Skuffet

[Anonym bruker]

Syns dette blir sytete og lite løsningsorientert. Får jeg ikke datoen jeg vil så ringer jeg barnevernet så får de finne en løsning og hjelpe meg.

 

Du er voksen, har 3 barn, sett deg ned og lag en liste med aktuelle barna kan være hos.

 

Start med å ringe faren. Vil han ikke ha barna så mange dager kan barna komme dagen før du skal på sykehuset og være hos han den uka. Ta de fri fra skolen!

 

Anonymous poster hash: 42c4a...3c7

[Elsker livet]

Som motvekt til de som mener du syter eller oppfører deg som en primadonna vil jeg si at jeg forstår godt at du syter over dette. Jeg klagde og ble stresset av langt mindre ting da jeg var gravid. For meg kunne så lite som at mannen hadde glemt å trille ned søppeldunkene til tømmedagen være nok til å overbevise meg om at tilværelsen var nesten umulig å håndtere.

[Anonym bruker]

Du får knipe igjen til sommerferien da.

 

Barnefaren har sikkert en jobb han må passe, så kanskje ikke mulig for han å være hjemme med ungene.

Er vel ikke bare fødselen som er et problem. Du vil jo trenge hjelp hjemme også etter keisersnittet.

 

Skjønner ikke hvorfor kommunene ikke har husmorvikarer lengre, som kan hjelpe mens mor er på sykehuset, og evt. tiden etterpå.

 

Siden du har skolebarn, så kan de sikkert være hos klassekamerater mens du er borte, eller vet du en voksen dame som kan være hjemme hos dere? De fleste stiller opp, så fremt de har anledning

Anonymous poster hash: d0e19...915

[Anonym bruker]

 

 

15a88...01a [/acronym]

Det har egentlig ikke vært et tema. Jeg var på Rikshospitalet allerede i uke 12 for å vurdere om jeg burde beholde babyen og diskutere forløsning pga tidligere underlivsoperasjoner (ikke ks). Da ble termin satt til 10.juni og jeg valgte å beholde barnet. Datoen ble imidlertid flyttet på rutine ultralyden og kan ikke endres på nå.

 

Jeg forstår absolutt at man ikke kan innvilge alle fødenes ønsker - jeg hadde bare håpt på at jeg ikke skulle havne i denne situasjonen. Men jeg skal ta kontakt med gynekologen og hvis det ikke ordner seg får jeg evt vurdere forslaget om å snakke med barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 097cb...952

Uff, føler med deg og sender deg en klem.

Situasjonen din høres forferdelig stressende ut, forstår det sånn at du har lite nettverk og ikke den som vil trenge deg på og bry andre.

Jeg tror absolutt jeg ville tatt kontakt med barnevernet for hjelp og veiledning. Ting kan skje selv om du har skaffet barnevakt for en bestemt dato: du kan plutselig gå i fødsel før tiden, det kan oppstå komplikasjoner som gjør at du må bli på sykehuset lenger etc. Viktig å ivareta de andre barna og kunne slappe av med at du har et trygt sted å sende dem uansett hva som skjer.

Tusen takk for klemmen!!! Du har helt rett - jeg har veldig vanskelig for å be andre om hjelp og har ikke så stort nettverk her jeg bor heller. Jeg har følt meg så utrolig ensom i dette svangerskapet og det at pappaen til babyen er så negativ til det hele, har ikke akkurat hjulpet. Beklager veldig om jeg fremstår som sytete - var absolutt ikke meningen. Og takk for mange gode råd!!! Det ordner seg på en eller annen måte. Og kommer babyen før oppsatt keisersnitt, har jeg venninnen min klar 24/7.

 

Anonymous poster hash: 097cb...952

[Anonym bruker]

Foreldrene mine er i utlandet og barna kan ikke være lengre hos faren pga skolen. Jeg har ei venninne som både har tilbudt seg å være med på fødselen og å passe barna, men hun reiser bort 11.juni... Tviler på at jeg er hjemme igjen dagen etter ks. Pappaen til den nye babyen har fått kalde føtter og jeg vet faktisk ikke hvor jeg har ham akkurat nå :-(

 

Huff - akkurat nå føler jeg at jeg har rota det skikkelig til for meg selv ved å beholde denne babyen.

 

Anonymous poster hash: 097cb...952

Du angrer på at du mot babyen din leve på grunn av at du mangler barnevakt til fødselen? Gud hjelpede meg.

 

Anonymous poster hash: ff0fe...94c

[Anonym bruker]

Du angrer på at du mot babyen din leve på grunn av at du mangler barnevakt til fødselen? Gud hjelpede meg.

 

Anonymous poster hash: ff0fe...94c

 

 

Kranglete i dag?

 

Hun sier ikke at hun angrer på at hun beholdt barnet, hun er fortvilt over den vanskelige situasjonen hun føler hun er i akkurat nå.

 

HI, jeg forstår at sykehuset umiddelbart ikke vil endre timen. Fem dager ekstra i magen er viktig for den lille. Men snakk med dem, for det er jo forskjell på babyer også.

 

Siden du ikke har særlig hjelp, så trenger du støtte etter keisersnittet. Det er jo en god del ting du ikke kan gjøre de første ukene - løfte, bære osv. Gå gjennom det nettverket du har, for nå må du bare be om hjelp. Du skal ikke bite sammen tennene og gjøre ting som ikke er bra for operasjonssåret bare fordi det er vanskelig å be om hjelp! Familie, venner, foreldre til barna dine, kanskje en god kollega, en god nabo - det er mange som gjerne stiller opp om du spør. Men hvis du ikke spør så vil de jo ikke vite at du trenger hjelpen. Har du f.eks. en noenlunde sprek pensjonist til nabo så kan du spørre om du kan be om hjelp til enkle ting, litt handling osv.

Jeg anbefaler deg også å kontakte kommunen, forklar situasjonen din og se om de kan se på muligheten at du de første ukene f.eks. kan få hjemmehjelp. Jeg vet om tilfeller som i en periode har fått mer hjelp fra hjemmehjelptjenesten enn hva normalt er. Snakk også med lege på sykehuset, ev fastlegen, om dette. Etter et ks har man noen restriksjoner på hva man kan gjøre, og dette burde gjøre at du - hvis du ikke har nok hjelp i nettverket ditt - bør få innvilget hjelp de ukene det gjelder. Sett i gang med dette nå, for det kan være kommunen trenger litt tid til å ordne det.

 

Da jeg var kommet gjennom deler av hovedinnlegget ditt hadde jeg hisset meg opp til å svare hva jeg mente om å prøve å fremskynde et ks "bare fordi det passer bedre" Men det var jo langt mer omfattende enn det jeg først trodde, og det er ingen tvil om at du trenger hjelp til å begynne med etter ks. Det er egentlig ikke så mye datoen for ks som er problemet - for du trenger hjelp også utover akkurat de dagene du er på sykehuset.

 

Hvis det er slik at bf til babyen ikke kommer til å stille opp, så ville jeg også ha kontaktet HomeStart eller Frivillighetssentralen om slike finnes der du bor. Da kan du, siden nettverket er lite, få litt avlastning innimellom.

 

Forteller du ca hvor du bor er det sikkert noen her som også gjerne stiller opp for deg.

 

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 4dc24...871

[Anonym bruker]

Foreldrene mine er i utlandet og barna kan ikke være lengre hos faren pga skolen. Jeg har ei venninne som både har tilbudt seg å være med på fødselen og å passe barna, men hun reiser bort 11.juni... Tviler på at jeg er hjemme igjen dagen etter ks. Pappaen til den nye babyen har fått kalde føtter og jeg vet faktisk ikke hvor jeg har ham akkurat nå :-(

Huff - akkurat nå føler jeg at jeg har rota det skikkelig til for meg selv ved å beholde denne babyen.Anonymous poster hash: 097cb...952

Skal si du sitter i saksa, kjipe greier!

 

Anonymous poster hash: 0e0b4...4e5

[Anonym bruker]

Hvorfor ber du ikke fint om foreldrene dine kan komme hjem og hjelpe? Hva med farmor til barna?

 

Anonymous poster hash: 42c4a...3c7

[Anonym bruker]

Ja det var litt av en suppe.

Straks tre barn og null nettverk, og en far du ikke vet hvor du har.

Høres ut som oppskrift på snarlig disaster. Lykke til, det trenger du virkelig.

 

Anonymous poster hash: dad4f...b86

[Anonym bruker]

 

Du angrer på at du mot babyen din leve på grunn av at du mangler barnevakt til fødselen? Gud hjelpede meg.

 

Anonymous poster hash: ff0fe...94c

 

Kranglete i dag?

 

Hun sier ikke at hun angrer på at hun beholdt barnet, hun er fortvilt over den vanskelige situasjonen hun føler hun er i akkurat nå.

 

HI, jeg forstår at sykehuset umiddelbart ikke vil endre timen. Fem dager ekstra i magen er viktig for den lille. Men snakk med dem, for det er jo forskjell på babyer også.

 

Siden du ikke har særlig hjelp, så trenger du støtte etter keisersnittet. Det er jo en god del ting du ikke kan gjøre de første ukene - løfte, bære osv. Gå gjennom det nettverket du har, for nå må du bare be om hjelp. Du skal ikke bite sammen tennene og gjøre ting som ikke er bra for operasjonssåret bare fordi det er vanskelig å be om hjelp! Familie, venner, foreldre til barna dine, kanskje en god kollega, en god nabo - det er mange som gjerne stiller opp om du spør. Men hvis du ikke spør så vil de jo ikke vite at du trenger hjelpen. Har du f.eks. en noenlunde sprek pensjonist til nabo så kan du spørre om du kan be om hjelp til enkle ting, litt handling osv.

Jeg anbefaler deg også å kontakte kommunen, forklar situasjonen din og se om de kan se på muligheten at du de første ukene f.eks. kan få hjemmehjelp. Jeg vet om tilfeller som i en periode har fått mer hjelp fra hjemmehjelptjenesten enn hva normalt er. Snakk også med lege på sykehuset, ev fastlegen, om dette. Etter et ks har man noen restriksjoner på hva man kan gjøre, og dette burde gjøre at du - hvis du ikke har nok hjelp i nettverket ditt - bør få innvilget hjelp de ukene det gjelder. Sett i gang med dette nå, for det kan være kommunen trenger litt tid til å ordne det.

 

Da jeg var kommet gjennom deler av hovedinnlegget ditt hadde jeg hisset meg opp til å svare hva jeg mente om å prøve å fremskynde et ks "bare fordi det passer bedre" Men det var jo langt mer omfattende enn det jeg først trodde, og det er ingen tvil om at du trenger hjelp til å begynne med etter ks. Det er egentlig ikke så mye datoen for ks som er problemet - for du trenger hjelp også utover akkurat de dagene du er på sykehuset.

 

Hvis det er slik at bf til babyen ikke kommer til å stille opp, så ville jeg også ha kontaktet HomeStart eller Frivillighetssentralen om slike finnes der du bor. Da kan du, siden nettverket er lite, få litt avlastning innimellom.

 

Forteller du ca hvor du bor er det sikkert noen her som også gjerne stiller opp for deg.

 

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 4dc24...871

Tusen takk for mange gode råd!! Jeg ble bare veldig fortvilet med en gang jeg innså hvor nære fødselen var og hvilken situasjon jeg har satt meg selv i. Ser på meg selv som ressurssterk og klarer meg veldig bra til vanlig uten hjelp - men det har vært nok å være alene med hus, barn og full jobb til at jeg har prioritert å få gode venner her jeg bor nå... Og selv om svangerskapet ikke var planlagt er det helt mitt eget ansvar!!!

 

Men uansett - har snakket med naboen som har au pair, og hun vil gjerne hjelpe meg med litt husarbeid i ukene etter ks mot litt betaling. Får jeg ikke flyttet ks, flytter venninna mi inn hos meg fra 9.-11. og passer barna. Skal så spørre om barna kan være hos skolevenner frem til fredag. Da håper jeg å være hjemme igjen og at en av venninnene mine langveisfra vil ta seg en tur.

 

Foreldrene mine blir evt en nødløsning.... Farmor har jeg et veldig godt forhold til og hun hadde mer enn gjerne kommet, men fikk ikke visum til fødselen.

 

Det ordner seg nok!!! Ringer uansett gynekologen i morgen, men syns han ikke det er forsvarlig å ta barnet 14 dager før, så forstår jeg det!!! Jeg skal absolutt ikke syte og finner nok løsninger :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 097cb...952

[Anonym bruker]

 

 

Du angrer på at du mot babyen din leve på grunn av at du mangler barnevakt til fødselen? Gud hjelpede meg.

 

Anonymous poster hash: ff0fe...94c

Kranglete i dag?

 

Hun sier ikke at hun angrer på at hun beholdt barnet, hun er fortvilt over den vanskelige situasjonen hun føler hun er i akkurat nå.

 

HI, jeg forstår at sykehuset umiddelbart ikke vil endre timen. Fem dager ekstra i magen er viktig for den lille. Men snakk med dem, for det er jo forskjell på babyer også.

 

Siden du ikke har særlig hjelp, så trenger du støtte etter keisersnittet. Det er jo en god del ting du ikke kan gjøre de første ukene - løfte, bære osv. Gå gjennom det nettverket du har, for nå må du bare be om hjelp. Du skal ikke bite sammen tennene og gjøre ting som ikke er bra for operasjonssåret bare fordi det er vanskelig å be om hjelp! Familie, venner, foreldre til barna dine, kanskje en god kollega, en god nabo - det er mange som gjerne stiller opp om du spør. Men hvis du ikke spør så vil de jo ikke vite at du trenger hjelpen. Har du f.eks. en noenlunde sprek pensjonist til nabo så kan du spørre om du kan be om hjelp til enkle ting, litt handling osv.

Jeg anbefaler deg også å kontakte kommunen, forklar situasjonen din og se om de kan se på muligheten at du de første ukene f.eks. kan få hjemmehjelp. Jeg vet om tilfeller som i en periode har fått mer hjelp fra hjemmehjelptjenesten enn hva normalt er. Snakk også med lege på sykehuset, ev fastlegen, om dette. Etter et ks har man noen restriksjoner på hva man kan gjøre, og dette burde gjøre at du - hvis du ikke har nok hjelp i nettverket ditt - bør få innvilget hjelp de ukene det gjelder. Sett i gang med dette nå, for det kan være kommunen trenger litt tid til å ordne det.

 

Da jeg var kommet gjennom deler av hovedinnlegget ditt hadde jeg hisset meg opp til å svare hva jeg mente om å prøve å fremskynde et ks "bare fordi det passer bedre" Men det var jo langt mer omfattende enn det jeg først trodde, og det er ingen tvil om at du trenger hjelp til å begynne med etter ks. Det er egentlig ikke så mye datoen for ks som er problemet - for du trenger hjelp også utover akkurat de dagene du er på sykehuset.

 

Hvis det er slik at bf til babyen ikke kommer til å stille opp, så ville jeg også ha kontaktet HomeStart eller Frivillighetssentralen om slike finnes der du bor. Da kan du, siden nettverket er lite, få litt avlastning innimellom.

 

Forteller du ca hvor du bor er det sikkert noen her som også gjerne stiller opp for deg.

 

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 4dc24...871

Tusen takk for mange gode råd!! Jeg ble bare veldig fortvilet med en gang jeg innså hvor nære fødselen var og hvilken situasjon jeg har satt meg selv i. Ser på meg selv som ressurssterk og klarer meg veldig bra til vanlig uten hjelp - men det har vært nok å være alene med hus, barn og full jobb til at jeg har prioritert å få gode venner her jeg bor nå... Og selv om svangerskapet ikke var planlagt er det helt mitt eget ansvar!!!

 

Men uansett - har snakket med naboen som har au pair, og hun vil gjerne hjelpe meg med litt husarbeid i ukene etter ks mot litt betaling. Får jeg ikke flyttet ks, flytter venninna mi inn hos meg fra 9.-11. og passer barna. Skal så spørre om barna kan være hos skolevenner frem til fredag. Da håper jeg å være hjemme igjen og at en av venninnene mine langveisfra vil ta seg en tur.

 

Foreldrene mine blir evt en nødløsning.... Farmor har jeg et veldig godt forhold til og hun hadde mer enn gjerne kommet, men fikk ikke visum til fødselen.

 

Det ordner seg nok!!! Ringer uansett gynekologen i morgen, men syns han ikke det er forsvarlig å ta barnet 14 dager før, så forstår jeg det!!! Jeg skal absolutt ikke syte og finner nok løsninger :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 097cb...952

 

 

Høres ut som om du allerede begynner å finne litt løsninger

 

Men snakk med lege også angående restriksjoner i ukene etter keisersnittet.

Det er så mye man ikke tenker på at man gjør til daglig - bære handlenett. Løfte ting, bære ting. Bare en slik ting som bilsete og vogn ut/inn av bil skal du jo egentlig ikke gjøre selv helt til å begynne med. Så snakk med lege, ev kan du be om å få snakke med fysioterapeut på sykehuset. Da kan du planlegge litt mer i detaljer før fødselen - slike ting man gjør ellers bare gjør automatisk.

 

Godt det bare er noen få uker det er snakk om

 

Høres ut som om du finner løsninger, så tror du klarer deg bra, jeg

 

Lykke til med innspurten

 

Anonymous poster hash: 4dc24...871

[Sint naken biltyv]

Ja det var litt av en suppe.

Straks tre barn og null nettverk, og en far du ikke vet hvor du har.

Høres ut som oppskrift på snarlig disaster. Lykke til, det trenger du virkelig.

 

Anonymous poster hash: dad4f...b86

Enig!

Og kontakte barnevernet? Det hadde jeg ikke gjort. En voksen dame uten nettverk og som er for hjelpeløs til å skaffe pass til barna. Tror nok de da vil henge på deg mer enn bare litt etter fødsel for å hjelpe deg.

[Anonym bruker]

 

Ja det var litt av en suppe.

Straks tre barn og null nettverk, og en far du ikke vet hvor du har.

Høres ut som oppskrift på snarlig disaster. Lykke til, det trenger du virkelig.

 

Anonymous poster hash: dad4f...b86

Enig!

Og kontakte barnevernet? Det hadde jeg ikke gjort. En voksen dame uten nettverk og som er for hjelpeløs til å skaffe pass til barna. Tror nok de da vil henge på deg mer enn bare litt etter fødsel for å hjelpe deg.

 

 

Du er ute med sjarmoffensiven i dag også, forstår jeg....

 

At en bf svikter mor og mor har brukt tiden der hun bor nå (underforstått hun har ikke bodd der veldig lenge) til å prioritere barn, jobb og eget hus og dermed ikke har hatt mye tid til overs for å skaffe seg mange nære venner der hun bor.... det er nok ikke noe bv henger seg opp i. Og hvis man virkelig ikke har noen som kan hjelpe seg i en slik situasjon så tyder det på ressurser at man heller kontakter bv om hjelp noen få dager enn å involvere komplett fremmede til å passe barna.

 

Men nå har jo HI allerede greid å finne delvise løsninger og skal jobbe med resten, så da er det ingen vits å ta den tonen!

 

Anonymous poster hash: 4dc24...871

[Anonym bruker]

Dette er en av konsekvensene som gjerne rammer en når en får barn med hvem og hva som helst.

 

 

Syns egentlig ikke synd på deg, men litt likevel. For et ROT. Betal noen for å være barnevakt. Og har du ikke penger til det heller så vil jeg virkelig ikke si hva jeg tenker..... jeg håper så inderlig at det ordner seg for deg!

Anonymous poster hash: b529f...55d

[Gjest UndrendeUllteppe]

Dette er en av konsekvensene som gjerne rammer en når en får barn med hvem og hva som helst.  Syns egentlig ikke synd på deg, men litt likevel. For et ROT. Betal noen for å være barnevakt. Og har du ikke penger til det heller så vil jeg virkelig ikke si hva jeg tenker..... jeg håper så inderlig at det ordner seg for deg! Anonymous poster hash: b529f...55d

For noe tull! Hva er fremgangsmåten for å finne en mann som 100% sikkert ikke vil svikte da? Har du en magisk formel?

[Anonym bruker]

Off, for et rot :/ Glad for å se at finner noen løsninger, sender en stor og god klem og håper barnefaren stiller opp for den lille når han ser hva dere har skapt sammen Og masse lykke til med fødsel

Anonymous poster hash: 5d387...475

[Chl85]

Fælt så mange som vil kvitte seg med gruff da!? 

 

Skjønner det godt at man føler seg litt motløs og overveldet til tider, spesielt når man er gravid ! Noen ganger ser man bare problemer og løsningene lar vente på seg. Så da er det fint at ihvertfall noen her hjelper deg litt på vei, slik at du ser at problemer kan løses

 

Mange gode råd du har fått om å alliere deg med foreldre til venner av barna, barnehage, venner osv. Du må også tørre å be om hjelp, rett og slett "kreve" litt;)

 

Husk det er ingen som gir deg diplom for å slite deg totalt ut i forholdt til fødsel

 

Ønsker deg lykke til med keisersnitt og barnepass. Det ordner seg alltids.

 

Klem 

[Anonym bruker]

Fælt så mange som vil kvitte seg med gruff da!?

 

Skjønner det godt at man føler seg litt motløs og overveldet til tider, spesielt når man er gravid ! Noen ganger ser man bare problemer og løsningene lar vente på seg. Så da er det fint at ihvertfall noen her hjelper deg litt på vei, slik at du ser at problemer kan løses

 

Mange gode råd du har fått om å alliere deg med foreldre til venner av barna, barnehage, venner osv. Du må også tørre å be om hjelp, rett og slett "kreve" litt;)

 

Husk det er ingen som gir deg diplom for å slite deg totalt ut i forholdt til fødsel

 

Ønsker deg lykke til med keisersnitt og barnepass. Det ordner seg alltids.

 

Klem

Ja, tusen takk igjen for gode råd!! Er ikke så mye som skal til for å vippe en av pinnen når en er gravid nei!! Men jeg ser mye lysere på situasjonen nå og forstår at det er mye jeg ikke hadde tenkt i forbindelse med ks. Har bare tenkt på hvor barna skulle være mens jeg var på sykehuset og ikke tenkt så mye på tiden etterpå...

 

Men tipset om å ta en prat med fysioterapeut var kjempelurt!! Og så skal jeg handle inn det jeg kan og lage opp middager jeg kan fryse ned i tiden fremover.

 

Tar med meg alle klemmer og er takknemlig for alle som har villet hjelpe meg her inne!!! Har et par kollegaer i tankene jeg skal tørre spørre om litt hjelp også :-)

 

Anonymous poster hash: 097cb...952

[Anonym bruker]

 

Dette er en av konsekvensene som gjerne rammer en når en får barn med hvem og hva som helst.  Syns egentlig ikke synd på deg, men litt likevel. For et ROT. Betal noen for å være barnevakt. Og har du ikke penger til det heller så vil jeg virkelig ikke si hva jeg tenker..... jeg håper så inderlig at det ordner seg for deg! Anonymous poster hash: b529f...55d

For noe tull! Hva er fremgangsmåten for å finne en mann som 100% sikkert ikke vil svikte da? Har du en magisk formel?

 

For eksemppel så har jeg valgt å være sammen med og bli så godt kjent med som det lar seg gjøre, med partneren min, før barn i det heletatt var aktuelt. Kanskje det er en magisk formel, siden vi fortsatt er sammen, lykkeligere enn noen gan, 11 år senere, med 2 flotte barn, som både han og jeg forguder. Og skulle vårt forholdn noengang gå istykker så -vet- jeg at han aldri, ALDRI hadde forlatt barna sine! -DET vet jeg.

Kalde føtter er kanskje noe av det dummeste jeg hører, når det kommer til barn. Og om det finnes, så kanskje i et minutt eller to fordi det ikke var planlagt. En MANN forsvinner ikke bare fra et slikt ansvar. Og hadde HI kjent denne fyren like godt som jeg og andre har kjent sin før barn ble påtenkt, så hadde ikke dette skjedd. Det kan du like eller ikke like men det er sannheten.

Og at ting ikke var planlagt kanskje, er iallefall ingen unnskyldning. Man passer da på og være sikker frem til det er aktuelt.

 

Og da skal du vel dra opp alle som blir gravid på pilla? For denne diskusjonen skal vel ingen ende ta?

-Dette er min mening. Og som jeg sa, jeg håper det ordner seg for henne. For selvom jeg har mine tanker om dette, så betyr ikke det at dette ikke er en kjip situasjon når hun først er havnet der, helt uavhengig av hvordan hun havnet i denne smørja.

 

kan du akseptere dette svaret?

 

 

Anonymous poster hash: b529f...55d

[Anonym bruker]

Er det ikke mulig å ringe dine foreldre, forklare knipen og be dem om hjelp?

 

Du trenger barnevakt både dagen barnet blir født, men også påfølgende uker!

Anonymous poster hash: c7d12...96a

[Anonym bruker]

Jeg var i en liknende situasjon da babyen min ble født. Sønnen min var på sykehushotellet så lenge, til jeg reiste hjem. Han fikk eget rom og jeg og babyen var på et rom i nærheten, så spiste vi sammen i restauranten. Jeg vet ikke hvordan tilbudet er der hvor du bor og om barna dine er gamle nok til å gjøre noe sånt? Sønnen min er 13 år, jeg tok heller ikke keisersnitt og var ganske frisk etter fødselen. Lykke til uansett!

Anonymous poster hash: 5f18e...4cb

[Siamese Hellhound]

Håper du hever deg over de der kjiping-svarene (Herregud, ha slags hjelp skal det være i sånne 'Jah, det skulle du ha tenkt på FØR du ble gravid!'-svar?)

 

Ville bare ønske deg lykke til m KS og håper du greier å glede deg til babyen kommer midt oppi all organiseringen.

[Anonym bruker]

I dag er folk virkelig på hugget her inne, Snakk om å sparke noen som ligger nede ! Enn å behandle ett medmenneske slik dere gjør nå, helle salt i såret er tydeligvis tanken i dag ! Fy søren så stygge dere er altså!!!

 

Jeg håper det ordner seg for deg HI, du syter ikke ! Hadde selv fortvilt i en slik situasjon! Men man kan ikke ta abort i hytt og pine heller så disse jævlige anonyme som dømmer fordi du har max uflaks nå burde seriøst skaffe seg ett gram av empati før de logger seg på!!!

Anonymous poster hash: 2bbd2...e61

[Anonym bruker]

Tenk på alle som ikke vet når fødselen starter. Ikke sikkert man har barnevakt akkurat da. Vær nå glad du har en dato du, så kan du faktisk prøve å løse det/skaffe barnevakt.

Se løsninger, og ikke problemer!

 

Anonymous poster hash: bbfb0...fbe

[Gjest UndrendeUllteppe]

 

 

Dette er en av konsekvensene som gjerne rammer en når en får barn med hvem og hva som helst.  Syns egentlig ikke synd på deg, men litt likevel. For et ROT. Betal noen for å være barnevakt. Og har du ikke penger til det heller så vil jeg virkelig ikke si hva jeg tenker..... jeg håper så inderlig at det ordner seg for deg! Anonymous poster hash: b529f...55d

For noe tull! Hva er fremgangsmåten for å finne en mann som 100% sikkert ikke vil svikte da? Har du en magisk formel?

For eksemppel så har jeg valgt å være sammen med og bli så godt kjent med som det lar seg gjøre, med partneren min, før barn i det heletatt var aktuelt. Kanskje det er en magisk formel, siden vi fortsatt er sammen, lykkeligere enn noen gan, 11 år senere, med 2 flotte barn, som både han og jeg forguder. Og skulle vårt forholdn noengang gå istykker så -vet- jeg at han aldri, ALDRI hadde forlatt barna sine! -DET vet jeg.Kalde føtter er kanskje noe av det dummeste jeg hører, når det kommer til barn. Og om det finnes, så kanskje i et minutt eller to fordi det ikke var planlagt. En MANN forsvinner ikke bare fra et slikt ansvar. Og hadde HI kjent denne fyren like godt som jeg og andre har kjent sin før barn ble påtenkt, så hadde ikke dette skjedd. Det kan du like eller ikke like men det er sannheten.Og at ting ikke var planlagt kanskje, er iallefall ingen unnskyldning. Man passer da på og være sikker frem til det er aktuelt. Og da skal du vel dra opp alle som blir gravid på pilla? For denne diskusjonen skal vel ingen ende ta?-Dette er min mening. Og som jeg sa, jeg håper det ordner seg for henne. For selvom jeg har mine tanker om dette, så betyr ikke det at dette ikke er en kjip situasjon når hun først er havnet der, helt uavhengig av hvordan hun havnet i denne smørja. kan du akseptere dette svaret?  Anonymous poster hash: b529f...55d

Jeg kan akseptere at du tror dette er sannheten, og at denne sannheten du tror på er universell, i dine øyne.