noen som husker meg? gravid med umulig mann...

[Line-mamma til to herlige]

Skrev på onsdag at jeg hadde testet positivt å ikke viste hvor langt jeg var på vei. Var hos legen på fredag å var 8 uker. Mannen har reagert med bare dritt å faenskap...

 

Vel , var hos legen igjen idag å siste mannen sa før jeg dro "du stemplet meg ikke som en dritt , du SKAL ta abort å sånn er det".

Jeg kom ned sa legen at det kom ikke på tale . Han skjønte fort at jeg ikke ville å da var det liksom greit.. Han kommer ikke til å henvise meg til sykehuset å sa jeg kunne bruke han for alt han var verd.

 

Han var bare oppgitt over mannen min å syns han var en lite voksen 34 åring..

 

Vel , kom hjem å sa hva som skjedde å igjen.. En helvettes eksplosjon!

Kjenner jeg ikke orker mer snart. Vet flere av dere råder meg til å gå men ikke så lett når jeg faktisk er glad i idioten, å han er jo så fin pappa for de to små vi har..

 

 

Rimelig oppgitt! Råd til å holde ut dette.

Jeg vet jeg vil beholde!

[Anonym bruker]

Øh, men om du ikke tar abort, og han ikke vil ha barnet, hva er alternativet til brudd? Skal han liksom bare plutselig ombestemme seg? Han har jo allerede brutt tilliten din..

Anonymous poster hash: ad9b9...ae0

[Line-mamma til to herlige]

Jeg sliter med oppførselen hans selvsagt.

Å kan aldri glemme det . MEN ingen som trur

han kanskje bare godtar dette å kommer til fornuft ?

Det jeg håper på... :-(

[Anonym bruker]

Herlighet, denne mannen har ikke mye respekt for deg, det er no sikkert og visst og er du virkelig glad i denne mannen,slik som han er mot deg, eller verdsetter du han og er glad i han for den pappaen han er for barna? Virker ikke som at det er mye kjærlighet fra hans side, da hadde han ikke behandlet deg som en dritt, sorry men det er det inntrykket jeg får! Hva skal du gjøre nå da hi? Jeg har virkelig vondt av deg og situasjonen din, og forstår at det er vanskelig å bryte opp med mannen, men gjør han deg virkelig lykkelig, er det sånn du ser for deg livet? Ønsker uansett å gi deg en god klem!

 

Anonymous poster hash: 4c6b7...60d

[Anonym bruker]

Skrev på onsdag at jeg hadde testet positivt å ikke viste hvor langt jeg var på vei. Var hos legen på fredag å var 8 uker. Mannen har reagert med bare dritt å faenskap...

 

Vel , var hos legen igjen idag å siste mannen sa før jeg dro "du stemplet meg ikke som en dritt , du SKAL ta abort å sånn er det".

Jeg kom ned sa legen at det kom ikke på tale . Han skjønte fort at jeg ikke ville å da var det liksom greit.. Han kommer ikke til å henvise meg til sykehuset å sa jeg kunne bruke han for alt han var verd.

 

Han var bare oppgitt over mannen min å syns han var en lite voksen 34 åring..

 

Vel , kom hjem å sa hva som skjedde å igjen.. En helvettes eksplosjon!

Kjenner jeg ikke orker mer snart. Vet flere av dere råder meg til å gå men ikke så lett når jeg faktisk er glad i idioten, å han er jo så fin pappa for de to små vi har..

 

 

Rimelig oppgitt! Råd til å holde ut dette.

Jeg vet jeg vil beholde!

 

Dette er da virkelig ikke noe du "skal holde ut"!

 

Du skal ikke finne deg i og akseptere mannens adferd. Si at hvis han prøver å tvinge deg til abort så får han flytte ut og vurdere om han ønsker å være en del av familien sin på heltid, eller om han ønsker å bli singel.

 

Dere er to som har skapt dette barnet, og det er nå en gang slik at en kvinne ikke kan tvinges til abort.

Det må mannen faktisk akseptere. Om han ikke ønsker å være en del av familien lenger, så er det hans valg.

 

Slutt å dille med mannen som er så stygg - still motkrav til ham, kanskje du kan få ham til å våkne.

Gjør han ikke det så er han ikke noe å samle på videre i livet ditt likevel.

 

Fortell ham at du kommer til å beholde barnet med eller uten ham, og be ham flytte ut og så gi deg beskjed om en uke hva han har bestemt seg for.

 

Anonymous poster hash: 659bb...931

[Anonym bruker]

Ikke en lett situasjon. God klem til deg.

Det er mulig han vil snu men dette må han finne ut av selv.

Alternativt er å flytte fra hverandre for en stund. Du og barna kan ikke bo i denne fiendtligheten.

Vil han absolutt ikke så må dere faktisk skilles.

 

Anonymous poster hash: 2a6cc...b93

[Anonym bruker]

Jeg leste den forrige tråden din også. Jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg for 4 år siden. Var gravid med nr 3 og hadde to små. Jeg ville beholde, mannen "klikka" og ville abortere. Jeg valgte faktisk til slutt abort, egentlig mest pga de to jeg allerede hadde. Tenk deg godt om, hva som skal til for at du og barna skal ha ett godt liv

 

Anonymous poster hash: c1c2f...020

[Anonym bruker]

For en far du har valgt til barnet ditt! Synes du ikke han/hun fortjener bedre? 

 

Er det noen andre faktorer med i bildet? Jeg har inntrykk av at han ruser seg eller drikker litt mye, eller er han avhengig av noe annet?

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

[*Nøtta*]

Jeg mener fortsatt at det ikke er så merkelig at mannen blir sinna, da han føler seg presset opp i et hjørne han aller helst ikke vil være. Du vil beholde et barn han blir far til, men han ønsker ikke å bli far en gang til.

Alle reagerer forskjellig på stress, noen blir sinna, andre blir stille, noen blir fortvilet..osv..

 

Men gi ham nå 14 dager på å roe seg ned og akseptere at du ikke vil ta abort.

Han trenger tid på å fordøye dette og ta innover seg hva alternativer han har nå som du sier at du ønsker å beholde barnet.

 

Om han begynner å blåse seg opp igjen og kjefte/eksplodere på deg, sier du klart og roooolig ifra om at sånn oppførsel vil du ikke være med på, og be ham om å gå seg en tur til han har roet seg ned og kan prate til deg på en normal og voksen måte.

Evt kan du selv gå deg en tur- bare sørg for å stoppe diskusjonen når han er sinna.

 

Lykke til og klem til deg!

[Anonym bruker]

For et idiotisk svar! En far er ikke det før han får barn. Og det er mye man oppdager om hverandre etter at man blir foreldre. Det er en grunn til at det er såpass høy skilsmisserate første år etter at man får barn.

 

For en far du har valgt til barnet ditt! Synes du ikke han/hun fortjener bedre?

 

Er det noen andre faktorer med i bildet? Jeg har inntrykk av at han ruser seg eller drikker litt mye, eller er han avhengig av noe annet?

 

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

Anonymous poster hash: 90a16...395

[Mrs Smith]

Er enig i det "nøtta" skriver. Lite grei oppførsel sv mannen din, men han er mest sannsynlig veldig stresset over situasjonen og ser bare hinder med å få nr 3. Kanskje bedre at han er ærligheten selv nå, enn at han stikker senere når jobben blir for stor. Selv ville jeg sett på det som en katastrofe hvis jeg skulle blitt gravid nå, så jeg skjønner faktisk mannen din. Men han burde selvsagt reagert på en litt mer smidig måte.

[Anonym bruker]

 

For et idiotisk svar! En far er ikke det før han får barn. Og det er mye man oppdager om hverandre etter at man blir foreldre. Det er en grunn til at det er såpass høy skilsmisserate første år etter at man får barn.

 

For en far du har valgt til barnet ditt! Synes du ikke han/hun fortjener bedre?

 

Er det noen andre faktorer med i bildet? Jeg har inntrykk av at han ruser seg eller drikker litt mye, eller er han avhengig av noe annet?

 

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

Anonymous poster hash: 90a16...395

 

 

De aller, aller fleste stabile mennesker med livet i orden endrer seg ikke 180 grader i det de blir foreldre.

Valget av far er det viktigste valget man tar, mener jeg, og det burde man ikke ta impulsivt og i forelskelsens rus.

 

Jeg er veldig intuitiv, og har inntrykk her av denne mannen sliter med noen veldig uheldige vaner eller noe mentalt. Kan du si om det stemmer, HI? Graden av alvoret skjules kanskje for deg. 

 

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

[Anonym bruker]

 

 

 

For et idiotisk svar! En far er ikke det før han får barn. Og det er mye man oppdager om hverandre etter at man blir foreldre. Det er en grunn til at det er såpass høy skilsmisserate første år etter at man får barn.

 

For en far du har valgt til barnet ditt! Synes du ikke han/hun fortjener bedre?

 

Er det noen andre faktorer med i bildet? Jeg har inntrykk av at han ruser seg eller drikker litt mye, eller er han avhengig av noe annet?

 

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

Anonymous poster hash: 90a16...395

De aller, aller fleste stabile mennesker med livet i orden endrer seg ikke 180 grader i det de blir foreldre.

Valget av far er det viktigste valget man tar, mener jeg, og det burde man ikke ta impulsivt og i forelskelsens rus.

 

Jeg er veldig intuitiv, og har inntrykk her av denne mannen sliter med noen veldig uheldige vaner eller noe mentalt. Kan du si om det stemmer, HI? Graden av alvoret skjules kanskje for deg.

 

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

Jeg er også intuitiv. Og jeg tenker at dette er en mann med mye testosteron og kanskje et ordentlig temperament, som ikke setter pris på å ikke være en del av valgene som blir tatt i familien - og dermed reagerer som en "machomann" gjør..

 

Anonymous poster hash: 90a16...395

[håperpåvinterbarn]

Ikke grei måte å reagere på, men jeg må faktisk si at jeg skjønner ham litt. Han har i realiteten ingen kontroll over situasjonen, du bestemmer alt. Han har absolutt ingen som helst lyst på et barn til, men er helt maktesløs og kan faktisk ikke gjøre noe for å forhindre å bli far igjen. Det må oppleves som forferdelig frustrerende!! Jeg hadde hatet å være i samme situasjon. Forsøk å sette deg inn i hans følelser rundt dette. Forsøk å prate om det rolig med ham.

 

Vanskelg situasjon. Vet ikke hva jeg hadde gjort selv...

[Line-mamma til to herlige]

Takk for svar alle sammen.

Han sliter mye mes sinnet sitt. Har han gjort fra før vi ble sammen.

 

 

Pratet samme nå ikveld å jeg skjønner han jo. Mem likevell syns jeg det er så frustrerende at han bare ser negativt..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Skal jeg ta abort da? For det er det han vil?

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Han sliter mye mes sinnet sitt. Har han gjort fra før vi ble sammen.

 

 

Pratet samme nå ikveld å jeg skjønner han jo. Mem likevell syns jeg det er så frustrerende at han bare ser negativt..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Skal jeg ta abort da? For det er det han vil?

 

Tror du at du greier å ha et godt forhold til ham i ettertid hvis du føler at han tvinger deg til abort?

 

Hvis du virkelig ikke ønsker å ta abort, så mener jeg at du ikke bør ta abort.

 

At han blir så sint er hans problem, og det er hans ansvar å eventuelt gå på sinnemestringskurs eller i terapi.

 

Måten han har vært på mot deg nå er ikke slik man skal være mot en likestilt partner. Han bruker sterke virkemidler for å få det slik han vil. Og han legger en enorm byrde på deg når han nærmest "truer" deg til å å ta abort selv om du ikke vil.

Kan du virkelig tilgi ham om han tvinger deg til abort mot din vilje (selv om du "velger" det selv, er det jo på sett og vis under tvang)?

Jeg ville valgt barnet foran mannen.

 

Uansett hva du velger - håper du velger det som er riktigst for deg selv på lang sikt, for det er du som bærer hovedtyngden og ansvaret uansett hva du velger.

 

Kanskje dere kan gå til legen din sammen, eller til familievernkontoret? Få snakket om dette på en saklig måte.

 

Anonymous poster hash: 659bb...931

[Line-mamma til to herlige]

Nå spurte jeg han om han vil jeg skal ringe lege imorgen for henvisning til abort? Jeg gjør det hvis jeg MÅ. Men vil jo ikke.

 

 

Vet ikke...off... Svarte han ?

[Line-mamma til to herlige]

Er redd jeg aldri tilgir at han tvinger meg til abort , desverre. Har sagt til han også at det er en risk å ta.

[Anonym bruker]

Nå spurte jeg han om han vil jeg skal ringe lege imorgen for henvisning til abort? Jeg gjør det hvis jeg MÅ. Men vil jo ikke.

 

 

Vet ikke...off... Svarte han ?

 

Du MÅ ikke ta abort!

 

 

Er redd jeg aldri tilgir at han tvinger meg til abort , desverre. Har sagt til han også at det er en risk å ta.

 

Det vil si du har to valg:

Enten tar du abort og sjanser på at du kan tilgi ham, at han kan lære seg sinnemestring i fremtiden, at du aldri blir gravid med et uhell igjen. Greier du ikke å tilgi ham så har du ikke bare mistet mannen, men også barnet.

 

Eller du beholder barnet og risikerer å miste mannen.

 

I begge tilfellene risikerer du å miste mannen. Er du villig til å miste barnet for å ta en sjanse på å beholde ham?

 

Jeg ville beholdt barnet og satset på at mannen er mann nok til å tilpasse seg en situasjon han i høyeste grad har vært med på å skape selv.

 

Anonymous poster hash: 659bb...931

[Sjokoladebanan]

Å ta abort mot din vilje vil mest sannsynlig være noe du vil slite med resten av livet. Savnet av det som kunne ha vært en sønn eller datter, dårlig samvittighet over å ha fjernet et gryende liv og kanskje et bitterhet mot mannen som aldri vil gi seg. Sier ikke at det blir slik, men sannsynligheten er stor.

 

Dere er to om å ha sex. Har han gjort det som stod i hans makt for å ikke gjøre deg gravid? Det å tvinge igjennom noe som har så mye betydning for deg er overhodet ikke greit. Det er liksom ikke fargevalget på en sofa han tvinger igjennom, men en inngripen i ditt liv og livet i magen din sitt.

 

Kjære deg, en mann som tvinger deg til abort, og kaller deg så stygge ting er ikke verdt det. Hva skjer neste gang dere er uenige om en viktig avgjørelse?

 

Det er forståelig at han flipper ut, men måten han gjør det på er ikke greit.

 

Håper det ordner seg for deg.

Endret 15. juli 2014 av PLuttiPLoTT med tvillinger

[Anonym bruker]

Hva slags pappa er han for de andre barna sine om han eksploderer slik? Det kan umulig funke bra, tenker jeg.

Anonymous poster hash: 2d3be...1c8

[Honningmelon]

Ikke ta abort i allefal. Du ønsker ikke det og da gjør du ikke det. Uansett hva mannen sier. Du beholder barnet.

 

Når det gjelder mannen så forteller du han at du kommer til å beholde. Men, ikke i en aggressiv tone. Forklar at du kommer til å bli knust om du tar abort mot din vilje, at du ønsker dette barnet like mye som de andre og at du vet dere ikke kommer til å angre. La mannen rase i fra seg og hold litt avstand. Det kan ta tid, men da gir du han tid. Men, ikke la han behandle deg som en dritt.

 

Det er mulig mannen din ser svart på ting akkurat nå med en gang, men at han etter hvert vil snu når han får tenkt seg om og roet seg.

[Anonym bruker]

Hvis han svarte "vet ikke... Off"... Så kan det jo virke som han ikke er helt sikker selv heller.. Gi han noen dager, ikke snakk om det, og se om han får sortert tankene litt. Etter noen dager kan du stille et åpent spørsmål a la "har du fått tenkt noe mer på hva vi skal gjøre med den situasjonen vi har kommet i" Prøv å få han til å prate, men gjør det klart at du ikke ønsker å ta abort, men at du kan vurdere det hvis han forklarer (detaljert) hvorfor han syncs det er den beate løsningen. Sier ikke at du bør ta abort. Men gi han rom til å føle at han er med på avgjørelsen.

 

Anonymous poster hash: 90a16...395

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Nå har jeg ikke lest deg forrige tråden din da, men går ut i fra at dette ikke var et planlagt barn?

 

Først og fremst så må jeg si at du skal overhodet ikke ta abort fordi han vil det. Det er din kropp, og den bestemmer kun du over. Å ta en abort mot din vilje er noe du kan komme til å slite med i lang tid, i verste fall for alltid.

 

Når det er sagt så forstår jeg mannen sine følelser kjempe godt! Han har ingenting han skulle sagt, og om dere allerede har bestemt dere for å stoppe på 2 (?) så føler han seg nok lurt og reagerer på den måten han gjør.

 

MEN, han har vært med på å lage dette barnet og burde vise seg voksen til å ta ansvar for sine handlinger!

 

Gi han litt tid til å roe seg

[Line-mamma til to herlige]

Sitter her å har det ikke noe særlig:( kontaktet legen min å fått han til å henvise meg til sykehuset og abort.. Jeg vil jo ikke, men ser kanskje at det er til det beste desverre.. Vil jo ikke men dette er nok ikke meningen:(

 

Takk alle for støttende ord. Jeg skulle nok vært litt tøffere å sterkere!