Hva er den rareste tilfeldigheten du har opplevd?

[det er berre mordi]

Møtte ei norsk venninne nede ved heisene i Empire State Building- Ante ikkje at ho var i NY eingong.

[Anonym bruker]

Hadde et ONS i spania for 7 år siden.
For 2 år siden var jeg på samme plass, og hadde ONS igjen.

Samme puben.

Var først dagen derpå jeg innså, at det faktisk også var med samme mann.... 

Anonymous poster hash: d8ee9...a0d

[Anonym bruker]

Jeg heter det samme som eks dama til min mann, og min mann og min eks har bursdag på samme dag

 

Anonymous poster hash: a17fe...c73

[Anonym bruker]

satt vedsiden av tanta til exen min på fly en gang. hadde aldri troffet henne & hadde bilde av han på tlf. så når jeg skulle skru den av sa hu "unskyld men heter han erik?" ja svarte jeg.. så lo hun & sa det var sønnen til broren hennes & at hu hadde hørt masse om meg det ble en laaaaaaaaaang fly tur men lo godt av det når vi traff hverandre på hyttetur uka etter da.

Anonymous poster hash: b32c5...051

[Anonym bruker]

Kom på en til.

Solgte en bil i 2001. Kjøper var et ungt par.

Fire år senere var jeg på et sjekkested på nett og fikk en mail fra en kjekk fyr. Vi var på date og ble et par. Var sammen i 6 måneder.

Jeg ryddet i gamle papirer i fjor og da fant jeg salgskontrakten på den bilen jeg solgte. Kjøper var han fra nett.

Ingen av oss kjente hverandre igjen.

 

Anonymous poster hash: 64499...11f

[Anonym bruker]

 

satt vedsiden av tanta til exen min på fly en gang. hadde aldri troffet henne & hadde bilde av han på tlf. så når jeg skulle skru den av sa hu "unskyld men heter han erik?" ja svarte jeg.. så lo hun & sa det var sønnen til broren hennes & at hu hadde hørt masse om meg det ble en laaaaaaaaaang fly tur men lo godt av det når vi traff hverandre på hyttetur uka etter da.

 

Anonymous poster hash: b32c5...051

 

å ene exen min var i militæret med broren min. heldigvis var de ikke venner der men da var vist mye sammen på øvelser osv. 

 

Anonymous poster hash: b32c5...051

[Pratsom]

En gang jeg sto i en kø, hadde personen foran meg på seg akkurat det samme som meg; svart tights, svarte ballerinasko, en ganske uvanlig tunika, og håret i enn ball. Prikk like!

[Anonym bruker]

Min bror og jeg skulle ta "storslegga" (en karusell) i Dyreparken for mange år siden, og vi sto sikkert i over tre kvarter i kø. Så gikk de foran oss på, så neste tur var vår tur. Så sa min bror "Vi kommer ikke til å få ta storslegga. Det er en teknisk feil på den." Og det stemte! Vi fikk beskjed om at det dessverre var en teknisk feil med karusellen, og at vi måtte komme tilbake senere! 

En annen gang så skulle jeg kjøre mamma til en venninne av henne, halvannen time unna. Da jeg satte meg inn i bilen, var jeg helt sikker på at jeg kom til å oppdage et dyr i min veibane. Jeg ante ikke hvilket dyr, men jeg bare visste at jeg måtte være veldig forsiktig og klar på bremsen. Etter en halvtime, støtte vi på en elgfamilie 3-4 meter unna veien, men følelsen forsvant ikke, selv om jeg tenkte at det var utrolig tilfeldig (hatt lappen i mange år, men aldri møtt dyr i veikanten før, annet enn harer) og sikkert var pga elgene at jeg var urolig.
Da vi nesten var fremme, oppdaget jeg at følelsen min stemte. Det løp et ekorn over veien, som jeg måtte bråbremse for, for å ikke kjøre over det. 

Da jeg tok kjøretimer, kjørte min svigerinne meg ofte til kjøreskolen. Det var litt ruskevær denne dagen, og ut av det blå sa jeg til henne "Håper ikke jeg må kjøre bak noen lastebiler idag, - de kan jo velte". Jeg aner ikke hvor jeg hadde den tanken fra. Noen timer senere fikk jeg se i nettavisen at en lastebil var veltet - på samme tidspunkt som jeg sa dette til svigerinna mi, og det var i det området vi kjørte, bare en litt annen vei (kjørte der også med skolebilen). 

Min bror fortalte meg at sønnen hans var blitt syk, så vi kunne ikke møte dem. Jeg spurte hva han feilte, forkjølelse ol., men min bror sa han ikke ante, og at de skulle på legevakta. Uten at han nevnte symptomer, bare falt svaret ned i meg. Tredagersfeber. Jeg sa det til ham, men han visste ikke engang hva det var. På legevakta viste det seg at jeg hadde helt rett. Jeg hadde ingen erfaring med barn og deres sykdommer på denne tiden.

Første gangen jeg var gravid, sa jeg i uke 16, to uker før OUL, at jeg trodde ikke babyen var der inne lengre. Jeg hadde symptomer, kvalme, trøtthet osv., og følte meg veldig gravid. Magen var blitt større også. Alle sa til meg at det gikk nok fint, men på ultralyden viste det seg at fosteret sluttet å utvikle seg i uke 16. 

Datteren min ble syk da hun var 10 uker gammel. Ingen symptomer, ingen gråt, ingenting. Jeg bare visste hun var syk. Jeg ringte til legevakten, sa at jeg dessverre ikke hadde noen symptomer å vise til, men jeg ville komme innom for en sjekk av babyen min. Jeg ble sett på som hysterisk - så jeg dro bare ned med henne til slutt. De tok meg inn etter mye mas, og vi ble sendt rett til akuttmottaket, høy CRP (ingen feber), og mens vi var der, begynte hun å puste mye raskere. Viste seg at hun hadde en alvorlig, akutt nyrebekkeninfeksjon. Feberen kom først dagen etter. Fikk skryt for at jeg var så rask til å oppdage det, men jeg aner ikke hvordan jeg faktisk oppdaget det... 

Anonymous poster hash: 5b11c...184

[Tante Gustava]

Jeg og mannen min er fra forskjellige kanter av landet. Etter at vi hadde vært kjærester en stund nevnte han tilfeldig at han i ungdommen hadde vært kjæreste med ei fra samme by som meg. De hadde gått på folkehøgskole sammen i en annen by. Det viste seg at denne ungdomskjæresten selvsagt var en slektning av meg

[Anonym bruker]

Jeg har et par episoder som jeg kommer på i farten. En gang var på en strand i Danmark at vi la oss ned rett ved siden av våre nærmeste naboer (vi oppdaget det da de kom opp frå sjøen)!

 

En annen gang gikk jeg rett på en bekjent i en travel gate i London.

 

Har flere også, men kommer ikke på i farten..

 

Anonymous poster hash: 55d3a...b49

 

Må nok være at min ex som jeg har 1 barn med nå venter baby omtrent samtidig som vi venter. To uker etter min termin...

 

Anonymous poster hash: 040f0...26f

[Rediken]

Mannen og jeg traff hverandre da vi vår småbarn. Begge hadde dagmammaer og de brukte å møtest med alle barna samlet. Jeg og mannen kranglet vist mye og en gang hadde vi kledd oss nakne i lag under et bord

[Anonym bruker]

Da jeg var i slutten av tenårene var jeg i et forhold med en voldelig dritt, og hadde problemer med å bryte ut. Jeg var på tur med ei venninne, og på en halvfull café satte vi oss ned for å spise lunsj. Etter noen minutter kommer det en turist bort til oss og spør om hun kan få spandere på oss kaffe og få sette seg ned. Litt snålt, tenkte vi, men for all del. Gratis kaffe lissom.

 

Samtalen gikk, og etter en stund kom vi inn på temaet forhold. Det viste seg at denne turisten hadde vært i en liknende situasjon som meg, og hun fortalte med stor iver om hvordan hun endelig klarte å dumpe fyren, brenne alle minner, og slenge forlovelsesringen til havs. Så ba hun en liten bønn for meg, og sa: you'll find a man that'll treat you like a princess.

 

Jeg ringe dritten og sa det var over og ut. Han gråt og bar seg, men jeg sto på krava og håpet jeg hadde viljestyrke nok til å fortsette å stå på krava etter at jeg kom hjem.

 

Litt lenger uti ferieturen, full av nytt håp og pågangsmot, fikk jeg meg en ferieflørt. Om morgenen den første natta etter at vi sov sammen våknet jeg av at han kysset meg på pannen og hilste meg med et "god morgen, Tornerose". Og der var plutselig mitt prinsesseøyeblikk! Reboundfølelsen var fullkommen! Det varte selvfølgelig ikke mellom oss, men det var akkurat det lille puffet jeg trengte for å holde meg unna den kjipe eksen. Tenk at en litt pågående turist på et lite sted bare plutselig "endret" livet mitt med prinsesseutsagnet sitt. Snålt!

 

Anonymous poster hash: 167dc...1aa

[Anonym bruker]

Jeg fikk kontakt med en fyr på Nettby for noen år siden, vi flørtet litt men bodde veldig langt unna hverandre. Men tidlig fant vi ut at vi hadde planer om å flytte til samme by, så det passet jo bra. Men det er ikke bare å flytte, man må finne seg jobb og bolig, så det tok tid og vi mistet kontakten. Han var fra en knøtt kommune og hadde en spesiell jobb. En yrkestittel jeg aldri hadde hørt om selv om jeg viste om yrket, hadde aldri møtt noen med det yrket.

 

Jeg flyttet til denne byen og etter noen uker tok en annen fyr kontakt med meg på Nettby og ba meg med på kafe, jeg viste ingenting om fyren men dro for morro skyld. Naturlig nok spurte jeg om hvor han er fra, om han er fra denne byen el en annen plass. Og han var fra den samme lille kommunen som han andre. Jeg spurte og yrket, han hadde samme yrket som han andre. Ble litt sjokkert, hehe. Men han var kjedelig og rar, og vi hadde null kjemi, så møttes aldri igjen.

 

Noen uker senere inviterte en annen fyr meg med på kafe, via Nettby ja. Igjen viste jeg ingenting om han. Igjen spurte jeg om hvor han er fra, og igjen var han fra den samme lille kommunen som de to forrige. Igjen spurte jeg om yrke, og han har samme uvanlige yrke som de to andre! Da viste jeg knapt hvor jeg skulle gjøre av meg. Hadde en innvendig latterkrampe! Trudde at det måtte være en spøk, men nei, jeg og han siste er samboere og har fått et barn sammen. Alle gode ting er tre

 

Og de tre mannfolka, jepp de er kollegaer! (Han første flyttet hit)

 

*****

 

Ha også som andre skriver opplevd å drømme om en person jeg ikke har møtt på mange år og så mått de innen et par dager. Har også drømt om døden og samme natta har alltid noen jeg kjenner tatt livet sitt, og flere rundt meg har dødd de neste ukene. Som et slags trist varsel, ekkelt.

 

Anonymous poster hash: fe301...185

[Anonym bruker]

Jeg hadde en drøm om at det var en bombe i sentrum av Oslo og at folk løp for livet og vinduer knuste. Jeg drømte også om en bunke med papirer med sort skrift og et slags rødt symbol på toppen. To dager senere skjedde 22. juli.

 

Anonymous poster hash: 4b3ac...a6d

[Anonym bruker]

Jeg hadde en drøm om at det var en bombe i sentrum av Oslo og at folk løp for livet og vinduer knuste. Jeg drømte også om en bunke med papirer med sort skrift og et slags rødt symbol på toppen. To dager senere skjedde 22. juli.

 

Anonymous poster hash: 4b3ac...a6d

Natt til 22. juli drømte jeg at psykopateksen min lusket rundt rekkehuset jeg bodde i, med et skytevåpen og i svarte klær.

 

Anonymous poster hash: fe301...185

[Anonym bruker]

Jeg fikk kontakt med en fyr på Nettby for noen år siden, vi flørtet litt men bodde veldig langt unna hverandre. Men tidlig fant vi ut at vi hadde planer om å flytte til samme by, så det passet jo bra. Men det er ikke bare å flytte, man må finne seg jobb og bolig, så det tok tid og vi mistet kontakten. Han var fra en knøtt kommune og hadde en spesiell jobb. En yrkestittel jeg aldri hadde hørt om selv om jeg viste om yrket, hadde aldri møtt noen med det yrket.

 

Jeg flyttet til denne byen og etter noen uker tok en annen fyr kontakt med meg på Nettby og ba meg med på kafe, jeg viste ingenting om fyren men dro for morro skyld. Naturlig nok spurte jeg om hvor han er fra, om han er fra denne byen el en annen plass. Og han var fra den samme lille kommunen som han andre. Jeg spurte og yrket, han hadde samme yrket som han andre. Ble litt sjokkert, hehe. Men han var kjedelig og rar, og vi hadde null kjemi, så møttes aldri igjen.

 

Noen uker senere inviterte en annen fyr meg med på kafe, via Nettby ja. Igjen viste jeg ingenting om han. Igjen spurte jeg om hvor han er fra, og igjen var han fra den samme lille kommunen som de to forrige. Igjen spurte jeg om yrke, og han har samme uvanlige yrke som de to andre! Da viste jeg knapt hvor jeg skulle gjøre av meg. Hadde en innvendig latterkrampe! Trudde at det måtte være en spøk, men nei, jeg og han siste er samboere og har fått et barn sammen. Alle gode ting er tre

 

Og de tre mannfolka, jepp de er kollegaer! (Han første flyttet hit)

 

Anonymous poster hash: fe301...185

Tilføyer noen flere tilfeldigheter. Han i midten heter Stein. Etter han og før daten med samboer så var jeg på date med en annen raring (eneste gangen hvor jeg har datet så mange på så kort tid) som hette Sten. Oppdaget at en kjenning som heter Steinar er kompis med de to. Altså Stein, Sten og Steinar

 

Samme dagen som Stein inviterte meg med på kafe så spurte en annen fyr om det samme, en jeg hadde skrevet litt med i et par dager. Han virket veldig spesiell, nektet blant annet å fortelle hvor han jobbet. Så jeg sa nei til kafe med han. Når jeg var på kafe med Stein så følte jeg at noen stirret på meg, jeg kikket meg rundt og blikket mitt stoppet på en fyr som stirret på meg, og det var han andre som nektet å fortelle hvor han jobber. Jeg snudde meg bort men han kom gående forbi bordet på vei ut så jeg kikket på han for å være sikker og det var han. Han ga meg det sure blikket, som om at jeg var utro el noe sånt. Hehe. Sommeren året etterpå var vikariatet jeg fikk når jeg flyttet dit over, så jeg fikk meg en sommerjobb. Om hvem jobbet der? Jo han som nektet å fortelle hvor han jobbet, så jeg fant det ut!

 

Anonymous poster hash: fe301...185

[Skylander]

Det må være den gangen jeg sa ei hel setning, som ble gjentatt ordrett på tv sekundet etterpå, sykt

[Anonym bruker]

Fødte mitt første og eneste barn på samme årsdag som jeg mistet jomfrudommen i tenårene....

Så det ved en tilfeldighet da jeg kom over noen gamle dagbøker jeg skrev som fjortis....

Anonymous poster hash: e53df...b27

[Anonym bruker]

 

Min bror og jeg skulle ta "storslegga" (en karusell) i Dyreparken for mange år siden, og vi sto sikkert i over tre kvarter i kø. Så gikk de foran oss på, så neste tur var vår tur. Så sa min bror "Vi kommer ikke til å få ta storslegga. Det er en teknisk feil på den." Og det stemte! Vi fikk beskjed om at det dessverre var en teknisk feil med karusellen, og at vi måtte komme tilbake senere!

 

En annen gang så skulle jeg kjøre mamma til en venninne av henne, halvannen time unna. Da jeg satte meg inn i bilen, var jeg helt sikker på at jeg kom til å oppdage et dyr i min veibane. Jeg ante ikke hvilket dyr, men jeg bare visste at jeg måtte være veldig forsiktig og klar på bremsen. Etter en halvtime, støtte vi på en elgfamilie 3-4 meter unna veien, men følelsen forsvant ikke, selv om jeg tenkte at det var utrolig tilfeldig (hatt lappen i mange år, men aldri møtt dyr i veikanten før, annet enn harer) og sikkert var pga elgene at jeg var urolig.

Da vi nesten var fremme, oppdaget jeg at følelsen min stemte. Det løp et ekorn over veien, som jeg måtte bråbremse for, for å ikke kjøre over det.

 

Da jeg tok kjøretimer, kjørte min svigerinne meg ofte til kjøreskolen. Det var litt ruskevær denne dagen, og ut av det blå sa jeg til henne "Håper ikke jeg må kjøre bak noen lastebiler idag, - de kan jo velte". Jeg aner ikke hvor jeg hadde den tanken fra. Noen timer senere fikk jeg se i nettavisen at en lastebil var veltet - på samme tidspunkt som jeg sa dette til svigerinna mi, og det var i det området vi kjørte, bare en litt annen vei (kjørte der også med skolebilen).

 

Min bror fortalte meg at sønnen hans var blitt syk, så vi kunne ikke møte dem. Jeg spurte hva han feilte, forkjølelse ol., men min bror sa han ikke ante, og at de skulle på legevakta. Uten at han nevnte symptomer, bare falt svaret ned i meg. Tredagersfeber. Jeg sa det til ham, men han visste ikke engang hva det var. På legevakta viste det seg at jeg hadde helt rett. Jeg hadde ingen erfaring med barn og deres sykdommer på denne tiden.

 

Første gangen jeg var gravid, sa jeg i uke 16, to uker før OUL, at jeg trodde ikke babyen var der inne lengre. Jeg hadde symptomer, kvalme, trøtthet osv., og følte meg veldig gravid. Magen var blitt større også. Alle sa til meg at det gikk nok fint, men på ultralyden viste det seg at fosteret sluttet å utvikle seg i uke 16.

 

Datteren min ble syk da hun var 10 uker gammel. Ingen symptomer, ingen gråt, ingenting. Jeg bare visste hun var syk. Jeg ringte til legevakten, sa at jeg dessverre ikke hadde noen symptomer å vise til, men jeg ville komme innom for en sjekk av babyen min. Jeg ble sett på som hysterisk - så jeg dro bare ned med henne til slutt. De tok meg inn etter mye mas, og vi ble sendt rett til akuttmottaket, høy CRP (ingen feber), og mens vi var der, begynte hun å puste mye raskere. Viste seg at hun hadde en alvorlig, akutt nyrebekkeninfeksjon. Feberen kom først dagen etter. Fikk skryt for at jeg var så rask til å oppdage det, men jeg aner ikke hvordan jeg faktisk oppdaget det...

 

Anonymous poster hash: 5b11c...184

Jøss du har evner over det vanlige!

 

Anonymous poster hash: 1be23...f49

[Anonym bruker]

En jeg jobbet med la gullegget, eller to med et døgns mellomrom. Høres ut som en roman, men altså samboeren og elskerinnen fødte med et døgns mellomrom. De lå på naborom på barsel. En tung, tung tid for min kollega. De visste om hverandre, og det var isfront.

 

Ellers drømte jeg en gang en stor brann og uhyggelige skrik. En skikkelig virkelighetstro drøm. Dagen etterpå ringte min mor meg og fortalte at de hadde vært på telttur med tanten min, og hun hadde fått brannskader etter bål. 20 % forbrenning. Det hadde vært uhyggelige skrik. Har aldri drømt brann før eller siden. Har aldri hatt mye kontakt med min tante heller. Merkelig.

 

 

Anonymous poster hash: 81cf6...f60

[Anonym bruker]

Da det fortsatt var gamle telefoner ( sånne med ledninger) opplevde jeg flere ganger å plukke opp røret for så å høre at min beste venninne var i tlf uten at jeg hadde slått nr. Den pussigste hendelsen var da ingen av oss hadde slått et nr... Må ha vært et rør som ikke var lagt skikkelig på eller noe. Snakket om henne med mannen i byen mange år senere etter å ha mistet kontakten, og hvem var det jeg gikk rett på? Jo henne. Merkelige greier.

 

Anonymous poster hash: 0fbc7...ef3

[Anonym bruker]

En gang holdt jeg på å gjøre meg klar for å dra på et kjøpesenter, og så tenkte jeg helt plutselig "Det er fint at det er lys på mobilen slik at jeg kan lyse meg vei ut, for lyset kommer til å gå". Det var fint vær og sommer/høst, så helt usannsynlig at lyset kom til å gå. Men etter jeg hadde vært på senteret i en halvtime så GIKK faktisk lyset! Oppdaget at det var takvindu der så helt mørkt ble det jo ikke, og strømmen var bare borte i noen minutt, men alikevel en merkelig tilfeldighet.

 

Da jeg møtte mannen min var vi sammen i bare noen måneder før det av mange grunner ble slutt i nesten et år. Vi sendte likevel hverandre meldinger som venner ca hver 1-2 måned, og 3 ganger skjedde det rare at vi sendte meldinger til hverandre presis samtidig.

Og vi starter ofte å si det samme som den andre, eller å si akkurat det den andre tenker på. Tror virkelig vi er "ment to be" - første gang jeg så han i øynene ble jeg sikker på at det var han jeg ville ha, og at vi kom til å få familie sammen.

 

Opplever ofte slike små, men ofte heldige sammentreff og tilfeldigheter, så tror det er mer mellom himmel og jord enn vi aner :-)

 

 

Anonymous poster hash: 52a16...f65

[Anonym bruker]

Da jeg gikk på vgs (ikke i Norge) kom det en gammel tysker til klassen og fortalte om hvordan en norsk mann hadde reddet ham under krigen. Har var sendt til Norge av Hitler, men mannen var ikke enig i noe av det nazistene sto for, så han deserterte.

 

Mannen fortalte med innlevelse og tårer i øynene om nordmannen som reddet ham og hjalp ham over grensen til Sverige. Når navnet til nordmannen kom frem, holdt jeg på å dette av stolen. Det var oldefaren min...

 

Anonymous poster hash: 9db22...5cc

[Musemorbr /]

Høsten 2007 satt jeg og fulgte med på en baseballkamp, noe jeg i den tiden gjorde hver gsng Red Sox skulle spille. Denne gangen følte jeg sterkt på at det kom til å bli fire home runs på rad. Det skjer aldri, og slike ting kan ikke vites på forhånd. Rett etter at jeg sa det, kommer første home run. Så neste, og en til, og en til.... og der hadde jeg sannelig rett. Måtte google og fant at fire home runs på rad kun hadde hendt fire ganger i historien. Så kan jeg angre på at jeg ikke veddet penger på det.

[Anonym bruker]

Jeg og jenta var på tur ned til byen med bussen i den nye byen vi hadde flyttet til. Vi sitter vendt mot en eldre dame og min datter på 4 begynner så smått å ta kontakt med henne (hun elsker søte eldre damer). Etter en stund spør hun om vi er fra Nordland pga dialekten vår. Joda, vi kom akkurat flyttende fra Mosjøen, men jeg er egentlig ifra Lofoten. Da smeller hun seg på låret og spør fra hvor i Lofoten. Jo jeg er fra ***.  Hun roper ut; Nei så artig! Jeg har en sønn som bor der, han er prest i kirka". "Mener du "Ola"? spør jeg. Ja,så morsomt sier hun". "Ja, det er det virkelig ettersom jeg ble konfirmert med ham som prest og jeg gikk i klasse med dattra "Kari"!

Jeg tror vi begge fikk litt sjokk

Anonymous poster hash: ed64a...c61