Jeg vil ta hevn på min eksmanns elskerinne

[Anonym bruker]

Nå synes jeg denne tråden har tatt en kjedelig og lite produktiv retning. Hvis noen har flere ideer til artige måter å hevne seg, så kom med dem! Og takk for alle gode forslag så langt :-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

 

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Jeg vil tro at de færreste mener at det er helt greit å hoppe til køys med en gift mann (eller dame). Men det er nå engang slik at vi ikke kan kontrollere andre mennesker, kun oss selv.

 

Når det kommer til følelser. Når man føler seg såret eller tråkket på, så tenker jeg at følelsene lever sitt liv. Vi har liten kontroll over hva vi føler. Det vi derimot har kontroll over er hva vi velger å gjøre med disse følelsene.

Jeg mener slett ikke at man skal tillate at andre oppfører seg som bøller, de må settes grenser for. Man kan si fra eller til og med utelukke dem fra livet sitt. Mobbing feks skal slås ned på, men ikke ved å mobbe tilbake. Mulig at mobberen ikke mobber deg lengre, men de vil se seg om etter et annet offer.

 

Å velge å tilgi handler om å velge å rett blikket fremover, ikke bakover. Fortiden kan man ikke endre. Holder man fast i gammel urett, så holder man seg fast i fortiden. Man setter seg selv på sidelinjen i sitt eget liv.

 

Tilgi kan man når vedkommende ønsker å bli tilgitt. Når man derimot er dritfrekk og fortsatt prøver å ødelegge, er jeg ikke stort nok menneske for å tilgi. Denne dama som lå med mannen min går fortsatt rundt og forteller løgner om meg og mannen til alle, og prøver å få folk til å snu ryggen til oss. Hun er blitt fullstendig ødelagt av at jeg tok mannen tilbake og hun satt igjen med ingenting, og at hennes venninner lo av hennes fortellinger om at de var såå forelsket og snart skulle være sammen. Så HUN har ikke kommet over det, mens jeg gjorde det. Det er ikke jeg som er sint, bitter og lei. Det verste er at kjerringa har ikke lært. Her om dagen så jeg en status på facebook fra felles venninne om at (navnet på dama) bør slutte å løpe etter mannen hennes siden han var gift og prøve å finne seg en singel mann. Hun går med andre ord KUN etter venninners menn, og aldri etter single. Så jeg behøver ikke hevne meg på henne, en dag treffer hun på ei som hun ikke burde kødde med, og da smeller det på en eller annen måte.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Tror jeg har lest innlegg fra deg her inne om samme sak tidligere. Jeg kjenner igjen skadefroheten fordi elskerinna ifølge deg sitter igjen med "ingenting", og stoltheten over at mannen valgte deg.

Vel, jeg vet ikke hva som er verst jeg: å være singel og ha alle muligheter foran seg, eller å være stuck med en mann som valgte å putte pikken sin i ei annen dame, som i tillegg var ei skikkelig drittkjerring...?

Er det egentlig noe å være stolt over, å ga klart å beholde en utro mann?

 

Jeg forstår at du føler deg såra og sveket, men det er noe vanvittig patetisk med damer som "forsvarer" sin utro mann med at elskerinna var så slem og manipulerende og i det hele tatt. Man må kunne stole på at mannen som et trofast uansett hvor deilige og manipulerende andre damer er, eller hvilke rykter som går om kona. Sjekke først, pike etterpå, det bør være en god regel.

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

[Gjest Antarctica]

Hat er som å drikke gift og håpe at noen andre dør av det.

 

Når det er sagt så går det en morsom vandrehistorie om henne som fylte rekeskall i gardinstengene da hun flyttet ut, slik at mannen og den nye fruen gradvis ble mer og mer plaget av stanken. Hadde det vært noe, HI? Det er jo verken kriminelt eller farlig. Gardinstengene hennes er kanskje utilgjengelige for deg, men en lufteventil kan du alltids fylle.

[Anonym bruker]

Det er lettere og finne på gode ideer hvis vi kan få litt bakgrunn på saken som inspirasjon. Mulig det er sagt allerede men jeg fant ingenting. Er det flere saker vi snakker om her kansje

 

Anonymous poster hash: aedac...3fa

[Anonym bruker]

 

 

Jo, nettopp kjedelig. Forutsigbart kjedelig. Nok en kvinne som ikke evner å plassere følelser, nok en kvinne som ikke evner å se hvor sviket ligger, og nok en kvinne som ikke evner å gå videre i noen retning som er gavnlig for henne og ungene på sikt. Ikke rart de gamle grekerne trodde livmor var årsak til hysterisk oppførsel.Det finnes ingen fasit på hva som er riktig å gjøre i min situasjon. 

 

Nei, selvsagt finnes det ikke fasiter for gale mennesker. Og det er der du har havnet; smågal av bitterhet og neandertalsk hevnlyst. Jeg synes oppriktig synd på barna dine som har en mor som ikke evner å komme seg videre på en normal måte. Vil du ha et råd? Skaff deg en god psykolog!

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

 

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Jeg vil tro at de færreste mener at det er helt greit å hoppe til køys med en gift mann (eller dame). Men det er nå engang slik at vi ikke kan kontrollere andre mennesker, kun oss selv.

 

Når det kommer til følelser. Når man føler seg såret eller tråkket på, så tenker jeg at følelsene lever sitt liv. Vi har liten kontroll over hva vi føler. Det vi derimot har kontroll over er hva vi velger å gjøre med disse følelsene.

Jeg mener slett ikke at man skal tillate at andre oppfører seg som bøller, de må settes grenser for. Man kan si fra eller til og med utelukke dem fra livet sitt. Mobbing feks skal slås ned på, men ikke ved å mobbe tilbake. Mulig at mobberen ikke mobber deg lengre, men de vil se seg om etter et annet offer.

 

Å velge å tilgi handler om å velge å rett blikket fremover, ikke bakover. Fortiden kan man ikke endre. Holder man fast i gammel urett, så holder man seg fast i fortiden. Man setter seg selv på sidelinjen i sitt eget liv.

 

Tilgi kan man når vedkommende ønsker å bli tilgitt. Når man derimot er dritfrekk og fortsatt prøver å ødelegge, er jeg ikke stort nok menneske for å tilgi. Denne dama som lå med mannen min går fortsatt rundt og forteller løgner om meg og mannen til alle, og prøver å få folk til å snu ryggen til oss. Hun er blitt fullstendig ødelagt av at jeg tok mannen tilbake og hun satt igjen med ingenting, og at hennes venninner lo av hennes fortellinger om at de var såå forelsket og snart skulle være sammen. Så HUN har ikke kommet over det, mens jeg gjorde det. Det er ikke jeg som er sint, bitter og lei. Det verste er at kjerringa har ikke lært. Her om dagen så jeg en status på facebook fra felles venninne om at (navnet på dama) bør slutte å løpe etter mannen hennes siden han var gift og prøve å finne seg en singel mann. Hun går med andre ord KUN etter venninners menn, og aldri etter single. Så jeg behøver ikke hevne meg på henne, en dag treffer hun på ei som hun ikke burde kødde med, og da smeller det på en eller annen måte.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Tror jeg har lest innlegg fra deg her inne om samme sak tidligere. Jeg kjenner igjen skadefroheten fordi elskerinna ifølge deg sitter igjen med "ingenting", og stoltheten over at mannen valgte deg.

Vel, jeg vet ikke hva som er verst jeg: å være singel og ha alle muligheter foran seg, eller å være stuck med en mann som valgte å putte pikken sin i ei annen dame, som i tillegg var ei skikkelig drittkjerring...?

Er det egentlig noe å være stolt over, å ga klart å beholde en utro mann?

 

Jeg forstår at du føler deg såra og sveket, men det er noe vanvittig patetisk med damer som "forsvarer" sin utro mann med at elskerinna var så slem og manipulerende og i det hele tatt. Man må kunne stole på at mannen som et trofast uansett hvor deilige og manipulerende andre damer er, eller hvilke rykter som går om kona. Sjekke først, pike etterpå, det bør være en god regel.

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

 

 

 

Har ikke skrevet om dette før, men fikk med meg at det var en dame i lignende situasjon som var gravid da mannen var utro.

 

Og ja, jeg er stolt av å ha bevart min lille familie. Jeg har ikke noen familie selv i denne delen av landet, slik at barna hadde bare hatt meg ved brudd. Har vært singel i mange år og det er overhode ingenting å trakte etter, i hvert fall når man har begynt å trekke på årene.

 

Denne dama har ingen "muligheter foran seg" siden hun enda ikke, 2 år etter, ferdig med oss og kun velger å pule på opptatte menn. Når man ikke prøver å endre sin destruktive oppførsel så har man ingen muligheter. Jeg og mannen har etter at utroskapen var et faktum, jobbet beinhardt for forholdet som holdt på å gå i oppløsning før utroskapen. Så jeg har faktisk aldri hatt et så godt forhold som nå, med noen. Jeg har ikke lenger problemer med å stole på mannen. Dette er kanskje fordi jeg fikk tilgang til ALT som var hans "private" - telefon, facebook, instagram, epost. Jeg benyttet meg ikke så mye av tilgangen, men det var godt å vite at jeg hadde det. Han fortalte også med en gang han hørte rykter om meg eller oss som kom fra denne dama, og tilbakeviste disse overfor dem som fortalte ham det. Han sluttet å drikke med kompiser på byen 2 ganger i måneden og har satset kjempehardt på familien. Bygget hus til oss, fått seg ny og bedre betalt jobb som han trives i. Og gir meg genuin oppmerksomhet - vi tilbringer mye kvalitetstid sammen i motsetning til mange andre par som sitter foran hver sin skjerm hver kveld. For oss er 3-4 kvelder i uka etter barnas leggetid for kjærestetid å regne - sitte, se på film, prate, kose oss med god mat ved stearinlys. De andre kveldene driver vi med hver vår hobby, treffer venner og så videre.

 

Så jeg har det svært godt akkurat nå - jeg har mannen jeg elsker, jeg har kommet over hans svik og stoler på ham, barna som forguder far ser ham hver dag, vi drar ut på fisketurer, grillturer, familiebesøk som en familie, og ikke som foreldre med skilsmissebarn. Vi bor idyllisk til på småbruk med nytt hovedhus, med noen dyr, borte fra byens stress. Vi trenger ikke å snu på hver krone for å få økonomien til å gå opp.

 

Det mannens tidligere elskerinne har nå - venninner som har egne familier og barn og egentlig ikke har tid til henne. 4 barn på fulltid uten avlastning annet enn annenhver helg fra hennes foreldre - da flyr hun på byen med venninner, drikker og slenger seg på et eller annet gift mannfolk. Hun lever og ånder for å hevde seg selv på bekostning av andre mennesker. Hun har heller ikke jobb eller noe annet å gjøre på dagtid, så kanskje derfor slarver hun så mye om andre.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[Gjest Antarctica]

Men da er jo hele hennes liv en straff.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jo, nettopp kjedelig. Forutsigbart kjedelig. Nok en kvinne som ikke evner å plassere følelser, nok en kvinne som ikke evner å se hvor sviket ligger, og nok en kvinne som ikke evner å gå videre i noen retning som er gavnlig for henne og ungene på sikt. Ikke rart de gamle grekerne trodde livmor var årsak til hysterisk oppførsel.Det finnes ingen fasit på hva som er riktig å gjøre i min situasjon.

 

Nei, selvsagt finnes det ikke fasiter for gale mennesker. Og det er der du har havnet; smågal av bitterhet og neandertalsk hevnlyst. Jeg synes oppriktig synd på barna dine som har en mor som ikke evner å komme seg videre på en normal måte. Vil du ha et råd? Skaff deg en god psykolog!

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

Nei da, slapp av. Det finnes ingen fasit på livet generelt. Det er det som er så fantastisk! Du kan vende det andre kinnet ditt til, jeg leverer heller en ørefik. Lykke til med ditt prosjekt ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

[Anonym bruker]

Og det handler selvsagt heller ikke om å være så himla politisk korrekt eller ei. Det handler om å fremstå som en person i noenlunde mental balanse, i hvert fall når man har ansvar for barn, og det er her det virkelig skorter for deg, HI.

 

Igjen; du har virkelig behov for profesjonell hjelp fra en god psykolog!

Anonymous poster hash: 6577f...a79

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Jeg vil tro at de færreste mener at det er helt greit å hoppe til køys med en gift mann (eller dame). Men det er nå engang slik at vi ikke kan kontrollere andre mennesker, kun oss selv.

 

Når det kommer til følelser. Når man føler seg såret eller tråkket på, så tenker jeg at følelsene lever sitt liv. Vi har liten kontroll over hva vi føler. Det vi derimot har kontroll over er hva vi velger å gjøre med disse følelsene.

Jeg mener slett ikke at man skal tillate at andre oppfører seg som bøller, de må settes grenser for. Man kan si fra eller til og med utelukke dem fra livet sitt. Mobbing feks skal slås ned på, men ikke ved å mobbe tilbake. Mulig at mobberen ikke mobber deg lengre, men de vil se seg om etter et annet offer.

 

Å velge å tilgi handler om å velge å rett blikket fremover, ikke bakover. Fortiden kan man ikke endre. Holder man fast i gammel urett, så holder man seg fast i fortiden. Man setter seg selv på sidelinjen i sitt eget liv.

Tilgi kan man når vedkommende ønsker å bli tilgitt. Når man derimot er dritfrekk og fortsatt prøver å ødelegge, er jeg ikke stort nok menneske for å tilgi. Denne dama som lå med mannen min går fortsatt rundt og forteller løgner om meg og mannen til alle, og prøver å få folk til å snu ryggen til oss. Hun er blitt fullstendig ødelagt av at jeg tok mannen tilbake og hun satt igjen med ingenting, og at hennes venninner lo av hennes fortellinger om at de var såå forelsket og snart skulle være sammen. Så HUN har ikke kommet over det, mens jeg gjorde det. Det er ikke jeg som er sint, bitter og lei. Det verste er at kjerringa har ikke lært. Her om dagen så jeg en status på facebook fra felles venninne om at (navnet på dama) bør slutte å løpe etter mannen hennes siden han var gift og prøve å finne seg en singel mann. Hun går med andre ord KUN etter venninners menn, og aldri etter single. Så jeg behøver ikke hevne meg på henne, en dag treffer hun på ei som hun ikke burde kødde med, og da smeller det på en eller annen måte.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Tror jeg har lest innlegg fra deg her inne om samme sak tidligere. Jeg kjenner igjen skadefroheten fordi elskerinna ifølge deg sitter igjen med "ingenting", og stoltheten over at mannen valgte deg.

Vel, jeg vet ikke hva som er verst jeg: å være singel og ha alle muligheter foran seg, eller å være stuck med en mann som valgte å putte pikken sin i ei annen dame, som i tillegg var ei skikkelig drittkjerring...?

Er det egentlig noe å være stolt over, å ga klart å beholde en utro mann?

 

Jeg forstår at du føler deg såra og sveket, men det er noe vanvittig patetisk med damer som "forsvarer" sin utro mann med at elskerinna var så slem og manipulerende og i det hele tatt. Man må kunne stole på at mannen som et trofast uansett hvor deilige og manipulerende andre damer er, eller hvilke rykter som går om kona. Sjekke først, pike etterpå, det bør være en god regel.

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

 

Har ikke skrevet om dette før, men fikk med meg at det var en dame i lignende situasjon som var gravid da mannen var utro.

 

Og ja, jeg er stolt av å ha bevart min lille familie. Jeg har ikke noen familie selv i denne delen av landet, slik at barna hadde bare hatt meg ved brudd. Har vært singel i mange år og det er overhode ingenting å trakte etter, i hvert fall når man har begynt å trekke på årene.

 

Denne dama har ingen "muligheter foran seg" siden hun enda ikke, 2 år etter, ferdig med oss og kun velger å pule på opptatte menn. Når man ikke prøver å endre sin destruktive oppførsel så har man ingen muligheter. Jeg og mannen har etter at utroskapen var et faktum, jobbet beinhardt for forholdet som holdt på å gå i oppløsning før utroskapen. Så jeg har faktisk aldri hatt et så godt forhold som nå, med noen. Jeg har ikke lenger problemer med å stole på mannen. Dette er kanskje fordi jeg fikk tilgang til ALT som var hans "private" - telefon, facebook, instagram, epost. Jeg benyttet meg ikke så mye av tilgangen, men det var godt å vite at jeg hadde det. Han fortalte også med en gang han hørte rykter om meg eller oss som kom fra denne dama, og tilbakeviste disse overfor dem som fortalte ham det. Han sluttet å drikke med kompiser på byen 2 ganger i måneden og har satset kjempehardt på familien. Bygget hus til oss, fått seg ny og bedre betalt jobb som han trives i. Og gir meg genuin oppmerksomhet - vi tilbringer mye kvalitetstid sammen i motsetning til mange andre par som sitter foran hver sin skjerm hver kveld. For oss er 3-4 kvelder i uka etter barnas leggetid for kjærestetid å regne - sitte, se på film, prate, kose oss med god mat ved stearinlys. De andre kveldene driver vi med hver vår hobby, treffer venner og så videre.

 

Så jeg har det svært godt akkurat nå - jeg har mannen jeg elsker, jeg har kommet over hans svik og stoler på ham, barna som forguder far ser ham hver dag, vi drar ut på fisketurer, grillturer, familiebesøk som en familie, og ikke som foreldre med skilsmissebarn. Vi bor idyllisk til på småbruk med nytt hovedhus, med noen dyr, borte fra byens stress. Vi trenger ikke å snu på hver krone for å få økonomien til å gå opp.

 

Det mannens tidligere elskerinne har nå - venninner som har egne familier og barn og egentlig ikke har tid til henne. 4 barn på fulltid uten avlastning annet enn annenhver helg fra hennes foreldre - da flyr hun på byen med venninner, drikker og slenger seg på et eller annet gift mannfolk. Hun lever og ånder for å hevde seg selv på bekostning av andre mennesker. Hun har heller ikke jobb eller noe annet å gjøre på dagtid, så kanskje derfor slarver hun så mye om andre.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Poenget mitt var ikke hvor fint du har det med småbruk, mann med ny jobb og tid til hverandre. Det er jo flott det.

Men mannen din har nå engang likevel vært utro, og det er DET som burde være fokuset til deg og andre forsmådde damer, ikke hvor fæl elskerinna er. Det blir så patetisk å snakke OPP mannen samtidig som man demoniserer elskerinna. Jeg forstår ikke hvorfor du hele tiden må forklare hvor mye du har i forhold til din manns elskerinne - hjelper det deg på noen måte i å komme over mannens svik? Vil det føles bittert for deg om hun dag blir sammen med en kjekk, klok, snill og rik mann med større hus enn dere og feriehus i Hellas? Er din evne til å tilgi mannen din avhengig av hennes livssituasjon? For ellers forstår jeg ikke hvorfor du er så opptatt av å fortelle hvor stakkarslig hun er. Tross alt var hun god nok for den flotte mannen din å pule på...

 

 

Det finnes slemme og dumme mennesker overalt, det kryr av dem. Disse kan og bør ike brukes som unnskyldning og forklaring for at ektemenn og koner svikter familien sin ved å være utro.

Hvis alle var så moralske at de aldri hadde sex med opptatte mennesker, så hadde jo ikke løfte om troskap vært verdt særlig mye.

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

[Anonym bruker]

Med mindre du bare lefler med _tanken_ på diverse former for hevn, HI, og ikke akter å gjennomføre de mildt sagt latterlige forslagene som enkelte kommer opp med her. I så fall fungerer jo denne tråden som terapi for deg. Man kan jo håpe at så er tilfelle, og at du ikke er fullt så ustabil som du kan fremstå som. 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

[oslofrk]

Vet du hvordan hun bor HI? Leilighet eller hus? Jeg tenker på mulighet for maurinvasjon, rekeskall, osv.. 😉

[Anonym bruker]

Er du dum??

Skjønner du ikke at innlegget mitt er ironisk ? Les resten !

 

Jeg synes ikke at innlegget ditt er utvetydig ironisk, nei. Absolutt ikke, du har noe å lære om ironi vs. skriftlig formulering her. Og selv om du sikkert er av dem som lever store deler av livet ditt på nett, må du ikke glemme at det er en forskjell på nett og virkelig liv der man snakker med mennesker. 

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

[Mrs Smith]

 

 

Er du dum??

Skjønner du ikke at innlegget mitt er ironisk ? Les resten !

 

Jeg synes ikke at innlegget ditt er utvetydig ironisk, nei. Absolutt ikke, du har noe å lære om ironi vs. skriftlig formulering her. Og selv om du sikkert er av dem som lever store deler av livet ditt på nett, må du ikke glemme at det er en forskjell på nett og virkelig liv der man snakker med mennesker.

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

Du vet ingenting om mitt liv.

Tror du virkelig at jeg mener at HI skulle følge mindre 'gode' råd? Om ikke jeg formulerte meg korrekt, eller ikke tolker ironi på riktig måte, så får du virkelig ha meg unnskyldt.

[Anonym bruker]

Okay, dette bør jeg vel egentlig ikke innrømme, men jeg har faktisk tatt hevn på en veldig umoden måte engang. Til mitt forsvar var jeg fremdeles i tenårene......

 

En person i livet mitt behandlet meg ufattelig dårlig. Så dårlig at jeg sikkert kunne ha anmeldt henne. Men det jeg heller gjorde i nattens mulm og mørke var å tisse på en spruteflaske (!!!) og dusjet ned absolutt hele bilen hennes. Jada, ufattelig ekkelt, og jeg fatter ikke hvordan jeg i det hele tatt kom på det.

 

Men det var iallefall svært harmløst, i bunn og grunn, og jeg klarte å gå videre med livet mitt

Fniste hver gang jeg så bilen hennes fra den dagen av, istedenfor å få grøsninger på ryggen

 

Så det er mitt råd. Føler du at du ikke kommer deg videre, så gjør noe harmløst bare du kan vite om. 

 

Hahahahahahahaha, wtf???

 

Anonymous poster hash: 9665c...256

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på en ting: Hva hvis jeg sender henne alle kjærlighetserklæringene han har skrevet til meg siden han ble oppdaget? Da får jeg jo på en måte hevn på begge to! Hun blir lei seg og han blir ydmyket! Hva tror dere hevnlystne damer? Funker det? HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på en ting: Hva hvis jeg sender henne alle kjærlighetserklæringene han har skrevet til meg siden han ble oppdaget? Da får jeg jo på en måte hevn på begge to! Hun blir lei seg og han blir ydmyket! Hva tror dere hevnlystne damer? Funker det? HI

Dersom hun er like desperat og spinngal i hodet sitt som deg, fungerer det sikkert kjempefint.

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på en ting: Hva hvis jeg sender henne alle kjærlighetserklæringene han har skrevet til meg siden han ble oppdaget? Da får jeg jo på en måte hevn på begge to! Hun blir lei seg og han blir ydmyket! Hva tror dere hevnlystne damer? Funker det? HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Huff tror du må legge hevnprosjektet ditt dødt. Det går bare utover deg selv. Til syvende og sist så er det ikke denne dama din feil at det er slutt, mannen din beit på og valgte deg bort. Fokuser heller og bruk energien din på fremtiden din

 

Anonymous poster hash: 5a1f4...837

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenkte på en ting: Hva hvis jeg sender henne alle kjærlighetserklæringene han har skrevet til meg siden han ble oppdaget? Da får jeg jo på en måte hevn på begge to! Hun blir lei seg og han blir ydmyket! Hva tror dere hevnlystne damer? Funker det? HI

Dersom hun er like desperat og spinngal i hodet sitt som deg, fungerer det sikkert kjempefint.

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

Jada jada, jeg er blitt helt gal...gjesp. Jeg spurte ikke deg, bare andre hevntørstige damer her inne. Hvis du blir så provosert av meg, kan du jo bare la være å lese denne tråden.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

[Anonym bruker]

Hvis du blir så provosert av meg, kan du jo bare la være å lese denne tråden.

 

Jeg blir ikke det minste _provosert_ av deg. Bare bekymret, ikke minst for barna dine. Du virker svært ustabil.

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

[Anonym bruker]

Og så er jeg litt nysgjerrig på hvordan du "hevnet" deg på han som er hovedpersonen og den mest skyldige i dette; mannen din?

Anonymous poster hash: 6577f...a79

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du blir så provosert av meg, kan du jo bare la være å lese denne tråden.

 

Jeg blir ikke det minste _provosert_ av deg. Bare bekymret, ikke minst for barna dine. Du virker svært ustabil.

 

Anonymous poster hash: 6577f...a79

Tull og tøys! :-) Du vet tydeligvis ikke hva å være ustabil er. Men jeg er nysgjerrig, da. Nøyaktig hva er det du baserer din antagelse på? At jeg ønsker hevn? Utdyp gjerne!

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

[Anonym bruker]

Kan du ikke si hvordan du hevnet seg på eksmannen din da? Med tanke på hevntanene dine ovenfor elskerinna hans antar jeg at den var hard og brutal?

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

[Anonym bruker]

Kan du ikke si hvordan du hevnet seg på eksmannen din da? Med tanke på hevntanene dine ovenfor elskerinna hans antar jeg at den var hard og brutal?

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

 

Jeg tipper at det er der skoen trykker for HI. Selv om hun påstår å være ferdig med ham og har hevnet seg ferdig på ham, så mistenker jeg at hun ikke har gjort særlig mot eksmannen. Og nettopp fordi hun ikke har fått ut sinnet mot den som fortjener det så trenger hun nå å fokusere sinnet mot elskerinnen.

 

 

HI - ikke jeg som skrev du virket ustabil over her, men jeg er enig. Du virker ikke helt stabil følelsesmessig når du omtaler situasjonen. Du virker kunstig høy, og det er det mange her reagerer på, tror jeg. Vi ser at fallet kan bli langt og hardt om du ikke takler skillsmissen fra mannen på en annen måte.

 

 

Anonymous poster hash: 33147...3b5

[Anonym bruker]

Han har fått gjennomgå. Som dere har forstått, er jeg en kvinne som ikke legger to fingre imellom. Men det kan kanskje ikke kalles hevn, så der har dere muligens rett? Har bare kastet han ut av huset og skjelt han ut etter noter. Og det har virkelig vært forløsende å fortelle han hvor mye jeg forakter han.

Men hadde dere mest tidligere innlegg, hadde dere sett at jeg har hatt perioder med sorg osv. Mange tårer. Men den siste tiden har jeg kjent at overskuddet på mange måter har kommet tilbake. Og med det kom sinnet også! Og klart jeg er forbannet på henne. Så dukket tanken om hevn opp og jeg fryder meg over den. Det var derfor jeg tenkte: hvis jeg sender henne kjærlighetserklæringene hans, da stikker jeg til dem begge to!

At jeg virker høy vet jeg ikke hva dere baserer på. Kanskje fordi jeg snakker om hevn med glimt øyet? Jeg er fra naturens side forsynt med en god dose galgenhumor. Den har jeg hatt god bruk for de siste månedene! HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889