Jeg vil ta hevn på min eksmanns elskerinne

[Anonym bruker]

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

[Anonym bruker]

 

Jeg har tatt hevn på en utradisjonell for DiB måte. Jeg dro mannen til familieterapi, ordnet forholdet og startet på nytt. Greia her var at mannens tidligere elskerinne gikk i nesten TO ÅR (!) etter ham, brukte sine venninner og hans kompiser til å komme inn på ham, spredte grusomme rykter om meg rundt hele bygda og fikk mannen til å tro på dem. Så etterpå kom hun for å "trøste" ham for det grusomme meg har gjort, ifølge ryktene. Etter at de begynte å ha seg sa hun til hele omgangskretsen sin at dette var mannen i hennes liv, han skulle gå fra meg og etablere familie med henne. Alle støttet henne og snudde "grusomme meg" ryggen.

 

Det jeg gjorde etter at jeg fant det ut, var å ta ordentlig alvorsprat med mannen, tilbakevise ryktene, dra i familieterapi og få ham til å jobbe for forholdet. Nå er jeg 35 år og nyforelsket i min mann igjen. Det har gått 2 år siden utroskapen og vi har aldri vært så sterke. Problemet til elskerinna var å forklare alle hvorfor han fortsetter å være med den gråe musa meg, etter at hun har skreket over hele bygda om hvor mye han elsket henne og at hun var den eneste for ham.

 

Resultatet er at jeg bor fortsatt sammen med mannen jeg giftet meg med. Som har forstått alvoret i situasjonen og la seg virkelig i selen for familien. Han bidrar i huset på lik linje med meg, klager aldri over pliktene sine og er mye mer voksen enn flere av mine venninners menn. Familien blir alltid satt først, alle store avgjørelser tas sammen, jeg blir ikke overkjørt på noe som helst måte. Barna bor sammen med sin far som de ser hver dag og er utrolig glad i.

 

Hun er fortsatt singel og prøver å egle seg inn på andre mannfolk med familie. Slik hun har gjort i hennes snart 40 år gamle liv. Hun har 4 barn med 3 forskjellige menn, og ingen av mennene har samvær med barna sine, slik at hun er 100% alene med dem. Hennes venninner snudde ryggen til henne etter at det kom ut hvordan hun holdt på, og at hun løy om min manns påståtte følelser for henne.

 

Så det var min ultimate hevn som jeg er kjempefornøyd med. Jeg fokuserte på meg selv og familien, og dreit i henne.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Nok en kvinne som ikke klarer å plassere skyld der den hører hjemme. Du tar den drittsekker av en utro mann inn i varmen igjen (var han faktisk villig til å ofre deg for en SÅ fæl kjerring?), mens du bruker energien din på å hate hun som gjorde sviket mulig.

 

La meg gjette: mannen din var hjelpeløs mot hennes forførelser? Det var egentlig ikke hans skyld?

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

 

 

 

Jeg tok mannen tilbake for min og barnas skyld. Det hadde ingenting med den andre dama å gjøre. Det er bare at vårt fortsatte samliv ødela henne, jeg hadde ingenting med dette å gjøre og hater henne ikke. Hun har prøvd hardt å få meg til å klikke, uten resultat. Jeg tror at du leser det du vil lese ut av mitt innlegg jeg?

 

Og selvfølgelig er det mannens skyld at han var utro. Men det er elskerinnas skyld at jeg hadde grusomme rykter gående om meg i bygda i flere år, og at mannen min nærmest hatet meg grunnet de ryktene. Det er også elskerinnas skyld at mine venner snudde ryggen til meg og nektet å støtte meg da de fant ut at min mann var utro, men sluttet seg til elskerinnen - på grunn av ryktene hun spredte om meg.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[Anonym bruker]

 

Elskerinnen til eksen min har mistet barna sine på grunn av eksen min så det ble min hevn.

 

Anonymous poster hash: 09c67...233

Jeg håper virkelig for hennes og barnas del at det var helt andre grunner til at hun mista barna enn at hun hadde hatt sex med en opptatt mann?!?

Skal alle son har vært utro/hatt sex med en opptatt mann/kvinne miste barna sine, så skal vi få mange ulykkelige barn fremover...

 

Anonymous poster hash: 7b224...08e

[Pengetreet]

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

 Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

 Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

 

 

 

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

Å Gud! Spiller du samfunnsansvar-kortet?! Du mener jeg ikke tar samfunnsansvar dersom jeg hevner meg på elskerinnen?

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

[Iiiiik]

 

Jeg har gått i dine sko. Eller, jeg har i hvert fall opplevd at han jeg fikk barn med var utro. Har vokst opp med noen bitre kvinner rundt meg, som etter flere tiår gnog på sviket de var utsatt for og hvor fælt det var å være offer. Synes sånne martyrdamer er veldig lite sjarmerende og bestemte meg for at jeg ikke skulle bli en av dem. Min "hevn" var derfor å oppføre meg veldig ordentlig, å ikke lage noe drama. Ja, jeg var lei meg og det tok noen år før jeg var ferdig å slikke sårene, men jeg utagerte aldri overfor noen av dem. For meg var det deilig å se at "alle" snudde ryggen til ham og applauderte for meg.

 

Du lar jo den som sviktet deg være en sentral person i livet ditt, du lar dem oppta mye tankevirksomhet. Du ødelegger derfor tiden akkurat nå langt mer enn nødvendig. Jeg synes det er stakkarslig rett og slett. Ikke noe sterk kvinne - jeg lar meg faen ikke tråkke på - i det i det hele tatt, bare en forsmådd dame som ikke klarer å håndtere vonde følelser på annen måte enn å skape vonde følelser til gjengjeld. Blir fort en ond sirkel av det.

Neida! Her blir det ikke noen ond sirkel. Jeg skal bare gi henne et lite stikk ;-) Heldigvis er jeg den typen kvinne som ikke trenger en mann for å være fullendt, så jeg spår meg som sagt en lysere og lykkeligere fremtid.

Det med å ta hevn er som terapi for meg :-)

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

Men hva hvis hun synes du går over streken og får behov for å hevne seg på deg igjen? Hva hvis eksmannen din blir forbannet? Hva hvis folk du kjenner begynner å snakke negativt om deg? Tror du ikke det er en fare for at du føler behov for oppreisning igjen da? Det er jo ikke sånn at noen bestemmer seg for å skape en ond sirkel, det er når man ikke tenker over potensielle konsekvenser av handlinger, at man kan starte en ond sirkel, er det ikke?

[Iiiiik]

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Jeg mener ikke at den ultimate hevn er å være lykkelig. Jeg var i hvert fall ganske ulykkelig ganske lenge etter å ha blitt bedratt. Men den ultimate hevnen var at alle syntes han var en dust, at det var langt utenfor det akseptable å bedra en dame fra den uka han ble far og at han ble langt verre gjennom at jeg oppførte meg ordentlig. Målet mitt var ikke at han ble såret, det ble ikke jeg mindre såret av. Målet mitt var ikke at den nye dama ble såret heller, faktisk ble jeg ikke mindre såret av det heller. Mobbing og utroskap er  forresten ikke direkte sammenlignbart. Det måtte være hvis en mann kontinuerlig bedro en kvinne uten at det kom til brudd og dama ble oppmuntret til å tåle det.

[Anonym bruker]

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Jeg mener ikke at den ultimate hevn er å være lykkelig. Jeg var i hvert fall ganske ulykkelig ganske lenge etter å ha blitt bedratt. Men den ultimate hevnen var at alle syntes han var en dust, at det var langt utenfor det akseptable å bedra en dame fra den uka han ble far og at han ble langt verre gjennom at jeg oppførte meg ordentlig. Målet mitt var ikke at han ble såret, det ble ikke jeg mindre såret av. Målet mitt var ikke at den nye dama ble såret heller, faktisk ble jeg ikke mindre såret av det heller. Mobbing og utroskap er  forresten ikke direkte sammenlignbart. Det måtte være hvis en mann kontinuerlig bedro en kvinne uten at det kom til brudd og dama ble oppmuntret til å tåle det.

 

 

 

Her var det mobbing fra vår felles omgangskrets i etterkant av utroskapen. Alle sa jeg måtte gå fra mannen slik at han og elskerinna kunne være lykkelige. De prøvde å fortelle meg at han og hun var ekte kjærlighet, at de har vært forelsket i hverandre før, men det ble aldri dem. Og at jeg måtte la stakkars mannen gå og få et lykkelig liv med sin nye kjæreste.

 

Mannen var helt motsatt av det de andre fortalte - han gikk med på alle mine krav, kuttet kontakten med elskerinna tvert, var i langvarig familieterapi og arbeidet hardt for å komme tilbake igjen og gjenvinne min tillit. Han innrømmet hos familieterapeuten at han hadde sex med henne fordi hun var tilgjengelig og villig, for å hevne seg på meg. Han hørte alle de grusomme ryktene, men fikk seg ikke til å gå fra meg, derfor hadde han utløp for sitt sinne mot meg i sexen med denne andre dama. Det gjør ikke hans handling noe bedre, men det var lettere for meg å tilgi når det ikke var følelser involvert fra hans side. Hadde de to vært forelsket så hadde jeg ikke kunnet tilgi ham.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[Pengetreet]

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

 Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

 

 

 

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

 

Jeg vil tro at de færreste mener at det er helt greit å hoppe til køys med en gift mann (eller dame). Men det er nå engang slik at vi ikke kan kontrollere andre mennesker, kun oss selv. 

 

Når det kommer til følelser. Når man føler seg såret eller tråkket på, så tenker jeg at følelsene lever sitt liv. Vi har liten kontroll over hva vi føler. Det vi derimot har kontroll over er hva vi velger å gjøre med disse følelsene. 

Jeg mener slett ikke at man skal tillate at andre oppfører seg som bøller, de må settes grenser for. Man kan si fra eller til og med utelukke dem fra livet sitt. Mobbing feks skal slås ned på, men ikke ved å mobbe tilbake. Mulig at mobberen ikke mobber deg lengre, men de vil se seg om etter et annet offer. 

 

Å velge å tilgi handler om å velge å rett blikket fremover, ikke bakover. Fortiden kan man ikke endre. Holder man fast i gammel urett, så holder man seg fast i fortiden. Man setter seg selv på sidelinjen i sitt eget liv.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

 Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

 

 

 

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

 

Jeg vil tro at de færreste mener at det er helt greit å hoppe til køys med en gift mann (eller dame). Men det er nå engang slik at vi ikke kan kontrollere andre mennesker, kun oss selv. 

 

Når det kommer til følelser. Når man føler seg såret eller tråkket på, så tenker jeg at følelsene lever sitt liv. Vi har liten kontroll over hva vi føler. Det vi derimot har kontroll over er hva vi velger å gjøre med disse følelsene. 

Jeg mener slett ikke at man skal tillate at andre oppfører seg som bøller, de må settes grenser for. Man kan si fra eller til og med utelukke dem fra livet sitt. Mobbing feks skal slås ned på, men ikke ved å mobbe tilbake. Mulig at mobberen ikke mobber deg lengre, men de vil se seg om etter et annet offer. 

 

Å velge å tilgi handler om å velge å rett blikket fremover, ikke bakover. Fortiden kan man ikke endre. Holder man fast i gammel urett, så holder man seg fast i fortiden. Man setter seg selv på sidelinjen i sitt eget liv.

 

 

 

Tilgi kan man når vedkommende ønsker å bli tilgitt. Når man derimot er dritfrekk og fortsatt prøver å ødelegge, er jeg ikke stort nok menneske for å tilgi. Denne dama som lå med mannen min går fortsatt rundt og forteller løgner om meg og mannen til alle, og prøver å få folk til å snu ryggen til oss. Hun er blitt fullstendig ødelagt av at jeg tok mannen tilbake og hun satt igjen med ingenting, og at hennes venninner lo av hennes fortellinger om at de var såå forelsket og snart skulle være sammen. Så HUN har ikke kommet over det, mens jeg gjorde det. Det er ikke jeg som er sint, bitter og lei. Det verste er at kjerringa har ikke lært. Her om dagen så jeg en status på facebook fra felles venninne om at (navnet på dama) bør slutte å løpe etter mannen hennes siden han var gift og prøve å finne seg en singel mann. Hun går med andre ord KUN etter venninners menn, og aldri etter single. Så jeg behøver ikke hevne meg på henne, en dag treffer hun på ei som hun ikke burde kødde med, og da smeller det på en eller annen måte.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[Anonym bruker]

Han har jeg allerede tygget opp og spyttet ut. Nå kjenner jeg et definitivt behov for å ta hevn på henne. Det viser seg at hun jaktet på han, virkelig gikk inn for å få han selv om hun visste at han var gift med barn. De er ikke sammen nå, han dumpet henne raskt. Noen som har en god ide til en passende hevn? Noen som har hevnet seg med suksess her?

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Jeg har! Hun som min mann var utro med, gikk også bevisst inn for å ødelegge. Nå var jo min mann fullstendig med på det, så han er like skyldig han. Men hun visste at han hadde familie. Ikke første familien hun har ødelagt heller.

 

Min hevn fikk jeg på en fest for litt siden. Hun skal gifte seg snart, og jeg visste at typen hennes skulle på samme fest som meg. Jeg gjorde som henne, gikk bevisst etter ham kun for å få ham i seng! Og jeg fikk ham - flere ganger

Planen min var å fortelle henne det etterpå, men det har jeg ikke gjort. Men nå sender typen hennes meg x-antall meldinger om dagen, og virker som han er itvil angående det kommende ekteskapet med henne.

 

Det synes jeg er en fin hevn!

 

Anonymous poster hash: a3cb5...e10

[Anonym bruker]

Hahah likte godt hun med tips om å bestille syngende menn på jobb til henne. Tenk så rød hun hadde blitt.lol. Likerangen ideer her.ill keep in mind.mohahah

 

Anonymous poster hash: 17353...0bc

[Anonym bruker]

Dessutwn når du først er inne på hevn så må du hevne deg på begge to !!

 

Anonymous poster hash: 17353...0bc

[Pengetreet]

 

 

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

 Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

 

 

 

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

 

Jeg vil tro at de færreste mener at det er helt greit å hoppe til køys med en gift mann (eller dame). Men det er nå engang slik at vi ikke kan kontrollere andre mennesker, kun oss selv. 

 

Når det kommer til følelser. Når man føler seg såret eller tråkket på, så tenker jeg at følelsene lever sitt liv. Vi har liten kontroll over hva vi føler. Det vi derimot har kontroll over er hva vi velger å gjøre med disse følelsene. 

Jeg mener slett ikke at man skal tillate at andre oppfører seg som bøller, de må settes grenser for. Man kan si fra eller til og med utelukke dem fra livet sitt. Mobbing feks skal slås ned på, men ikke ved å mobbe tilbake. Mulig at mobberen ikke mobber deg lengre, men de vil se seg om etter et annet offer. 

 

Å velge å tilgi handler om å velge å rett blikket fremover, ikke bakover. Fortiden kan man ikke endre. Holder man fast i gammel urett, så holder man seg fast i fortiden. Man setter seg selv på sidelinjen i sitt eget liv.

 

 

 

Tilgi kan man når vedkommende ønsker å bli tilgitt. Når man derimot er dritfrekk og fortsatt prøver å ødelegge, er jeg ikke stort nok menneske for å tilgi. Denne dama som lå med mannen min går fortsatt rundt og forteller løgner om meg og mannen til alle, og prøver å få folk til å snu ryggen til oss. Hun er blitt fullstendig ødelagt av at jeg tok mannen tilbake og hun satt igjen med ingenting, og at hennes venninner lo av hennes fortellinger om at de var såå forelsket og snart skulle være sammen. Så HUN har ikke kommet over det, mens jeg gjorde det. Det er ikke jeg som er sint, bitter og lei. Det verste er at kjerringa har ikke lært. Her om dagen så jeg en status på facebook fra felles venninne om at (navnet på dama) bør slutte å løpe etter mannen hennes siden han var gift og prøve å finne seg en singel mann. Hun går med andre ord KUN etter venninners menn, og aldri etter single. Så jeg behøver ikke hevne meg på henne, en dag treffer hun på ei som hun ikke burde kødde med, og da smeller det på en eller annen måte.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

 

Denne damen har det jo åpenbart ikke godt med seg selv. Kanskje har hun så dårlig selvbilde at hun føler at det gir en slags bekreftelse hvis en opptatt mann velger henne. Det er igrunnen ganske trist. Slike mennesker blir som regel gjennomskuet, men de skjønner det sjelden selv. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

 Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

 

 

 

Hvorfor skal man være sunn og fornuftig 24 timer i døgnet hele live? Ingen, absolutt ingen er det!

 

jeg støtter absolutt ikke hevnhandlinger. Men lurer på hvorfor mange her synes at når man er singel kan man pule på gifte menn uten å føle skyld og gjøre hva faen en vil, men når man er i forhold eller har blitt mobbet/sviktet så skal man være snill, overbærende og tilgivende overfor dem som gjorde livet ditt surt og bare være fornuftig hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

 

Jeg vil tro at de færreste mener at det er helt greit å hoppe til køys med en gift mann (eller dame). Men det er nå engang slik at vi ikke kan kontrollere andre mennesker, kun oss selv. 

 

Når det kommer til følelser. Når man føler seg såret eller tråkket på, så tenker jeg at følelsene lever sitt liv. Vi har liten kontroll over hva vi føler. Det vi derimot har kontroll over er hva vi velger å gjøre med disse følelsene. 

Jeg mener slett ikke at man skal tillate at andre oppfører seg som bøller, de må settes grenser for. Man kan si fra eller til og med utelukke dem fra livet sitt. Mobbing feks skal slås ned på, men ikke ved å mobbe tilbake. Mulig at mobberen ikke mobber deg lengre, men de vil se seg om etter et annet offer. 

 

Å velge å tilgi handler om å velge å rett blikket fremover, ikke bakover. Fortiden kan man ikke endre. Holder man fast i gammel urett, så holder man seg fast i fortiden. Man setter seg selv på sidelinjen i sitt eget liv.

 

 

 

Tilgi kan man når vedkommende ønsker å bli tilgitt. Når man derimot er dritfrekk og fortsatt prøver å ødelegge, er jeg ikke stort nok menneske for å tilgi. Denne dama som lå med mannen min går fortsatt rundt og forteller løgner om meg og mannen til alle, og prøver å få folk til å snu ryggen til oss. Hun er blitt fullstendig ødelagt av at jeg tok mannen tilbake og hun satt igjen med ingenting, og at hennes venninner lo av hennes fortellinger om at de var såå forelsket og snart skulle være sammen. Så HUN har ikke kommet over det, mens jeg gjorde det. Det er ikke jeg som er sint, bitter og lei. Det verste er at kjerringa har ikke lært. Her om dagen så jeg en status på facebook fra felles venninne om at (navnet på dama) bør slutte å løpe etter mannen hennes siden han var gift og prøve å finne seg en singel mann. Hun går med andre ord KUN etter venninners menn, og aldri etter single. Så jeg behøver ikke hevne meg på henne, en dag treffer hun på ei som hun ikke burde kødde med, og da smeller det på en eller annen måte.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

 

Denne damen har det jo åpenbart ikke godt med seg selv. Kanskje har hun så dårlig selvbilde at hun føler at det gir en slags bekreftelse hvis en opptatt mann velger henne. Det er igrunnen ganske trist. Slike mennesker blir som regel gjennomskuet, men de skjønner det sjelden selv. 

 

 

 

Jeg mistenker at kjerringa er psykisk syk siden hun enda 2 år senere går rundt og forteller masse usannheter om meg og mannen. Tyder jo på at det stakk veldig dypt at hun ikke lyktes å ta mannen fra meg. Hun, som fremstiller seg for venninnene som uimotståelig og unik, mens jeg er en kjedelig grå mus med sosiale vansker

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[Pengetreet]

 

 

 

 

 

 

jeg ville bare kommentere dem som mener at den ultimate hevn er å være lykkelig. Enig med den ene anonyme, det blir ingen såret over. Jeg fikk samme beskjed da jeg var mobbet hele barndommen, foreldrene mine sa at det beste jeg kunne gjøre er å la være å reagere og heve meg over det. Mobbingen ble bare verre, og jeg ble ansett som svak som ikke kunne stå opp for meg selv. Så, selv om det er mest konstruktivt å gå videre, er det ingen elskerinner som blir såret av å se at de ikke har klart å knekke kona. For det er ikke det som vanligvis er målet til en elskerinne.

Øye for øye tankegang. Ganske vanlig dessverre. Mange kriger har blitt startet og holdes i gang på denne ideen. Familiefeider som har blitt startet av en filleting, men som bare eskalerer. Du har skadet meg, derfor må jeg skade deg, helst med renter. Er dette verdier som vi ønsker å føre videre til barna våre?

 

Ved å male seg inn i mørke tanker, så setter man igang en prosess hvor enda flere mørke tanker får innpass. Det man gir næring til, det vokser.

Bla bla... Når noen trår over streken og sårer deg eller dine nærmeste, er det faktisk helt greit og på sin plass å markere seg overfor dem. Om det er ved hevn, utskjelling etc spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Målet helliger middelet?

Nettopp! Nå siterer du meg jo ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

Og dette synes du er sunne og overførbare verdier? Det bringer samfunnet i en ønsket retning?

Å Gud! Spiller du samfunnsansvar-kortet?! Du mener jeg ikke tar samfunnsansvar dersom jeg hevner meg på elskerinnen?

 

Anonymous poster hash: 637a1...889

 

Jeg ser det nok i et større perspektiv. Skal alle leve ut sine hevngjerrige impulser? Er det helt greit, så lenge man holder seg innenfor loven?

[Anonym bruker]

 

Det var ei her inne som var i din situasjon.. Hun tok hevn med å gjøre det samme mot elskerinna da hun ble i et forhold. Var mye delte meninger om det, men elskerinna fikk hvertfall smake sin egen medisin der hun sto forelska og klar for å giftes.. Anonymous poster hash: 41c4a...b2b

Fikk vi egentlig vite hvordan det gikk med planen hennes??

 

Anonymous poster hash: 382f9...fd6

 

Hun gjennomførte men endte opp med å få følelser for mannen.

 

Anonymous poster hash: c1edf...e60

[Anonym bruker]

 

 

Det var ei her inne som var i din situasjon.. Hun tok hevn med å gjøre det samme mot elskerinna da hun ble i et forhold. Var mye delte meninger om det, men elskerinna fikk hvertfall smake sin egen medisin der hun sto forelska og klar for å giftes.. Anonymous poster hash: 41c4a...b2b

Fikk vi egentlig vite hvordan det gikk med planen hennes??

 

Anonymous poster hash: 382f9...fd6

 

Hun gjennomførte men endte opp med å få følelser for mannen.

 

Anonymous poster hash: c1edf...e60

 

Hvis det er meg du sikter til, som har svart litt lenger oppe i tråden, så har jeg ikke følelser for mannen hennes. Han sender meg meldinger flere ganger om dagen, og har sagt at han er itvil ang bryllupet nå. Så jeg tror faktisk han har litt følelser for meg. Jeg ønsker ikke noen forhold til ham, det har jeg også sagt til ham. Men jeg merker han er mer og mer keen på å treffes igjen og igjen.....Og det er i og for seg greit, han er en sexy fyr ;-)

 

Jeg har selvsagt ikke sagt noe om hva planen min i utgangspunktet gikk ut på, men er litt spent på om han selv forteller henne om hva jeg og han har gjort bak hennes rygg.....

 

Anonymous poster hash: a3cb5...e10

[Anonym bruker]

Jeg hadde en tråd for en stund siden hvor jeg var redd for å treffe elskerinna til eksen min på ny jobb.

Dama og eksen min jobbet sammen. Denne dama var til og med hjemme hos oss på sommerfest. Hun kjente meg og hadde ingen skrupler med å liggende mannen min i huset vårt noen uker senere.

Da det ble oppdaget var hun skikkelig nedlatende og triumferte over at hun hadde klart å stjele mannen min og over hun ville få se ham hver dag på jobb

Jeg var så nedkjørt at jeg ikke klarte å tenke på hevn. HI har min fulle sympati.

Gå og gi den jævla megga skikkelig inn!

Bare pass på at du ikke bryter noen lover eller blir oppdaget.

 

 

Anonymous poster hash: ef096...495

[Gjest Antarctica]

 

Elskerinnen til eksen min har mistet barna sine på grunn av eksen min så det ble min hevn.

 

Anonymous poster hash: 09c67...233

 

Var du sint på barna hennes også? Siden det skulle gå ut over DEM?

Dette blir bare rart

[Anonym bruker]

 

 

Elskerinnen til eksen min har mistet barna sine på grunn av eksen min så det ble min hevn.

 

Anonymous poster hash: 09c67...233

 

Var du sint på barna hennes også? Siden det skulle gå ut over DEM?

Dette blir bare rart

 

 

Jeg forstod det slik at hun mistet barna på grunn av eksen, altså på grunn av forhold ved ham. Som for eksempel vold, narko osv. Elskerinnen er da voksen kvinne som valgte å ta denne mannen fra en annen dame. Så det er hennes skyld at hun da mister barna ved å forbli hos denne mannen.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[*Miss Marple*]

Jeg syns det er trist at noen har det så trasig i livet at stanken på hevn er det som holder en oppe.

 

Da tenker jeg at man lar andre få altfor stor makt over livet sitt. Trist og sørgelig.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er trist at noen har det så trasig i livet at stanken på hevn er det som holder en oppe.

 

Da tenker jeg at man lar andre få altfor stor makt over livet sitt. Trist og sørgelig.

 

Folk er ikke roboter vet du. Når man blir sveket på det groveste så reagerer de fleste, de blir såret, sint, frustrert og lei seg. Det kan hende at du ikke har følelsesregistret ditt oppe og ikke føler noe som helst uansett hvor grovt du blir sviktet av dine nærmeste, men de fleste får sårede følelser som de ikke bare kan stenge av.

 

Men her på DiB er elskerinnen den kule og uimotståelige dama som den forsmådde kona helst må tilgi med en gang, bli venninne med og kose og klemme på. Er man sint på elskerinna, selv om den siste målrettet gikk etter mannen i evigheter og skydde ingen midler, så er man dum, teit og lite tolerant.

 

Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

[*Miss Marple*]

 

Jeg syns det er trist at noen har det så trasig i livet at stanken på hevn er det som holder en oppe.Da tenker jeg at man lar andre få altfor stor makt over livet sitt. Trist og sørgelig.

 Folk er ikke roboter vet du. Når man blir sveket på det groveste så reagerer de fleste, de blir såret, sint, frustrert og lei seg. Det kan hende at du ikke har følelsesregistret ditt oppe og ikke føler noe som helst uansett hvor grovt du blir sviktet av dine nærmeste, men de fleste får sårede følelser som de ikke bare kan stenge av. Men her på DiB er elskerinnen den kule og uimotståelige dama som den forsmådde kona helst må tilgi med en gang, bli venninne med og kose og klemme på. Er man sint på elskerinna, selv om den siste målrettet gikk etter mannen i evigheter og skydde ingen midler, så er man dum, teit og lite tolerant. Anonymous poster hash: 7f9a4...b7d

Jeg sier jo at jeg syns det er trist at noen har det så ille? Hvordan får du det til å bli at jeg har et labert følelsesregister av det?

 

Jeg har ingenting til overs for kvinner som er sammen med gifte menn, men når den svekne part ikke klarer å komme videre, men henger seg opp i hevntanker blir det enda tristere. Da tillater man mennesker som ikke vil en vel å få makt over ens liv. Og DET er tristest av alt.