Hvorfor vite kjønnet?

[Våryr ✿]

 

I min familie har vi en tradisjon som jeg synes er veldig fin. Min oldemor strikket et flott baby sett da hun var gravid med mormor. Så det settet har alle barna i min familie kommer hjem fra sykehuset med. Så den som nå okuperer magen, blir det 9. barnet som skal bruke det.

Så utrolig koselig!

[Fru vims]

Først og fremt fordi jeg var nysgjerig. Og det praktiske. Greit å vite om man kan kjøpe gutte eller jente klær. De nøytrale klærne kjøpes før vi har vært på ultralyd.

 

Men skjønner også veldig godt spenningen med å ikke vite. Hvis jeg skulle hatt en nr 3 så kan det være at jeg ikke ville vite. Har jo fra før en av hver.

[Anonym bruker]

Synes det er litt flaut at jeg har lyst til å vite kjønn på ul jeg. Men jeg ønsker en av hver. Og er redd for å bli skuffet hvis nr to ikke var av det andre kjønnet. For vet at det bare blir to barn. Er livredd for å føle skuffelse første gang jeg ser barnet like etter fødselen. Eller å i det hele tatt tenke på kjønn da. Jeg vil kun føle glede da jeg ser barnet, ikke skuffelse over at det andre kjønnet ikke lenger er en mulighet.

 

Så jeg vil vite kjønnet ved ul før sånn at jeg allerede vet det.

Og blir vant med tanken hvis nr to er samme kjønn som nr en. Siden jeg jo hemmelig ønsker meg en av hver. 

 

Men jeg er ikke helt opphengt i kjønn. Hadde allerede vært på en ul for å sjekke at barnet hadde det ok, og da glemte jeg helt å spørre om kjønnet. Kom først på tanken da jeg kom hjem og samboer spurte (etter å ha sjekket først at ungen hadde det ok) hvilket kjønn ungen var. 

 

For meg går det veldig lite på shoppingen. Nå vet jeg hvilket kjønn det blir, og har ikke kjøpt noe etter at jeg fikk vite det, så ungen blir nok mest å gå i arveklær fra nr en. 

Anonymous poster hash: 34e37...6ff

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke vite med første, men mannen skulle absolutt vite, så da ble det til at vi fikk vite kjønn på oul. Det var helt greit det, men klarte ikke stole 100% på det vi fikk høre, så her ble det meste kjøpt inn kjønnsnøytralt uansett. Mens denne gangen så var det helt uaktuelt å ikke vite, jeg var rett go slett altfor nyskjerrig... og det at vi fikk jente først gjorde jo til at alt vi fikk etter fødsel var veldig jentepreget go at vi kjøpte jo en del selv også. Så nå er det veldig praktisk å vite at den lille i magen er gutt go at vi faktisk må bytte ut alt av klær og stæsj som er typisk jentete og hellergå i innkjøp av noe som er mer nøytralt/gutt. 

 

Hadde jeg gått første svangerskap uten å vite kjønn, ville jeg nok ikke vite det denne gangen heller..

Anonymous poster hash: 8cc60...570

[Anonym bruker]

Med de to første viste vi ikke. Kjempe spennende! Hadde jente følelse med første, og det stemte.

Da jeg vart gravid med nummer 3 fikk mannen bestemme om vi skulle vite kjønnet. Han ville ikke vite. Ville ha den spenningen.

Med nummer 4 og 5 viste vi kjønnet. Syntes det var like spennende. Stolte ikke 100% på det, så hadde mye nøytrale klær liggende. 

Hadde navnet klart med alle barna. (både gutte og jente navn)

Anonymous poster hash: d9dbc...fd6

[♥Nemi♥]

Ville ikke vite med første, for det var spennende å ikke vite. Hadde stor jentefølelse, så jeg stolte på den magefølelsen:) Denne gangen hadde jeg guttefølelse, og tenkte det var greit å vite om man måtte få tak i mer nøytralt, eller bruke det man har. Har også vært veldig dårlig, og innlagt på sykehus, så ville at storesøster skulle få noe konkret å forholde seg til..

Jeg er nå litt likegyldig til hele graviditeten, dessverre. Så nå er det fint for meg å ha noe konkret å forholde seg til. Om det blir en neste gang, vil jeg ikke vite, for da er vi klare for begge kjønn, og det blir spennende uansett.

[DaenerysStorm]

 

Jeg sier ikke at det er feil heller jeg, jeg bare lurer på hvordan hun kan mene at alle andre farger enn blå og rosa er kjedelige. Stiller bare et spørsmål tilbake.

 

 

Det er ikke bare blå og rosa som er "kjønnsbestemt" da... Ser jeg en unge i lilla genser tenker jeg automatisk jente!

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler, og skal vi ha en til vil jeg ikke vite kjønn. Kan ikke forklare hvorfor, det var bare en helt spesiell magi over det å lure på om det vokste en gutt eller jente inni meg, og ikke minst å oppdage det i lykkerusen rett etter fødsel

 

Leser om folk her inne som er veldig opptatte av å få er bestemt kjønn, og tenker at det må føles utrolig kjipt. Å bruke energi i et svangerskap til å grue seg til en eventuell skuffelse, for så å føle seg skuffet om kjønnet er feil... Det må jo være utrolig leit. Hvis man venter til hormomrushet etter fødsel og man får den vesle kroppen på brystet sitt, da er det umulig å kjenne skuffelse. Da er det mer sånn "åhhhh... Selvfølgelig var det DEG!!! Velkommen gutten min/jenta mi - jeg ville ikke ønsket deg annerledes for alt i verden!"

 

Anonymous poster hash: b4b3b...e8b

[Frøken Ubesluttsom]

 

 

Jeg sier ikke at det er feil heller jeg, jeg bare lurer på hvordan hun kan mene at alle andre farger enn blå og rosa er kjedelige. Stiller bare et spørsmål tilbake.

 

 

Det er ikke bare blå og rosa som er "kjønnsbestemt" da... Ser jeg en unge i lilla genser tenker jeg automatisk jente!

 

Kommer ikke det litt an på nyansen av lilla? jeg ville aldri automatisk tenkt jente om jeg så en unge i lilla. Kommer an på nyansen...

[Sint naken biltyv]

 

 

Fordi jeg hater utstyr/klær som er nøytrale farger på.

Visst det var jente ville jeg ha lilla vogn,var det gutt ville jeg ha lyseblå vogn.

Jeg ville også begynne å kjøpe babyklær å da ville jeg kjøpe alt annet enn nøytralt!

Nøytralt er kjedelig i mine øyner.

 

Jeg ville også ha vite kjønnet med tanke på navn,da hadde jeg mange månender på å finne det rette navnet.

 

Hvordan får du nøytralt til å bli kjedeleig? (Tåpelig argument)

 

For i mitt univers er nemlig alt annet enn blått og rosa kjønnsnøytrale farger, så det vil si at du faktisk ikke liker noen andre farger enn blå og rosa?

 

Jeg er veldig glad i farger, og ville valgt alt annet enn blått og eller rosa til babyen jeg forhåpentligvis får snart.. Altså såkalte nøytrale farger, som oransje, grønn, brun, svart, rød, de fleste nyanser av lilla, gul, hvit, burgunder og en hel drøss andre farger og fargenyanser. Så du er ikke veldig glad i farger i utgangspunktet du da skjønner jeg....

 

Får holde deg til hvitt da, som ikke er en farge....

Herregud... hva er galt med deg da? Hjelpes...

 

Anonymous poster hash: e3777...7ca

Samme lurer jeg på. Herregud:-/

[Salomine]

Vi valgte å få vite kjønnet, fordi følelsen der og da var att det var riktig for oss. Følte at vi fikk mye mer nærhet til den lille personen i magen når vi visste kjønnet.

[Anonym bruker]

Jeg valgt også å få vite hva det blir. Jeg føler en mer nærhet nå

Og er altfor nysgjerrig til ikke å vite.

Syns ikke det er så mye fine kjønnsnøytrale klær heller. Har ikke lyst til å bare kjøpe hvit, gul eller grønn.

Liker ikke rødt og svart.

 

For oss denne gangen var det også litt av praktiske grunner. Vi har en jente fra før og er greit å vite hvor mye og hva som må kjøpes inn. Synes ikke det er fint med rosa og lilla til en liten gutt.

 

Anonymous poster hash: 03771...9e5

[Håper<3]

Tenkte først å la det være en overraskelse frem til fødselen, men allerede når jeg hadde kommet til uke 15 holdt jeg på å dø av nysgjerrighet og greide nesten ikke å vente med å finne ut av det.
Det var akkurat det samme for hva det ble men jeg måtte bare vite det.

[Gulltopp&Lillebjørn]

 

 

Jeg sier ikke at det er feil heller jeg, jeg bare lurer på hvordan hun kan mene at alle andre farger enn blå og rosa er kjedelige. Stiller bare et spørsmål tilbake.

 

 

Det er ikke bare blå og rosa som er "kjønnsbestemt" da... Ser jeg en unge i lilla genser tenker jeg automatisk jente!

 

 

 

Sønnen min har klær i alle farger, til og med en rosa ullundertrøye og lilla fleecedress. Ikke noe problem å se at han er gutt, men personlig blir jeg stresset over kun å skulle forholde meg til "guttefargene".

 

Jeg ser poenget til Fiskebollerihvitsaus. Hun var krass, helt klart, men jeg ser hva hun mener. (Uten å mene at noen er tåpelige/kjedelige eller hva som enn ble sagt)

 

Jeg synes bare det er så mange spennende farger man kan bruke

[Anonym bruker]

Rett og slett fordi jeg var utrolig nysgjerrig da jeg ventet første barnet. Syntes det var fint å vite kjønnet og følte at det gjorde alt mer virkelig og realistisk for meg da jeg kunne begynne å omtale barnet som "hun" og "henne" isteden for "den" og "babyen". Vi fikk ganske raskt bestemt oss for navn også og syntes det var veldig koselig. Det ble ikke malt noe i rosa eller handlet særlig mye rosa klær, jenta vår hadde hvitt rom, grønn vogn og mye gule, røde og hvite klær. Nå er jeg gravid igjen og denne gangen kunne jeg kanskje tenkt meg å ikke vite kjønnet og føle den spenningen og undringen og opplevelsen av å få vite det når babyen kom ut. Men nå har vi storesøster på 6 år som veldig gjerne ville vite kjønnet så vi sa jatakk til å få vite det på oul,

Anonymous poster hash: 59684...a15

[☆☆☆]

Det hadde ikkje betydning om det var gutt eller jente, men eg fann det lettare å knytte meg til den lille etter å ha fått vite kjønn. Trur det er så enkelt som at hen er lettare å tenke på hann eller ho, enn den.

[Anonym bruker]

Kjønn var uvesentlig, hadde blitt like glad uansett. Vi syntes nå det var litt gøy å vite, så derfor ville vi vite. Med første fikk vi ikke vite det før kort tid før fødsel. Nr 2 fikk vi vite ved ordinær ultralyd, med nr 3 fikk de ikke til å se det. Like glad i alle tre ;-)

 

Anonymous poster hash: 41a3f...061