sinneanfall....

[mamma til adhd gutt<3]

Barna blir ikke forskjellsbehandlet i den grad at en får mer tid enn den andre med oss...men de må ha en viss forskjell på oppdragelsen..den ene har diagnose,den andre ikke

 

De får en til en tid mye pga dette,at de begge skal ses,nå var det lillebrors tur

[Anonym bruker]

Syns du håndterer det veldig rett, både raseriutbrudd og alenetid med barna.

Klapp på skuldra!!

 

Alle barn kan selvfølgelig få raserianfall, og det er ekstremt utmattende uansett når det går over så lang tid, men det er en betydelig forskjell på adhd-barn og diagnosefri barn. Min erfaring er at adhd-barn (føles litt fælt å samle alle de også i en "sekk" ,siden de er veldig forskjellige) kan låse seg eller "gå i stykker" på en helt annen måte enn andre barn. Jeg syns også det føles andre barn i større grad bestemmer seg for å få et raseriutbrudd, mens det hos adhd-barna er noe som blir trigget og er umulig for dem å stoppe. Kroppen overtar på en måte styringen, mens hodet kobles ut...

Jeg syns ofte (ikke hver gang) det kan hjelpe å få dem til å bøye viljen på en bagatellmessig ting. F.eks gi beskjeden: "Sett deg på madrassen." Og uansett hva han sier, skriker eller gjør gjentar du bare rolig igjen og igjen: "Sett deg ned på madrassen." I det han setter seg på madrassen begynner du å prate /spørre/lytte, og være forståelsesfull. Hvis han hopper opp av madrassen igjen går du tilbake til "sett deg på madrassen" - på repeat. Ikke sikkert det funker for dere, men jeg syns det virker som at med å måtte gi seg på én ting får de samlet kroppen og gjenvinner litt av kontrollen over seg selv.

 

Bortsett fra det er selvfølgelig det aller beste å komme i forkant med å forberede i god tid, men det kjenner du nok godt til. Desverre er ikke det alltid nok...

Anonymous poster hash: e647b...d52

[mamma til adhd gutt<3]

Tusen takk:-)

 

Ja når han låser seg helt må man nesten bare vente til han blir ferdig med anfallet... bare være der når han vil og trenger det... tøfft men det står på,men han er perfekt akkurat slik han er og disse sidene av han er bare en liten del av han...

[Anonym bruker]

Alle barn har vel sinneutbrudd noen ganger

 

Anonymous poster hash: 67f50...38f

[Anonym bruker]

Alle barn har vel sinneutbrudd noen ganger

 

Anonymous poster hash: 67f50...38f

Ja, det har de. Og noen barn har diagnoser som gjør sinneutbruddene deres til en helt annen utfordring enn det de fleste foreldre opplever.

 

Anonymous poster hash: c935b...19d

[Anonym bruker]

Men hvordan gikk det med turen til lillebror når du måtte være hos storebror siden han hylte? Var det ikke noen andre som skulle være hos ham?

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

[mamma til adhd gutt<3]

Lillebror ble med pappan ut i hagen,og vi gikk på tur når vi var over anfallet om man kan si det slik...

 

Ingen grunn til at lillebror skulle sitte å se på liksom

[Anonym bruker]

Lillebror ble med pappan ut i hagen,og vi gikk på tur når vi var over anfallet om man kan si det slik...

Ingen grunn til at lillebror skulle sitte å se på liksom

Men når pappaen var hjemme så kunne jo bare du gått med lillebror som planlagr og latt faren fly inn og ut av rommet. Nå lærte jo bare gutten at så lenge han fortsatte å hyle ble du der og lillebror måtte vente. Når han ga seg gikk du. Blir ikke det å belønne akkuat motsatt oppførsel av det du ønsker?

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

[Anonym bruker]

Syns virkelig synd i lillebror som (i hans hode) igjen måtte vike unna for storebror sine "nykker"...

 

Hvorfor tok ikke pappa av seg storebror mens du tok med deg lillebror som lovet? Det eneste du oppnådde nå var jo at storebror fikk ødelagt for lillebror nok en gang. Slik tenker barn....

 

Anonymous poster hash: 651c8...965

[Anonym bruker]

 

Lillebror ble med pappan ut i hagen,og vi gikk på tur når vi var over anfallet om man kan si det slik...

Ingen grunn til at lillebror skulle sitte å se på liksom

Men når pappaen var hjemme så kunne jo bare du gått med lillebror som planlagr og latt faren fly inn og ut av rommet. Nå lærte jo bare gutten at så lenge han fortsatte å hyle ble du der og lillebror måtte vente. Når han ga seg gikk du. Blir ikke det å belønne akkuat motsatt oppførsel av det du ønsker?

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

For noe tull du kommer med her!

Hun belønner ikke dårlig oppførsel, hun hjelper sønnen gjennom følelsesmessig kaos. Forøvrig bør du vel gå utfra at disse foreldrene delte seg mellom barna utfra hva som var det beste for familien der og da.

 

Anonymous poster hash: c935b...19d

[mamma til adhd gutt<3]

Fordi det var jeg som var der da det skjedde...meg han ble sinna på og her gjør vi det slik at den som står i situasjonen ordner opp

 

Pappan hadde ikke fått med seg hva som skjedde for han var i hagen...

 

Lillebror hadde det da koselig i hagen med pappa først så tur med meg etterpå...han var storfornøyd...

 

Poenget her er vel ikke hva som skjedde med lillebror...

 

Jeg spurte enkelt og greit om sinneanfall..sant?

[Anonym bruker]

 

 

Lillebror ble med pappan ut i hagen,og vi gikk på tur når vi var over anfallet om man kan si det slik...

Ingen grunn til at lillebror skulle sitte å se på liksom

Men når pappaen var hjemme så kunne jo bare du gått med lillebror som planlagr og latt faren fly inn og ut av rommet. Nå lærte jo bare gutten at så lenge han fortsatte å hyle ble du der og lillebror måtte vente. Når han ga seg gikk du. Blir ikke det å belønne akkuat motsatt oppførsel av det du ønsker?Anonymous poster hash: a71e7...8f6

For noe tull du kommer med her!

Hun belønner ikke dårlig oppførsel, hun hjelper sønnen gjennom følelsesmessig kaos. Forøvrig bør du vel gå utfra at disse foreldrene delte seg mellom barna utfra hva som var det beste for familien der og da.Anonymous poster hash: c935b...19d

Ja, for alle foreldre gjør til enhver tid det som er best for barna sine og vet instinktivt hva som er riktig i enhver situasjon! Hvorfor diskutere barneoppdragelse eller lese om emnet i det heletatt?

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

[Anonym bruker]

 

 

 

Lillebror ble med pappan ut i hagen,og vi gikk på tur når vi var over anfallet om man kan si det slik...

Ingen grunn til at lillebror skulle sitte å se på liksom

Men når pappaen var hjemme så kunne jo bare du gått med lillebror som planlagr og latt faren fly inn og ut av rommet. Nå lærte jo bare gutten at så lenge han fortsatte å hyle ble du der og lillebror måtte vente. Når han ga seg gikk du. Blir ikke det å belønne akkuat motsatt oppførsel av det du ønsker?Anonymous poster hash: a71e7...8f6

For noe tull du kommer med her!

Hun belønner ikke dårlig oppførsel, hun hjelper sønnen gjennom følelsesmessig kaos. Forøvrig bør du vel gå utfra at disse foreldrene delte seg mellom barna utfra hva som var det beste for familien der og da.Anonymous poster hash: c935b...19d

Ja, for alle foreldre gjør til enhver tid det som er best for barna sine og vet instinktivt hva som er riktig i enhver situasjon! Hvorfor diskutere barneoppdragelse eller lese om emnet i det heletatt?

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

Det virker ikke som om du vet særlig mye om barn med spesielle behov. Istedet for å forsøke å fortelle HI hva hun burde gjort (og forslagene og synspunktene dine er ikke hensiktsmessige) burde du kanskje være litt ydmyk og heller spørre. På den måten kan det jo være du lærer noe.

 

Anonymous poster hash: c935b...19d

[Anonym bruker]

Det virker som mange av dere som svarer i denne tråden tror slike anfall HI beskriver er det samme som vanlige trassanfall hos barn uten diagnose. Det er ikke riktig. Barn med ADHD, adferdsvansker eller andre diagnoser har ofte store problemer med å sortere følelsene sine. De klarer ikke roe seg på egen hånd, og de blir ofte helt overveldet av følelser, og vet ikke hvordan de skal håndtere dem. Da hjelper det ikke å overse dem, la dem være alene eller straffe dem på grunn av oppførselen. De må ha hjelp til å finne tilbake til roen, og de trenger hjelp til å sette ord på følelsene sine uten at de trenger å slå, skrike og ødelegge ting. Det er kjempevanskelig og det krever enormt mye tålmodighet, krefter og tid fra foreldrene. Å forlate et barn som har det så vanskelig vil gjøre vondt verre, barnet kan føle seg forlatt og ikke sett. Det har ikke noe for seg. Dessuten har flere fagpersoner vi har snakket med understreket viktigheten av av omsorgspersonen som er der da problemet oppstår blir i situasjonen gjennom hele forløpet. På den måten oppfatter barnet omsorgspersonen som trygg og stabil. Hadde mammaen i denne situasjonen overlatt ansvaret til far kunne barnet tolket det som at moren ikke taklet situasjonen, at han ble for vanskelig for henne og at hun måtte overlate ansvaret til noen andre. Det kan i verste fall gjøre barnet enda mer utrygg. Slike raserianfall som det er snakk om her kan gå kraftig utover selvfølelsen til barnet om de ikke blir håndtert riktig. Ingen barn har lyst til å oppføre seg slik, og de har det veldig vanskelig inni seg. Jeg synes HI taklet denne situasjonen helt riktig.

Anonymous poster hash: 79142...c08

[Anonym bruker]

Fordi det var jeg som var der da det skjedde...meg han ble sinna på og her gjør vi det slik at den som står i situasjonen ordner opp

Pappan hadde ikke fått med seg hva som skjedde for han var i hagen...

Lillebror hadde det da koselig i hagen med pappa først så tur med meg etterpå...han var storfornøyd...

Poenget her er vel ikke hva som skjedde med lillebror...

Jeg spurte enkelt og greit om sinneanfall..sant?

Sinneanfall, i hvertfall hos normale barn, har en årsak. Jeg oppfattet situasjonen dit henn at din eldste raste fordi yngste fikk tur med deg og ikke han. Hvorfor han er sint har jo en del å si.

 

En unge som blir umulig i butikken fordi strømpebuksa kløøøøøør kan avledes med en is, men det ville aldri falle med inn å gitt etter og gitt is til en unge som var rasende fordi jeg hadde sakt nei til is. Jeg oppfatter dette litt på samme måte.

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

[Anonym bruker]

 

Fordi det var jeg som var der da det skjedde...meg han ble sinna på og her gjør vi det slik at den som står i situasjonen ordner opp

Pappan hadde ikke fått med seg hva som skjedde for han var i hagen...

Lillebror hadde det da koselig i hagen med pappa først så tur med meg etterpå...han var storfornøyd...

Poenget her er vel ikke hva som skjedde med lillebror...

Jeg spurte enkelt og greit om sinneanfall..sant?

Sinneanfall, i hvertfall hos normale barn, har en årsak. Jeg oppfattet situasjonen dit henn at din eldste raste fordi yngste fikk tur med deg og ikke han. Hvorfor han er sint har jo en del å si.

 

En unge som blir umulig i butikken fordi strømpebuksa kløøøøøør kan avledes med en is, men det ville aldri falle med inn å gitt etter og gitt is til en unge som var rasende fordi jeg hadde sakt nei til is. Jeg oppfatter dette litt på samme måte.

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

Klarer du å forstå at dette er et barn med spesielle behov? Du kan ikke sammenligne det med trass i butikken fordi en unge ikke får is. Sammenligningen er helt søkt.

 

Anonymous poster hash: c935b...19d

[Anonym bruker]

 

 

Fordi det var jeg som var der da det skjedde...meg han ble sinna på og her gjør vi det slik at den som står i situasjonen ordner opp

Pappan hadde ikke fått med seg hva som skjedde for han var i hagen...

Lillebror hadde det da koselig i hagen med pappa først så tur med meg etterpå...han var storfornøyd...

Poenget her er vel ikke hva som skjedde med lillebror...

Jeg spurte enkelt og greit om sinneanfall..sant?

Sinneanfall, i hvertfall hos normale barn, har en årsak. Jeg oppfattet situasjonen dit henn at din eldste raste fordi yngste fikk tur med deg og ikke han. Hvorfor han er sint har jo en del å si.

En unge som blir umulig i butikken fordi strømpebuksa kløøøøøør kan avledes med en is, men det ville aldri falle med inn å gitt etter og gitt is til en unge som var rasende fordi jeg hadde sakt nei til is. Jeg oppfatter dette litt på samme måte. Anonymous poster hash: a71e7...8f6

Klarer du å forstå at dette er et barn med spesielle behov? Du kan ikke sammenligne det med trass i butikken fordi en unge ikke får is. Sammenligningen er helt søkt.Anonymous poster hash: c935b...19d

Begge deler dreier seg om barn som ikke får viljen sin. De jeg kjenner med diagnosen er like smarte som folk flest og har greit lært seg at diagnosen er noe de kan bruke til å manipulere familien med.

Nå skriver jo HI at sønnen hennes ikke har hatt slike sinneutbrudd på lenge. Da er det jo ikke så voktig for brorer akkurat hvordan det ble taklet, men når det blir slik at det blir utbrudd omtrent hver gang det er lillebrors tur da blir det er stort problem. Det er ikke bestandig man kan la den som var i situasjonen stå løpet helt ut. Når det tar over en time kan det være mye annet som er viktigere. Man kommer ikke for sent på jobb for å bli ståande i situasjonen eller dropper begravelsen man skulle i. For de meg ville løftet til lillebror om å dra ut vært en slik viktig ting, men om Hi hadde en god løsning på det så var det sikkert greit.

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

[mamma til adhd gutt<3]

Nå tror jeg ikke en gutt på 7 år manipulerer familien med adhd diagnosen sin ...

[Anonym bruker]

Nå tror jeg ikke en gutt på 7 år manipulerer familien med adhd diagnosen sin ...

Fordi han er for gammel eller for ung?

 

Anonymous poster hash: a71e7...8f6

[Anonym bruker]

Han lærte jo her at så lenge han hyler og er sint så blir det ikke tur for lillebror og han får ha mamma hos seg. Diagnose eller ikke. Et barn uten diagnose kunne vel og hatt samme reaksjon på endelig dag. Hvorfor dulle mer med diagnosebarn?

 

Jeg ville latt faren overta og gått på tur med lillebror. Han var sint på deg for du skulle på tur, du satte han på rommet. Jeg ville gått inn og sagt at nå går jeg og far er her med deg som planlagt. Så hadde jeg gått. Hvor vanskelig for far å sette seg inn i at han ble sint?

 

Du skriver at den som er i situasjonenmå ordne opp. Det betyr jo at han enkelt kan styre familien med å trasse hver gang noe skjer.

 

Anonymous poster hash: f1a60...bb5

[Mandala]

Jeg som har mye erfaring med slike utbrudd synes dere håndterte dette bra og riktig. Jeg og ekssamboeren min erfarte at det er mye mer problematisk enn man skulle tro, å bytte "omsorgsperson" midt i en situasjon. Det aller beste for alle parter var at den som var der da situasjonen oppsto var der til den var over. Ellers ble det lett misforståelser av hva som hadde hendt, noe som igjen gikk utover barnet. Det er faktisk ikke veldig lett å forklare hendelsesforløpet ved slike utbrudd for ofte vet man ikke eksakt hva som trigget det igang og dessuten har man et her hysterisk barn å ta seg av som hyler, skriker, evnt ødelegger ting (samtidig som du skal formidle til den andre hva som har hendt).

 

At det går ut over søsken iblant å ha en bror eller søster med diagnose - ja, det gjør det. Selvsagt! Det kommer man ikke utenom. Og det eneste man kan gjøre er å prøve å begrense "skaden". Noe hi gjorde, for hun og lillebror gikk på tur uten storebror som planlagt.

[Anonym bruker]

Jeg som har mye erfaring med slike utbrudd synes dere håndterte dette bra og riktig. Jeg og ekssamboeren min erfarte at det er mye mer problematisk enn man skulle tro, å bytte "omsorgsperson" midt i en situasjon. Det aller beste for alle parter var at den som var der da situasjonen oppsto var der til den var over. Ellers ble det lett misforståelser av hva som hadde hendt, noe som igjen gikk utover barnet. Det er faktisk ikke veldig lett å forklare hendelsesforløpet ved slike utbrudd for ofte vet man ikke eksakt hva som trigget det igang og dessuten har man et her hysterisk barn å ta seg av som hyler, skriker, evnt ødelegger ting (samtidig som du skal formidle til den andre hva som har hendt).

 

At det går ut over søsken iblant å ha en bror eller søster med diagnose - ja, det gjør det. Selvsagt! Det kommer man ikke utenom. Og det eneste man kan gjøre er å prøve å begrense "skaden". Noe hi gjorde, for hun og lillebror gikk på tur uten storebror som planlagt.

 

Enig med deg! Ofte når vi opplever slike anfall, kommer de av tilsynelatende små og ulogiske bagataller. Når man står i det og prøver å komme til bunns i det, finner man kanskje ut at barnet egentlig er sint på grunn av noe helt annet. Det hadde ikke vært så lett å finne ut av slike ting dersom man skiftet underveis, fordi man da ikke hadde fått med seg hele hendelsesforløpet. Jeg forstår synspunktet til de som har barn uten diagnoser, men jeg tror rett og slett ikke det er mulig å sette seg inn i situasjoner som dette. Jeg mener HI taklet denne situasjonen godt, og at alle kom godt ut av den. Lillebror fikk kvalitetstid både med mamma og pappa, storebror fikk hjelp til å takle følelselskaoset.

 

Anonymous poster hash: 79142...c08

[mamma til adhd gutt<3]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger:-)

Endret 20. mars 2014 av mamma til adhd gutt<3

[Anonym bruker]

Barn med forskjellige behov vil og ha behov for forskjellig behandling,slik er det bare

 

Anonymous poster hash: 67f50...38f

[mamma til adhd gutt<3]

De vil få litt forskjell på oppdragelsen ja,slik er det bare