Ville du latt barnet ditt spille i korps?

[Mamma-til-3-jenter]

Her har korpset priset seg ut av markedet.

 

- uniformsleie

- instrumentleie

- instruktør avgift

- kostnader til noter

- kontigent

- og evt avgift hvis foreldre ikke møter på dugnader.

 

Seriøst???

Jeg har spilt i korps i mange, mange år. Noe sånt har jeg aldri hørt om!!! Det vanlige er jo at de betaler kontingent. Og kanskje litt ekstra til turer?

[Anonym bruker]

Ungene skal a få være med på korps om det er det de vil BTW HI: bygda jeg er fra (Andebu) er ett av stedene de måtte leie korps fra Sverige etter at de la ned skolekorpset. Trist, men samtidig ble jeg rørt over entusiasmen til disse svenske korpsbarna! Så flinke de var :-) Men samtidig skammet jeg meg over hvordan de ble møtt av pressen her.. Var ikke akkurat jubel som ventet da de ankom. Håper på å se de igjen i år siden Andebu enda ikke har et eget korps..

 

Anonymous poster hash: 57656...307

Jeg har hytte der, kanskje jeg får flytte dit og starte opp et korps

Kan 4/4 takt som dirigent

 

Anonymous poster hash: c99e4...fb0

[Havhesten]

Ja selvfølgelig. Musikk er en av de største gledene i livet, og å spille et instrument har en enorm egenverdi i tillegg til å fremme sosial og annen intelligens :-)

 

 Dette er faktisk forskningsbasert!

[Light of my life]

Kommer ikke til å oppmuntre til det akkurat.....

[Anonym bruker]

For mannen er det viktig at de lærer seg å spille et instrument, men mest for notelæring egentlig. Men jeg hater korpsmusikk og jeg må si at jeg hadde ikke vært overbegeistret om et av barna ville spille i korps. Men her jeg bor så er det et veldig stort korps miljø så sannsynligheten for at ett av barna ender opp i korps er vel relativt stor.

Jeg er mye mer for at de skal finne seg en idrett, slik at de holder seg i aktivitet og får inn trening som en normal del av hverdagen. 

Så her håper jeg på at det blir gitar eller piano av instrumenter og fotball ol av idrett..

Men kommer aldri til å fortelle dette til barna da, de skal jo få velge det de vil selv, men er jo lov å håpe...

 

Anonymous poster hash: 4a7fc...a30

[Ziva]

 

Her har korpset priset seg ut av markedet.

- uniformsleie

- instrumentleie

- instruktør avgift

- kostnader til noter

- kontigent

- og evt avgift hvis foreldre ikke møter på dugnader.

 

Seriøst???

Jeg har spilt i korps i mange, mange år. Noe sånt har jeg aldri hørt om!!! Det vanlige er jo at de betaler

kontingent. Og kanskje litt ekstra til turer?

Var ikke sånn når jeg spilte i korps heller, men det var i forrige århundre. Men sånn har det blitt her nå. Er egentlig litt glad for at ungen ikke vil spille i korps. Er koselig med korps men jeg ønsket meg alltid å få lov til å gå i toget med klassen min på 17 mai, men det var utelukket. Det skulle spilles og marsjeres på 17 mai. Endret 8. mai 2014 av Ziva

[*Miss Marple*]

Jeg kan ikke komme på en eneste fritidsaktivitet jeg vil nekte barna mine å delta i.

 

Om de vil spille i korps, så putter jeg sov-i-ro i ørene og stiller på dugnad med innbitt velvilje som jeg har gjort på barneteater, kor, klatre/svømme/stupe/alpint/langrenn/fotball/cheerleadingtrening og dugnader.

 

All aktivitet er positivt og jeg heier på alt.

 

Nabojenta 'spiller' tre instrument og takk Gud for at jeg er tonedøv da kWh frykter at et musikalsk menneske hadde tatt sin død av å være vitne til de lydene hun får ut av piano og to sorter blåseinstrument

[Anonym bruker]

Haha fryder meg alltid over å lese "Miss Marple".....

 

Det hadde jo vært ett ønske at sønnen kunne spille ett instrument om det er korps, gitar eller piano. For jeg hadde som "Miss Marple" puttet sov i ro i ørene ; )

 

Men døgnet har bare 24 t så en får ikke med seg alt....

 

Anonymous poster hash: 0b2f8...fdd

[Anonym bruker]

Har latt to av ungene begynne i korps. Jeg ble helt satt ut når eldste sa hun ville begynne i korps. Det kom helt i fra det blå. Aldri tatt i ett instrument, aldri spilt noe og kjempe sjenert så regnet ikke med hun hadde tort noe sikt.

Hun stor trives, og hun har forandret seg så mye etter hun startet der. Fått nye vennere, og tørr mer. Sjnert er hun enda, men hun overerasker meg stadig med ting hun tørr i forhold til korpset. Hun liker å spille i korps, for der er hun en av mange og folk ser ikke bare på henne. De skal alle spille likt, masjere likt og ingen skal stikke seg ut.

 

Og miljøet der er helt fantastisk. Hun har hatt det veldig vanskelig det siste året, vært på nippet til å politiamelde faren sin blandt annet. De rundt henne i korpset har vært klippen som har støttet henne gjennom denne tiden. Når hun har vært der har hun fått ett pusterom fra hverdagen, de har slått ring rundt henne men ikke syntes synd på henne og gjort noe styr ut av det. Ekstremt deilig å kunne oppleve at barn og ungdom er så fantastiske og at det er en selvfølge. Det er ingen som har sagt at hun må passes på eller bli behandlet anderledes, her er det kun barn som har sett hun har det vondt og som er der for de som har det vondt. Verner om sine venner og de i korpset.

 

Minstemor har også begynt. Koser seg som plommen i egget hun også, hun er stikk motsatt sv sin søster men trives like godt.

 

Dugnader og slikt er det, men slettes ikke så ille. Minsta går også på fotball, det er mer vi må stille opp på der faktisk. Kamper som må kjørs til hver uke i hele fylket slik at hele kvelden til opptatt. Cuper i helger, dugnader, kafevakter, selge dopapir og annet. I korpset er det to helgr i året som vi må på dugnad på loppemarked, utover det så er det endel dugnad men det er for de som har mulighet. Jeg syns det er helt greit å stille opp, for det er for ungene og det er en flott gjeng med foreldre som stiller opp på dugnad. Vi har det faktisk gøy sammen da.

 

I april og mai er det mye, flere øvelser enn vanlig og det er mye ungene skal. Det er vår parade, spillejobber for barnehager, skoler osv som har 17mai markering dagene før, og 17mai er dagen fullstappet. Det er dagen de øver til hele året, og det er så fantastisk å få hjem barn som er så glade av å ha masjert i timesvis. Gledet så mange og imponert så mange.

 

Så selv om jeg bruker mye av fritiden min til korps, så har jeg som foreldre mye igjen for det. Jeg får bli kjent med mine barn på en annen arena enn jeg vanligvis ser de. Jeg blir kjent med veldig mange venner av ungene og får ett innblikk i ungenes og ungdommens hverdag. Det er mye jeg får se og høre mens jeg sitter der som vakt med kaffekoppen i hånden. Det er så koselig når ungene kommer bort for å skravle. Snakke om noe gøy som skjedde på skolen idag, eller om noe som ikke var så hyggelig. Jeg får vite om negative ting i nærmiljøet og positive ting, slik at jeg føler meg bedre rustet til når ungene blir eldre og jeg ikke har så mye kontroll over de lengre. Det err ungdommer opp til 19år der, så får jo høre om ganske mye rart. Og at ungene mine syns det er koselig at jeg er med, og at de føler det er helt naturlig at er der syns jeg er hyggelig. Det var eldste jenta som spurte om jeg kunne bli med, og da jeg ble spurt om ett verv takket jeg ja. Jeg er ike den som er glad i korps, men jeg syns det er kjempe koselig å følge med på hvs ungene gjør. Skal si at jeg får gåsehus når jeg ser og hører ungene spille, selv hvor falskt de spiller noen ganger.

Jeg kunne ha sagt at jeg bare stiller opp på dugnadene jeg må, det hadde ikke vært ett problem. Jeg stilte ikke opp på mye det første året, men når ungen min spurte så klarte jeg ikke si nei. Syns det er en tilittsørklæring jeg ikke kan si nei til. Og jeg har fått oppleve så mye gøy, og har blitt kjent med endel foreldre jeg aldri hadde blitt kjent med ellers. Mannen min er litt misunnelig, for vi er noen foreldre som har det så gøy sammen og er sammen uten om korpset også. Jeg har bare positive ting å si om korps, så ønsker ungene å bli med i korps bør de få lov.

 

Anonymous poster hash: 0e28d...02b

[Tjofsen]

Kommer ikke til å oppmuntre henne til det, men hvis det er det hun virkelig vil, skal hun få lov til det.

[Anonym bruker]

Kommer nok ikke til å oppmuntre til det nei, vil nok heller prøve å få fokuset over på noe annet. ( sportsaktivitet)

Men er det korps som virkelig er det han vil begynne med, så kommer vi heller ikke til å nekte.

 

Men her kommer vi til å prøve å motivere til noe annet ja..

 

Anonymous poster hash: 1cb42...6e6

[sug lut]

Definitivt. Det er noe av det fineste ungene mine har gjort, godt miljø og fine turer, sunt å lære samarbeid (samspill), flott å lære noter og å håndtere et instrument, dessuten en billig aktivitet i forhold til det meste annet de har gjort. To dugnader i året kan ikke sies å være mye. Jeg hadde gjerne tatt flere dugnader om det det var det som skulle til for å få korpset på beina til mai.

[Anonym bruker]

Når jeg var liten, ble de som spilte i korps mobbet. Så nei, det er dessverre for ukultur for folk flest, og jeg vil ikke at barnet mitt skal bli mobbet pga hun spiller i korps

 

Anonymous poster hash: 99284...467

[Anonym bruker]

Fatter ikke så mange svarer negativt jeg... Er der virkelig ikke viktigst hva ungene deres ønsker å gå på og lære seg? Mange fra korpset jeg gikk i har blitt profesjonelle musikere , studert på musikkcollege i usa ol. Korps trenger ikke være kun ulyd og dugnad( dugnad får du med fotball/ håndball og ) og jommen meg mye mer kjøring rundt omkring på kamper ved forball .

 

Anonymous poster hash: 292d8...6e5

[Appelsinpiken]

Jeg sier ja mannen sier nei. Men vi får se hva barna sier når de blir gamle nok. Jeg synes iallefall det er viktig å lære seg et instrument. Er greit senere i livet å kunne lese et enkelt noteblad feks

[Anonym bruker]

Er sjeleglad for at barna har valgt andre aktiviteter enn korps og fotball. Byens sladrekjerringer og fjortisdramadamer har alle ungene sine på fotball og korps, så miljøet der er elendig. Mødreklikker som er ufyselig og mobbende mot foreldre som ikke tilhører klikken. I tillegg er det mange dugnader som for oss hadde betydd store utgifter - som salg av dopapir, lodd, kaker osv. Jeg har ingen venner eller familie, og mannen har lite familie. Det ville si at vi måtte ut med mange tusen i året fordi vi ville bli nødt til å beholde det ubrukelige dopapiret, loddene og kakene selv. Så barna driver med to aktiviteter hver, som de liker og trives med og mestrer, og dugnader går på vareopptelling på bensinstasjon 3 ganger i året og litt snekring/malearbeid.

Anonymous poster hash: 6a594...117

[Anonym bruker]

Når jeg var liten, ble de som spilte i korps mobbet. Så nei, det er dessverre for ukultur for folk flest, og jeg vil ikke at barnet mitt skal bli mobbet pga hun spiller i korps

 

Anonymous poster hash: 99284...467

Det har jeg aldri vært borti noe sted, og jeg har vært innom flere korps i flere byer både aktivt og som forelder/voksenfølge.

 

Anonymous poster hash: 75838...263

[Anonym bruker]

Det er ikke opp til meg, det bestemmer barnet selv.

Anonymous poster hash: 29990...611

[Anonym bruker]

Sånn i bunn og grunn kan jeg ikke komme på en fritidsaktivitet jeg ville nektet barnet å drive med, faktisk, bortsett fra et par utstyrsidretter vi faktisk ikke ville hatt råd til.

Anonymous poster hash: 75838...263

[Anonym bruker]

Ja, det ville jeg og det gjør hun også. På skolen vår er korpset superpopulært og absolutt ingen som mobbes for å gå der.

 

På rekrutteringskonserten nå var det en jente som var der for 3 året på rad å prøvde instrumenter selv om hun visste at hun ikke fikk lov av foreldrene å begynne. Stakkars jenta har såååå lyst til å være med! Veldig veldig trist at foreldre har slike holdninger.

 

I utgangspunktet synes jeg ikke det er så mye å gjøre, men det erklart, nå er vi veldig mange så det er mange hender å fordele arbeidet på.

 

95 medlemmer er det i skolekorpset vårt etter vårens rektruttering!

Anonymous poster hash: abb65...bf8