Kunne DU vært egg-donor??

[Anonym bruker]

Ja det kunne jeg DNA har aldri spilt en så stor rolle i mitt liv. Familie er så mye mer enn det Anonymous poster hash: ebf4e...6e8

Du kan lite biologi skjønner jeg...

 

Anonymous poster hash: e0139...c1c

[skjotta]

 

 

 

Ja. Jeg synes forresten det er hårreisende at det gjøres prinsipiell forskjell på egg- og sæddonasjon her til lands. Argumentet til de sentrale politikerne som er imot eggdonasjon, om at "det er så mye mer ressurskrevende å donere egg", er utslitt, syltynt, kvinnediskriminerende og bakstrebersk.

 

Anonymous poster hash: 5a6d9...1d6

 

Jeg syns faktisk ikke den prinsipielle forskjellen er verken hårreisende, bakstrebersk eller kvinnediskriminerende. Man diskriminerer ikke kvinner selv om man tar inn i ligningen at det er fysiske og biologiske forskjeller på menn og kvinner.

 

Kvinner har til alle tider fått barn uten riktig å kunne vite hvem som er faren, uten å nødvendigvis kjenne barnets far eller ha kontakt med ham etter fødselen. Den "tvilen"; eller la oss si, det tilfeldige elementet i kroppens mulighet til å få barn har alltid vært der.

 

Å sette til verden et barn man ikke er genetisk mor til, syns jeg er vesensforskjellig. Vil ikke påstå at det er "galt" av den grunn, men det går ikke an å sidestille eggdonasjon med sæddonasjon. Noen ting står fast, ikke fordi vi mennesker vil det slik, men fordi vi er skapt slik.

i denne debatten synes jeg de to tingene kan sidestilles.

 

ikke pga dna og fysiske forskjeller, men fordi de parene som ikke kan få barn fordi kvinnen ikke har egg vet utmerket godt hva de går til og burde ha muligheten på lik linje med de parene der det er sædkvalitet som setter stopper.

 

når noen lengter så etter å få barn at de er villige til å gå til det skrittet, så er dna ubetydelig.

 

dessuten tror jeg at i mange tilfeller vil eggdonasjon være enklere å akseptere for paret enn sæddonasjon. Kvinnen skal tross alt bære barnet fram og føde det og den tilknytningen har null med dna å gjøre, mens for menn er tilknytningen ofte forbundet med genetiske likheter og "mannlig stolthet" for å sette et ord på farsfølelsen.

 

selvfølgelig er der mange fedre til donorbarn der ute som aldri ofrer det en tanke, men jeg tror nok at det er mer sannsynlig at en mann vil slite med donor-følelsen enn en kvinne.

[Anonym bruker]

Kun til søsteren min, for da vet jeg at "de" ville fått en fantastisk mamma og det hadde vært en ære å gi henne den gaven dersom hun ikke kunne få uten min hjelp! Ville nok følt litt ekstra for de tantebarna, men vi har et godt forhold og det hadde derfor heller ikke vært unormalt! 😊 Kunne aldri ellers gjort det, hadde tenkt for mye at jeg hadde barn med mine gener rundt..

 

Anonymous poster hash: 50584...264

[Anonym bruker]

Når jeg er ferdig med å få mine egne barn, så kunne jeg nok helt sikkert vært i stand til å donere bort egg. Men det kunne ikke falt meg inn å gjort det før jeg var 100% sikker på at jeg selv er ferdig. 

 

Anonymous poster hash: 8559b...682

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Ja. Jeg synes forresten det er hårreisende at det gjøres prinsipiell forskjell på egg- og sæddonasjon her til lands. Argumentet til de sentrale politikerne som er imot eggdonasjon, om at "det er så mye mer ressurskrevende å donere egg", er utslitt, syltynt, kvinnediskriminerende og bakstrebersk.

 

Anonymous poster hash: 5a6d9...1d6

Jeg syns faktisk ikke den prinsipielle forskjellen er verken hårreisende, bakstrebersk eller kvinnediskriminerende. Man diskriminerer ikke kvinner selv om man tar inn i ligningen at det er fysiske og biologiske forskjeller på menn og kvinner.

 

Kvinner har til alle tider fått barn uten riktig å kunne vite hvem som er faren, uten å nødvendigvis kjenne barnets far eller ha kontakt med ham etter fødselen. Den "tvilen"; eller la oss si, det tilfeldige elementet i kroppens mulighet til å få barn har alltid vært der.

 

Å sette til verden et barn man ikke er genetisk mor til, syns jeg er vesensforskjellig. Vil ikke påstå at det er "galt" av den grunn, men det går ikke an å sidestille eggdonasjon med sæddonasjon. Noen ting står fast, ikke fordi vi mennesker vil det slik, men fordi vi er skapt slik.

i denne debatten synes jeg de to tingene kan sidestilles.

 

ikke pga dna og fysiske forskjeller, men fordi de parene som ikke kan få barn fordi kvinnen ikke har egg vet utmerket godt hva de går til og burde ha muligheten på lik linje med de parene der det er sædkvalitet som setter stopper.

 

når noen lengter så etter å få barn at de er villige til å gå til det skrittet, så er dna ubetydelig.

 

dessuten tror jeg at i mange tilfeller vil eggdonasjon være enklere å akseptere for paret enn sæddonasjon. Kvinnen skal tross alt bære barnet fram og føde det og den tilknytningen har null med dna å gjøre, mens for menn er tilknytningen ofte forbundet med genetiske likheter og "mannlig stolthet" for å sette et ord på farsfølelsen.

 

selvfølgelig er der mange fedre til donorbarn der ute som aldri ofrer det en tanke, men jeg tror nok at det er mer sannsynlig at en mann vil slite med donor-følelsen enn en kvinne.

 

Tror tvert i mot at menn har glimrende evner til å ta til seg et barn som sitt eget, selv når de vet det ikke er det. Det har talløse menn gjort. Mange finner jo sin livsledsager etter at hun har fått barn med en tidligere kjæreste. Selv for 100 år siden kom kvinner inn i et ekteskap med unger de allerede hadde.

[skjotta]

 

 

 

 

 

Ja. Jeg synes forresten det er hårreisende at det gjøres prinsipiell forskjell på egg- og sæddonasjon her til lands. Argumentet til de sentrale politikerne som er imot eggdonasjon, om at "det er så mye mer ressurskrevende å donere egg", er utslitt, syltynt, kvinnediskriminerende og bakstrebersk.

 

Anonymous poster hash: 5a6d9...1d6

Jeg syns faktisk ikke den prinsipielle forskjellen er verken hårreisende, bakstrebersk eller kvinnediskriminerende. Man diskriminerer ikke kvinner selv om man tar inn i ligningen at det er fysiske og biologiske forskjeller på menn og kvinner.

 

Kvinner har til alle tider fått barn uten riktig å kunne vite hvem som er faren, uten å nødvendigvis kjenne barnets far eller ha kontakt med ham etter fødselen. Den "tvilen"; eller la oss si, det tilfeldige elementet i kroppens mulighet til å få barn har alltid vært der.

 

Å sette til verden et barn man ikke er genetisk mor til, syns jeg er vesensforskjellig. Vil ikke påstå at det er "galt" av den grunn, men det går ikke an å sidestille eggdonasjon med sæddonasjon. Noen ting står fast, ikke fordi vi mennesker vil det slik, men fordi vi er skapt slik.

i denne debatten synes jeg de to tingene kan sidestilles.

 

ikke pga dna og fysiske forskjeller, men fordi de parene som ikke kan få barn fordi kvinnen ikke har egg vet utmerket godt hva de går til og burde ha muligheten på lik linje med de parene der det er sædkvalitet som setter stopper.

 

når noen lengter så etter å få barn at de er villige til å gå til det skrittet, så er dna ubetydelig.

 

dessuten tror jeg at i mange tilfeller vil eggdonasjon være enklere å akseptere for paret enn sæddonasjon. Kvinnen skal tross alt bære barnet fram og føde det og den tilknytningen har null med dna å gjøre, mens for menn er tilknytningen ofte forbundet med genetiske likheter og "mannlig stolthet" for å sette et ord på farsfølelsen.

 

selvfølgelig er der mange fedre til donorbarn der ute som aldri ofrer det en tanke, men jeg tror nok at det er mer sannsynlig at en mann vil slite med donor-følelsen enn en kvinne.

Tror tvert i mot at menn har glimrende evner til å ta til seg et barn som sitt eget, selv når de vet det ikke er det. Det har talløse menn gjort. Mange finner jo sin livsledsager etter at hun har fått barn med en tidligere kjæreste. Selv for 100 år siden kom kvinner inn i et ekteskap med unger de allerede hadde.

helt enig, men jeg tror morsinstinktet som vekkes gjennom en graviditet og fødsel er like sterkt om ikke sterkere, altså at de to er likestilt.