Fikk en sårendes kommentar ang adopsjon

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har tenkt å adoptere en jente eller en gutt fra utlandet. Dette fortalte jeg til en kollega på jobben. Da sa hun at det var utrolig egoistisk tenkt av oss, hun påsto at vi tok et barns om ikke var vårt. Så sa hun og at hun var utrolig glad for at hun hadde født sine barn selv og at det burde jeg og gjøre.

 

Nå føler jeg at jeg ikke har lyst å apoptere likevel, for den kommentaren gjorde meg dårlig langt inn i hjerteroten. Jeg har snakket med mannen min om dette og han ble rasende på henne.

 

 

Bør jeg adoptere eller bør jeg la være? Jeg klarer bare ikke å glemme de krasse orda hennes.

 

Anonymous poster hash: 250ee...796

[Anonym bruker]

Adopter og gi faen i kommentaren. Den var veldig lite gjennomtenkt og det hørtes ut som du egentlig bare traff et sårt punkt hos henne.

Anonymous poster hash: 835f1...0e9

[Marsipanmor]

Hjelpes.. det var utrolig lite gjennomtenkt.. Det er en krevende prosess å adoptere og jeg tenker at dere er utrolig godhjertet og full av kjærlighet som tar det valget.. Ikke hør på henne, hun må ha noen seriøse vrangforestillinger som kan si noe slikt. 

[GeeGee]

Det var en utrolig lite gjennomtenkt kommentar av kollegaen din! Det er ikke alle som kan få egne barn, de færreste som adopterer kan det (det er en tidskrevende og kostbar prosess). Skjønner godt at du syntes det var sårende.

 

Hva er årsaken til at dere ønsker å adoptere?

[Nettisen:)]

Det var en idiotisk kommentar som forhåpentligvis bare ikke var gjennomtenkt.

Det er jo ikke som om dere tar et barn fra familien sin. Det er i mine øyne alt annet enn egoistisk å adoptere et barn.

 

Drit i kommentaren og følg planen deres:)

[Anonym bruker]

Kollegaen din er ikke bare helt på jordet og burde lære seg å tenke før hun snakker, men i tillegg så tar hun feil. Å adoptere barn fra et barnehjem i utlandet er IKKE å ta barn fra noen, det er å hjelpe et barn...

 

Anonymous poster hash: 65089...e7b

[Gjest UndrendeUllteppe]

Vet hun overhodet hva hun snakker om? Å adoptere er jo å gi et barn muligheten til et godt liv, i motsetning til hva det ville fått der det kommer fra..

[mamma_til_gutt]

Herregud! Så teit. Ikke hør på slikt, det er bare slemt.

[Anonym bruker]

De adoptivbarna jeg kjenner, var takknemlige over å få komme til Norge.

 

Du tar ikke et barn fra noen, men redder det:)

 

Kollegaen din er korttenkt og dum.

Adoptivbarna lever i dårlige kår, og trenger all den kjærlighet en fostermor/far kan gi.

Det er synd på barn som ikke har noen foreldre, så jeg håper dere kan gi et heldig barn en human framtid.

 

Anonymous poster hash: f4591...695

[Gjest deterbaremeg:):)]

Hehe, det var vel dagens latterligste og mest ignorante og uvitende utsagn fra din kollega. Vær heller stolt over valget om adopsjon

[Chl85]

Hæ?? Er vel heller omvendt... Det er fantastisk at dere adopterer! Det er så utrolig mange barn som trenger en mamma og pappa. Mange barn der ute i verden som trenger kjærlighet og det er en fantastisk ting at dere er villig til å gi den. 

 

Hadde ikke brydd meg en tøddel om kollegaen din, hun virker jo litt under gjennomsnittet... Om du skjønner hva jeg mener He he.

 

 

[najs]

Ikke tenk på det, for det hun sier stemmer ovehodet ikke. Det er en grunn til at de barna trenger et hjem. Det er en fantastisk ting å adoptere. Send inn søknad og når dere nærmer dere, deres barn så kommer alle de tankene være som bortblåst!

[Anonym bruker]

Kjære hi!

 

Jeg er selv adoptert fra Asia, og håper mine tanker kan få deg til å overse hva denne dama sa...

 

Mitt liv startet i slummen, i et av verdens fattigste land. Jeg var baby og bodde på et statlig barnehjem, et barnehjem som kun var en oppbevaringsplass. Minimalt med mat og null stimuli. Et norsk par som drev med adopsjon fra dette landet samarbeidet med et par fra landet som var en mellomstasjon før barna ble sendt til Norge. Hos dette paret fikk barna mat, medisiner og vaksiner.

Det norske paret fant meg på barnehjemmet, og mannen utga seg for å være lege og krevde å få meg med seg. Dama fra "mellomhjemmet" måtte helt opp i parlamentstoppen for å overbevise dem om at det beste for meg ville være å få komme til et land der jeg kunne få meg utdannelse. Og til slutt fikk de klarsignal..

 

Mine norske foreldre prøvde i 10 år å bli gravid, men tilslutt adopterte de ei jente. De ønsket at hun skulle få et søsken, og det ble meg

 

Mitt liv i Norge har vært fantastisk. Med foreldre/familie som har elsket meg ubetinget og jeg har selv familie nå. De har aldri hatt god råd, men vi har aldri manglet en ting. Jeg har slitt litt med separasjonsangst, men det syns jeg er en liten pris og betale for å kunne leve det livet jeg gjør i dag! Jeg var så syk da jeg ble funnet på barnehjemmet, og hadde jeg ikke kommet til et annet land ville jeg ikke ha blitt 5 år. Jeg har aldri følt følelsen av å bli forlatt (slik mange adopterte gjør), jeg har kun følt en dyp takknemlighet og ydmykhet. For hvorfor skal jeg føle meg uelsket og forlatt, jeg ble jo håndplukket av verdens vakreste foreldre 

Og min måte å vise hvor mye jeg setter pris på min skjebne har gjort at jeg i dag jobber med veldedighet rettet mot mitt hjemland. Jeg har vært med på å samle inn penger til skolebygging samt sent tonnevis av klær, sko og leker til dette landet.

 

For meg er adopsjon det minst egoistiske man kan gjøre for et barn. Å kunne tilby glede, kjærlighet, mat, sikkerhet, trygghet, stabilitet og utdanning til et barn, hva kan vel være bedre enn det? Dere vil redde et barn fra et liv i fattigdom og nød. HVORFOR skal dette være en negativ handling? For hva er alternativene dette barnet har?

 

Jeg priser meg lykkelig for at mine foreldre valgte å adoptere. For jeg skylder dem mitt liv!

 

 

 

Anonymous poster hash: 5071a...ea0

[Anonym bruker]

Det var en utrolig lite gjennomtenkt kommentar av kollegaen din! Det er ikke alle som kan få egne barn, de færreste som adopterer kan det (det er en tidskrevende og kostbar prosess). Skjønner godt at du syntes det var sårende.

Hva er årsaken til at dere ønsker å adoptere?

 

Takk for støtten. Jeg ønsker å apoptere formål hjelpe disse barna som har foreldre som ikke kan ta vare på de, eller å gi barn som kommer fra barnehjem en trygg oppvekst. Men hun kollegaen sa at hun såg på dette som menneskehandel å adoptere små barn. Dette gjorde at jeg har grått stille for meg selv, pågrunn av at hun kunne si noe sånt. Men jeg skal prøve å hevde meg over det og jeg skal være sterk.

 

Anonymous poster hash: 250ee...796

[Anonym bruker]

Adopsjon er ikke egoistisk, det er en fantastisk ting å gi ett barn.

 

Anonymous poster hash: 30c68...9ac

[Anonym bruker]

Merkelig syn av henne... Her har dere lyst på å gi et barn en familie, det er alt for mange barn som vokser opp i barnehjem, fordi ingen vil ha de! Det er jo forferdelig! Så kommer det engler som dere, som ene og alene ønsker å gi et barn kjærlighet og trygghet, hvorfor skulle ikke dere gi et lite barn et bedre liv enn oppvekst på barnehjem??

Anonymous poster hash: 74d99...903

[Anonym bruker]

Om dere kan få egne barn så kan jeg skjønne kommentaren. Er dere ufrivillig barnløse så var kommentaren helt på trynet.

Anonymous poster hash: c7ece...d10

[Anonym bruker]

Jeg er av den oppfatning at adopsjon er langt bedre enn prøverør og andre metoder. Jeg synes at vi heller skal bruke ressurser på de barna som allerede er født enn å bruke penger på skaffe oss noe av vårt eget "kjøtt og blod".  Jeg sier aldri dette høyt til noen, for jeg vet jo ikke hvem som kan være av de som faktisk har brukt "kunstige" metoder for å bli gravide. Jeg vil ikke såre noen. MEN det er min oppriktige mening!

Anonymous poster hash: 4c791...17b

[Anonym bruker]

 

Om dere kan få egne barn så kan jeg skjønne kommentaren. Er dere ufrivillig barnløse så var kommentaren helt på trynet.

 

Anonymous poster hash: c7ece...d10

 

Hvorfor???? Enda man kan få egne unger, så er det nå like stort å velge å ta seg av et barn som ikke har noen, enn å sette til livs barn... Om noen ønsker det, så er det bare fint det da.

 

Anonymous poster hash: 74d99...903

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig dumt at disse landene ikke klarer å ta vare på sine foreldreløse barn. Men så lenge de ikke klarer det, så "redder" man på en måte det barnet man adopterer.

Jeg tenker allikevel at når man adopterer så er det for sin egen del: man ønsker et barn å være glad i. Det er lang ventetid på å adoptere, så det er ikke noe poeng i å adoptere for å "være snill".

 

Ikke bry deg om kollegaen din. Du ønsker deg et barn til, og du ønsker å adoptere det. Det er lov!

 

Anonymous poster hash: 1b952...d0e

[Anonym bruker]

 

Om dere kan få egne barn så kan jeg skjønne kommentaren. Er dere ufrivillig barnløse så var kommentaren helt på trynet.Anonymous poster hash: c7ece...d10

 

Hvorfor???? Enda man kan få egne unger, så er det nå like stort å velge å ta seg av et barn som ikke har noen, enn å sette til livs barn... Om noen ønsker det, så er det bare fint det da. Anonymous poster hash: 74d99...903

Fordi det er få barn som blir frigitt til adopsjon og da bør ufrivillige barnløse komme først i køen.

 

Anonymous poster hash: c7ece...d10

[Anonym bruker]

Det eneste rart her at du vurderer å droppe adopsjonen bare pga det folk måtte mene. Hva med å ta egne avgjørelser?

 

Anonymous poster hash: bfbd4...503

[Anonym bruker]

 

Om dere kan få egne barn så kan jeg skjønne kommentaren. Er dere ufrivillig barnløse så var kommentaren helt på trynet.

 

Anonymous poster hash: c7ece...d10

 

??? om de kan få barn selv men velger å adoptere fordi det er så mange barn der ute som trenger et hjem, en trygg familie, så er jo det utrolig storhjertet av dem!!!! Jeg mener at uansett om man er frivillig eller ufrivillig barnløs og velger å adoptere, så er det en fantastisk ting å gjøre!

 

Anonymous poster hash: 15b59...c82

[Helene Harepus]

Hun kollegaen din høres mindre begavet ut, hvis jeg var deg ville jeg ikke brydd meg i et sekund om hva hun mener om deres valg i livet.

[Kanutten83]

Du tar ikke noen andres barn, du gir et barn som har blitt gitt bort en mamma og pappa!