Har dere noen fobier?

[Piu]

Bakterier fra do. (Mitt ehet også) må bruke papir for å skylle ned.

Samme gjelder nøkkel/dørlås på offentlige do, må bruke papir dær ogsp og på vasken.

 

Veldig flyskrekk (ikke redd fo å dø, men at du har så lang tid fra du finner ut at det er noe galt til du faktisk dør . )

 

Den hvite "navle"strengen i eggene, MÅ fjerne de alltid før jeg kan spise egg.

Kan derfor ikke spise egg som andre har laget.

 

Sener og årer etc i kylling. Skjærer bort halve kjøttet om jeg ser noen. (Samme opplegget, kan ikke spise kylling som andre enn jeg har laget).

 

SNØRR... ÆSj.

 

Redd for å kaste opp. Ikke gjort det siden jeg var barn.

Endret 17. mars 2014 av Piu

[Anonym bruker]

Klaustrofobi

Og ekstrem emetofobi. Er sånn at livskvaliteten til tider er ødelagt. Er livred for å få det. Har aldri taklet at andre har det heller. Men på ett vis takler jeg at datteren min får det. Og ble smittet de 2 gangene, men kastet ikke opp heldigvis. Eksponering hjelper ikke. Blir helt ødelagt etterpå

 

Anonymous poster hash: a5519...fd4

[Anonym bruker]

Edderkopper 

Oppkast 

Bakterier

Anonymous poster hash: d1999...d90

[Anonym bruker]

Ser det er noen angst former jeg har glemt.

Har selv angst for oppkast men ikke redsel i den grunn hvis andre kaster opp, men spyr selv hvis noen i nærheten spyr så jeg stikker fort som f***n for jeg er livredd for å spy.

Hvis jeg spyr så føler jeg meg dødsyk. ja faktisk så trodde jeg at jeg kom til å dø på grunn av omgangsyken for en stund tilbake og jeg bare gråt   hehe   Er så utrolig teit.

 

Og som Piu skriver også, så er det det at man bruker så vanvittig lang tid på å dø hvis man styrter med ett fly.

*Grøss* Gjør meg skitt redd når jeg flyr. Sitter i en egen liten boble i total redsel og føler blodet bruse.

Nesten som en "ut av deg sjæl opplevelse"  og sterk dødsangst.

Anonymous poster hash: b2675...c33

[Anonym bruker]

Ekstrem skrekk for å tale i forsamlinger.

 

Anonymous poster hash: abfbf...916

[Anonym bruker]

 

Jeg sliter med den ekstreme varianten av emetofobi. altså angst mot oppkast.

Har gått til behandling for dette, men til min store skuffelse fikk jeg raskt beskjed om at dette ikke er noe som kan kureres da jeg har en slags hypersensitivitet mot oppkast. Angsten vil altså bli verre og verre for hver eksponering og siden jeg har nådd det punktet der jeg flipper ut totalt bare ved å høre at noen føler seg litt dårlige (Har blitt hentet av ambulanse 2 ganger på grunn av hyperventilering som har ført til besvimelse) er det best og bare la det være. Har faktisk fått tilrettelagt jobb (jobber i helsevesenet) Og merkelig nok har jeg begynt å utvikle angst mot personer som har kastet opp i mitt nerver (Sliter spesielt på fester) jeg rett og slett dømmer folk utifra terskelen deres til å kaste opp. Har ved flere anledninger måtte forlate fester, da det er spesielt en person som alltid blir dritings og kaster opp. Jeg greier rett og slett ikke å sitte på pinebenken, med hjertebank, kvalme, svimmelhet og nervene på høygir i flere timer for å så oppleve at denne personen kaster opp. Det er helt ufattelig slitsomt! Har faktisk måttet gi min samboers bror forbud mot å komme inn hos oss etter en uheldig runde med oppkast der jeg ga beskjed minst 10 ganger om at han måtte roe ned på drikkingen. Og siden han da ikke hørte på meg og det endte med at han spøy over hele badet har jeg mistet fullstendig tillit til han. Jeg ser rett og slett på han som en vandrende spymaskin, og blir helt skjelven bare av å ha han i nærheten av meg. Veldig synd men sant.

Det kjipe midt oppi dette er jo at andre ikke forstår. Gir meg beskjed om å skjerpe meg og at jeg overdriver. De skulle bare visst hvordan redsel jeg sitter med!

 

Om andre også sliter med dette vil jeg gjerne høre fra dere, Hvordan dere opplever dette, og ikke minst, hvordan dere takler det

 

Anonymous poster hash: d27d5...50d

 

 

Jeg har det som deg, bortsett fra at jeg ikke er redd for oppkast som ikke er smittsom.

Det er helt forferdelig og ødelegger hele livet mitt.

Er jeg ute blant folk går jeg og lytter og studerer folk for å se om de snakker om sykdom eller ser syke ut. Har jeg besøk er jeg livredd for at de er syke.

Det er en forferdelig lidelse! Hatt angsten siden jeg var 9 og vært til behandling siden da. Har bare blitt verre med årene.

 

Anonymous poster hash: 98f7c...bb5

[Strikkulf]

Tannlegeskrekk og hysterisk angst for slanger.. Heldigvis bor jeg i nord- Norge så er ikke så stor sjanse for å finne en hoggorm eller buorm..heldigvis!

[Gjest lillehi]

Flått og havet. Ikke å være PÅ havet, men tanken på hva som gjemmer seg under overflaten😬 klarer ikke å se på film av gamle vrak ol. Er ikke spesielt begeistret for edderkopper, høyder eller mørket heller😰

[Anonym bruker]

Vaksiner

Anonymous poster hash: de245...491

[Øyne som ser!!]

Ja, store åpne rom med masse folk, spesielt flyplasser. Satt 5 timer på schiphol i januar og jeg knasket i meg 4 valium bare for å ikke få ett hysterisk anfall.

[Bustetroll]

Småkryp.. Grøss. Og havet. Er livredd for havet. Kan bade i det, men kan ikke ha vann til høyere enn navlen, og må. Kunne se bunnen

[Bustetroll]

Også ekstrem flyskrekk da... Kommet de siste årene :-(

[wilmus]

Lista mi er lang og merkelig..

Politi,vektere og alle andre med autoritære uniformer

Sykehus, leger, tannlegen

Snakke forran forsamlinger

Klovner

Dverger

Amputerte armer eller bein..sånne stumper..iik!

Edderkopper

Krabber

Har flere også, men dette er de jeg kaldsvetter og skjelver hvis jeg kommer i nærheten av.

[Anonym bruker]

Edderkopper

Tannlege

Flyskrekk

Angst for å snakke i store forsamlinger

 

Men.. jeg har jobba masse med meg selv i forhold til alt dette, og i dag går det faktisk mye bedre!

Dro på edderkopputstilling faktisk - jeg gråt og skalv og var helt fra meg.. men jeg møtte ei utrolig dame som jobbet der. Hun skjønte hvor redd jeg var og tok meg med rundt og fortalte meg masse om edderkopper. Jeg lærte veldig mye, og endte opp med å holde en tarantella!! Veldig stolt av meg selv ja!! Liker ikke sånne små ekle som vi har her hjemme - de som er superraske og går overalt og "hopper" ned fra tak og alt mulig.. men tarantellaer er ikke så ille lenger.. 

Jeg klarte også å finne en tannlege som tok skrekken min på alvor - han forklarte, fortalte og viste meg alt, og tok ting veldig sakte. Jeg har i dag byttet ut alle plombene mine og trukket alle visdomstennene, og det går faktisk veldig greit! 

Og flyskrekken.. jeg liker det fortsatt ikke, men jeg gjør det! Kjøpte meg en flyskrekk dvd og det hjalp faktisk! 

Når det gjelder å snakke foran masse mennesker, så gjør jeg det om jeg må.. men jeg gjør hva som helst for å unngå det..  

 

Så mitt råd til de som sliter med noe - ta tak i det! Selv om det er grusomt der og da, så kan det faktisk bli bedre! Sier ikke at det gjør det for alle, men for meg (og mange jeg kjenner/har hørt om) så har det faktsik hjulpet  

Anonymous poster hash: 430e2...bb4

[PRobert]

Edderkopper

 

Hai. Er generelt redd havet, men hovedsakelig dypt vann der jeg ikke ser bunnen og der jeg vet det er grunt nok til at det er plass til haier, selv om det ikke en gang finnes hai i området. Utrolig slitsomt, siden jeg alltid står til anklene i vannet og ikke tør gå lenger. Kjipt for ungene om noe skjer, for da må nok andre trå til å redde dem. Hjelper ikke at jeg ikke er noen god svømmer heller. Dette er nok den verste angsten for min del, edderkoppangsten går kun utover meg selv og de stakkars folkene som må høre på de hysteriske skrikene mine  

 

Høyder

[PRobert]

 

Edderkopper

Tannlege

Flyskrekk

Angst for å snakke i store forsamlinger

 

Men.. jeg har jobba masse med meg selv i forhold til alt dette, og i dag går det faktisk mye bedre!

Dro på edderkopputstilling faktisk - jeg gråt og skalv og var helt fra meg.. men jeg møtte ei utrolig dame som jobbet der. Hun skjønte hvor redd jeg var og tok meg med rundt og fortalte meg masse om edderkopper. Jeg lærte veldig mye, og endte opp med å holde en tarantella!! Veldig stolt av meg selv ja!! Liker ikke sånne små ekle som vi har her hjemme - de som er superraske og går overalt og "hopper" ned fra tak og alt mulig.. men tarantellaer er ikke så ille lenger.. 

Jeg klarte også å finne en tannlege som tok skrekken min på alvor - han forklarte, fortalte og viste meg alt, og tok ting veldig sakte. Jeg har i dag byttet ut alle plombene mine og trukket alle visdomstennene, og det går faktisk veldig greit! 

Og flyskrekken.. jeg liker det fortsatt ikke, men jeg gjør det! Kjøpte meg en flyskrekk dvd og det hjalp faktisk! 

Når det gjelder å snakke foran masse mennesker, så gjør jeg det om jeg må.. men jeg gjør hva som helst for å unngå det..

 

Så mitt råd til de som sliter med noe - ta tak i det! Selv om det er grusomt der og da, så kan det faktisk bli bedre! Sier ikke at det gjør det for alle, men for meg (og mange jeg kjenner/har hørt om) så har det faktsik hjulpet

 

Anonymous poster hash: 430e2...bb4

 

Taranteller klarer jeg å se på i dyrebutikken og ofte på bilder også, de er som regel hårete og ser litt koselige ut hvis man legger godviljen til. Hadde nok aldri klart å ta på en, klarer ikke ta på glasset til terrariet en gang, men for meg er det en trøst å vite at disse er såpass store at jeg vet hvor de er. De små husedderkoppene er så raske og kravlete at jeg får helt noia bare av å skrive dette, alt for mange bein! 

[Anonym bruker]

 

Jeg sliter med den ekstreme varianten av emetofobi. altså angst mot oppkast.

Har gått til behandling for dette, men til min store skuffelse fikk jeg raskt beskjed om at dette ikke er noe som kan kureres da jeg har en slags hypersensitivitet mot oppkast. Angsten vil altså bli verre og verre for hver eksponering og siden jeg har nådd det punktet der jeg flipper ut totalt bare ved å høre at noen føler seg litt dårlige (Har blitt hentet av ambulanse 2 ganger på grunn av hyperventilering som har ført til besvimelse) er det best og bare la det være. Har faktisk fått tilrettelagt jobb (jobber i helsevesenet) Og merkelig nok har jeg begynt å utvikle angst mot personer som har kastet opp i mitt nerver (Sliter spesielt på fester) jeg rett og slett dømmer folk utifra terskelen deres til å kaste opp. Har ved flere anledninger måtte forlate fester, da det er spesielt en person som alltid blir dritings og kaster opp. Jeg greier rett og slett ikke å sitte på pinebenken, med hjertebank, kvalme, svimmelhet og nervene på høygir i flere timer for å så oppleve at denne personen kaster opp. Det er helt ufattelig slitsomt! Har faktisk måttet gi min samboers bror forbud mot å komme inn hos oss etter en uheldig runde med oppkast der jeg ga beskjed minst 10 ganger om at han måtte roe ned på drikkingen. Og siden han da ikke hørte på meg og det endte med at han spøy over hele badet har jeg mistet fullstendig tillit til han. Jeg ser rett og slett på han som en vandrende spymaskin, og blir helt skjelven bare av å ha han i nærheten av meg. Veldig synd men sant.

Det kjipe midt oppi dette er jo at andre ikke forstår. Gir meg beskjed om å skjerpe meg og at jeg overdriver. De skulle bare visst hvordan redsel jeg sitter med!

 

Om andre også sliter med dette vil jeg gjerne høre fra dere, Hvordan dere opplever dette, og ikke minst, hvordan dere takler det

 

Anonymous poster hash: d27d5...50d

Oi, det er flere som er sånn altså? Jeg har det sånn også. Helt merkelig... Blir superstresset på type fester med fulle folk, fly (har ikke flyskrekk, men hater at andre spyr), nattbusser, venterom hos legen osv. Går helt fint med mine egne barn heldigvis. Ikke mannen, han får være alene om han har omgangssyke.

Det er faktisk utrolig slitsomt. Jeg skjønner egentlig ikke hvor det kommer fra...

 

Anonymous poster hash: 0f191...408

[Anonym bruker]

 

 

Edderkopper

Tannlege

Flyskrekk

Angst for å snakke i store forsamlinger

 

Men.. jeg har jobba masse med meg selv i forhold til alt dette, og i dag går det faktisk mye bedre!

Dro på edderkopputstilling faktisk - jeg gråt og skalv og var helt fra meg.. men jeg møtte ei utrolig dame som jobbet der. Hun skjønte hvor redd jeg var og tok meg med rundt og fortalte meg masse om edderkopper. Jeg lærte veldig mye, og endte opp med å holde en tarantella!! Veldig stolt av meg selv ja!! Liker ikke sånne små ekle som vi har her hjemme - de som er superraske og går overalt og "hopper" ned fra tak og alt mulig.. men tarantellaer er ikke så ille lenger.. 

Jeg klarte også å finne en tannlege som tok skrekken min på alvor - han forklarte, fortalte og viste meg alt, og tok ting veldig sakte. Jeg har i dag byttet ut alle plombene mine og trukket alle visdomstennene, og det går faktisk veldig greit! 

Og flyskrekken.. jeg liker det fortsatt ikke, men jeg gjør det! Kjøpte meg en flyskrekk dvd og det hjalp faktisk! 

Når det gjelder å snakke foran masse mennesker, så gjør jeg det om jeg må.. men jeg gjør hva som helst for å unngå det..

 

Så mitt råd til de som sliter med noe - ta tak i det! Selv om det er grusomt der og da, så kan det faktisk bli bedre! Sier ikke at det gjør det for alle, men for meg (og mange jeg kjenner/har hørt om) så har det faktsik hjulpet

 

Anonymous poster hash: 430e2...bb4

 

Taranteller klarer jeg å se på i dyrebutikken og ofte på bilder også, de er som regel hårete og ser litt koselige ut hvis man legger godviljen til. Hadde nok aldri klart å ta på en, klarer ikke ta på glasset til terrariet en gang, men for meg er det en trøst å vite at disse er såpass store at jeg vet hvor de er. De små husedderkoppene er så raske og kravlete at jeg får helt noia bare av å skrive dette, alt for mange bein! 

 

 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å holde en heller.. gikk ikke inn i dyrebutikker som hadde tarantellaer en gang før.. Nå går det helt fint! 

Men jeg liker fortsatt ikke de små vi har her i Norge.. de som er så raske og er overalt.. helt enig med deg der! 

 

 

Anonymous poster hash: 430e2...bb4

[CaptainHindsight]

Sykdom. Da spesielt oppkast. Får helt panikk.

Månen, meteoritter, asteroider og alt annet. Fikk angst av Melancholia. 

Tornadoer og dragsug.

Edderkopper.

Også har jeg flyskrekk, noe som passer veldig flott når svigers er tvers over Atlanteren... =/

 

Før var jeg også veldig redd for klovner, men det gikk plutselig over? 

[Anonym bruker]

Edderkopper, virkelig hemmer meg i hverdagen. SÅ JÆVELIG REDD!

 

Anonymous poster hash: 201a5...34d

[PeppaPig]

Var livredd edderkopper men etter å ha flyttet til et sted hvor vi har taranteller i hagen så har jeg kommet over den frykten for å si det sånn. 

Jeg har angst for vandrende pinner (pinnedyr) Jeg døde litt inni meg når jeg så en dame holde en levende en på et show som jeg tok med datteren min på. Litt kjedelig når 4åringen omtrent koser med det ekle vesenet mens mora står gråtende ved siden av. 

[Anonym bruker]

Var livredd edderkopper men etter å ha flyttet til et sted hvor vi har taranteller i hagen så har jeg kommet over den frykten for å si det sånn. 

Jeg har angst for vandrende pinner (pinnedyr) Jeg døde litt inni meg når jeg så en dame holde en levende en på et show som jeg tok med datteren min på. Litt kjedelig når 4åringen omtrent koser med det ekle vesenet mens mora står gråtende ved siden av. 

 

Hjelp! Hvor bor du??

 

Anonymous poster hash: 98f7c...bb5

[Anonym bruker]

Angst for blodsmitte.Livredd for hiv og hepatitt.

Anonymous poster hash: dd9a0...066

[PeppaPig]

 

Var livredd edderkopper men etter å ha flyttet til et sted hvor vi har taranteller i hagen så har jeg kommet over den frykten for å si det sånn. 

Jeg har angst for vandrende pinner (pinnedyr) Jeg døde litt inni meg når jeg så en dame holde en levende en på et show som jeg tok med datteren min på. Litt kjedelig når 4åringen omtrent koser med det ekle vesenet mens mora står gråtende ved siden av. 

 

Hjelp! Hvor bor du??

 

Anonymous poster hash: 98f7c...bb5

 

 

Bor i Texas. 

Taranteller er hvertfall store nok til at man ser de, og kan unngå de.

Det er verre med Brown Recluse og Black Widow. Usj! 

[Catlady]

Jeg er ekstremt redd for å fly !!! Er overbevist om at jeg kommer til å dø, og griner meg gjennom flyturen ...

Jeg har også ekstremt angst for klovner,sykdom(kreft) og blir helt panisk bare ved tanken på flått !!!!(ææææssssjjjjj)

Blitt også mer og mer redd for høyder, og jeg er veldig redd for hai (!!) synes det er veldig ubehagelig å ikke se hva som skjer under meg. Samme om det er i havet eller i et basseng(!?!) eller om jeg sitter på en brygge og dingler med bena ..

Store folkemengder er jeg heller ikke videre glad i.. Ikke nye folk heller.

Blir generelt mer og mer pysete med årene vil jeg si. Før eeeeelsket jeg berg og dalbaner, nå er det ikke snakk om at jeg nærmer meg en engang.. Blir uggen bare ved tanken.