikke passer sammen og du selv innerst inne vet dette burde innse det. Skyld ihvertfall ikke paa noen andre enn deg selv. Maange kvinner synes tiden etter en selvvalgt abort er enklere aa takle om de forteller seg selv at "mannen min presset meg til det". For mange er det selvsagt reellt, men enkelte driver med revisjonisme naar de tenker tilbake paa hvordan det skjedde.

 

Lykke til uansett hva som skjer!

 

Klem,

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

[Gjest Antarctica]

Jeg syns du i alle fall skal gå noen runder med deg selv om hvorfor du egentlig er sammen med denne mannen, uansett hva som skjer med svangerskapet. For han bør ha noen veldig, VELDIG gode egenskaper for å oppveie for de åpenbare skavankene i personligheten. Ærlig talt syns jeg han høres ut som en slem og sjefete drittsekk.

[Line-mamma til to herlige]

Nei jeg skylder ikke på noen.

Jeg vil ikke ta abort uansett å hadde mannen vært støttende å tatt litt lettere på det, hadde jeg aldri tenkt tanken. Han har virkelig gått inn for å psyke meg ned å ingen aner eller vil fatte alt som har blitt sagt. For når jeg sa at ja jeg får ta timen på sykehuset da. Så svarte han : ja dette er vi ebig om.jenta mi. Jeg har ikke ment noe av det.stygge bare vært så forbanna fpr du overkjører meg"

 

 

hvorfor går jeg ikke?? Vel.

Han er faantastisk pappa for de to vi har. Jeg har på en måte lære meg å leve med dette sinne greine å sånn forholds messig har det vært bra.

 

Uten nå denne siste uken hvor alt føes dødt.

Nå i helgen skal vi på ferie, bare et par dager å han er liksom blid som sola. Føler dette har gått utover de små å dems ferie. Derfor jeg prøver å bevare husro.

 

Nå ble det mye rot her, men det jeg skal ha sagt er ihvertfall det at jeg SKYLDER ikke på noen. Jeg syns bare dette er vanskelig for dette er min familie, den eneste jeg har . Å i en alder av 23 år syns jeg det er skummelt å ta kjansen på å ødelegge den. Selvom jeg innerst inne vet at det er han som gjør det om han lar meg gå igjennom dette ...

[Line-mamma til to herlige]

Beklager skrivefeil.

Går litt fort på tlf;)

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon.. Hadde ett barn fra før, mannen ble gal når jeg sa jeg var gravid. jeg valgte å ta det bort... to uker etter aborten flyttet han til sin elskerinne gjennom et halvt år, derfor ville han ikke jeg skulle beholde barnet, mer i bidrag for han! 

Anonymous poster hash: f790c...463

[Gjest Antarctica]

Huff. Kjenner jeg syns veldig synd på deg Line. Du er bare 23 år og føler deg fanga med en som overkjører deg sånn ( og som har den frekkhetens nådegave at han sier "dette er vi enige om"!?).

 

Tro meg, livet er så mye mye mer enn det du klarer å overskue nå. Og at du er ung er både en fordel og en ulempe. Jeg unner deg et annet liv - se for deg gullbryllupet når du er 73! Vil du ha 50 år trippende på tå for hans eksplosjoner å se fram til? Eller vil du ha et liv der du betyr noe og kan bestemme over deg selv?!

Endret 17. juli 2014 av Pashla&pashlingene

[Line-mamma til to herlige]

Jeg vet dette høres så innmari teit ut men for litt over 5 år siden da jeg traff han , følte jeg meg som verdens heldigste som fikk enn så utrolig kjekk og flott mann! Han hadde alt på stell , voksen (han er faktisk 10 år eldre enn meg), jeg var så stolt for han valgte meg!

 

Den dag i dag sitter jeg å tenker sånn, at han er jo så flott. Den fine gutten har valgt meg, å jeg burde gjøre meg fortjent til han.

 

Ser selv at det et helt tåplig! Ingenting er viktigere enn barna mine å jeg må kjempe for dem.

 

Jeg hsr ingen familie igjen, det er derfor jeg er så knyttet til han som jeg er. Noe han vet å jeg skjønner veø det at han bruker det for alt det er verd...

[Anonym bruker]

Nei jeg skylder ikke på noen.

Jeg vil ikke ta abort uansett å hadde mannen vært støttende å tatt litt lettere på det, hadde jeg aldri tenkt tanken. Han har virkelig gått inn for å psyke meg ned å ingen aner eller vil fatte alt som har blitt sagt. For når jeg sa at ja jeg får ta timen på sykehuset da. Så svarte han : ja dette er vi ebig om.jenta mi. Jeg har ikke ment noe av det.stygge bare vært så forbanna fpr du overkjører meg"

 

 

hvorfor går jeg ikke?? Vel.

Han er faantastisk pappa for de to vi har. Jeg har på en måte lære meg å leve med dette sinne greine å sånn forholds messig har det vært bra.

 

Uten nå denne siste uken hvor alt føes dødt.

Nå i helgen skal vi på ferie, bare et par dager å han er liksom blid som sola. Føler dette har gått utover de små å dems ferie. Derfor jeg prøver å bevare husro.

 

Nå ble det mye rot her, men det jeg skal ha sagt er ihvertfall det at jeg SKYLDER ikke på noen. Jeg syns bare dette er vanskelig for dette er min familie, den eneste jeg har . Å i en alder av 23 år syns jeg det er skummelt å ta kjansen på å ødelegge den. Selvom jeg innerst inne vet at det er han som gjør det om han lar meg gå igjennom dette ...

 

Du skriver at han er en fantastisk pappa. Men vet du - for å være en fantastisk pappa så må man også vise barnas mor respekt og ta vare på barnas mor.

Hvis en mann manipulerer og presser sine barns mor, da er han ingen god far. For det han gjør da er å ødelegge og ta fra barna den moren de burde hatt - en mor som hadde det bra og fikk være seg selv i forholdet.

 

Du skriver at du "har lært deg å leve med dette sinnegreiene", men at forholdet er bra ellers. Men kan du virkelig, men hånden på hjertet, si at forholdet er bra når han har dette sinneproblemet? Er det ikke slik at forholdet er bra så lenge DU tilpasser alt slik at han ikke blir sint?

 

Da du sa du skulle ta timen på sykehuset svarte han: "ja dette er vi enig om.jenta mi. Jeg har ikke ment noe av det.stygge bare vært så forbanna for du overkjører meg"

Dette er klassisk hersketeknikk og enda en måte han manipulerer deg. Du har ikke overkjørt ham. Han har hatt sex med deg, han visste at det kunne føre til at du ble gravid. Han burde også vite at når det kommer til stykket så har en kvinne råderett over egen kropp, selv når mannen ønsker noe annet enn det kvinnen ønsker. Han sier at dere er enige om dette, og avslutter med "jenta mi". Her bruker han dobbel hersketeknikk, han hevder plutselig at dere er enige, for å skape et samhold mellom dere som i øyeblikket absolutt ikke er tilstede. Og i tillegg blir "jenta mi" i denne sammenhengen en måte å gjøre deg mindre på. Neste hersketeknikk er å si at det er din feil (som har gjort ham så forbanna) at han har vært så stygg med deg.

 

Dette er en mann som bruker hersketeknikker i fleng, og det er tydeligvis en mann som kan ende med å knuse deg psykisk hvis du ikke står opp for deg selv. En mann som bruker slike hersketeknikker er ikke en mann man har et godt forhold til, for man vil alltid ta hensyn til ham, passe på hva man sier og gjør slik at han ikke skal bli sint.

 

At barna dine kanskje går glipp av noen dagers ferie betyr lite. De er så små. Det aller viktiste for dem er at du - mammaen deres - tar vare på deg selv og gjør det som er best for ditt liv fremover. Da kan du være en god mamma for dem i fremtiden også.

 

Vær åpen på sykehuset i morgen og be om hjelp, for jeg tror ikke mannen kommer til å gjøre det enkelt for deg.

 

Ta vare på deg selv.

 

Anonymous poster hash: 659bb...931

[Iiiiik]

Å ja. På sykehuset skal jeg være 100% ærlig.

Ikke spare på noenting:)

Men hvis du har bestemt deg, er det ingen vits i å dra til timen på sykehuset. Hva skal du der? Kaste bort tiden deres? Bruke dem til å si fra til mannen din? Det er jo bare å utsette bråket, å holde både sykehuspersonalet og mannen din for narr. Er jo ingen grunn til å reise dit og klage over ham. Du må selv ta valget og leve med det. Hvis du vil beholde barnet, må du manne deg opp og si det til ham. Ikke la ham overtale deg på nytt!

 

Hva som er lurt for deg, vet jeg ikke. Du er veldig ung, har ingen familie selv og han herjer med deg. Siden han er det eneste du har, er det vel lite sannsynlig at du forlater ham. Dere må altså finne en måte å leve med dette svangerskapet på. Enten ved at du føyer ham eller ved at han aksepterer at du ikke gjør det.

[Anonym bruker]

Jeg vet dette høres så innmari teit ut men for litt over 5 år siden da jeg traff han , følte jeg meg som verdens heldigste som fikk enn så utrolig kjekk og flott mann! Han hadde alt på stell , voksen (han er faktisk 10 år eldre enn meg), jeg var så stolt for han valgte meg!

 

Den dag i dag sitter jeg å tenker sånn, at han er jo så flott. Den fine gutten har valgt meg, å jeg burde gjøre meg fortjent til han.

 

Ser selv at det et helt tåplig! Ingenting er viktigere enn barna mine å jeg må kjempe for dem.

 

Jeg hsr ingen familie igjen, det er derfor jeg er så knyttet til han som jeg er. Noe han vet å jeg skjønner veø det at han bruker det for alt det er verd...

 

Kjære deg, du har jammen nok i livet ditt.

 

Jeg forstår at det blir ekstra vanskelig når du ikke har noen familie igjen. Men vet du, da er det enda viktigere at den familien du skaper deg er riktig for deg!

Du har et valg, du kan velge hvordan livet ditt skal bli fremover. Les det Pashla skrev - hvordan ønsker du å se tilbake på livet ditt? Ønsker du å leve med en mann som manipulerer deg - eller vil du ta sjansen på å stå alene litt inntil du finner en mann som vil elske deg for den du er og som vil være snill med deg?

 

Den mannen du har i dag kan være flott å se på, han kan ha alt på stell.... men så lenge han er så stygg med deg så er han ingen flott mann. Det er faktisk slik at han ikke fortjener deg, du er altfor god for ham!

 

Hvis han bruker det at du ikke har noen familie igjen mot deg, da er han så stygg at jeg ikke finner ord for det. Begynner han slik er det ekstra viktig at du får hjelp av andre. Og den hjelpen finnes

 

Du er ung, men du er ikke dum. Så ikke la ham overkjøre deg og manipulere og true deg til å gjøre noe du ikke selv ønsker. Du bestemmer over din kropp og ditt liv - ingen andre!

 

Finn styrke i det du har, deg selv og barna dine, vær sterk for dem og for deg selv.

 

Og bruk forumet for alt det er verdt. Det er mange her som bare ønsker deg det beste og som vil støtte deg fremover!

 

Klem i natten til deg

 

Anonymous poster hash: 659bb...931

[Gjest Antarctica]

Jeg vet dette høres så innmari teit ut men for litt over 5 år siden da jeg traff han , følte jeg meg som verdens heldigste som fikk enn så utrolig kjekk og flott mann! Han hadde alt på stell , voksen (han er faktisk 10 år eldre enn meg), jeg var så stolt for han valgte meg!

 

Den dag i dag sitter jeg å tenker sånn, at han er jo så flott. Den fine gutten har valgt meg, å jeg burde gjøre meg fortjent til han.

 

Ser selv at det et helt tåplig! Ingenting er viktigere enn barna mine å jeg må kjempe for dem.

 

Jeg hsr ingen familie igjen, det er derfor jeg er så knyttet til han som jeg er. Noe han vet å jeg skjønner veø det at han bruker det for alt det er verd...

Umodne menn syns ofte det er lettere å "velge" unge jenter. De har på en måte mindre beskyttelse og mindre naturlig autoritet enn voksne kvinner. Det var ikke et privilegium at han valgte deg - det var taktikk. Jeg har vært der selv. I ettertid ser man at det ikke er smigrende i det hele tatt. Det er ikke smigrende at noen finner en de kan manipulere.

 

Søk hjelp. Gjør det NÅ. Bruk venner, legen din, familie, krisesenter, familievernkontor, alle du kan komme på.

[Line-mamma til to herlige]

Tusen takk dere som svarer. Jeg tar det virkelig til meg å det varmer hjertet. Legen min heviste meg til timen på sykehuset å de vet jeg er veldig uttafor å usikker, så hun damen som jeg snakket med ba meg komme om det så bare ble for en prat og ultralyd.

[Anonym bruker]

 

Å ja. På sykehuset skal jeg være 100% ærlig.

Ikke spare på noenting:)

Men hvis du har bestemt deg, er det ingen vits i å dra til timen på sykehuset. Hva skal du der? Kaste bort tiden deres? Bruke dem til å si fra til mannen din? Det er jo bare å utsette bråket, å holde både sykehuspersonalet og mannen din for narr. Er jo ingen grunn til å reise dit og klage over ham. Du må selv ta valget og leve med det. Hvis du vil beholde barnet, må du manne deg opp og si det til ham. Ikke la ham overtale deg på nytt!

 

Hva som er lurt for deg, vet jeg ikke. Du er veldig ung, har ingen familie selv og han herjer med deg. Siden han er det eneste du har, er det vel lite sannsynlig at du forlater ham. Dere må altså finne en måte å leve med dette svangerskapet på. Enten ved at du føyer ham eller ved at han aksepterer at du ikke gjør det.

 

Jeg tror faktisk at det kan være lurt av henne å dra til sykehuset å få snakket med noen. De er ikke der bare for å utføre aborter, og blir glad for å få inn noen som er usikre som de kan hjelpe. Min mor har jobbet på KK med abort, og hun sa at de beste dagene var da det kom inn kvinner som var usikre som valgte å ikke gjennomføre abort. 

 

Det er også godt for kvinnene å lufte følelsene, få hjelp av helsepersonell. UL blir tatt uansett og det er av og til det som skal til for at en kvinne fatter det endelige valget om å ikke ta abort. Jeg synes hun skal gå. Fortelle om usikkerheten og presset hjemmefra. Få det inn i journalen. Så dersom mannen fortsetter å presse på og drar henne ned der en gang til, så et de at dette er noe hun ikke ønsker. 

 

Lykke til HI. Håper du ser at din mann oppfører seg særdeles dårlig mot deg. Ville tatt ibruk telefon og hatt opptaker på når du forteller ham at du ikke vil ta abort allikevel. Ved en eventuell rettsak i fremtiden kan det være gull verdt å ha slike beviser, ettersom han høres ut som om han kan manipulere hvemsomhelst rundt seg.

 

Anonymous poster hash: 553c0...728

[Gjest Antarctica]

Tusen takk dere som svarer. Jeg tar det virkelig til meg å det varmer hjertet. Legen min heviste meg til timen på sykehuset å de vet jeg er veldig uttafor å usikker, så hun damen som jeg snakket med ba meg komme om det så bare ble for en prat og ultralyd.

Ta imot tilbudet. De er øvet i å snakke med folk som har det vondt. Snakk om det som er forrest i panna når du ankommer, om det er det fysiske eller det psykiske du vil ta opp. Skaff deg allierte. Det trenger du, for mannen din er ikke på lag med deg, han er på lag med seg selv.

[Gjest Antarctica]

Og du, Line?

Jeg er ikke noen søtsuppedame. Men din historie har rystet meg. Kan ikke si annet enn at jeg sender masse kjærlighet i din retning. Jeg ønsker deg det livet du fortjener!

Ha en veldig god natt.

[Iiiiik]

 

 

 

Å ja. På sykehuset skal jeg være 100% ærlig.

Ikke spare på noenting:)

Men hvis du har bestemt deg, er det ingen vits i å dra til timen på sykehuset. Hva skal du der? Kaste bort tiden deres? Bruke dem til å si fra til mannen din? Det er jo bare å utsette bråket, å holde både sykehuspersonalet og mannen din for narr. Er jo ingen grunn til å reise dit og klage over ham. Du må selv ta valget og leve med det. Hvis du vil beholde barnet, må du manne deg opp og si det til ham. Ikke la ham overtale deg på nytt!

 

Hva som er lurt for deg, vet jeg ikke. Du er veldig ung, har ingen familie selv og han herjer med deg. Siden han er det eneste du har, er det vel lite sannsynlig at du forlater ham. Dere må altså finne en måte å leve med dette svangerskapet på. Enten ved at du føyer ham eller ved at han aksepterer at du ikke gjør det.

Jeg tror faktisk at det kan være lurt av henne å dra til sykehuset å få snakket med noen. De er ikke der bare for å utføre aborter, og blir glad for å få inn noen som er usikre som de kan hjelpe. Min mor har jobbet på KK med abort, og hun sa at de beste dagene var da det kom inn kvinner som var usikre som valgte å ikke gjennomføre abort.

 

Det er også godt for kvinnene å lufte følelsene, få hjelp av helsepersonell. UL blir tatt uansett og det er av og til det som skal til for at en kvinne fatter det endelige valget om å ikke ta abort. Jeg synes hun skal gå. Fortelle om usikkerheten og presset hjemmefra. Få det inn i journalen. Så dersom mannen fortsetter å presse på og drar henne ned der en gang til, så et de at dette er noe hun ikke ønsker.

 

Lykke til HI. Håper du ser at din mann oppfører seg særdeles dårlig mot deg. Ville tatt ibruk telefon og hatt opptaker på når du forteller ham at du ikke vil ta abort allikevel. Ved en eventuell rettsak i fremtiden kan det være gull verdt å ha slike beviser, ettersom han høres ut som om han kan manipulere hvemsomhelst rundt seg.

 

Anonymous poster hash: 553c0...728

Du har rett. Timen på sykehuset er lur å ta!

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det på sykehuset??

 

Anonymous poster hash: ecb5e...537

[Anonym bruker]

Bump

Anonymous poster hash: ad9b9...ae0

[Anonym bruker]

Så bra at du har bestemt deg for å beholde! Abort er såpass alvorlig at det er absolutt ikke noe man bør la seg presse til å gjennomføre. Jeg må ærlig innrømme at uansett hvordan mannen din reagerer på at du nå har tatt et valg så ville jeg revurdert forholdet til han. Han høres ikke riktig rett sammensatt ut og du fortjener ikke å bli behandlet slik.

 

Anonymous poster hash: 94ec1...e32

[Anonym bruker]

Jeg mistenker fremdeles at noe av dette sinnet hans til en viss grad er rusrelatert. Det ligger noe mer grums her, frykter jeg.

 

Jeg har hatt HI i tankene i hele dag. Kanskje hun kommer med en oppdatering snart?

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

[Anonym bruker]

***

 

Anonymous poster hash: ecb5e...537

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det idag HI?

 

Anonymous poster hash: dc239...65b

[Line-mamma til to herlige]

Hei ! Mannen min er avholds så ikkenoe rus i bildet.

Timen på sykehuset gikk greit. Legen min har skrevet

i journalen min at han ikke anbefaler abort og at jeg

nermeste blir presset til det. Snakket lenge meg hun

på sykehuset å det ble satt opp time til kirugisk abort men

jeg trenger ikke møte å kan bestemme helt selv.

 

Mannen har ikke sagt et ord, ikke spør han heller.

Sa kun ista at vi fikk snakke om det til uken igjen.

Timen er fredag 25. Men fikk se den lille i magen med

hjerte og alt. Så det siste jeg sa før jeg gikk var at jeg

mest sannsynlig ikke kommer. Da smilte hun å sa at.hun

trudde ikke det hun heller:)

 

Takk for all støtte. Dere er gode som gull!