Skal jeg melde fra om dette?

[Anonym bruker]

Hadde kontaktet barnevernet. Hadde en lignende episode i vær bhg også.

Bestevennen i bhg til mitt barn fortalte barnet mitt om episoder som hadde skjedd hjemme. Som at faren hadde slått moren, faren slo barna, faren kjefte mye, sa han skulle drepe barne hvis de ikke var stille osv. Tok det opp med bhg, men fikk bare til svar at dette barnet var så fantasifullt og kom med så mange rare historier at jeg bare skulle ta det med en klype salt.

Men det klarte jeg ikke, så jeg kontaktet bv og en uke etter var mor og barn flyttet til krisesenteret i byen vår. Faren fikk etterhvert fengselsstraff.

Så vær så snill, kontakt bv fortest mulig.

I mitt tilfelle så hadde ikke bhg hørt barnet si slike ting, barnet hadde mange andre røvehistorier han kom med i bhg, men det var om uskyldige ting.

 

Anonymous poster hash: ffb39...272

Jeg er også redd for at barnehagen ikke gjør noe ut av saken,er derfor jeg mener HI burde gå direkte til barnevernet.

Men hun har visst bestemt seg for å heller bare bli med i bursdagen å observere hun selv...

Jeg har selv en far som slo meg så lenge jeg bodde hjemme,men selvsagt oppførte han seg eksemparisk når vi hadde besøk!

Han sjarmerte alle vi hadde på besøk i senk,så ingen trodde noe sånt om han.

 

Det er synd at folk er så redd for å melde fra til barnvernet at det kan gå på bekostning av barnet..

Mange har visst glemt Cristoffer saken der alle valgte å se en annen vei istedenfor å faktisk gjøre noe!

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

[førskolelæreren]

Jeg ville tatt det opp med barnehagen.

De vil gi deg noe informasjon og veiledning til veien videre.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke bestemt meg for å bare gå i bursdagen. Vi er helt nye her og kjenner ikke denne familien. Det kan være masse med denne gutten vi ikke vet. Men jeg er selvfølgelig litt engstelig for å velte livet til en ung alenemor. Samtidig kommer jeg til å beskytte barnet uansett. Bursdagen er om to dager. Kontakter uansett BV på mandag. HI

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt det opp med barnehagen.

De vil gi deg noe informasjon og veiledning til veien videre.

Da vil barnehagen enten ikke noe gjøre noe med det pga de avfeier det som livlig fantasi,eller så vil de kontakte foreldrene å fortelle hva de har fått høre.

Tror du Per får noe bedre hverdag etter foreldrene vet at han har fortalt dette videre??

Det kan gjøre situasjonen mye verre!

Her bør barnevernet kobles inn UMIDDELBART!

Deå er godt mulig at alt han har sagt bare er oppspinn,men når barn sier sånt så må du ta det alvorlig!

Ellers kan det få døde konsekvenser..

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

[Anonym bruker]

Jeg har ikke bestemt meg for å bare gå i bursdagen. Vi er helt nye her og kjenner ikke denne familien. Det kan være masse med denne gutten vi ikke vet. Men jeg er selvfølgelig litt engstelig for å velte livet til en ung alenemor. Samtidig kommer jeg til å beskytte barnet uansett. Bursdagen er om to dager. Kontakter uansett BV på mandag. HI

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

Unnskyld meg, men bryr du deg virkelig om en ung alenemor heller enn den stakkars ungen hennes hvis det faktisk stemmer det han sier? 

 

Hva er viktigst, at mora har det bra eller at ungen har det bra? 

 

Anonymous poster hash: d62a9...f34

[førskolelæreren]

 

Jeg ville tatt det opp med barnehagen.

De vil gi deg noe informasjon og veiledning til veien videre.

Da vil barnehagen enten ikke noe gjøre noe med det pga de avfeier det som livlig fantasi,eller så vil de kontakte foreldrene å fortelle hva de har fått høre.

Tror du Per får noe bedre hverdag etter foreldrene vet at han har fortalt dette videre??

Det kan gjøre situasjonen mye verre!

Her bør barnevernet kobles inn UMIDDELBART!

Deå er godt mulig at alt han har sagt bare er oppspinn,men når barn sier sånt så må du ta det alvorlig!

Ellers kan det få døde konsekvenser..

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

 

 

Jeg vet ikke hvordan kvaliteten på barnehagene er der DU bor-men her er vi profesjonelle!

 

Vi vil ta alle barn og voksne på alvor. Vi kan mye historie om barnet\familien og dermed kan vi være med på en eventuell anmeldelse til barnevernet.

 

Jeg ville hvert fall rådført meg med Pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Og det er noe som heter taushetsplikt- så det at de i barnehagen kommer til å fortelle dette til foreldrene det gjelder-det skal ikke skje.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke bestemt meg for å bare gå i bursdagen. Vi er helt nye her og kjenner ikke denne familien. Det kan være masse med denne gutten vi ikke vet. Men jeg er selvfølgelig litt engstelig for å velte livet til en ung alenemor. Samtidig kommer jeg til å beskytte barnet uansett. Bursdagen er om to dager. Kontakter uansett BV på mandag. HI

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

Ja det kan godt være at det ikke er noe i det han sier,men tenk om det stemmer da!

Når barn sier sånne alvorlige ting så MÅ det taes alvorlig!

Det er jo ikke akkurat sånn at visst du sender en beskymringsmelding så kommer de bare rett på døren å tar barnet fra dem.

De kommer på hjemmebesøk å har noen samtaler med foreldrene og barnet.

Visst de ikke har noe skjule så går barnevernet ut like fort som de kom inn.

På mandag kan det allerede være for sent å ringe..

Tenk på Cristoffer saken..

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

[Virginia.]

Gutten min på fem år har en venn i barnehagen som er like gammel. De har kjent hverandre siden i høst. La oss kalle vennen for Per.

 

Flere ganger har sønnen min sagt at Per har en veldig slem mamma. Hun har visst brukket beinet hans slik at han kom på sykehuset og også holdt en kniv mot halsen hans. Det har vært sagt i en slags spøkefull tone, så jeg har ikke tatt det så alvorlig. Men i dag fikk han invitasjon til Pers bursdag og nekter å gå pga denne slemme moren. Da tok vi en prat og han forteller at Per forteller om mange slemme ting som moren har gjort og at Per er redd for sin egen mamma.

 

Hvem skal jeg ta det opp med? Barnehagen, mamman til Per eller barnevernet?

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

 

Barnehagen skal du ikke snakke med dette om så lenge du faktisk ikke vet, og i tillegg ikke har hørt dette fra gutten selv, men via din sønn. Har bhg selv grunn til bekymring, så tar de tak i det.

 

Det er naturligvis vanskelig å si om Per har en fantasi som tar litt av eller om det faktisk har skjedd-  og om det faktisk har skjedd slik han sier. Det din sønn forteller at gutten sier skal helt klart tas på alvor, inntil noe viser noe annet!

I første omgang ville jeg ha spurt denne gutten selv på en "ufarlig" måte om disse tingene og hørt hva han har å si. Jeg ville nok også ha tatt en telefon til barnevernet og rådført meg.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville tatt det opp med barnehagen.

De vil gi deg noe informasjon og veiledning til veien videre.

Da vil barnehagen enten ikke noe gjøre noe med det pga de avfeier det som livlig fantasi,eller så vil de kontakte foreldrene å fortelle hva de har fått høre.

Tror du Per får noe bedre hverdag etter foreldrene vet at han har fortalt dette videre??

Det kan gjøre situasjonen mye verre!

Her bør barnevernet kobles inn UMIDDELBART!

Deå er godt mulig at alt han har sagt bare er oppspinn,men når barn sier sånt så må du ta det alvorlig!

Ellers kan det få døde konsekvenser..

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

 

 

Jeg vet ikke hvordan kvaliteten på barnehagene er der DU bor-men her er vi profesjonelle!

 

Vi vil ta alle barn og voksne på alvor. Vi kan mye historie om barnet\familien og dermed kan vi være med på en eventuell anmeldelse til barnevernet.

 

Jeg ville hvert fall rådført meg med Pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Og det er noe som heter taushetsplikt- så det at de i barnehagen kommer til å fortelle dette til foreldrene det gjelder-det skal ikke skje.

 

 

?!

 

Dere har plikt til å følge personvernlovgivningen, og har ikke lov til å diskutere andre foreldre og barn med andre foreldre i barnehagen. Kjenner du ikke til denne delen av jobben din, så bør du snarest sette deg inn i det.

 

Anonymous poster hash: 517b1...8f9

[skjotta]

 

 

 

 

Jeg ville tatt det opp med barnehagen.

De vil gi deg noe informasjon og veiledning til veien videre.

Da vil barnehagen enten ikke noe gjøre noe med det pga de avfeier det som livlig fantasi,eller så vil de kontakte foreldrene å fortelle hva de har fått høre.

Tror du Per får noe bedre hverdag etter foreldrene vet at han har fortalt dette videre??

Det kan gjøre situasjonen mye verre!

Her bør barnevernet kobles inn UMIDDELBART!

Deå er godt mulig at alt han har sagt bare er oppspinn,men når barn sier sånt så må du ta det alvorlig!

Ellers kan det få døde konsekvenser..

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

Jeg vet ikke hvordan kvaliteten på barnehagene er der DU bor-men her er vi profesjonelle!

 

Vi vil ta alle barn og voksne på alvor. Vi kan mye historie om barnet\familien og dermed kan vi være med på en eventuell anmeldelse til barnevernet.

 

Jeg ville hvert fall rådført meg med Pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Og det er noe som heter taushetsplikt- så det at de i barnehagen kommer til å fortelle dette til foreldrene det gjelder-det skal ikke skje.

nettopp. De har taushetsplikt. Det eneste rådet og veiledningen barnehagen kan gi hi er "dersom du er bekymret må du ringe barnevernet"

 

De skal ikke diskutere andre barn med noen som ikke er ansatt i barnehagen (utenom ved innhenting av opplysninger) på noen måte. De skal ikke si "det ville jeg ikke bekymret meg for" eller "takk for informasjon, dette skal vi ta videre"

 

dersom en barnehageansatt gir noen form for info/samtale i en slik situasjon er de utrolig uprofesjonelle. Ikke en barnehage der jeg ville hatt barnet mitt.

 

redigert for å legge til at man "anmelder" IKKE folk til barnevernet. Hva slags barnehage er du førskolelærer i egentlig?

Endret 20. mars 2014 av skjotta

[Anonym bruker]

Jeg har ikke bestemt meg for å bare gå i bursdagen. Vi er helt nye her og kjenner ikke denne familien. Det kan være masse med denne gutten vi ikke vet. Men jeg er selvfølgelig litt engstelig for å velte livet til en ung alenemor. Samtidig kommer jeg til å beskytte barnet uansett. Bursdagen er om to dager. Kontakter uansett BV på mandag. HI

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

 

Du "velter" ikke livet til en ung alenemor hvis det ikke er noe i det Per sier.

Hvis det bare er oppspinn og hun samarbeider med bv, så vil det ikke får store konsekvenser for henne.

 

Hvis hun velger å ikke samarbeide og/eller det er noe i det Per har fortalt om moren, så vil det nok "velte" livet til denne unge alenemoren. Men stemmer det Per sier så er det jammen på plass at morens liv blir "veltet"!!!

 

Forhåpentligvis er det bare oppspinn fra Pers side. Men hvis det faktisk er sant, så lever Per med en enorm frykt, døgnet rundt, hver dag, aldri pause - for er han i barnehagen eller på besøk hos andre så vet han at han skal tilbake til sin mor snart, en mor han er redd for, som kanskje har påført ham alvorlige fysiske skader og truet ham. Om det så er den minste lille mulighet for at det er litt sannhet i Pers historie så skylder voksne som får høre historien hans å gjøre noe for at han kan få det trygt.

 

Hvis det er slik at Pers historie er sann, så tenk også på hvilket "kompliment" Per har gitt din sønn ved å tørre å stole på sønnen din. Det vil si at Per stoler på sønnen din, føler seg trygg på ham, og er trygg på vennskapet de har. Kanskje er din sønn den første Per noengang har følt seg trygg på og har stolt på...

Om ikke annet så har du da gjort en god jobb med å oppdra sønnen din til en god gutt. Og når gutten din da forteller dette til deg, så mener jeg at du skylder gutten din (ikke bare Per) å ta ham på alvor. Gutten din tror på Per! I så stor grad at gutten din er redd for å gå i bursdagen til Per. Det sier alt om hvor mye gutten din tror på Per.

 

I en bursdag vil moren selvfølgelig være opptatt av å gi best mulig inntrykk, gjøre det hyggelig for alle osv. Om hun også har gjort det Per sier så trenger hun hjelp like mye som det Per gjør. Så ved å gå til bv, HI, så "velter" du ikke denne unge alenemorens liv - du hjelper henne.

Er det ikke noe i Pers påstander så vil moren bli en ufrivillig erfaring rikere, men det vil ikke ødelegge livet hennes.

 

Men er glad for å se at du har bestemt deg for å kontakte bv!

Jeg synes du burde kontakte dem allerede i morgen, ikke utsette det til etter bursdagen.

Hvis Pers mor viser en søt og god side under selskapet så vil det bli mye vanskeligere for deg å kontakte bv mandag. Og lar du være å kontakte bv så har du ikke bare sviktet Per - men også din egen sønn, som stoler nok på deg til å fortelle deg om Pers største hemmelighet og frykt her i verden. Din sønn tror at du er i stand til å ordne opp i ting og han stoler på deg. Ikke svikt den tilliten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e475...c3e

[Anonym bruker]

 

Gutten min på fem år har en venn i barnehagen som er like gammel. De har kjent hverandre siden i høst. La oss kalle vennen for Per.

 

Flere ganger har sønnen min sagt at Per har en veldig slem mamma. Hun har visst brukket beinet hans slik at han kom på sykehuset og også holdt en kniv mot halsen hans. Det har vært sagt i en slags spøkefull tone, så jeg har ikke tatt det så alvorlig. Men i dag fikk han invitasjon til Pers bursdag og nekter å gå pga denne slemme moren. Da tok vi en prat og han forteller at Per forteller om mange slemme ting som moren har gjort og at Per er redd for sin egen mamma.

 

Hvem skal jeg ta det opp med? Barnehagen, mamman til Per eller barnevernet?

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

 

Barnehagen skal du ikke snakke med dette om så lenge du faktisk ikke vet, og i tillegg ikke har hørt dette fra gutten selv, men via din sønn. Har bhg selv grunn til bekymring, så tar de tak i det.

 

Det er naturligvis vanskelig å si om Per har en fantasi som tar litt av eller om det faktisk har skjedd-  og om det faktisk har skjedd slik han sier. Det din sønn forteller at gutten sier skal helt klart tas på alvor, inntil noe viser noe annet!

I første omgang ville jeg ha spurt denne gutten selv på en "ufarlig" måte om disse tingene og hørt hva han har å si. Jeg ville nok også ha tatt en telefon til barnevernet og rådført meg.

 

 

 

 

 

Jeg ville tatt det opp med barnehagen.

De vil gi deg noe informasjon og veiledning til veien videre.

Da vil barnehagen enten ikke noe gjøre noe med det pga de avfeier det som livlig fantasi,eller så vil de kontakte foreldrene å fortelle hva de har fått høre.

Tror du Per får noe bedre hverdag etter foreldrene vet at han har fortalt dette videre??

Det kan gjøre situasjonen mye verre!

Her bør barnevernet kobles inn UMIDDELBART!

Deå er godt mulig at alt han har sagt bare er oppspinn,men når barn sier sånt så må du ta det alvorlig!

Ellers kan det få døde konsekvenser..

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

Jeg vet ikke hvordan kvaliteten på barnehagene er der DU bor-men her er vi profesjonelle!

 

Vi vil ta alle barn og voksne på alvor. Vi kan mye historie om barnet\familien og dermed kan vi være med på en eventuell anmeldelse til barnevernet.

 

Jeg ville hvert fall rådført meg med Pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Og det er noe som heter taushetsplikt- så det at de i barnehagen kommer til å fortelle dette til foreldrene det gjelder-det skal ikke skje.

nettopp. De har taushetsplikt. Det eneste rådet og veiledningen barnehagen kan gi hi er "dersom du er bekymret må du ringe barnevernet"

 

De skal ikke diskutere andre barn med noen som ikke er ansatt i barnehagen (utenom ved innhenting av opplysninger) på noen måte. De skal ikke si "det ville jeg ikke bekymret meg for" eller "takk for informasjon, dette skal vi ta videre"

 

dersom en barnehageansatt gir noen form for info/samtale i en slik situasjon er de utrolig uprofesjonelle. Ikke en barnehage der jeg ville hatt barnet mitt.

 

 

Nettopp.

 

 

Anonymous poster hash: 517b1...8f9

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har ikke bestemt meg for å bare gå i bursdagen. Vi er helt nye her og kjenner ikke denne familien. Det kan være masse med denne gutten vi ikke vet. Men jeg er selvfølgelig litt engstelig for å velte livet til en ung alenemor. Samtidig kommer jeg til å beskytte barnet uansett. Bursdagen er om to dager. Kontakter uansett BV på mandag. HI

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

Du "velter" ikke livet til en ung alenemor hvis det ikke er noe i det Per sier.

Hvis det bare er oppspinn og hun samarbeider med bv, så vil det ikke får store konsekvenser for henne.

 

Hvis hun velger å ikke samarbeide og/eller det er noe i det Per har fortalt om moren, så vil det nok "velte" livet til denne unge alenemoren. Men stemmer det Per sier så er det jammen på plass at morens liv blir "veltet"!!!

 

Forhåpentligvis er det bare oppspinn fra Pers side. Men hvis det faktisk er sant, så lever Per med en enorm frykt, døgnet rundt, hver dag, aldri pause - for er han i barnehagen eller på besøk hos andre så vet han at han skal tilbake til sin mor snart, en mor han er redd for, som kanskje har påført ham alvorlige fysiske skader og truet ham. Om det så er den minste lille mulighet for at det er litt sannhet i Pers historie så skylder voksne som får høre historien hans å gjøre noe for at han kan få det trygt.

 

Hvis det er slik at Pers historie er sann, så tenk også på hvilket "kompliment" Per har gitt din sønn ved å tørre å stole på sønnen din. Det vil si at Per stoler på sønnen din, føler seg trygg på ham, og er trygg på vennskapet de har. Kanskje er din sønn den første Per noengang har følt seg trygg på og har stolt på...

Om ikke annet så har du da gjort en god jobb med å oppdra sønnen din til en god gutt. Og når gutten din da forteller dette til deg, så mener jeg at du skylder gutten din (ikke bare Per) å ta ham på alvor. Gutten din tror på Per! I så stor grad at gutten din er redd for å gå i bursdagen til Per. Det sier alt om hvor mye gutten din tror på Per.

 

I en bursdag vil moren selvfølgelig være opptatt av å gi best mulig inntrykk, gjøre det hyggelig for alle osv. Om hun også har gjort det Per sier så trenger hun hjelp like mye som det Per gjør. Så ved å gå til bv, HI, så "velter" du ikke denne unge alenemorens liv - du hjelper henne.

Er det ikke noe i Pers påstander så vil moren bli en ufrivillig erfaring rikere, men det vil ikke ødelegge livet hennes.

 

Men er glad for å se at du har bestemt deg for å kontakte bv!

Jeg synes du burde kontakte dem allerede i morgen, ikke utsette det til etter bursdagen.

Hvis Pers mor viser en søt og god side under selskapet så vil det bli mye vanskeligere for deg å kontakte bv mandag. Og lar du være å kontakte bv så har du ikke bare sviktet Per - men også din egen sønn, som stoler nok på deg til å fortelle deg om Pers største hemmelighet og frykt her i verden. Din sønn tror at du er i stand til å ordne opp i ting og han stoler på deg. Ikke svikt den tilliten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e475...c3e

Enig med deg! Min sønn ER en veldig god gutt med antennene ute som veldig fort merker når noen ikke har det bra. Vi er bortreist frem til lørdag, men ringer BV i morgen og så kan jeg evt. gi supplerende opplysninger på mandag.

 

Jeg er klar over at moren vil være hyggelig i bursdagen. Grunnen til at jeg vil gå er at også jeg har gode antenner og gjerne vil kjenne på stemningen i huset, samt se samspillet mellom mor og sønn.

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har ikke bestemt meg for å bare gå i bursdagen. Vi er helt nye her og kjenner ikke denne familien. Det kan være masse med denne gutten vi ikke vet. Men jeg er selvfølgelig litt engstelig for å velte livet til en ung alenemor. Samtidig kommer jeg til å beskytte barnet uansett. Bursdagen er om to dager. Kontakter uansett BV på mandag. HI

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

Du "velter" ikke livet til en ung alenemor hvis det ikke er noe i det Per sier.

Hvis det bare er oppspinn og hun samarbeider med bv, så vil det ikke får store konsekvenser for henne.

 

Hvis hun velger å ikke samarbeide og/eller det er noe i det Per har fortalt om moren, så vil det nok "velte" livet til denne unge alenemoren. Men stemmer det Per sier så er det jammen på plass at morens liv blir "veltet"!!!

 

Forhåpentligvis er det bare oppspinn fra Pers side. Men hvis det faktisk er sant, så lever Per med en enorm frykt, døgnet rundt, hver dag, aldri pause - for er han i barnehagen eller på besøk hos andre så vet han at han skal tilbake til sin mor snart, en mor han er redd for, som kanskje har påført ham alvorlige fysiske skader og truet ham. Om det så er den minste lille mulighet for at det er litt sannhet i Pers historie så skylder voksne som får høre historien hans å gjøre noe for at han kan få det trygt.

 

Hvis det er slik at Pers historie er sann, så tenk også på hvilket "kompliment" Per har gitt din sønn ved å tørre å stole på sønnen din. Det vil si at Per stoler på sønnen din, føler seg trygg på ham, og er trygg på vennskapet de har. Kanskje er din sønn den første Per noengang har følt seg trygg på og har stolt på...

Om ikke annet så har du da gjort en god jobb med å oppdra sønnen din til en god gutt. Og når gutten din da forteller dette til deg, så mener jeg at du skylder gutten din (ikke bare Per) å ta ham på alvor. Gutten din tror på Per! I så stor grad at gutten din er redd for å gå i bursdagen til Per. Det sier alt om hvor mye gutten din tror på Per.

 

I en bursdag vil moren selvfølgelig være opptatt av å gi best mulig inntrykk, gjøre det hyggelig for alle osv. Om hun også har gjort det Per sier så trenger hun hjelp like mye som det Per gjør. Så ved å gå til bv, HI, så "velter" du ikke denne unge alenemorens liv - du hjelper henne.

Er det ikke noe i Pers påstander så vil moren bli en ufrivillig erfaring rikere, men det vil ikke ødelegge livet hennes.

 

Men er glad for å se at du har bestemt deg for å kontakte bv!

Jeg synes du burde kontakte dem allerede i morgen, ikke utsette det til etter bursdagen.

Hvis Pers mor viser en søt og god side under selskapet så vil det bli mye vanskeligere for deg å kontakte bv mandag. Og lar du være å kontakte bv så har du ikke bare sviktet Per - men også din egen sønn, som stoler nok på deg til å fortelle deg om Pers største hemmelighet og frykt her i verden. Din sønn tror at du er i stand til å ordne opp i ting og han stoler på deg. Ikke svikt den tilliten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e475...c3e

Enig med deg! Min sønn ER en veldig god gutt med antennene ute som veldig fort merker når noen ikke har det bra. Vi er bortreist frem til lørdag, men ringer BV i morgen og så kan jeg evt. gi supplerende opplysninger på mandag.

 

Jeg er klar over at moren vil være hyggelig i bursdagen. Grunnen til at jeg vil gå er at også jeg har gode antenner og gjerne vil kjenne på stemningen i huset, samt se samspillet mellom mor og sønn.

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

 

 

Flott at du tar tak i det!

 

Gi oss veldig gjerne en oppdatering etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 2e475...c3e

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke bestemt meg for å bare gå i bursdagen. Vi er helt nye her og kjenner ikke denne familien. Det kan være masse med denne gutten vi ikke vet. Men jeg er selvfølgelig litt engstelig for å velte livet til en ung alenemor. Samtidig kommer jeg til å beskytte barnet uansett. Bursdagen er om to dager. Kontakter uansett BV på mandag. HI

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

 

Du "velter" ikke livet til en ung alenemor hvis det ikke er noe i det Per sier.

Hvis det bare er oppspinn og hun samarbeider med bv, så vil det ikke får store konsekvenser for henne.

 

Hvis hun velger å ikke samarbeide og/eller det er noe i det Per har fortalt om moren, så vil det nok "velte" livet til denne unge alenemoren. Men stemmer det Per sier så er det jammen på plass at morens liv blir "veltet"!!!

 

Forhåpentligvis er det bare oppspinn fra Pers side. Men hvis det faktisk er sant, så lever Per med en enorm frykt, døgnet rundt, hver dag, aldri pause - for er han i barnehagen eller på besøk hos andre så vet han at han skal tilbake til sin mor snart, en mor han er redd for, som kanskje har påført ham alvorlige fysiske skader og truet ham. Om det så er den minste lille mulighet for at det er litt sannhet i Pers historie så skylder voksne som får høre historien hans å gjøre noe for at han kan få det trygt.

 

Hvis det er slik at Pers historie er sann, så tenk også på hvilket "kompliment" Per har gitt din sønn ved å tørre å stole på sønnen din. Det vil si at Per stoler på sønnen din, føler seg trygg på ham, og er trygg på vennskapet de har. Kanskje er din sønn den første Per noengang har følt seg trygg på og har stolt på...

Om ikke annet så har du da gjort en god jobb med å oppdra sønnen din til en god gutt. Og når gutten din da forteller dette til deg, så mener jeg at du skylder gutten din (ikke bare Per) å ta ham på alvor. Gutten din tror på Per! I så stor grad at gutten din er redd for å gå i bursdagen til Per. Det sier alt om hvor mye gutten din tror på Per.

 

I en bursdag vil moren selvfølgelig være opptatt av å gi best mulig inntrykk, gjøre det hyggelig for alle osv. Om hun også har gjort det Per sier så trenger hun hjelp like mye som det Per gjør. Så ved å gå til bv, HI, så "velter" du ikke denne unge alenemorens liv - du hjelper henne.

Er det ikke noe i Pers påstander så vil moren bli en ufrivillig erfaring rikere, men det vil ikke ødelegge livet hennes.

 

Men er glad for å se at du har bestemt deg for å kontakte bv!

Jeg synes du burde kontakte dem allerede i morgen, ikke utsette det til etter bursdagen.

Hvis Pers mor viser en søt og god side under selskapet så vil det bli mye vanskeligere for deg å kontakte bv mandag. Og lar du være å kontakte bv så har du ikke bare sviktet Per - men også din egen sønn, som stoler nok på deg til å fortelle deg om Pers største hemmelighet og frykt her i verden. Din sønn tror at du er i stand til å ordne opp i ting og han stoler på deg. Ikke svikt den tilliten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e475...c3e

 

 

Så kjekt å ha så enkle løsninger på alt .

 

Jeg vil si meg enig med HI at en slik melding nok vil kunne gi store konsekvenser for familien selv om det ikke stemmer.

 

Selv om det ikke stemmer så vil det naturligvis være tungt for moren å tenke på at noen tror slikt om henne, og hun vil nok i tillegg få mange bekymringer omkring hva som kan være galt med et barnet eller familien deres, dersom barnet går rundt og forteller folk ting som ikke stemmer. Det i seg selv vil nok kunne medføre stor fortvilelse.

 

Samtidig tenker jeg at man i slike tilfeller som dette er nødt til å reagere! Her må hensynet til at det kan være sannhet i meldingen og være snakk om noe alvorlig, telle langt mer enn hensynet til påkjenningen det vil være for familien.

Men snakk gjerne litt med gutten først du HI og se om du blir mer sikkert i din sak, i Kristoffersaken var det vel nettopp spørsmål om hvordan han hadde det og hvordan han ble behandlet denne gutten savnet ... Er du i tvil, meld!

 

Anonymous poster hash: 517b1...8f9

[Anonym bruker]

 

Så kjekt å ha så enkle løsninger på alt .

 

Jeg vil si meg enig med HI at en slik melding nok vil kunne gi store konsekvenser for familien selv om det ikke stemmer.

 

Selv om det ikke stemmer så vil det naturligvis være tungt for moren å tenke på at noen tror slikt om henne, og hun vil nok i tillegg få mange bekymringer omkring hva som kan være galt med et barnet eller familien deres, dersom barnet går rundt og forteller folk ting som ikke stemmer. Det i seg selv vil nok kunne medføre stor fortvilelse.

 

Samtidig tenker jeg at man i slike tilfeller som dette er nødt til å reagere! Her må hensynet til at det kan være sannhet i meldingen og være snakk om noe alvorlig, telle langt mer enn hensynet til påkjenningen det vil være for familien.

Men snakk gjerne litt med gutten først du HI og se om du blir mer sikkert i din sak, i Kristoffersaken var det vel nettopp spørsmål om hvordan han hadde det og hvordan han ble behandlet denne gutten savnet ... Er du i tvil, meld!

 

Anonymous poster hash: 517b1...8f9

 

 

 

Jeg ser da ikke på det som en enkel løsning. Og jeg er fullstendig klar over fortvilelsen det sikkert vil medføre for mor hvis Pers historie ikke er sann.

Likevel, er man voksen nok til å ha ansvar alene for et barn på 5 år så bør man også være moden nok til å forstå at en slik historie må tas på alvor i tilfelle det skulle være noe i den.

Moren har også mulighet til å be om hjelp og støtte i den situasjonen hun evt kommer i.

 

Jeg tror ikke det er enkelt for mor å få en evt "falsk" klage på seg. Men jeg tror heller ikke at det vil ødelegge henne om hun ikke har noe å skjule, om hun spiller med åpne kort og samarbeider med bv.

 

Hvis det er slik at Per "bare" forteller skrøner om dette, så bør man likevel finne ut hvorfor han gjør det, for da er det noe han ikke helt har forstått ift hva man kan si og hva man ikke kan si.

 

Var ikke min mening å bagatellisere hvilken påkjenning dette evt vil kunne bli for Pers mor, men jeg mener at hennes påkjenninger om hun er uskyldig må aksepteres fordi man ikke har råd til å ta sjansen på at Pers historie er oppspinn.

 

Anonymous poster hash: 2e475...c3e

[det er berre mordi]

Ta det opp med barnehagen først. Unger kan seie det mest fantastiske - det har eg opplevd frå eige hald fleire gongar, og det er veldig synd for både mor OG barn om barnevernet blir involvert utan grunn.

[Anonym bruker]

Jeg ble meldt til barnevernet en gang for et uhell noen fikk med seg, dette fra noen som aldri har møtt meg verken før eller siden. Hvordan de fant ut hvem jeg er er faktisk imponerende. 

 

Det var overhodet ikke traumatisk å få barnevernet på besøk, de var her i fem minutter og jeg måtte ned på kontoret deres i ti minutter. That's it. Er det ikke noe galt ser de det.

 

Ikke for det, jeg ble spurt om det var noe jeg trengte hjelp til (var alene med barnet) og at jeg ikke måtte være redd for å ta kontakt hvis det var noe jeg trengte. 

 

Det er IKKE farlig å bli meldt hvis alt er helt fint.

Anonymous poster hash: d62a9...f34

[Elskerhøsten2014]

Hvis det er sannheten så hadde jeg tatt direkte kontakt med barnevernet,men er du usikker,hadde jeg spurt hva barnehagen tenkte

[Anonym bruker]

Bare husk på at unger kan si veldig mye rart. Og har han brukket beinet så har dere kanskje sett at han har hatt gips på i barnehagen? Men samtidig er det greit å få sjekket det opp. Hør med barnehagen.

 

Her kan barna dikte opp alt mulig rart og er veldig glad for at ingen har kontaktet barnevernet. Alt fra at "mamma skal i fengsel fordi du lugger meg" fra hun på 2.5 år.. Når det var hun som faktisk lugget meg dagen før. og så lo hun etter at hun hadde sagt det. Og at "mamma er veldig slem mot meg", fordi hun ikke har fått viljen sin.osv osv  Og sønnen har fortalt i barnehagen at pappa slår meg. Viste seg det at de hadde leke slåss. De kjenner oss heldigvis, men spørre om det må de jo.

Anonymous poster hash: cbb5e...6b2

[Anonym bruker]

Dere som sier hun skal ta det opp med barnehagen. Hva gjør barnehagen kompetent til å undersøke om dette stemmer?

Det er barnevernet som hat kompetanse på dette, og ikke minst er det de som har mulighet til å undersøke.

 

Det er ikke din, barnehagen eller vi her inne sin jobb å finne ut om dette stemmer. Det er vårt ansvar å melde fra ved bekymring slik at de med kompetanse kan velge å undersøke om de mener det er riktig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5a120...6ee

[Anonym bruker]

og hvis det ikke stemmer ødelegger du en hel familie, er enig med de som sier at man skal ta det opp med barnehagen først

Anonymous poster hash: 57bdb...8b3

[Anonym bruker]

Dere som sier hun skal ta det opp med barnehagen. Hva gjør barnehagen kompetent til å undersøke om dette stemmer?

Det er barnevernet som hat kompetanse på dette, og ikke minst er det de som har mulighet til å undersøke.

 

Det er ikke din, barnehagen eller vi her inne sin jobb å finne ut om dette stemmer. Det er vårt ansvar å melde fra ved bekymring slik at de med kompetanse kan velge å undersøke om de mener det er riktig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5a120...6ee

Barnehagen kjenner jo barnet og moren og kan ha litt peiling på hvordan ting er hjemme oss de.

 

Anonymous poster hash: cbb5e...6b2

[Anonym bruker]

 

og hvis det ikke stemmer ødelegger du en hel familie, er enig med de som sier at man skal ta det opp med barnehagen først

 

Anonymous poster hash: 57bdb...8b3

 

du har tydligvis ikke ett helt normalt syn på dette med barnevernet!

Så lenge denne familien ikke har noe å skjule så ødelegger ikke barnevernet noe som helst!

Visst de ikke finner noe galt så henlegger de saken,å da har de ikke ødelagt noe som helst!

 

 

Anonymous poster hash: 0ecb7...fc8

[Anonym bruker]

Gutten min på fem år har en venn i barnehagen som er like gammel. De har kjent hverandre siden i høst. La oss kalle vennen for Per.

 

Flere ganger har sønnen min sagt at Per har en veldig slem mamma. Hun har visst brukket beinet hans slik at han kom på sykehuset og også holdt en kniv mot halsen hans. Det har vært sagt i en slags spøkefull tone, så jeg har ikke tatt det så alvorlig. Men i dag fikk han invitasjon til Pers bursdag og nekter å gå pga denne slemme moren. Da tok vi en prat og han forteller at Per forteller om mange slemme ting som moren har gjort og at Per er redd for sin egen mamma.

 

Hvem skal jeg ta det opp med? Barnehagen, mamman til Per eller barnevernet?

 

Anonymous poster hash: 81d90...c97

Hei,

 

så utrolig trist og hardt å lese om denne situasjonen du står i. Min tanke er at det bursdag besøket trenger ikke sønnen din å gå i. Ville ha nevnt det til pedagogen og bedt de om å skjerme ditt barn fra Per sitt prat. Om moren til Per da sender sms eller ringer deg ubehagelig ville jeg ha sagt at situasjonen oppleves ubehagelig og at dette ønsker du ikke. Om det blir verre ville jeg ha snakket med legen min før jeg gikk videre inn i vepsebolet. Har jobbet med barn og ja mye er fantasi, men dette hørtes merkelig ut. Hold øyne og øre åpne er mitt beste råd her! Ha en fin helg

 

Anonymous poster hash: 49aed...484