Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #26 Skrevet 16. juli 2014 Sitter her å har det ikke noe særlig:( kontaktet legen min å fått han til å henvise meg til sykehuset og abort.. Jeg vil jo ikke, men ser kanskje at det er til det beste desverre.. Vil jo ikke men dette er nok ikke meningen:( Takk alle for støttende ord. Jeg skulle nok vært litt tøffere å sterkere! Ok. Da har du tatt et valg. Du har tatt et valg om å ikke stå opp for deg selv. Du har tatt et valg om å la deg behandle dårlig av mannen din. Du har tatt et valg om å tillate mannen din å bestemme over kroppen of livet ditt. Du har tatt e valg om at det er ok at barna dine ser og hører at pappa ikke behandler mamma bra. Jeg håper du kan leve med valgene dine. Anonymous poster hash: 947ea...482
lykkeliiten Skrevet 16. juli 2014 #27 Skrevet 16. juli 2014 Uff a mei for en situasjon du er i stakkar. Det kan som noen skriver være en sjokktilstand for å få tredjemann, opplevd flere som har hatt det slik der jeg jobbet før. Håper dere får ordnet det, selv om jeg jo hadde sett på det som ett problem at han har sagt og oppført seg slik han har . Jeg hadde beholdt, for han har vært med på "leken" å må da tåle konsekvensene..
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #28 Skrevet 16. juli 2014 Sitter her å har det ikke noe særlig:( kontaktet legen min å fått han til å henvise meg til sykehuset og abort.. Jeg vil jo ikke, men ser kanskje at det er til det beste desverre.. Vil jo ikke men dette er nok ikke meningen:( Takk alle for støttende ord. Jeg skulle nok vært litt tøffere å sterkere! Ok. Da har du tatt et valg. Du har tatt et valg om å ikke stå opp for deg selv. Du har tatt et valg om å la deg behandle dårlig av mannen din. Du har tatt et valg om å tillate mannen din å bestemme over kroppen of livet ditt. Du har tatt e valg om at det er ok at barna dine ser og hører at pappa ikke behandler mamma bra. Jeg håper du kan leve med valgene dine. Anonymous poster hash: 947ea...482 I tillegg har hun tatt valget om at denne mannen likevel er viktigere enn et uskyldig ufødt liv hun selv ikke ønsker å ta livet av. Det blir vanskeligere å ha spesielt mye sympati med henne situasjon nå, gitt. Anonymous poster hash: 206dd...a3e
*Novemberprinsesse2013* Skrevet 16. juli 2014 #29 Skrevet 16. juli 2014 Har dessverre ingen sympati for Hi i denne situasjonen, hun lar mannen bestemme og behandle henne som dritt. At han ikke tar ansvar for noe han har vært med på selv sier litt om han, men at han tvinger til abort!! Da er han dessverre ikke mye mann.. Og til deg Hi,ville mye heller risikert mannen enn barnet, men ser ut til at du har tatt ditt valg allerede, valget om å bli med en "gutt" som aldri kommer til å endre seg! Hadde aldri latt meg kue av en mann, det er hvertfall sikkert.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #30 Skrevet 16. juli 2014 Huff, stakkars deg. Jeg ble uplanlagt gravid i fjor, mannen ville ikke ha flere. Brukte sommeren i fjor på å gråte, jeg ville virkelig ikke ta abort. Ligger nå i senga med en nydelig liten krabat festet til puppen, jeg er så utrolig glad for at jeg kjempet for han. Nr fem i ungeflokken er han, 'godt voksne' foreldre, og vi er lykkeligere enn på veldig lenge. Så en happy ending er faktisk mulig. Anonymous poster hash: e3454...901
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #31 Skrevet 16. juli 2014 Hvis du fortsatt vil være sammen med mannen din, så er vel abort den eneste løsningen? Men jeg fatter ikke at du lar han behandle deg slik. Jeg hadde aldri klart å være sammen med en mann som hadde behandlet meg så stygt. Skal du virkelig vie resten av ditt liv med denne drittsekken? Eller skal du kutte nå og ha en sjanse til å få et bedre liv? Men uansett, lykke til! Abort høres som sagt ut som rette valget mtp at du ønsker å forsette forholdet med mannen din. Anonymous poster hash: 94ec1...e32
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #32 Skrevet 16. juli 2014 Fatter ikke at denne mannen er mer verdt en den lille i magen... Han behandler deg ikke bra! Han bryr seg ikke om dine følelser og nærmest tvinger deg til abort! Er du forelska, dum eller rett og slett Hjernevaska? Beklager, skjønner det er vanskelig, men her må du stå opp for deg selv og barna dine. Du kommer til å angre på at du lot deg overtale til abort. Det er DIN kropp og du har vel ikke laga dette barnet alene?! Tenk deg om!! Anonymous poster hash: a71da...859
Line-mamma til to herlige Skrevet 16. juli 2014 Forfatter #33 Skrevet 16. juli 2014 Hei , jeg har fått time på sykehuset. Men legen min sa at jeg kan ombestemme meg når som helst. Helt fram til det siste. Mannen har vært såå blid å grei idag da pga det.. Kjenner jeg blir så sliten, for det føles rett for meg å feil om jeg bruker hue å tenker på han.. Vet ikke mine arme rås. Føler meg tom å desverre klarer jeg ikke smile over denne graviditeten.
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #34 Skrevet 16. juli 2014 Hei , jeg har fått time på sykehuset. Men legen min sa at jeg kan ombestemme meg når som helst. Helt fram til det siste. Mannen har vært såå blid å grei idag da pga det.. Kjenner jeg blir så sliten, for det føles rett for meg å feil om jeg bruker hue å tenker på han.. Vet ikke mine arme rås. Føler meg tom å desverre klarer jeg ikke smile over denne graviditeten. Jeg vil ikke være ufølsom, men hvorfor lar du mannen bestemme over deg? Du har to barn med denne manne, hvorfor har du valgt å få to barn med en mann som ikke respekterer deg? Og du skal nå ha enda et barn med han, som han ikke vil ha? Tror du virkelig at du kan leve sammen med han etter en abort som han har tvunget deg til å gjennomføre? Om du klarer det, har du ikke mye følelser, spør du meg? Anonymous poster hash: 6fa7b...e9a
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #35 Skrevet 16. juli 2014 Her får jeg følelsen av at du spiller martyr, HI! Du synes det er så fælt med mannen som vil at du skal ta abort og du bestiller time til abort for "husfredens" del. Det er ikke sånn livet fungerer! Du er en egen person som tar egne valg! Om du ikke vil ta abort, så tar du ikke abort. Du lar deg overkjøre av mannen, ja, du gir ham nærmest tillatelse til å bestemme over deg. DU kan ikke skylde på mannen om du tar abort. Det er ditt valg! Anonymous poster hash: b292b...a04
Anonym bruker Skrevet 16. juli 2014 #36 Skrevet 16. juli 2014 Hei , jeg har fått time på sykehuset. Men legen min sa at jeg kan ombestemme meg når som helst. Helt fram til det siste. Mannen har vært såå blid å grei idag da pga det.. Kjenner jeg blir så sliten, for det føles rett for meg å feil om jeg bruker hue å tenker på han.. Vet ikke mine arme rås. Føler meg tom å desverre klarer jeg ikke smile over denne graviditeten. Hvordan er forholdet til denne mannen ellers? Du har fortalt at han har et problem med sinne. Men hvordan er forholdet deres ellers? Mannen din virker svært usympatisk, umoden, egoistisk og det virker som om han totalt mangler empati! Når du blir gravid - og han har 50 % av skylden for det... - så eksploderer han i sinne og krever at du skal ta abort. Han krever å få bestemme over din kropp og livet til livet i magen din. Når du bestiller time til abort snur han helt om - han går fra eksplosivt sinne til å være sååå blid. Kjære deg - det er ikke normal oppførsel av en voksen mann i et etablert forhold! Ser du ikke at han manipulerer deg med sinnet sitt? Når han fikk viljen sin, dvs. at du bestilte abort, så blir han som en trassig unge som plutselig får viljen sin likevel, han blir blid som en sol. Vet du, jeg blir faktisk kvalm av din manns oppførsel og måten han behandler deg på! Han tar overhodet ikke hensyn til dine følelser i dette. Han tar ikke hensyn til at du i mange uker har bært på begynnelsen av liv, at kroppen din i mange uker har tatt vare på det som er begynnelsen på hans barn. Han tar ikke hensyn til at du faktisk ønsker å beholde dette barnet. Han tar ikke hensyn til deg på noen måte! Hans blide åsyn i dag blir en slags hovering fordi han tror han har fått viljen sin. Og det gjør meg kvalm å tenke på! Det er ikke snakk om en filleting, det er snakk om et lite barn. Men han oppfører seg som om det var en ubetydelig greie, og at det er viktigere for ham å få viljen sin i steden for å vurdere alternativ eller konsekvensene av handlingene. Og prisen for at han skal få viljen sin? Den prisen må du betale - og eventuelt den lille i magen. Det er du som resten av livet skal leve med vissheten om at du tok bort et barn du egentlig ønsket å beholde. Det at du er så fortvilt viser tydelig at du ikke ønsker å ta abort. Jeg er ikke mot abort. Men i ditt tilfelle virker det bare helt feil. Du ønsker å beholde barnet. Men du blir nærmest tvunget til å ta abort for en mann som så tydelig ikke bryr seg noe som helst om dine følelser. Hvorfor skal du ta hensyn til hans følelser når han hverken tar hensyn til dine følelser eller det lille nye livet i magen din? Om du tenker på barna dere har, så tror jeg oppriktig at barna dine har det bedre med å vokse opp med skilte foreldre enn å vokse opp og se at pappa driter i mammas følelser og gjør mamma så ulykkelig. Selv om du ikke har skrevet noe om resten av forholdet ditt, så tror jeg ikke dette er det eneste du gjør som er mot din overbevisning, jeg tror du tilpasser deg denne mannen stadig vekk for å beholde husroen slik at sinnet hans ikke skal eksplodere så barna merker det. Er det da riktig å ta hensyn til ham, når han ikke tar hensyn til deg eller det nye barnet som vokser i deg? Du fortjener så uendelig mye mer enn det denne mannen noen gang kommer til å gi deg! Jeg håper du følger hjertet ditt i denne saken. Ikke tenk på mannen, for han tenker på ingen måte på deg. Tenk derfor på deg selv og følg det hjertet ditt forteller deg. Går han fra deg så vil du få vanskelige perioder og du vil kanskje få perioder hvor du lurer på om du gjorde det rette. Men jeg tror ikke du vil angre på barnet - for det er så tydelig at du ønsker deg dette barnet. Om du én gang i livet ditt skal stå opp for deg selv så bør det være denne gangen. Følg hjertet ditt og stol på at det går bra, kjære deg. Stor klem ♥ Anonymous poster hash: 659bb...931
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #37 Skrevet 17. juli 2014 Her får jeg følelsen av at du spiller martyr, HI! Du synes det er så fælt med mannen som vil at du skal ta abort og du bestiller time til abort for "husfredens" del. Det er ikke sånn livet fungerer! Du er en egen person som tar egne valg! Om du ikke vil ta abort, så tar du ikke abort. Du lar deg overkjøre av mannen, ja, du gir ham nærmest tillatelse til å bestemme over deg. DU kan ikke skylde på mannen om du tar abort. Det er ditt valg! Anonymous poster hash: b292b...a04 Slik oppfatter jeg og det. ikke la deg selv bli svak. Det er ditt liv, og forholdet til denne mannen kan ta slutt i morgen. Ikke bli en slik person. Anonymous poster hash: 2d3be...1c8
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #38 Skrevet 17. juli 2014 Kjenner jeg blir litt forbannet på både deg HI og den idiotiske mannen din! Hvis det hadde vært så fordømrade krise å få flere barn for han, hvorfor i heiteste h...... gjør ikke han noe med det og steriliserer seg?! Og når det første har skjedd, så lar du han overkjøre deg fullstendig og ta valg du ikke vil ta.. Du må stå opp for deg selv, kvinne! Og ta et valg som du og mener er riktig! Er det det ene eller det andre har ingenting å si, så lenge du selv står for det valget! Sier som Pink i Stupid girls sangen: Where, oh where, have the smart people gone? Anonymous poster hash: 800aa...9af
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #39 Skrevet 17. juli 2014 Hei , jeg har fått time på sykehuset. Men legen min sa at jeg kan ombestemme meg når som helst. Helt fram til det siste. Mannen har vært såå blid å grei idag da pga det.. Kjenner jeg blir så sliten, for det føles rett for meg å feil om jeg bruker hue å tenker på han.. Vet ikke mine arme rås. Føler meg tom å desverre klarer jeg ikke smile over denne graviditeten. Hvordan er forholdet til denne mannen ellers? Du har fortalt at han har et problem med sinne. Men hvordan er forholdet deres ellers? Mannen din virker svært usympatisk, umoden, egoistisk og det virker som om han totalt mangler empati! Når du blir gravid - og han har 50 % av skylden for det... - så eksploderer han i sinne og krever at du skal ta abort. Han krever å få bestemme over din kropp og livet til livet i magen din. Når du bestiller time til abort snur han helt om - han går fra eksplosivt sinne til å være sååå blid. Kjære deg - det er ikke normal oppførsel av en voksen mann i et etablert forhold! Ser du ikke at han manipulerer deg med sinnet sitt? Når han fikk viljen sin, dvs. at du bestilte abort, så blir han som en trassig unge som plutselig får viljen sin likevel, han blir blid som en sol. Vet du, jeg blir faktisk kvalm av din manns oppførsel og måten han behandler deg på! Han tar overhodet ikke hensyn til dine følelser i dette. Han tar ikke hensyn til at du i mange uker har bært på begynnelsen av liv, at kroppen din i mange uker har tatt vare på det som er begynnelsen på hans barn. Han tar ikke hensyn til at du faktisk ønsker å beholde dette barnet. Han tar ikke hensyn til deg på noen måte! Hans blide åsyn i dag blir en slags hovering fordi han tror han har fått viljen sin. Og det gjør meg kvalm å tenke på! Det er ikke snakk om en filleting, det er snakk om et lite barn. Men han oppfører seg som om det var en ubetydelig greie, og at det er viktigere for ham å få viljen sin i steden for å vurdere alternativ eller konsekvensene av handlingene. Og prisen for at han skal få viljen sin? Den prisen må du betale - og eventuelt den lille i magen. Det er du som resten av livet skal leve med vissheten om at du tok bort et barn du egentlig ønsket å beholde. Det at du er så fortvilt viser tydelig at du ikke ønsker å ta abort. Jeg er ikke mot abort. Men i ditt tilfelle virker det bare helt feil. Du ønsker å beholde barnet. Men du blir nærmest tvunget til å ta abort for en mann som så tydelig ikke bryr seg noe som helst om dine følelser. Hvorfor skal du ta hensyn til hans følelser når han hverken tar hensyn til dine følelser eller det lille nye livet i magen din? Om du tenker på barna dere har, så tror jeg oppriktig at barna dine har det bedre med å vokse opp med skilte foreldre enn å vokse opp og se at pappa driter i mammas følelser og gjør mamma så ulykkelig. Selv om du ikke har skrevet noe om resten av forholdet ditt, så tror jeg ikke dette er det eneste du gjør som er mot din overbevisning, jeg tror du tilpasser deg denne mannen stadig vekk for å beholde husroen slik at sinnet hans ikke skal eksplodere så barna merker det. Er det da riktig å ta hensyn til ham, når han ikke tar hensyn til deg eller det nye barnet som vokser i deg? Du fortjener så uendelig mye mer enn det denne mannen noen gang kommer til å gi deg! Jeg håper du følger hjertet ditt i denne saken. Ikke tenk på mannen, for han tenker på ingen måte på deg. Tenk derfor på deg selv og følg det hjertet ditt forteller deg. Går han fra deg så vil du få vanskelige perioder og du vil kanskje få perioder hvor du lurer på om du gjorde det rette. Men jeg tror ikke du vil angre på barnet - for det er så tydelig at du ønsker deg dette barnet. Om du én gang i livet ditt skal stå opp for deg selv så bør det være denne gangen. Følg hjertet ditt og stol på at det går bra, kjære deg. Stor klem ♥ Anonymous poster hash: 659bb...931 .... Og jeg er så hjertens enig i dette!!! Kan ikke sies på noen bedre måte! Håper HI leser dette og tar det til seg. La han gå! Her ofrer du deg selv og ditt ufødte barn for en forferdelig egoistisk mann. Han virker absolutt ikke helt oppegående på en flekk. Unnskyld meg... Vær så snill å tenk på alle de tre barna dine og vern om dem. Du kommer til å klare deg uten en slik mann! Ingen fortjener å måtte gå igjennom slikt bare pga hans ønsker over din kropp og ditt liv. Uff, nei dette er bare trist. VÆR SÅ SNILL å ikke la han styre deg!!!!! Anonymous poster hash: b9992...f49
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #40 Skrevet 17. juli 2014 Herrefred! Stå på dine krav! Ikke la en mann ta kontrollen. Han har pult, han får ta konsekvensen også. Hadde han ikke klart tanken på flere skulle han snippet for lengst. Eller skyddet seg selv ved å bruke kondom. Har en liknende type i omgangskretsen. Men han var(og er) singel da. Hun ble gravid og valgte å få barnet. Han forbannet, hun lurte ham mener han og nektet å ha noe med barnet å gjøre, og har aldri hatt.(barnet er 20 i dag) Du kan si at han nyter LITE respekt fra omkretsen/familie. TAPER. Hadde det vært så ille skulle han jo ha brukt prevensjon. Blir samme som din mann, han får ta ansvar for pulinga si. Akkurat nå, hvis du ikke et et troll, virker du som et mehe, lar en annen bestemme over din kropp og framtid?? Du bestemmer. Anonymous poster hash: d344c...3f3
Line-mamma til to herlige Skrevet 17. juli 2014 Forfatter #41 Skrevet 17. juli 2014 Hei igjen. Takk for tilbakemeldinger fra alle. Vet ikke riktig hva jeg skal si. Men føler alt er helt feil. Jeg skal på sykehus imorgen for en sånn FØR tine . Har mest lyst å være ærlig der. Si jeg ikke vil å mannen min presser meg til hele greia. Også få et bilde under ultralyden jeg kan ise han at det faktisk er en liten baby der. Kan jeg det??? Eller er jeg grusom da..? Han står liksom på sitt.
Line-mamma til to herlige Skrevet 17. juli 2014 Forfatter #42 Skrevet 17. juli 2014 * tine = time * * ise= vise*
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #43 Skrevet 17. juli 2014 Nå syns jeg at du skal slutte å være et offer. Om du ikke vil ta abort, så gjør du det ikke! Du er et voksent menneske, du er mor og du får søren meg samme litt ryggrad og ikke forvente at andre skal ordne opp for deg! Ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, helsesøster, jordmor eller lege. Forklar situasjonen for dem og stå opp for deg selv! Anonymous poster hash: 947ea...482
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #44 Skrevet 17. juli 2014 Hei igjen. Takk for tilbakemeldinger fra alle. Vet ikke riktig hva jeg skal si. Men føler alt er helt feil. Jeg skal på sykehus imorgen for en sånn FØR tine . Har mest lyst å være ærlig der. Si jeg ikke vil å mannen min presser meg til hele greia. Også få et bilde under ultralyden jeg kan ise han at det faktisk er en liten baby der. Kan jeg det??? Eller er jeg grusom da..? Han står liksom på sitt. Den eneste som er grusom her er mannen din som presser deg til dette uten å ta hensyn til dine følelser. Men nå må du våkne opp! Si fra på sykehuset at du ikke ønsker abort! Ikke prøv å tenke mer på mannen din - han tenker ikke på deg. Så drit i hva han ønsker. Tenk på deg selv og hva DU vil! Og for all del - ta deg sammen! Du ønsker ikke ta denne aborten, og da gjør du det selvfølgelig ikke heller. Mannen din synes å være en tapt sak, han er bare en egoiskt i denne saken. Om du går gjennom denne aborten uten å ville det så er det ikke mannen din sin feil. For det er du som må si ja for at sykehuset skal gjennomføre aborten. Sier du nei på sykehuset så blir det ingen abort. Slutt å være så tafatt, bli sint, for pokker - sint på at du har en egoistisk drittsekk til mann. Slutt å være en nikkedukke uten egen vilje og stå opp for deg selv og det livet i magen som du faktisk ønsker deg! Du bestemmer over din egen kropp! Anonymous poster hash: 659bb...931
Chl85 Skrevet 17. juli 2014 #45 Skrevet 17. juli 2014 Altså bare en liten påminnelse... Det kan jo hende at dere går i fra hverandre uavhengig av om du tar en abort eller ikke... Ville aldri tatt abort kun for å beholde en mann. Hadde vært super bitter hvis mannen hadde tvunget meg til en abort mot min vilje... Også kanskje han finner ut om 1-2 år at han vil ut av forholdet uansett? Skal man da sitte alene tilbake med følelsen av at man valgte bort et barn man ville ha, fordi mannen ville du skulle ta abort? Man vet aldri hva som vil skje i livet da det ikke finnes garantier. Sier bare at hvis du selv ikke tviler på å beholde og det bare er mannen som vil at du skal ta abort så er det helt feil. Hvis han ikke skjønner det er han blåst. "Er man med på leken, får man tåle steken".. Hadde du vært 50/50 og svært usikker på abort og dere sammen hadde tatt en avgjørelse om abort hadde det vært en annen sak. Jeg er ikke imot abort på noen måte... Men den skal være selvbestemt!! Ingen mann skal tvinge kroppen din til å gå igjennom en abort, ingen kvinne heller for den saks skyld. Håper du velger det som er riktig og ikke lar det kommandere... For din egen del. Lykke til.
Line-mamma til to herlige Skrevet 17. juli 2014 Forfatter #46 Skrevet 17. juli 2014 Jeg vet dere har rett. Men vi har det ganske opp å ned sånn ellers også. Jeg er så enormt sliten derfor jeg ikke orker noe mer bråk og krangel..
Fandens Oldemor Skrevet 17. juli 2014 #47 Skrevet 17. juli 2014 Må si jeg blir imponert over alle som har orket å skrive oppmuntrende ord, alle som har forsøkt å trenge gjennom og få deg til å tenke litt mer fornuftig. Sånt orker aldri jeg. Hvorfor? Fordi du VET hva som er rett og galt her, men du LIKER å høre andre si det likevel. Samtidig som du ikke gjør noe som helst med det. Ja, nå er jeg krass; men sånt der er det verste jeg vet. Ta deg sammen! Om ikke for din egen del, så for barna dine.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #48 Skrevet 17. juli 2014 Jeg vet dere har rett. Men vi har det ganske opp å ned sånn ellers også. Jeg er så enormt sliten derfor jeg ikke orker noe mer bråk og krangel.. Hvis du ikke orker mer bråk og krangel så er det absolutt første du bør gjøre å kvitte deg med mannen! Han har en sinneproblematikk som han tydeligvis ikke har tatt godt nok tak i, han er egoistisk og han mangler respekt for deg og dine følelser. Kvitt deg med mannen og begynn å styre livet ditt slik du vil. Du kan greie hva du vil! Men hvis du lar mannen styre deg til å ta en abort du ikke ønsker å ta, hvis du tar abort for å bli kvitt krangling, da er jeg redd du aldri kommer til å komme over dette og tilgi deg selv i etterkant. Fortell dem på sykehuset i morgen hvordan situasjonen er hjemme - ikke forsvar mannen, fortell dem alt! Hvis mannen blir for fæl når du forteller ham at du vil beholde babyen, da tar du med barna og drar hjem til foreldrene dine eller til et krisesenter slik at han ikke kan gjøre deg noe mer. Det han driver er en form for psykisk mishandling og da kan du fint ta kontakte et krisesenter. Du blir ikke kvitt problemet med mannen om du tar abort, det er bare midlertidig frem til neste problem oppstår og han igjen eksploderer og begynner å manipulerer deg. Ser du ikke selv at han manipulerer deg? Det er nesten så jeg skulle ønske at du kunne vise dem på sykehuset denne tråden - ikke våre innlegg, men de du selv har skrevet, det er de som er viktig. Da ser de bedre hva du går gjennom. Har du mulighet så skriv ut denne tråden. Hvis ikke så forteller du dem hvordan situasjonen er og at du blir presset til abort. Om du ber om det så kan du få hjelp, men da må du be om hjelp og også ta imot hjelpen. Jeg forstår at du er sliten og lei deg, men du blir ikke kvitt problemet om du tar en abort du kommer til å angre på. Da vil du trolig bare få det enda verre. Så fortell hvordan du har det på sykehuset i morgen - vær ærlig om alt! Og be om hjelp. <3 Anonymous poster hash: 659bb...931
Line-mamma til to herlige Skrevet 17. juli 2014 Forfatter #49 Skrevet 17. juli 2014 Jeg vet. Takk for både ris og ros. Det har hjulpet mer enn dere aner. Jeg vil ikke ta abort og gjør det ikke heller. Ferdig.
Line-mamma til to herlige Skrevet 17. juli 2014 Forfatter #50 Skrevet 17. juli 2014 Å ja. På sykehuset skal jeg være 100% ærlig. Ikke spare på noenting:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå