jeg sliiter når d er barnehagefri!

[Ugl@ ruger...]

Jeg nyyyter fridagene med barn jeg! Liker å ta vare på dem selv Anonymous poster hash: 53152...722

Vis meg det mennesket som nyter et trassanfall fra fra en 2-3 åring midt i amming og bleieskift etter en amputert nattesøvn.

Jeg storkoser meg med ungene stort sett, men feks nå som jeg er gravid og har litt plager så kan ukulele spilling, kombinert med fullt hus og stormende jubel med egne og nabobarn, tenåring som skrur opp bassen, katt og hund som renner etterhverandre få meg til å drømme om å pakke trusa mi og rømme landet. Jeg må være ei fæææl mor

Tenke seg til å atpåtil få barn nr 4!!! Må være forferdelig for ungene!

 

Som mor er man for pokker ikke forpliktet til å like alt barn medfører av arbeid og pes til enhver tid. Å hvis ikke et forum som dette ikke er stedet å ventilere så vet ikke jeg.

Å være foreldre er ikke rosenrødt og kosemose til enhver tid. Uansett hvor høyt man elsker barna så trenger folk flest pusterom. En uke med trassig treåring og en baby alene kan føles uendelig lenge.

 

Forguder ungene mine, men jaggu deilig med tid for seg selv også innimellom.

Endret 16. april 2014 av Ugl@ ruger...

[Gladmor30]

Må si meg hjertens enig med deg, ugla

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg også godt. Når nr. 2 kom, så ble tilværelsen snudd på hodet. Han krevde at jeg holdt han hele tiden og han ville ikke sove mer enn to timer i slengen. Da blir man sliten da! Når i tillegg storebror trasser og sikkert er søskensjalu, da er det ikke lett!

All ære til deg som er alene! Det er lov å synes det er slitsomt innimellom!

 

Mine forslag:

1) Hvis babyen har en tid på dagen hvor den hviler lenge, lag en kosestund med eldste. Popp popcorn, se en film med henne i armkroken. Koselig og ikke minst avslappende for deg som trenger hvile.

2) Gå ut litt hver dag. Frisk luft gjør godt for både store og små. Kanskje du har en hage dere kan leke i, eller gå/ kjør til en barnehage. Da er det trygt å la henne løpe fritt uten at du trenger å måtte løpe etter henne hele tiden. PS! Husk bøtter og spader, samt litt niste.

3) Lag et klistremerkesystem til støresøster. Velg det du føler er det vanskeligste med henne, men samtidig noe du tror hun kan få, og si at etter 6 ganger så skal hun få... Et eller annet. Liten leke, is, bestemme film.... Da får du forsterket hennes positive adferd og samtidig jobbet med den negative. Samtidig så er det viktig å skryyyyte masse av storesøster.

4) Har du noen du kan invitere på besøk som forstår at du trenger avlastning og er flink med barn. Da kan de enten tusle rundt med mini på armen, eller gi full oppmerksomhet til storesøster.

 

Vår sønn var 4 da han ble storebror. Han har alltid vært harmonisk og snill. Et lite prakteksemplar.... Men det var til han ble storebror. Da ble han en liten djevel i 4-5 måneder. Takk og lov for at den perioden er over! Du som i tillegg har 3- årstrassen oppå det hele!!!!! Stakkars deg! Det er lov å synes at barnehagen er topp og savne den når den er stengt!

 

Til slutt! Forsøk å nyt tiden litt hvis begge to er i seng og du har litt alenetid.

 

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: ab9f4...4a2

[Anonym bruker]

Er ikke alle ped.ledere og lærere som er dyktige i jobben, og som foreldre

 

Og ja, det er merkelig at du ikke takler barna alene noen få dager, og at du ikke klarer å opprette et godt søskenforhold mellom barna.

 

Ikke rart om storesøster blir sjalu på babyen, om hun blir bortplassert ved første anledning.

Anonymous poster hash: a14b2...027

[Anonym bruker]

Uff..den var saklig.

Rett og slett et pinlig innlegg.

 

 

Anonymous poster hash: 88429...343

[Anonym bruker]

 

Er ikke alle ped.ledere og lærere som er dyktige i jobben, og som foreldre

 

Og ja, det er merkelig at du ikke takler barna alene noen få dager, og at du ikke klarer å opprette et godt søskenforhold mellom barna.

 

Ikke rart om storesøster blir sjalu på babyen, om hun blir bortplassert ved første anledning.

 

Anonymous poster hash: a14b2...027

Og du har enten ikke egne barn, eller så har du vært forferdelig heldig... Uansett ett flaut innlegg.

 

Anonymous poster hash: 543f8...2dd

[Anonym bruker]

Er ikke alle ped.ledere og lærere som er dyktige i jobben, og som foreldre  Og ja, det er merkelig at du ikke takler barna alene noen få dager, og at du ikke klarer å opprette et godt søskenforhold mellom barna. Ikke rart om storesøster blir sjalu på babyen, om hun blir bortplassert ved første anledning. Anonymous poster hash: a14b2...027

En trassig 3-åring og en 3 måneder gammel baby er slitsomt å styre med alene. Jeg synes det er utrolig at dere ikke anerkjenner dette.

Makan til selvforherligende glansbilder av noen "perfekte" mødre som gjemmer seg på disse sidene.

 

Til HI, det er slitsomt når 3-åringen er hjemme hele dagen og det er ikke alltid like lett å ta hensyn til og få gitt begge barna det de trenger når man er alene med dem. Av og til er det snakk om overlevelse og gjøre så godt man kan. Selv er jeg høygravid med de plagene det fører med seg og påskeferie med mann på jobb er ikke enkelt akkurat nå. Jeg klarer ikke gjøre de aktiviteter jeg gjerne skulle gjort sammen med ungene. Noe som medfører mye innestengt energi og frustrasjon både hos meg og dem. Sykkeltur, skogstur egentlig alt av aktivitet er vanskelig med en rygg som ikke samarbeider. Så får dere andre tro jeg er tidenes troll av en mor som gleder seg til hverdagen tar til igjen.

 

Anonymous poster hash: c1262...bef

[Anonym bruker]

Det jeg reagerer på er sytet; at helgene er fæle nok. At noen her får beskjed om at de mangler empati fordi en reagerer på det, og at HI kaller en ikke riktig bevart fordi en reagerer er helt latterlig.

Jada, når det blir mange fridager kan det bli en utfordring, spesielt når en har baby samt andre små barn. At derimot helgENE også er fæle tyder på at dette er en hverdag som ikke er gode for barna heller.

 

Anonymous poster hash: 9fb2c...6da

[Fru vims]

Vet hordan det er. Er mye alene med mine to på snart 3 og 4.5.  Slitsomt er det, og spesielt det å gå ut av døren. Kan bruke lang tid på å komme oss ut, og da trasser gjerne begge to samtidig eller de bytter på . Men så fort man kommer ut så hjelper det masse. Så rådet mitt er å bare komme seg ut. Og gjerne ha noe å finne på inne om man ikke skal ut.

[Fru vims]

Og selv om jeg syntes det kan være slitsomt nå, så er det lettere enn da yngste var baby. Selv om jeg har hatt dobbelt opp med trass. Men det blir lettere og det er lov å bli sliten.

[mamma_til_prinsesse_og_prins]

"Er det noen som føler det på samme måte " spør HI .... Merkelig at det alltid kommer 100 svar fra di som " ikke føler det slik " og bare i samme slengen MÅ vise at di er så perfekte at det kunne aldri falt di inn å så mye som tenke at det faktisk er bittelitt slitsomt med trasige barn 🙊

[Anonym bruker]

 

Er ikke alle ped.ledere og lærere som er dyktige i jobben, og som foreldre

 

Og ja, det er merkelig at du ikke takler barna alene noen få dager, og at du ikke klarer å opprette et godt søskenforhold mellom barna.

 

Ikke rart om storesøster blir sjalu på babyen, om hun blir bortplassert ved første anledning.

 

Anonymous poster hash: a14b2...027

Og du har enten ikke egne barn, eller så har du vært forferdelig heldig... Uansett ett flaut innlegg.

 

Anonymous poster hash: 543f8...2dd

 

Samboeren døde da minste var baby, så har litt erfaring med å være alene med barn og erfaring med trassalderen. Hilsen en ikke-flau-4-barnsmamma

 

Anonymous poster hash: a14b2...027

[Anonym bruker]

Tror di som later som alt er happy times hele tia er di som legger ut lykke statuser på Facebook. Alle foreldre blir sliten og lei iblandt, og med en baby og 3 åring er det ikke like lett å få kabalen til å gå opp.

Tror mange bør stikke fingeren u jorda og være ærlig, ja småbarstiden er fantastisk og slitsom.

Lykke til hi, kanskje du har besteforeldre dere kan besøke

 

Anonymous poster hash: e802f...da0

[Anonym bruker]

Blir rørt av så mange fine og trøstende ord

Ja i morgen drar vi heldigvis på hyttetur til foreldrene mine da kan de se etter babyen mens jeg takler med trassen

Stakkars d er ikke lett for storesøster heller..

gleder meg til ting roer seg

God påske til alle sammen!

 

Anonymous poster hash: 88429...343

[Anonym bruker]

Vi er to voksne og en liten på 2 år, men sliter likevel med å få det hyggelig. Det er trass, det er grensetøying, det er nei, det er å gjøre alt det han vet ikke er greit. Hver biltur et en prøvelse av et hylekor. Hver måltid en kålormøvelse i fanget eller febrilsk hyling. Synes det er superslitsomt med en helg uten mannen, med avbrutt søvn, tidlige morninger og trass og grensetøying . Og den evige bablingen og manglende evne til å gjøre det samme i mer enn 2 minutter. Noe gjør vi sikkert feil, men hva?? Dagen starter med kos og barnetv og leking. Så litt mat, og vi går ut været er bra ( er midt på fjellet). Vil ikke gå på ski, vil ikke ake, vil grave med spade i 5 min, leke med ball i ti min. Ferdig . Vil inn: hyler. Vil ikke lese, vil ikke tegne, vil ikke gjøre noe der vi sitter stille. Vil søle med vann, vil dra ut alt som finnes i skuffer og skap, vil teste grenser. Krever selskap og å bli lekt med hele tiden, ellers hyling! Jeg blir gal! Tips takk

 

Anonymous poster hash: 5cd75...74f

[skjotta]

Ikke ta deg nær. Noen evner ikke å forstå at av og til blir man sliten og frustrert og alt ser mørkt ut (og det er da man poster på dib) men at man neste dag, etter en god natts søvn, (eller mangel på sådan) tar fatt på en ny dag med friskt mot.

 

det blir bedre :-)

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for mange støttende ord!

Faktisk så lar jeg meg ikke provosere av de negative kommentarene. Jeg er ei voksen mor, og ei temmelig god ei jeg jobber som pedagogisk leder, så jeg vet hvordan man aktiviserer barn, noe jeg også gjør, så klart. Men med 3 årig utdannelse og mange års erfaring med barn, så er og blir en trassig 3 åring ille! (D varierer i grader). Hun er rett og slett i en livskrise siden hun har blitt storesøster osv. Dette har jeg forståelse for, og jeg prøver så godt jeg kan å gi henne d hun trenger. Men babyen krever sitt, og jeg kan ikke dele meg i 2!

Når hun går i bhg så slipper hun å se på hvordan jeg styrer på med babyen..der kan hun bare være seg selv sammen med barn og voksne som har tid til henne, slik en 3åring krever.

vet ikke hvorfor jeg gidder å forsvare meg..

tror noen av dere ikke er særlig vel bevarte rett og slett.

Hi

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 88429...343

Så en er ikke riktig bevart når en syns det er merkelig at du sliter bare ved å ha barna dine hjemme gjennom påsken?

Og bare så det er sagt; påsken er ikke begynt enda og du sliter.

 

Isåfall er jeg ikke riktig bevart og veldig glad for det.

Og selvfølgelig er du per.leder. Det er alle her inne som trenger forsvare seg.

 

Anonymous poster hash: 9fb2c...6da

 

"Og selvfølgelig er du per.leder. Det er alle her inne som trenger forsvare seg."

Hva mener du med det?

 

Anonymous poster hash: b83a8...c34

[BareMas]

Husk å legge merke til de gode øyeblikkene, og husk de lenger enn du husker trassanfallene

Nå skal det sies at mitt barn enda ikke har nådd 3årstrassen, og jeg har foreløpig bare 1 barn. Men det som gjør hverdagen lettere her når viljen til 2åringen tar overhånd og bekkensmertene herjer, er at jeg bevisst går inn for å huske de gode situasjonene lengst. Jeg prøver å glemme fightene fortere enn ungen, og husker kosen lenge etter den er over. Jeg prøver også å rose ungen ofte. "Så koselig at du vil sitte i fanget til mamma og synge" og "husker du da vi sang så pent isted? Det var gøy". Målet mitt er å fortsette med dette når babyen kommer og sjalusien og trassen herjer som verst.

Lykke til med resten av påsken, krysser fingrene for rolige dager for dere alle 3

[Edelweis]

Hohoho..ler av mange av svarene her gitt.

 

Har vært litt tynnslitt selv de siste dagene alene med baby på 4 mnd og en i trassalderen på 2.5 år. Og to på 5 og 7 som krangler hvert 5 minutt. I tillegg høljer regnet ned så uteklær må spyles, vaskes og tørkes og barna skifter så mye klær jeg flyter i klesvask. Det er vel lov til å være sliten.

[Anonym bruker]

Hehehe... Du har full sympati fra meg, hi

 

Jeg er alene med 4 barn, de er 3, 5, 7 og 14 år. 3 åringen er mer trassen alene enn de andre tre var tilsammen. ALT skal utfordres, det protesteres på hver minste ting og det driver meg til vanvidd innimellom

Jeg har en 3 åring som trasser, de på 5 og 7 er inne i en krangle,-slåss-og-konkurrere om alt-periode og tenåringen er proppfull av hormoner. Så ja, det går ei kule varmt her innimellom

Bare det å skulle dra ut tar fort en halvtime. En løper i den ene retningen, den andre i motsatt retning, den minste legger seg ned og hyyyyyler fordi jeg var så teit og tok fram den LILLA jakka, for gudene skal vite jeg burde forstått at hun ville ha på den RØDE!! Og tenåringen har låst seg inne på badet og "skal bare".. Jeg holder på å bli sprø innimellom og spør meg selv om jeg kanskje har tatt meg litt vann over hodet..

 

Men heldigvis har hverdagen flere sider. Det varmer utrolig å se 7 åringen ligge på sofaen med 3 åringen på armen mens han leser for henne, hjelper 5 åringen med å vinne et spill, står utenfor døra og banker på hos tenåringen og spør om hun kan komme ut fordi han vil ha en kos. 14åringen som tar med 5 åringen på trening, lakker neglene på 3 åringen eller hjelper 7 åringen med lekser. 5 åringen som hjelper den yngste med å kle på seg, ser veldig opp til storebror og elsker når storesøster vier ham oppmerksomhet. Og 3 åringen som koser og nusser på alle og sjarmerer oss i senk. Kler seg ut og holder konsert for oss

 

Det er et sant helvete her når alle "setter igang", men alle gledene de gir meg og hverandre veier så til de grader opp for det det ER faktisk lov å bli sliten av ungene sine, det gjør oss ikke til dårlige foreldre. Mine barn gir meg mer solskinn enn regnvær, men jeg tør ihvertfall å innrømme at vi faktisk HAR regnvær

Slitsomt og frustrerende innimellom, men ville ikke byttet for alt gull i hele verden

 

Anonymous poster hash: 42e61...4d7

[Anonym bruker]

Det er trist , men desverre slik det er blitt idag. Mange får barn og liker når de sees men ikke høres. For noen er barn bare noe man får fordi alle gjør det. En accesoir. Ja det kan være slitsomt av og til men det følger med. Jeg har hatt en nyfødt og treåring hjemme fulltid og det gikk fint og med en innstilling som var barnevennlig elsket det. Og ja mannen var mye borte . Kommer aldri noen gang til å se frem til mandager og hverdager. Eldste starter på skole til høsten og jeg gruer meg mer enn gleder meg til han " må" være borte hver dag. Men gleder meg selvfølgelig på vegne av henne

 

Anonymous poster hash: 107b0...40d

[Anonym bruker]

Mente selvfølgelig Han, tankene var et annet sted mens jeg skrev der.

 

Anonymous poster hash: 107b0...40d

[Gjest Ingen skal få!]

Skjønner deg godt jeg:)

Har tre stk på 4,4 og7. Er 100% alene og har 0 avlastning. Hverdagen er stress. Når helgen kommer er jeg helt ødelagt. Når det er fri er det vanskemig. Har ikke nettverk, og lite penger. Har søkt avlastning nå. Har ME i tillegg. Fri kan ta knekken på meg i alle fall;)

[Anonym bruker]

 

 

Stakkars barn som har en mamma som ikke klarer å kose seg med de i 1 uke engang! Hvorfor få flere enn ett barn når du tydeligvis er så ressurssvak som mamma?[/quote

 

Jeg blir kvalm av svaret ditt "perfektmamma". Kan du ikke støtte ei medsøster, som akkurat nå er sliten over eneansvar for to slitsomme små barn? Herregud!

 

Anonymous poster hash: fc60d...cb7

"Perfektmamma" er det bare å overse. Hun går rundt og tror hun er perfekt, men sannheten er ar hun som oftest har totalt skivebom. I tillegg har hun også stor mangel på empati, og evne til å sette seg inn i andres situasjon.

 

Anonymous poster hash: b4d90...725

[Anonym bruker]

 

 

 

Stakkars barn som har en mamma som ikke klarer å kose seg med de i 1 uke engang! Hvorfor få flere enn ett barn når du tydeligvis er så ressurssvak som mamma?[/quote

 

Jeg blir kvalm av svaret ditt "perfektmamma". Kan du ikke støtte ei medsøster, som akkurat nå er sliten over eneansvar for to slitsomme små barn? Herregud!

 

Anonymous poster hash: fc60d...cb7

"Perfektmamma" er det bare å overse. Hun går rundt og tror hun er perfekt, men sannheten er ar hun som oftest har totalt skivebom. I tillegg har hun også stor mangel på empati, og evne til å sette seg inn i andres situasjon.

 

Anonymous poster hash: b4d90...725

 

Det er din mening.

At en reagerer på at HI ikke takler ei helg engang alene med barna og syns alle helger er fæl, er IKKE synonymt med at en mangler empati. Virkelig? Er det virkelig blitt slik at om en klarer kose seg hjemme med barna og syns at det er feil at noen ikke klarer være hjemme 2 dager alene med barn så er det oss det er noe feil med?

Og det er ok kritisere den veien?

 

Nei, jeg skjønner ikke hvorfor en får flere barn om en ikke ser lyspunkt. Og at HI påstår en må mangle noe fordi en kritiserer surmulingen blir bare dumt. I tillegg skal hun reise bort i påsken å få hjelp. Hva i all verden er det å synes synd i og vise medlidenhet over?

 

Anonymous poster hash: 9fb2c...6da