Hvor mye tar svigers seg til rette hjemme hos dere?

[Anonym bruker]

Svigermor og jeg har et anstrengt forhold. Jeg jobber med å ikke irritere meg så mye over henne. På lørdag var de på besøk. Vi holdt på å grille og jeg sto på kjøkkenet og laget ferdig salaten. Da kom hun inn, tok en kopp fra skapet og laget seg en kaffe. Hun sa ingenting. Da kaffen var ferdig åpnet hun

mange skapdører akkurat som om hun lette etter noe. Da så jeg på henne og da sa hun: "Vet du hva jeg leter etter?" "Jeg leter etter noe godteri jeg kan ha til kaffen". Ja, da var det bare å ta frem sjokoladen, da. Hun fikk meg til å føle meg som en dårlig vertinne som ikke bød på kaffe og godis, men vi skulle jo spise middag.

 

Deretter kom hun med gave til tvillingene våre, fordi de akkurat har hatt bursdag. Hun ga gaven til meg og jeg sa at den måtte hun gi til dem. De er to år. Hun hadde bare én gave (med to leker i) og den ene jenta ble stående uten noen gave å pakke opp og ble veldig lei seg. Jeg ble også litt trist, men ville ikke si noe. Dumt av meg!

 

Da jeg kom ned etter legging hadde de reist, men da hadde hun vasket kjøleskapet og ryddet i flere skuffer. Liker ikke det! Jeg synes hun bør spørre først.

 

Overreagerer jeg? Hvordan er din svigermor?

 

Anonymous poster hash: 69ac8...60d

Svigermor føler seg hjemme i vårt hus, like mye som jeg føler meg hjemme i hennes hus! Er bare til å finne seg akkurat det hun vil ha fra skapende (hun kommer med bæreposer og fyller opp skapene hver gang hun er på overnatting! Hun vet vi har det trangt nå siden jeg studerer!)

 

Reagerte på at hun skulle ha noe godt da, dere skulle jo spise middag. Hva sa barna til det? Her ville de ha blitt ville og ikke spist middag iallfall!

 

Men det med gaven, de kunne ha åpnet i lag? Det gjør mine ofte! :-)

 

Anonymous poster hash: e71fa...6f0

[☆☆☆]

Svigermor føler seg heime her (skulle berre mangle, det er barndomsheimen hennar). Eg tek meg til rette hjå dei også.

[Anonym bruker]

Min svigermor har behandlet meg elendig i ti aar, og vi har gjort det meste for aa bedre situasjonen, men til ingen nytte. Hun vil fryse meg ut av familien, men ser ikke at det styrker oss og at fryser seg selv ut. Pr. i dag har hun og jeg null kontakt, og det er faktisk det beste.

 

Eksemplene du never, HI, er ikke grove, men om man tydeligvis merker en negativ intensjon bak det saa kan det mest tilsynelatende uskyldige ting saare.

 

Anonymous poster hash: 23ca8...671

[BellaSuz]

Min svigermor er så motsatt av meg som man kan få det.

Når hun er på besøk en sjelden gang må jeg/vi tilby henne mat og drikke, hvis ikke kan hun gå uten vått eller tørt en hel dag uten å si fra at hun er sulten/tørst!

Vi sier at "føl deg som hjemme", men nei... Skjer ingenting.

Hun gjør ingenting, og sier knapt et ord.

Spør jeg om hun vil ha kaffe så svarer hun" ååå, må nå ikke stresse for min skyld altså", men hun vil jo gjerne ha!

Jeg takler svært dårlig mennesker som er "Sorry at jeg finnes", men jeg holder pent maska og er hyggelig.

[Anonym bruker]

Skulle ønske svigers tok seg til rette som du beskriver. Når de er på besøk sitter de stort sett på ræva og forventer oppvartning. Ellers er de ute på verandaen vår å røyker konstant.

 

Hadde Vært en glede om de hadde gått på kjøkkenet å hentet ting selv.

 

Anonymous poster hash: 5fd6a...106

[PrinsesseHengepupp]

Stakkars mannen min. Svigermora hans tar ut av oppvaskmaskina hver gang hun er her, problemet er bare at hun ikke aner hvor noe skal være. Så det er blitt en intern husspøk når noe mangler, så får dronningen skylda. 

 

Nei helt ærlig syns jeg det er befriende med folk som kan ta seg litt til rette og ikke bare sitter på stas og venter på oppvartning. Og vil de ta i ett tak er de hjertelig velkommen. 

 

Red: men om du mener hun tråkker over streker så må du nesten bare ta den praten med henne. Ditt hjem - dine regler. 

Endret 17. juni 2014 av PrinsesseHengepupp

[Anonym bruker]

 

Svigermor og jeg har et anstrengt forhold. Jeg jobber med å ikke irritere meg så mye over henne. På lørdag var de på besøk. Vi holdt på å grille og jeg sto på kjøkkenet og laget ferdig salaten. Da kom hun inn, tok en kopp fra skapet og laget seg en kaffe. Hun sa ingenting. Da kaffen var ferdig åpnet hun

mange skapdører akkurat som om hun lette etter noe. Da så jeg på henne og da sa hun: "Vet du hva jeg leter etter?" "Jeg leter etter noe godteri jeg kan ha til kaffen". Ja, da var det bare å ta frem sjokoladen, da. Hun fikk meg til å føle meg som en dårlig vertinne som ikke bød på kaffe og godis, men vi skulle jo spise middag.

 

Deretter kom hun med gave til tvillingene våre, fordi de akkurat har hatt bursdag. Hun ga gaven til meg og jeg sa at den måtte hun gi til dem. De er to år. Hun hadde bare én gave (med to leker i) og den ene jenta ble stående uten noen gave å pakke opp og ble veldig lei seg. Jeg ble også litt trist, men ville ikke si noe. Dumt av meg!

 

Da jeg kom ned etter legging hadde de reist, men da hadde hun vasket kjøleskapet og ryddet i flere skuffer. Liker ikke det! Jeg synes hun bør spørre først.

 

Overreagerer jeg? Hvordan er din svigermor?

 

Anonymous poster hash: 69ac8...60d

Svigermor føler seg hjemme i vårt hus, like mye som jeg føler meg hjemme i hennes hus! Er bare til å finne seg akkurat det hun vil ha fra skapende (hun kommer med bæreposer og fyller opp skapene hver gang hun er på overnatting! Hun vet vi har det trangt nå siden jeg studerer!)

 

Reagerte på at hun skulle ha noe godt da, dere skulle jo spise middag. Hva sa barna til det? Her ville de ha blitt ville og ikke spist middag iallfall!

 

Men det med gaven, de kunne ha åpnet i lag? Det gjør mine ofte! :-)

 

Anonymous poster hash: e71fa...6f0

Jeg "måtte" gi godis til barna også. De ville jo ha og jeg hadde jo ikke noe godt svar til hvorfor Farmor fikk og ikke de. Ble lite middag og sutrete barn.

 

Anonymous poster hash: 69ac8...60d

[MrsMilla]

Dette kommer sikkert også an på kjemi og hva man forventer av hverandre.

 

Jeg har et supert forhold til min svigermor. Hun tar seg fantastisk til rette i huset vårt, og oppfører seg som hjemme heldigvis.

 

Jeg har ikke noe problem med at svigers handler inn mat, tar ut av maskinen på kjøkkenet, flytter om slik de tenkte det skulle være og tar seg til rette. De må gjerne vaske hva de vil - supert med hjelp.

 

Men nå skal det sies at de er veldig flinke til å behandle barna , både med likebehandling og flinke til å se an situasjoner. Og når de hjelper til i heimen vår så er det kun med gode tanker om at de nettopp vil hjelpe oss og bidra - derfor er det bare moro når de kommer.

Jeg flytter bare ting tilbake til plassene sine etterpå når de drar.

 

Det er forsåvidt ikke ofte de er her, kanskje et par ganger i året eller tre da de bor langt unna, så ikke så ofte vi får besøk. Men når de kommer, så er vi en stor familie :-)

[Anonym bruker]

Vi bor ved siden av svigerforledrene mine og før jeg flyttet hit så var det vel litt som valse rett inn mentalitet. Det er ikke min stil i det hele tatt og jeg er en ganske privat person. satt den foten ganske tidlig og ga klar beskjed om hvordan jeg ville ha det hjemme hos meg uten å være stygg. De respekterer det nå og kommer aldri bort hvis de ikke er invitert. Noe som er sjelden siden vi ser de ofte. Føler ikke for å ha svigerfamilie (eller min egen) oppå meg hele tiden. kan faktisk gå mnd uten at vi snakker sammen.

Anonymous poster hash: b4a5e...4f7

[Anonym bruker]

Sist svigermor satt barnevakt kom jeg hjem til strøkent hus! Leker var ryddet vekk, gulvene vasket, klær brettet og unger lagt. Fantastisk! Kunne sette meg ned og nyte kvelden. Svigers finner frem og det gjør meg ingenting

 

Anonymous poster hash: 3a296...85f

[Anonym bruker]

Her slipper ikke svigermor inn i samme land som meg engang, og hun hadde fått en boks på gata i stede for ei seng inne hos meg. Så ingen mulighet til å ta deg til rette her. Det har hun gjort tidligere, er en grunn til at vi flyttet 8 timer unna med fly !!

 

Anonymous poster hash: a2911...422

[Anonym bruker]

Hadde hun vært snill og grei, så hadde jeg ikke brydd meg, men det lyser så tydelig igjennom at hun synes at jeg er en dårlig husmor. Sier ting som at det er bra barna skal begynne i barnehagen, for da får jeg mer tid til husarbeid. Hun ser med et kritisk blikk på vinduene og spør hvor ofte de vaskes. Før jeg svarer sier hun at hun alltid har sett på det som en viktig jobb og at hun alltid gjør alt i huset før hun setter seg ned. Blæh!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 69ac8...60d

[Anonym bruker]

Svigermoren min kunne funnet på å gjøre akkurat det samme som din (utenom det med fellesgaven, vi har bare 1 barn), men siden vi har et godt forhold blir jeg ikke irritert. Bare en smule oppgitt av og til, for selv om hun prøver å hjelpe, er det ikke alltid at ting blir gjort som jeg vil. Blir liksom ikke mye hjelp når klærne blir brettet feil ift størrelsen på skuffene. Men men.

 

Anonymous poster hash: 4c074...995

[Anonym bruker]

Den første gangen svigermor var på besøk hos oss var dagen etter at vi flyttet inn i nytt hus. Veldig god timing av mannen min, gitt! Han ga henne beskjed om at hun ville komme til et kaos, men det var helt greit for henne.

 

Jeg hadde fryktelige menssmerter, men gjorde mitt beste for å gjøre et godt inntrykk og for at hun skulle føle seg velkommen hos oss. Det var tydeligvis ikke smart av meg, for hun benyttet sjansen til å kommandere meg tvekroket rundt i huset. Hun ville ha glassene i det skapet, bordet der, etc., for alt måtte pakkes ut med en gang!

 

Jeg lot henne ta mye plass, for jeg visste at hun savnet sønnen sin og antok at hun egentlig bare ville hjelpe. Det var feil taktikk, for hun behandlet meg dårligere og dårligere for hver dag som gikk. Hun bor i Nord-Norge, og vi utenfor Oslo, så hun skulle bli hos oss i to uker.

 

Etter en uke så var jeg helt på bunnen, hadde fått migrene og munnen full av sår, antakligvis pga. stress. Alt jeg sa og gjorde var feil, hun latterliggjorde meg, himlet med øynene og kremtet hver gang jeg sa noe. Mannen min merket det også, men syntes det var så ubehaglig at han helst bare rømte huset titt og ofte. Jeg bestemte meg for å sette ned foten, og gi beskjed om at jeg ikke syntes dette var greit.

 

Den neste gangen hun sa noe sårende sa jeg at det hun sa ikke stemte, fordi det var faktisk slik og sånn. Da gjentok hun det hun sa ordrett igjen. Jeg gjentok at det ikke stemte, og hun gjentok det igjen. Greit. Ingen tvil om at hun gjorde dette med fullt overlegg. Senere på kvelden fortalte hun med stolt mine om ei dame på jobben hennes som svigermor hadde fryst ut, altså regelrett mobbet ut av arbeidsplassen sin. Likevel nektet mannen min å tro at hans mor ville si noe for å såre meg med overlegg da vi snakket om det ved leggetid.

 

Etter nesten ti år har jeg forstått at svigermor ikke har det så bra med seg selv. Hun har ikke balanse i livet sitt, og er veldig ulykkelig p.g.a. gjentatte dårlige valg hun tar. Psykologer kaller det hun driver med 'levelling'- altså å ta alle andre ned på sitt lave nivå, slik hun ser det. Jeg tviler på at hun kan forandre seg før hun tar noen grep i sitt eget liv, så i mellomtiden har vi null kontakt. Kortene er på bordet; hun liker ikke meg, og jeg ikke henne. Like greit. Jeg nekter å la noen mobbe meg i mitt eget hus, så kan hun ikke oppføre seg får hun holde seg unna. Mannan min besøker henne med barna, og er fullstendig på min side, så når hun begynner å rakke ned på meg gir han henne beskjed om at dette er hun skyld i selv.

 

Vi har gått mange, mange runder med henne, og om hun ikke skal få bryte opp familien vår får det bli slik. Vi må sette egne grenser når hun ikke er i stand til det, for ingen er forpliktet til å finne seg i slikt. Ingenting hadde gledet meg mer enn å slippe alt dette tullet, men jeg kan ikke kontrollerer en voksen dame med autopiloten på 'destruction'.

Anonymous poster hash: 2b32f...7d3

[Anonym bruker]

Hadde du irritert deg like mye om det var moren din som holdt på slik?

 

Anonymous poster hash: 901fe...bd5

[Anonym bruker]

Hadde du irritert deg like mye om det var moren din som holdt på slik?

 

Anonymous poster hash: 901fe...bd5

Mener du at det ikke er noen forskjell mellom ens mor og ens svigermor???

 

Jeg romsterer ikke rundt i hjemmet til svigermor, bretter ikke klærne hennes eller rydder i kjøleskapet hennes. Mannen min tar seg til rette der med den største selvfølgelighet i verden.

 

Hjemme hos mamma kan jeg godt gjøre disse tingene, men det ville vært helt unaturlig for mannen min. Klart det er en forskjell!

 

Her hjemme går verken svigermor eller manns rundt og ryddet eller leter i skapene våre uten å spørre først, og det lever vi alle godt med.

 

Anonymous poster hash: aae43...96c

[Anonym bruker]

Enig! Jeg synes ikke svigermor kan sidestilles med min mamma. Men dessuten kunne aldri min mamma gjort noe sånt. Hun kommuniserer før hun gjør noe. Hun kan selvsagt lage seg en kaffe, men hun rydder ikke i skap uten og spørre først.

 

Anonymous poster hash: 69ac8...60d

[Anonym bruker]

Deilig med gjester som føler seg hjemme, svigermor eller ei!

 

Men forstår du at ikke alle tenker og føler som deg?

 

Anonymous poster hash: bed1d...0f9

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til svigermor og jeg synes det er helt topp at hun tar seg til rette hjemme hos oss.

Tror nok ikke din svigermor liker deg spes godt og det skjønner jeg. Du virker prippen.

 

Anonymous poster hash: a180a...3cb

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til svigermor og jeg synes det er helt topp at hun tar seg til rette hjemme hos oss.

Tror nok ikke din svigermor liker deg spes godt og det skjønner jeg. Du virker prippen.

 

Anonymous poster hash: a180a...3cb

Ja, jeg er veldig prippen. Bryr meg ikke om det du sier. Du vet ikke hele historien her.

 

Anonymous poster hash: 69ac8...60d

[Sjokoladebanan]

Svigers bor langt unna så er skjeldent på besøk. De tar seg ikke tilrette i det heletatt.

 

Men jeg er veldig privat av meg og hadde ikke likt at noen hadde gått inn i skapene mine (sikkert fordi jeg er litt rotete av meg, og vil ikke at andre skal se det) Dessuten er det for meg unaturlig å gjøre det når jeg er til andre også, bortsett fra i barndomshjemmet, men går jo ikke i andre slap en koppskapet da.

 

Anngående tvillingene skjønner jeg at det ble litt sårt, selv om det ikke var ment som det. Hadde det vært en pakke, burde de ha fått pakket opp sammen i det minste. Nå er jo mine tvillinger bare babyer enda, men jeg synes det er veldig viktig at de får være ulike individ.

Endret 17. juni 2014 av PLuttiPLoTT med tvillinger

[Anonym bruker]

 

Hadde du irritert deg like mye om det var moren din som holdt på slik? Anonymous poster hash: 901fe...bd5

Mener du at det ikke er noen forskjell mellom ens mor og ens svigermor???

Jeg romsterer ikke rundt i hjemmet til svigermor, bretter ikke klærne hennes eller rydder i kjøleskapet hennes. Mannen min tar seg til rette der med den største selvfølgelighet i verden.

Hjemme hos mamma kan jeg godt gjøre disse tingene, men det ville vært helt unaturlig for mannen min. Klart det er en forskjell!

Her hjemme går verken svigermor eller manns rundt og ryddet eller leter i skapene våre uten å spørre først, og det lever vi alle godt med.Anonymous poster hash: aae43...96c

Ikke når det gjelder hvor "husvarm" de er. Din samboer/mann er sønnen hennes, og han eier vel boligen i like stor grad som deg? Om din mor hadde holdt på slik hadde du tydeligvis ikke irritert deg, men hva med din mann? Han kunne jo ha irritert vettet av seg, eller? Dette er typisk diskriminering mor/svigermor, særlig med tanke på at du ikke bor alene i huset, men deler med en annen som også har sitt å si.

 

Anonymous poster hash: 901fe...bd5

[Anonym bruker]

 

 

Hadde du irritert deg like mye om det var moren din som holdt på slik? Anonymous poster hash: 901fe...bd5

Mener du at det ikke er noen forskjell mellom ens mor og ens svigermor???

Jeg romsterer ikke rundt i hjemmet til svigermor, bretter ikke klærne hennes eller rydder i kjøleskapet hennes. Mannen min tar seg til rette der med den største selvfølgelighet i verden.

Hjemme hos mamma kan jeg godt gjøre disse tingene, men det ville vært helt unaturlig for mannen min. Klart det er en forskjell!

Her hjemme går verken svigermor eller manns rundt og ryddet eller leter i skapene våre uten å spørre først, og det lever vi alle godt med.Anonymous poster hash: aae43...96c

Ikke når det gjelder hvor "husvarm" de er. Din samboer/mann er sønnen hennes, og han eier vel boligen i like stor grad som deg? Om din mor hadde holdt på slik hadde du tydeligvis ikke irritert deg, men hva med din mann? Han kunne jo ha irritert vettet av seg, eller? Dette er typisk diskriminering mor/svigermor, særlig med tanke på at du ikke bor alene i huset, men deler med en annen som også har sitt å si.Anonymous poster hash: 901fe...bd5

Det er snakke om HI her, og ikke mannen hennes.

 

Anonymous poster hash: 23ca8...671

[Anonym bruker]

 

Hadde du irritert deg like mye om det var moren din som holdt på slik? Anonymous poster hash: 901fe...bd5

Mener du at det ikke er noen forskjell mellom ens mor og ens svigermor???

Jeg romsterer ikke rundt i hjemmet til svigermor, bretter ikke klærne hennes eller rydder i kjøleskapet hennes. Mannen min tar seg til rette der med den største selvfølgelighet i verden.

Hjemme hos mamma kan jeg godt gjøre disse tingene, men det ville vært helt unaturlig for mannen min. Klart det er en forskjell!

Her hjemme går verken svigermor eller manns rundt og ryddet eller leter i skapene våre uten å spørre først, og det lever vi alle godt med.Anonymous poster hash: aae43...96c

Men dette er jo ikke bare svigerdatter sitt hus, men også sønnens? Kan jo like gjerne si at hun tar seg til rette i sin egen sønns hus, og det er vel kanskje naturlig? jeg vil i alle fall ha like regler for min svigermor og min mor i vårt hus...

 

 

Anonymous poster hash: 0fc3e...8c9

[Anonym bruker]

Svigers bor langt unna så er skjeldent på besøk. De tar seg ikke tilrette i det heletatt.

 

Men jeg er veldig privat av meg og hadde ikke likt at noen hadde gått inn i skapene mine (sikkert fordi jeg er litt rotete av meg, og vil ikke at andre skal se det) Dessuten er det for meg unaturlig å gjøre det når jeg er til andre også, bortsett fra i barndomshjemmet, men går jo ikke i andre slap en koppskapet da.

 

Anngående tvillingene skjønner jeg at det ble litt sårt, selv om det ikke var ment som det. Hadde det vært en pakke, burde de ha fått pakket opp sammen i det minste. Nå er jo mine tvillinger bare babyer enda, men jeg synes det er veldig viktig at de får være ulike individ.

Takk for forståelsen. :-) Det med gavene irriterer meg litt, fordi jeg mener at når man har blitt bestemor til tvillinger, så bør man faktisk lese seg litt opp eller i det minste spørre oss om hva som er viktige hensyn å ta. Jentene mine er helt like og folk tar feil av dem hele tiden, derfor blir det ekstra sårt for meg, når til og med besteforeldrene behandler dem som en enhet. En viljesterk toåring er heller ikke interessert i å dele oppakkingen med søsteren sin, når det var hun som fikk gaven først. Det som kunne blitt en fin stund, ble til hyl og skrik.

 

Anonymous poster hash: 69ac8...60d