Gå til innhold

Svigermonster


Anbefalte innlegg

Gjest ronja røverdatter
Skrevet

 

 

Men, om jeg hadde fått gavekort hos frisør og en rynkekrem i bursdagsgave uten at jeg spesifikt hadde ønsket meg dette, kunne jeg nok også ha kommet med en kommentar om at dere synes jeg trenger det ja. Og det gjør dere vel, hvis ikke hadde dere vel ikke gitt en slik gave?

Ev at de fleste av oss skjønner at man som regel går til frisør og at alle over 30 bruker antirynkedagkrem?

Snakk om å legge vrangviljen til altså. Anonymous poster hash: b47e0...bd4

Du forstår vel at ronja er et svigermonster in making...

 

Anonymous poster hash: c9e57...2e0

 

 

Pokker, avslørt  :kosteskaft:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nå måtte jeg faktisk le for meg selv, for mitt svigermonster har sagt akkurat det samme! Ordrett! 

Hun ville gjerne ha hudpleie og kosmetikk til bursdagen, og siden dette er noe jeg er god på så fant jeg frem noen veldig gode produkter til henne. Da smalt hun tilbake at "så du dynes jeg trenger rynkekrem, altså?! Og mer sminke!?" 

 

Samme hva jeg foretar med så er det galt, iflg. henne. Og hvis hun ikke kan finne noe å utsette på det så kaller hun meg hånlig for "supereksperten" med overdrevne gester og latterligjørende tone. Samme hva jeg sier så himler hun med øynene og mumler og ler for seg selv.

 

Dette har pågått i over tolv år nå, men heldigvis forsto min elskede mann etter kun ett år at dette var syklig atferd fra hennes side, og tok min side. I begynnelsen var han også som HIs mann, og ville helst at det bare skulle ordne seg selv. Jeg måtte smelle litt med dørene for at hun skulle fatte det, for han syntes at det var veldig ubehaglig.

 

Han tok en prat med moren sin. Hun sa at hun overhode ikke hadde noen problemer med meg, og ikke forsto at jeg ikke tålte noenting. Da sa mannen min at det var han som hadde reagert på hennes utsagt og atferd. Hun stilte seg helt uforstålig til hele problemet. Da sa mannen min at hun kanskje trenge litt avstand så hunne kunne se det litt i perspektiv, og foreslo at hun ikke kom til oss på en stund. Da ble det hyl og skrik, og den verste manipulasjonen jeg har bevitnet; "Er du ikke glad i din egen mor? Hvordan kan du dytte meg ut i kulda?" Etc. Mannen svarte rolig at vi gjerne ville ha henne her om hun kunne behandle alle med respekt.

 

Noen mndr. senere inviterte vi henne igjen, og nå hadde hun lagt omn stilen. Hun så overdrevet redd ut når hun så meg, og for liksom sammen hver gang jeg sa noe. Men når mannen min ikke var der kom det små bitende kommentarer, latter og himling med blikket igjen. 

Vi bestemte oss for å holde litt avstand, og slik er det faktisk fremdeles. Hun vil ikke snakke om det, og vil kun ha et opplegg på sine premisser. 

 

Hun baksnakker meg konstant til resten av slekta, men vi kan bare ikke tenke på det. Mannen min sier at de hun snakker til sikkert egentlig forstår greie siden hun ofte er veldig smålig og negativ ovenfor andre også.

 

Jeg kunne ha skrevet en bokserie om dette, men gir meg her. Mitt råd er å sette klare grenser, og å la mannen din ta dette. Hvis ikke vil hun antakligvis hate deg for alltid. Før hun ble nedlatende mot meg hadde jeg gjort alt i min makt for å tekkes henne, men hun ville nok hatet mannens utvalgte samme hva.

 

Masse, masse lykke til! Mange forhold har gått dukken pga. slike vanskelige forhold, så få mannen til å forstå alvoret her.

 

Klem,



Anonymous poster hash: 0360a...38d
Skrevet

Nå måtte jeg faktisk le for meg selv, for mitt svigermonster har sagt akkurat det samme! Ordrett! Hun ville gjerne ha hudpleie og kosmetikk til bursdagen, og siden dette er noe jeg er god på så fant jeg frem noen veldig gode produkter til henne. Da smalt hun tilbake at "så du dynes jeg trenger rynkekrem, altså?! Og mer sminke!?"  Samme hva jeg foretar med så er det galt, iflg. henne. Og hvis hun ikke kan finne noe å utsette på det så kaller hun meg hånlig for "supereksperten" med overdrevne gester og latterligjørende tone. Samme hva jeg sier så himler hun med øynene og mumler og ler for seg selv. Dette har pågått i over tolv år nå, men heldigvis forsto min elskede mann etter kun ett år at dette var syklig atferd fra hennes side, og tok min side. I begynnelsen var han også som HIs mann, og ville helst at det bare skulle ordne seg selv. Jeg måtte smelle litt med dørene for at hun skulle fatte det, for han syntes at det var veldig ubehaglig. Han tok en prat med moren sin. Hun sa at hun overhode ikke hadde noen problemer med meg, og ikke forsto at jeg ikke tålte noenting. Da sa mannen min at det var han som hadde reagert på hennes utsagt og atferd. Hun stilte seg helt uforstålig til hele problemet. Da sa mannen min at hun kanskje trenge litt avstand så hunne kunne se det litt i perspektiv, og foreslo at hun ikke kom til oss på en stund. Da ble det hyl og skrik, og den verste manipulasjonen jeg har bevitnet; "Er du ikke glad i din egen mor? Hvordan kan du dytte meg ut i kulda?" Etc. Mannen svarte rolig at vi gjerne ville ha henne her om hun kunne behandle alle med respekt. Noen mndr. senere inviterte vi henne igjen, og nå hadde hun lagt omn stilen. Hun så overdrevet redd ut når hun så meg, og for liksom sammen hver gang jeg sa noe. Men når mannen min ikke var der kom det små bitende kommentarer, latter og himling med blikket igjen. Vi bestemte oss for å holde litt avstand, og slik er det faktisk fremdeles. Hun vil ikke snakke om det, og vil kun ha et opplegg på sine premisser.  Hun baksnakker meg konstant til resten av slekta, men vi kan bare ikke tenke på det. Mannen min sier at de hun snakker til sikkert egentlig forstår greie siden hun ofte er veldig smålig og negativ ovenfor andre også. Jeg kunne ha skrevet en bokserie om dette, men gir meg her. Mitt råd er å sette klare grenser, og å la mannen din ta dette. Hvis ikke vil hun antakligvis hate deg for alltid. Før hun ble nedlatende mot meg hadde jeg gjort alt i min makt for å tekkes henne, men hun ville nok hatet mannens utvalgte samme hva. Masse, masse lykke til! Mange forhold har gått dukken pga. slike vanskelige forhold, så få mannen til å forstå alvoret her. Klem, Anonymous poster hash: 0360a...38d

Amen!

 

Tror vi begge har svigermødre av samme kaliber, da jeg kjenner meg godt igjen i det du her skriver:)

Glad jeg ikke er alene, og du skal ha tusen takk for at du delte din historie.

 

Min svigermor er et sjalusimonster.

Hun er i dag skilt fra sin eksmann, og liker ikke hans nye vakre kone fra Thailand.

Hun liker ikke den nye konen forde hun "stjal" eksmannen fra henne (noe hun aldeles ikke har gjort).

Og hun hater meg forde jeg kom og tok sønnen i fra henne..

 

Mitt forhold til svigermor forverret seg etter at jeg fikk barn for 9 mnd siden. Og hun har tydeligvis bestemt seg for at jeg driver og holder barnebarnet vekk fra henne, i tillegg til å mene at hun har krav på å ha barnet på overnatting hos seg.

 

Jeg har i 4 år forsøkt å komme overens med henne. Svelget kameler, og bitt i meg de sure ekle kommentarene hennes. Og jeg mistenker at hun fikk mindre respekt for meg, da hun fant ut at jeg lot meg bli hakket på.

Men nå har jeg bestemt meg for å ha ryggrad nok til å stoppe henne!

Hun skal i dag få høre at hun er avslørt som det sjalusimonsteret hun er.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

Skrevet

Heier på deg HI.

Jeg er nesten på alder med ditt svigermonster og hadde det på samme viset med mitt svigermonster i flere år. Svelget kameler, alt for husfreden osv. Til en dag hvor jeg satte henne på plass, dog i pene ordlag. Dette taklet hun ikke og hun og jeg har null kontakt i dag. Min mann drar en sjelden gang på besøk dit med barna, men blir snart slutt på det også da hun forskjellsbehandler barna, selv om min mann har gitt klar beskjed.

 

De som legger skylden på deg, eller tviler på det du skriver skal du ikke bry deg om, de har ikke kjent det på kroppen selv og har ingen anelse om hva du snakker om.

 

Anonymous poster hash: 1e70b...080

Skrevet

 

Vet ikke hvor gammel svigermor er, men jeg er 40 og trenger ikke noe rynkekrem :) Hva blir neste gave, Sloggi Maxi og Grete Roede kurs?

 

Har en mistanke om at gaven ikke var valgt ut i beste mening, siden du ikke liker svigermor.

 

Anonymous poster hash: c32fb...e3f

Du ser bare ikke rynkene selv 😉 og jag du aldri brukt gode kremer, så vips er deg en masse rynker der 😣

Tror nok ikke gaven var ment for å provosere 😊

Skrevet

Heier på deg HI.

Jeg er nesten på alder med ditt svigermonster og hadde det på samme viset med mitt svigermonster i flere år. Svelget kameler, alt for husfreden osv. Til en dag hvor jeg satte henne på plass, dog i pene ordlag. Dette taklet hun ikke og hun og jeg har null kontakt i dag. Min mann drar en sjelden gang på besøk dit med barna, men blir snart slutt på det også da hun forskjellsbehandler barna, selv om min mann har gitt klar beskjed.

De som legger skylden på deg, eller tviler på det du skriver skal du ikke bry deg om, de har ikke kjent det på kroppen selv og har ingen anelse om hva du snakker om.Anonymous poster hash: 1e70b...080

Det er bra! :)

 

Jeg har vertfall forsøkt i 4 år å være snill med henne.

Men nå som jeg har fått barn, orker jeg ikke å ha denne ballasten mer.

Hverdagen er krevende nok som den er, og jeg forventet at folk oppfører seg når vi er på besøk.

Hun har kritisert min barneoppdragelse, forde barnet vårt er livredd henne.

Så har hun påstått at jeg stenger henne inne, uten å sosialisere henne..

Er drittlei alle disse beskyldningene hennes!

 

I kveld rundt 20 tiden, så skal samboer ta seg en biltur for å ta en alvorsprat med henne.

At jeg ikke får bli med for å høre, tar jeg som et tegn at han nå mener alvor.

Han trenger derfor å være alene for å snakke fritt. Og han har lovet meg å ikke ta noen snarveier, og heller ikke La seg skiple av hersketeknikker, smigre og løgner.

Samboer forstår nå at også jeg mener alvor, og at han kan stå i fare for å få forholdet til å gå i stykker.

 

Jeg tenker at samboeren min trenger å få kjenne på alvoret. Og derfor vil han nå gjøre det som står i hans makt for å stoppe kvinnen som er i ferd med å ødelegge hans lykke.

 

Du skal aldri angre på at du tok tyren ved horna, selv om situasjonen ble trasig etterpå.

Man skal aldri la seg bli tråkket på, og eller dominert.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

Skrevet

Her har vi kuttet kontakt. Nå når hun ser at hun får mindre tid til barnebarna og at hennes egen sønn ikke gidder å besøke henne, har hun begynt å mase om at jeg må tilgi og glemme. Ingen unnskyldning, bare mas om at vi er voksne og må slutte å krangle. Nei vettu hva, hvis jeg hadde måtte tatt henne tilbake så hadde jeg heller valgt å bli alenemor. For den kjerringa brøt meg ned psykisk. Ble en stressfaktor og en bekymring i hverdagen. Klarer ikke ha henne i livet mitt.

Gjest meg&mini
Skrevet (endret)

 

 

Føler med deg. Når det gjelder barnet skal du stå på ditt. Prøv å svar med sånne halvspydige morsomheter. Kanskje du får de andre til å le og synliggjør for henne hvordan hun oppfører seg. Evt ha minst mulig med henne å gjøre.. Og ja, de som er oppvokst på landet kan ofte være litt... Mindre sofistikerte..

Ja, her spyr du ut fordommer! For et kvalmt menneske du er.

 

Anonymous poster hash: afe32...a46

Seriøst? Du virker ikke videre sympatisk du heller med slike kommentarer. Ettersom både svigerfamilie og halve min slekt er fra landsbygda så tilsier min erfaring at de ofte er mer rett frem, mindre fintfølende og ikke alltid ser andres situasjon og følelser. Det er mitt erfaringsgrunnlag. De har masse andre flotte egenskaper. Ikke dermed sagt at alle utfor byene er slik!
Jeg er enig med deg! Ang de som bor på landet. Dette gjelder såklart ikke ALLE, men da jeg var yngre og besøkte de som bodde i mindre byer eller på landet ble jeg møtt av mennesker som virkelig manglet det ene og det andre.

Har aldri vært borti mennesker med mer fordommer, eller opplevd mer baksnakking og drama.

De trodde også av verden stoppet utenfor deres bygd/by.

Jeg flyttet senere til en mye mindre by og vi bosatte oss på landet. Det var akkurat det samme der. Folk er også mye mindre imøtekommende enn det jeg opplever om dem som bor i større byer.

Nevner igjen at dette gjelder ikke alle:)

Endret av meg&mini
Gjest meg&mini
Skrevet

HI, jeg er 25 år og hadde blitt kjempeglad for et gavekort hos frisøren. Og for rynkekremen også;)

Synes svigermoren din er utakknemmelig.

Kvalmt!

Skrevet

Samboer har satt seg i bilen nå, og prater med moren sin.

Jeg har sommerfugler i magen, da jeg er spent på om vi greier å få svigermor til å forstå alvoret.

Vi har også takket nei til en påskmiddag, som en protest på nok et besøk hvor jeg blir hakket på.

 

Heldigvis er min samboers familie splittet, så vi kan heldigvis feire påske med de på farsiden.

De behandler oss mye bedre, og hjelper oss i det daglige. I motsetning til den andre parten, som bare er frekke og spydige.

 

Håper dette er starten på et nytt og bedre liv for oss alle.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

Skrevet

Du må huske å oppdater oss :)



Anonymous poster hash: 39021...adb
Skrevet

Jeg lurer også på hvordan det gikk!

 

Anonymous poster hash: bf5d4...548

Skrevet

HI her!

 

Min samboer satte seg i bilen i går for å prate med moren sin.

Han kom inn etter 15 min, men kunne fortelle at hun aldri tok tlf' n :/

 

Jeg tror at svigermor har feiget ut, for i dag prøvde han å ringe henne på nytt. Men til fånyttes..

Tlf' en hennes er fullstendig avskrudd.

 

Hun har vel aldri regnet med at sønnen skulle reise seg opp, og vise henne at jeg betyr ALT for han. Så hun fikk vel helt hakeslepp. Hun har innsett at spillet er slutt, og at hun ender opp som den største taperen.

 

Det jeg er spent på nå, er hvilket helvetet hun kommer til å lage for meg.

Hun har bred støtte i samtlige familiemedlemmer, og jeg vil selvsagt bli den store stygge ulven nå.

 

Heldigvis kan vi søke tilflukt hos min samboers far med familie. Men hvem vet om de kommer til å tro på at svigertrollet har laget problemer for oss, eller om de skylder på meg.

Jeg håper ikke det.

Det vil bli vanskelig for oss å møte på samboers søster, da også hun henger hos faren.

Hun støtter helt klart moren sin, uansett hvor bedritent moren oppfører seg mot oss.

 

For ei røre da dere!

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

Skrevet

Noen som er flinke i psykologi, og vet hvorfor denne kvinnen stenger av tlf'en sin?

Hun vil ikke prate ut med sønnen sin, som ønsker svar på hva hun har i mot meg osv.

 

Hva tror dere foregår i hodet på henne nå?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

Skrevet

"Gratulerer med dagen. Her har du litt rynkekrem, ditt skrukketroll"

 

Bursdag er kanskje ikke rette dagen å minne folk på at de bare blir elde og at rynkene kommer frem. Jeg er ikke særlig hårsår, men hadde stusset over en slik gave.

Skrevet

"Gratulerer med dagen. Her har du litt rynkekrem, ditt skrukketroll"

 

Bursdag er kanskje ikke rette dagen å minne folk på at de bare blir elde og at rynkene kommer frem. Jeg er ikke særlig hårsår, men hadde stusset over en slik gave.

Javell?

 

Jeg er 25, og bruker forebyggende kremer..

Man blir jo ikke akkurat mindre skrukkete av å ikke pleie huden sin:)

 

Svigermoren min fikk en liten tube med øyekrem, og der var ikke alder oppgitt.

Øyekremer er dyre, så jeg hadde blitt glad om jeg fikk den.

 

Gavekortet hos frisøren var også galt for henne å få, for da skulle hun ha det til at jeg syntes hun var stygg på håret.

 

Tror jeg aldri kommer til å gi henne en eneste gave mer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

Skrevet

Hun vet at hun er avslørt og at sønnen hennes faktisk kommer til å si henne i mot og dette tåler hun nok ikke .

Samtidig vet hun hva hun har gjort, men bare nå blir hun konfrontert med det å hun på svare på å gi en forklaring på hvorfor.

Skrevet

 

"Gratulerer med dagen. Her har du litt rynkekrem, ditt skrukketroll"

 

Bursdag er kanskje ikke rette dagen å minne folk på at de bare blir elde og at rynkene kommer frem. Jeg er ikke særlig hårsår, men hadde stusset over en slik gave.

Javell?

 

Jeg er 25, og bruker forebyggende kremer..

Man blir jo ikke akkurat mindre skrukkete av å ikke pleie huden sin:)

 

Svigermoren min fikk en liten tube med øyekrem, og der var ikke alder oppgitt.

Øyekremer er dyre, så jeg hadde blitt glad om jeg fikk den.

 

Gavekortet hos frisøren var også galt for henne å få, for da skulle hun ha det til at jeg syntes hun var stygg på håret.

 

Tror jeg aldri kommer til å gi henne en eneste gave mer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

 

 

Jeg har aldri brukt rynkekrem, og har fortsatt ingen rynker, og kanskje svigermor tenker at det er litt for privat med slikt. Jeg vet ikke?

En noe spesiell gave å gi er det. Den sier liksom "hei gamla!" med store bokstaver ;)

Skrevet

Ikkje lett å kjenna seg dårlig behandla,og flott at sønnen/ din mann vil stå opp for deg. Men kva med å ikkje gå så hardt ut? Og nett no er det påskehøgtid, kanskje ikkje den beste tida å ta opp vanskelige tema. Generelt trur eg de har mykje å vinna på å køyra ein litt meir audmjuk stil viss de vil nå fram til nokon. Det kjem dagar etter denne og. Poenget var vel å formidla at ho sårer med sin oppførsel, ikkje å starta ein krig? Lykke til.

Skrevet

Jeg fikk rynkekrem til bursdag av min svigerfamilie for et par år siden. Er 46. Vet ikke om de hadde baktanker, men valgte å se på det med humor. Har lite rynker, har hatt feit hud bestandig og begynte å bruke fuktighetskrem for bare få år siden. Det var en sånn feit Elisabeth arden-sak. Kunne ikke bruke den, da huden min ble feit og glinsete. Ga den bort til en flott 90-åring på sykehjemmet der jeg jobber.

Spør du meg, syns jeg det er litt teit å gi en så ung dame antirynkekrem. Jeg har gitt det under tvil til min egen svigermor, men hun er over 70...

Skrevet

... Håper hi får ordnet opp i forholdet til svigermor. Må være slitsomt å ha det sånn.

Skrevet

Vi tar det rolig nå, og har ikke gjort forsøk på mer kontakt.

Samboeren min har tenkt til å ha en ordentlig samtale med henne, hvor de diskuterer med voksne.

Men problemet er at moren ikke oppfører seg som et. Hun liker ikke å få motgang, og hadde lenge regnet med at sønnen hennes ikke turte å gå henne i mot. Og da når det gjelder hennes skjulte angrep mot meg.

Jeg mistenker nesten at hans mor har latt seg inspirere av filmen "svigermonster".

For hun gir totalt blaffen i sin sønns lykke.

 

Eks mannenens nye kone tok drømmemannen fra henne, og svigerdatteren tok sønnen fra henne.

Så nå forsøker hun å gjøre livet surt nok for meg, i håp om at jeg skal forlate gutten hennes.

Hun har også satt ut rykter om at eks mannen er ute på flørter'n, bak ryggen på nykona(mens hun er på ferie).

 

Tror dette mennesket gjør alt for å ødelegge desverre..

 

Hun har også en datter som hun bruker til spionasje.

Vi har en lett tone med henne, men merker at hun tar med seg mye til moren sin ang. info.

Hun sladrer f.eks en gang da jeg hadde konen til svigerfar på besøk. Hun la ut et Hilde av henne og barnet vårt på facebook. Og dagen etter så fikk samboeren min tlf fra moren sin, hvor hun forlangte å få en innbydelse hos oss.

Sjekket facebook og fant ut av svigerinnen min hadde vært aktiv i det tidsrommet konen til svigerfar la ut bildet..

 

Vi vil ikke støte ut svigerinnen, men ta forhåndsreglene heretter. Jeg har gitt henne redusert tilgang til min Facebook, noe hun sannsynligvis har funnet ut. For hun har ikke sagt et pip til meg om hvorfor jeg gjorde dette.

Tror hun er klar over at jeg vet hva hun holder på med.

 

Jeg har aldri gått inn i forholdet til min samboer, men intensjoner om å lage bråk.

Det eneste jeg ønsket var familieidyll, hvor vi alle setter pris på hverandre.

Hadde lenge håpet at jeg ble sett på som en resurs for familien, framfor en fiende.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 971ac...7ad

Skrevet

Skjønner deg godt jeg, HI.. Jeg har gitt opp å dele noe som helst av informasjon med damene i mannens familie, for uansett hvem jeg snakker med om hva, ender det opp med at alle vet det. Som om ikke dét var nok, så er de alle gode venner med mannens eks og hennes familie (som hater oss intenst og helst ser at vi stryker med) og sladrer om meg til dem også. Hvis folk skal drive med sånt ungdomsskoledrama kan de gjerne det, men jeg gidder ikke bruke tid og energi på sånne folk.

 

Nå er det et nytt barnebarn for svigermor på vei, og den første gutten. Jeg kommer ikke til å nekte henne å se barnet, men neiggu søren om jeg kommer til å legge to pinner i kors for at det skal skje heller.. Heldigvis er mannen på min side, ellers tror jeg ikke forholdet vårt kunne overlevd de vanskelighetene vi har med hans familie og hans eks.

Skrevet

Kjære deg, jeg føler nesten at du kjemper min kamp!

Jeg har tenkt mange ganger på om jeg skal ta opp kampen mot svigermor, som minner veldig om din, men jeg har aldri hatt guts nok. Jeg heier på deg, og er veldig spent på hva som vil skje når han endelig får henne i tale! Hold oss oppdatert. Og heia deg!!! 👍

 

Anonymous poster hash: afb3c...efe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...