venninne som spiser og drikker opp alt!

[Anonym bruker]

jeg hadde bedt henne sette skåla tilbake på bordet så d ble lettere for alle å forsyne seg. ang brus, hadde jeg bare kjøpt inn en ekstra neste gang.

 

Samboeren min er sånn når det gjelder brus og godteri. Jeg må kaste meg over det og stress-spise om jeg skal få noe selv. Har tatt det opp flere ganger, men det er helt håpløst. Kan ikke ha brus eller godteri i huset. Han klarer ikke å la det ligge. Hvis ungene (2 og 4) har vært i bursdag å fått med seg godeposer så legger vi alltid unna en del av det som de kan spise neste lørdag. Dette spiser han opp så fort barna har lagt seg.

 

Sist jeg var syk (influensa) kjøpte han en brus, en is og sånne sjokolade påskeegg til meg. Jeg sa takk og ba han legge det i skapene på kjøkkenet fordi jeg ikke orket noe/hadde lyst på akkurat da.

Dagen etter var jeg bedre. feberen begynte å gå ned og jeg svettet veldig. Gikk for å hente isen, den hadde han spist opp. spurte hvor påskeeggene var. han hadde spist opp de også. brusen var også borte.

 

Aner ikke hvorfor han er sånn. jeg klarer fint å ha en brus eller potetgullpose i skapet i et par uker uten at det er et problem for meg.

Men det klarer ikke han. alt må liksom tømmes fortest mulig.

 

Han er også veldig gnien på alt som er "godt". Han blir helt stressa om jeg byr mamma på et glass brus om hun er innom. hun kunne jo fått vann liksom!

 

Husker et eksempel ved juletider jeg ble ordentlig flau over.

Han hadde fått noen øl av faren sin. vareprøver av noen lokaløl man ikke får i butikken. Litt finere øl liksom.

Mannen min drikker sjeldent selv. Tar seg kanskje en fest 1-2 ganger i året og det er det. Koser seg ikke med en øl til maten heller. Alt går ut på dato her før noen tenker på å drikke d.

 

Uansett.. på julaften så ba han meg sette frem drikkevarer på bordet. jeg satt frem litt forskjellig. brus, munkholm, juleøl og disse spesial ølene.

Mannen stod på kjøkkenet å skar opp ribba. mamma syns spesialølen så spennende ut og spurte om hun kunne smake.

selvsagt sa jeg og sjenket oppi glasset hennes.

Da kom mannen løpende å roper "hva er det du gjør???!! Det er mine øl!"

Han røsket ølet til seg å helte resten i sitt glass og la de andre tilbake i kjøleskapet. Jeg ble så flau og mamma skikkelig lei seg. Jeg ville ikke lage en stor sak siden mamma, svigermor og barna var tilstedet så jeg sa bare "javel.. det er julaften så tenkte de var til i dag jeg".

 

Disse ølene ligger fremdeles urørt i kjøleskapet.

 

Helt latterlig!

Wow... bare wow! Jeg har ikke andre ord.

 

Er han enebarn eller fra en veldig stor søskenflokk der han aldri fikk ha noe for seg selv?

 

Hadde en eks som var litt sånn. Han var minst av 5 og hadde hele livet måtte dele alt. De hadde felles snopeskål som alle åt av. Når han ble voksen måtte han alltid ha sin egen Skål.

 

Jeg satte frem en stor felles skål og han måtte finne sin egen skål og plukke ut snop som han likte og sette seg med skålen på et annet bord. Han var livredd for at noen skulle spise hans snop.

 

Han tutet av 1.5 liters flasker så ingen andre skulle ta.

 

Ikke så gale som din, men i samme sjanger.

 

Anonymous poster hash: c53cc...c2b

[Meg og alle gutta]

han har to eldre søstre. En multifunksjonshemmed som er 15 år eldre enn han og som aldri har vært noen trussel når det kommer til godteskåla og ei som er 3 år eldre enn han. Han har fantastiske foreldre og søsken så kan bare ikke fatte og begripe hvordan han har blitt sånn.

 

Han må liksom bare sette sine behov først. Før alle andre inkl meg og barna hans.

 

Noen er vel bare sånn uten at det finnes en spesiell grunn.

Kunne skrevet en bok om egoismen hans og flaue øyeblikk knyttet til det.

[Anonym bruker]

 

Klarer du ikke si fra om noe så enkelt?

Veldig konstruktivt!

 

Anonymous poster hash: 9dc30...48a

 

Ja, det synes jeg faktisk det var.

 

Anonymous poster hash: 4af14...059

[Anonym bruker]

jeg hadde bedt henne sette skåla tilbake på bordet så d ble lettere for alle å forsyne seg. ang brus, hadde jeg bare kjøpt inn en ekstra neste gang.

 

Samboeren min er sånn når det gjelder brus og godteri. Jeg må kaste meg over det og stress-spise om jeg skal få noe selv. Har tatt det opp flere ganger, men det er helt håpløst. Kan ikke ha brus eller godteri i huset. Han klarer ikke å la det ligge. Hvis ungene (2 og 4) har vært i bursdag å fått med seg godeposer så legger vi alltid unna en del av det som de kan spise neste lørdag. Dette spiser han opp så fort barna har lagt seg.

 

Sist jeg var syk (influensa) kjøpte han en brus, en is og sånne sjokolade påskeegg til meg. Jeg sa takk og ba han legge det i skapene på kjøkkenet fordi jeg ikke orket noe/hadde lyst på akkurat da.

Dagen etter var jeg bedre. feberen begynte å gå ned og jeg svettet veldig. Gikk for å hente isen, den hadde han spist opp. spurte hvor påskeeggene var. han hadde spist opp de også. brusen var også borte.

 

Aner ikke hvorfor han er sånn. jeg klarer fint å ha en brus eller potetgullpose i skapet i et par uker uten at det er et problem for meg.

Men det klarer ikke han. alt må liksom tømmes fortest mulig.

 

Han er også veldig gnien på alt som er "godt". Han blir helt stressa om jeg byr mamma på et glass brus om hun er innom. hun kunne jo fått vann liksom!

 

Husker et eksempel ved juletider jeg ble ordentlig flau over.

Han hadde fått noen øl av faren sin. vareprøver av noen lokaløl man ikke får i butikken. Litt finere øl liksom.

Mannen min drikker sjeldent selv. Tar seg kanskje en fest 1-2 ganger i året og det er det. Koser seg ikke med en øl til maten heller. Alt går ut på dato her før noen tenker på å drikke d.

 

Uansett.. på julaften så ba han meg sette frem drikkevarer på bordet. jeg satt frem litt forskjellig. brus, munkholm, juleøl og disse spesial ølene.

Mannen stod på kjøkkenet å skar opp ribba. mamma syns spesialølen så spennende ut og spurte om hun kunne smake.

selvsagt sa jeg og sjenket oppi glasset hennes.

Da kom mannen løpende å roper "hva er det du gjør???!! Det er mine øl!"

Han røsket ølet til seg å helte resten i sitt glass og la de andre tilbake i kjøleskapet. Jeg ble så flau og mamma skikkelig lei seg. Jeg ville ikke lage en stor sak siden mamma, svigermor og barna var tilstedet så jeg sa bare "javel.. det er julaften så tenkte de var til i dag jeg".

 

Disse ølene ligger fremdeles urørt i kjøleskapet.

 

Helt latterlig!

 

 

Hadde mannen min oppført seg sånn, så hadde han fått seg en god over trynet, rett og slett.

 

Helt alvorlig, hvorfor faen gidder du det der? Er du sammen med en 4åring eller?

 

Anonymous poster hash: f434f...b17

[Anonym bruker]

 

jeg hadde bedt henne sette skåla tilbake på bordet så d ble lettere for alle å forsyne seg. ang brus, hadde jeg bare kjøpt inn en ekstra neste gang.

 

Samboeren min er sånn når det gjelder brus og godteri. Jeg må kaste meg over det og stress-spise om jeg skal få noe selv. Har tatt det opp flere ganger, men det er helt håpløst. Kan ikke ha brus eller godteri i huset. Han klarer ikke å la det ligge. Hvis ungene (2 og 4) har vært i bursdag å fått med seg godeposer så legger vi alltid unna en del av det som de kan spise neste lørdag. Dette spiser han opp så fort barna har lagt seg.

 

Sist jeg var syk (influensa) kjøpte han en brus, en is og sånne sjokolade påskeegg til meg. Jeg sa takk og ba han legge det i skapene på kjøkkenet fordi jeg ikke orket noe/hadde lyst på akkurat da.

Dagen etter var jeg bedre. feberen begynte å gå ned og jeg svettet veldig. Gikk for å hente isen, den hadde han spist opp. spurte hvor påskeeggene var. han hadde spist opp de også. brusen var også borte.

 

Aner ikke hvorfor han er sånn. jeg klarer fint å ha en brus eller potetgullpose i skapet i et par uker uten at det er et problem for meg.

Men det klarer ikke han. alt må liksom tømmes fortest mulig.

 

Han er også veldig gnien på alt som er "godt". Han blir helt stressa om jeg byr mamma på et glass brus om hun er innom. hun kunne jo fått vann liksom!

 

Husker et eksempel ved juletider jeg ble ordentlig flau over.

Han hadde fått noen øl av faren sin. vareprøver av noen lokaløl man ikke får i butikken. Litt finere øl liksom.

Mannen min drikker sjeldent selv. Tar seg kanskje en fest 1-2 ganger i året og det er det. Koser seg ikke med en øl til maten heller. Alt går ut på dato her før noen tenker på å drikke d.

 

Uansett.. på julaften så ba han meg sette frem drikkevarer på bordet. jeg satt frem litt forskjellig. brus, munkholm, juleøl og disse spesial ølene.

Mannen stod på kjøkkenet å skar opp ribba. mamma syns spesialølen så spennende ut og spurte om hun kunne smake.

selvsagt sa jeg og sjenket oppi glasset hennes.

Da kom mannen løpende å roper "hva er det du gjør???!! Det er mine øl!"

Han røsket ølet til seg å helte resten i sitt glass og la de andre tilbake i kjøleskapet. Jeg ble så flau og mamma skikkelig lei seg. Jeg ville ikke lage en stor sak siden mamma, svigermor og barna var tilstedet så jeg sa bare "javel.. det er julaften så tenkte de var til i dag jeg".

 

Disse ølene ligger fremdeles urørt i kjøleskapet.

 

Helt latterlig!

 

 

Hadde mannen min oppført seg sånn, så hadde han fått seg en god over trynet, rett og slett.

 

Helt alvorlig, hvorfor faen gidder du det der? Er du sammen med en 4åring eller?

 

Anonymous poster hash: f434f...b17

 

Jeg hadde ikke latt mine barn få to hjem fordi mannen er ego på mat og drikke, men jeg tror jeg hadde krevd samlivsterapi!

 

Anonymous poster hash: f4daa...2b7

[Anonym bruker]

 

Klarer du ikke si fra om noe så enkelt?

Veldig konstruktivt!

 

Anonymous poster hash: 9dc30...48a

Vad mener du med "veldig konstruktivt"?? Svaret passer veldig bra her. Er det mulig at man ikke tør si ifra til en man kjenner om noe sånnt

 

Anonymous poster hash: a0f0e...93e

[Anonym bruker]

han har to eldre søstre. En multifunksjonshemmed som er 15 år eldre enn han og som aldri har vært noen trussel når det kommer til godteskåla og ei som er 3 år eldre enn han. Han har fantastiske foreldre og søsken så kan bare ikke fatte og begripe hvordan han har blitt sånn.

 

Han må liksom bare sette sine behov først. Før alle andre inkl meg og barna hans.

 

Noen er vel bare sånn uten at det finnes en spesiell grunn.

Kunne skrevet en bok om egoismen hans og flaue øyeblikk knyttet til det.

Wow.....og hvorfor gidder du å være sammen med han?

 

Anonymous poster hash: c7af0...200

[Meg og alle gutta]

skulle tro det..

 

Vi ble uplanlagt gravide i starten av forholdet. Valgte å beholde barnet.

Begynte å merke egoismen hans etter det første året var gått og sønnen vår født. Vil så gjerne få forholdet til å fungere, men det er vanskelig å endre andres personlighet. Vi ghar vært sammen i 5 år nå. Har to barn på 2 og 4 år. Hadde det ikke vært for barna, hadde jeg nok ikke tolerert oppførselen hans eller gjort en innsats for å få det til å fungere.

 

Han er en snill mann, trofast og økonomisk flink. Bare så synd at han ikke klarer å sette andre foran seg selv og kun ser sine egne behov som viktigst.

 

Har tatt det opp utallige ganger med han, men han ser det ikke selv, og bryr seg rett og slett ikke om det jeg sier. han har vel prøvd ved et par anledninger, men bedringen et ikke varig. Tar en uke eller to så er han seg selv igjen.

Jeg har på en måte alt jeg har ønska meg. Et hus vi alle trives i, to fantastiske barn, men så er det deler ved hans personlighet som jeg ikke takler. Men det er ikke sånn at jeg vil ofre alt vi har og det på bekostning av barna fordi han ikke klarer å oppføre seg.

Det sitter langt inne å skulle flytte. Det er dyrt her vi bor og jeg kommer ikke til å ha råd til å kjøpe stor nok leilighet/hus til meg og barna akkurat nå. Leieprisene er også høye slik at det ikke ville lønne seg det heller.

Jeg tenker at så lenge jeg klarer å leve med "problemet" så blir jeg for alles skyld. Ihvertfall så lenge barna er små. Jeg er jo glad i han selvom han er en egoist og mangler folkeskikk.

Den dagen jeg evt ikke er det lenger så flytter jeg nok.

[Anonym bruker]

Sier dere virkelig "chips"?

 

Anonymous poster hash: 53778...449

[Anonym bruker]

Sier dere virkelig "chips"?

 

Anonymous poster hash: 53778...449

Hva ellers? Vi sier strengt tatt crisps, men begge deler funker her. Potetgull er liksom noe folk på østlandet sier;)

 

Han mannen over her hadde jeg gitt en lekse han ikke glemte de neste par årene, fy flate for en oppførsel. Jeg er ganske streng og hadde pælma hele den jævla ølen hans i vasken, kanskje han hadde lært at enten deler han, drikker det selv eller så ryker det. 

 

Kan virkelig ikke fordra såpass egoistiske folk, aldri hørt på maken.

 

Anonymous poster hash: fb4fb...d8a

[Anonym bruker]

jeg hadde bedt henne sette skåla tilbake på bordet så d ble lettere for alle å forsyne seg. ang brus, hadde jeg bare kjøpt inn en ekstra neste gang.

 

Samboeren min er sånn når det gjelder brus og godteri. Jeg må kaste meg over det og stress-spise om jeg skal få noe selv. Har tatt det opp flere ganger, men det er helt håpløst. Kan ikke ha brus eller godteri i huset. Han klarer ikke å la det ligge. Hvis ungene (2 og 4) har vært i bursdag å fått med seg godeposer så legger vi alltid unna en del av det som de kan spise neste lørdag. Dette spiser han opp så fort barna har lagt seg.

 

Sist jeg var syk (influensa) kjøpte han en brus, en is og sånne sjokolade påskeegg til meg. Jeg sa takk og ba han legge det i skapene på kjøkkenet fordi jeg ikke orket noe/hadde lyst på akkurat da.

Dagen etter var jeg bedre. feberen begynte å gå ned og jeg svettet veldig. Gikk for å hente isen, den hadde han spist opp. spurte hvor påskeeggene var. han hadde spist opp de også. brusen var også borte.

 

Aner ikke hvorfor han er sånn. jeg klarer fint å ha en brus eller potetgullpose i skapet i et par uker uten at det er et problem for meg.

Men det klarer ikke han. alt må liksom tømmes fortest mulig.

 

Han er også veldig gnien på alt som er "godt". Han blir helt stressa om jeg byr mamma på et glass brus om hun er innom. hun kunne jo fått vann liksom!

 

Husker et eksempel ved juletider jeg ble ordentlig flau over.

Han hadde fått noen øl av faren sin. vareprøver av noen lokaløl man ikke får i butikken. Litt finere øl liksom.

Mannen min drikker sjeldent selv. Tar seg kanskje en fest 1-2 ganger i året og det er det. Koser seg ikke med en øl til maten heller. Alt går ut på dato her før noen tenker på å drikke d.

 

Uansett.. på julaften så ba han meg sette frem drikkevarer på bordet. jeg satt frem litt forskjellig. brus, munkholm, juleøl og disse spesial ølene.

Mannen stod på kjøkkenet å skar opp ribba. mamma syns spesialølen så spennende ut og spurte om hun kunne smake.

selvsagt sa jeg og sjenket oppi glasset hennes.

Da kom mannen løpende å roper "hva er det du gjør???!! Det er mine øl!"

Han røsket ølet til seg å helte resten i sitt glass og la de andre tilbake i kjøleskapet. Jeg ble så flau og mamma skikkelig lei seg. Jeg ville ikke lage en stor sak siden mamma, svigermor og barna var tilstedet så jeg sa bare "javel.. det er julaften så tenkte de var til i dag jeg".

 

Disse ølene ligger fremdeles urørt i kjøleskapet.

 

Helt latterlig!

 

 

Det tror jeg faktisk ikke jeg hadde orket å leve med!

 

Anonymous poster hash: 3331f...dd8

[Anonym bruker]

Hadde hvertfall ikke klart å la episoden fra juleaften ligge hvis jeg daglig måtte se disse ølene ligge å forfalle i kjøleskapet. Jeg hadde sagt det som det var, at "det er jævlig irriterende å måtte se disse ølene som straks må tømmes i vasken når jeg tenker på hvor utrolig flaut det var når du nekta å servere disse til mammaen min". "Tenk at du heller vil kaste de i søpla enn å dele dem med andre!"

Anonymous poster hash: 75ff4...eb7

[Anonym bruker]

 

 

Sier dere virkelig "chips"?

 

Anonymous poster hash: 53778...449

Hva ellers? Vi sier strengt tatt crisps, men begge deler funker her. Potetgull er liksom noe folk på østlandet sier;)

 

Han mannen over her hadde jeg gitt en lekse han ikke glemte de neste par årene, fy flate for en oppførsel. Jeg er ganske streng og hadde pælma hele den jævla ølen hans i vasken, kanskje han hadde lært at enten deler han, drikker det selv eller så ryker det.

 

Kan virkelig ikke fordra såpass egoistiske folk, aldri hørt på maken.

 

Anonymous poster hash: fb4fb...d8a

 

Jeg sier potetgull, og er fra Nord-Norge.

Hørte aldri noen si chips før jeg flytter til østlandet.

 

Anonymous poster hash: 4af14...059

[Elsker livet]

Tror jeg hadde kjøpt inn eget til henne, servert og sagt; "Dette er ditt, og dette er vårt."

[Anonym bruker]

 

Klarer du ikke si fra om noe så enkelt?

 

Jeg må si meg enig her, jeg altså. Hva er problemet med å sifra? Hvorfor er folk så himla redde for det?

Det er jo hun som driter seg ut, ikke du.

 

Hos meg hadde det første gangen det skjedde falt ut av meg sett den bollen på bordet, og nei du har tatt et glass brus og det får holde ellers tar du med deg mat selv! Har mange gode venner og heller et problem at jeg må si nei til folk enn ja når det gjelder besøk. Men ikke bli en annen enn den du er, da vil jo venninnen din kanskje tro det har klikket for deg : ) Lykke til : )

 

Anonymous poster hash: 4f28c...c0e

[Anonym bruker]

huff... jeg kan forstå HI litt faktisk. hadde en slik venninne selv, som eide frekkhetens nådegave. Når hun satte i gang ble man så perpleks at man ikke fikk ut et ord, fordi det er så utenkelig at noen kan oppføre seg slik som henne....Ofte når jeg kom hjem etter å ha tilbragt daen med henne var jeg sint og lei meg, både på henne fordi hun var så kjip, men også på meg selv for å ikke si ifra. Det er ike så kjekt å skulle ta opp slike ting, gjerne med barn tilstede, når man har det hyggelig, fordi man VET det blir dårlig stemning, så da glatter man liksom over problemet. På tross av at det er hun som oppførte seg direkte pinlig, er det ikke hyggelig å måtte "oppdra" venner!

Hun gjorde bl.a følgende:

-kritiserte maten hun fikk når hun ble invitert til middag

-forsynte seg av andres ting, som lipgloss, pils på byn osv, gjerne uten å spørre

-fullstendig dominerte samtalen, slik at ingen andre slapp til

-"oppdra" andres barn med foreldre til stede på offentlig sted dvs kjefte på ungene

-underminere foreldres beskjeder til egne barn 

 

Jeg tok det opp med henne på tomannshånd, og hun lovet bot og bedring....Det fungerte i 1-2 mnd, så var det rett tilbake i den gamle tralten. Vi er ikke venninner i dag for å si det slik. 

Anonymous poster hash: f4daa...2b7

[Anonym bruker]

 

huff... jeg kan forstå HI litt faktisk. hadde en slik venninne selv, som eide frekkhetens nådegave. Når hun satte i gang ble man så perpleks at man ikke fikk ut et ord, fordi det er så utenkelig at noen kan oppføre seg slik som henne....Ofte når jeg kom hjem etter å ha tilbragt daen med henne var jeg sint og lei meg, både på henne fordi hun var så kjip, men også på meg selv for å ikke si ifra. Det er ike så kjekt å skulle ta opp slike ting, gjerne med barn tilstede, når man har det hyggelig, fordi man VET det blir dårlig stemning, så da glatter man liksom over problemet. På tross av at det er hun som oppførte seg direkte pinlig, er det ikke hyggelig å måtte "oppdra" venner!

Hun gjorde bl.a følgende:

-kritiserte maten hun fikk når hun ble invitert til middag

-forsynte seg av andres ting, som lipgloss, pils på byn osv, gjerne uten å spørre

-fullstendig dominerte samtalen, slik at ingen andre slapp til

-"oppdra" andres barn med foreldre til stede på offentlig sted dvs kjefte på ungene

-underminere foreldres beskjeder til egne barn 

 

Jeg tok det opp med henne på tomannshånd, og hun lovet bot og bedring....Det fungerte i 1-2 mnd, så var det rett tilbake i den gamle tralten. Vi er ikke venninner i dag for å si det slik. 

 

Anonymous poster hash: f4daa...2b7

 

Huff, dette var en trist historie å høre. 

 

Anonymous poster hash: 4f28c...c0e

[Anonym bruker]

Sier dere virkelig "chips"?

 

Anonymous poster hash: 53778...449

Eh... ja. Hva annet skal man kalle det da?

 

Anonymous poster hash: 838f3...89f

[Anonym bruker]

Oi, så rart at voksne mennesker kan oppføre seg sånn! Jeg hadde nok spurt om hun kunne sende rundt skålen!

 

Minner meg LITT om tanten min, selv om det egentlig ikke kan sammenlignes. Men hun fyller i hvert fall alltid glasset sitt fult opp og så drikker hun EN slurk. Aldri mer. Så går de etter noen timer, og da står det alltid igjen et fullt glass etter henne

Anonymous poster hash: 93f32...5db

[Anonym bruker]

 

 

Sier dere virkelig "chips"?

 

Anonymous poster hash: 53778...449

Eh... ja. Hva annet skal man kalle det da?

 

Anonymous poster hash: 838f3...89f

 

Potetgull, som er det norske ordet...

 

Anonymous poster hash: 4af14...059

[Anonym bruker]

Vi uttaler det kjips.

 

Anonymous poster hash: eb20f...b86

[h2lita]

Du med crazy mann... Kanskje han har en spiseforstyrrelse? Bulimikere f.eks kan til tider bli temmelig desperate. Ikke normalt å tømme ungenes godteposer....

[Fero]

Jeg har i dårlige perioder vært så opphengt i mat, særlig usunn mat og godis, at jeg har unngått å invitere folk på besøk fordi jeg ville spise alt selv. Hvis jeg hadde to potetgullposer ble jeg nesten svett av tanken på at ei venninne kanskje skulle spise opp en halv en. Og hvis jeg lagde en deilig rett kunne jeg kanskje tenke, i det den sto på bordet, "skulle ønske jeg hadde invitert noen på middag når det ble så mye mat" selv om jeg med viten og vilje IKKE inviterte noen fordi jeg ønsket å fråtse selv. Motbydelig!!!

 

Jeg kunne også tvangsspise potetgull eller godteri lenge etter at jeg var mett, eller salt/søtbehovet var dekket, kun fordi jeg ikke klarte å stoppe. Bare så eller så mange flak til. Eller, nå som dippen nesten er tom, må jeg jo spise resten. Har ikke lyst på, men jeg må..

 

Sier ikke at din venninne har problemer i denne gata altså, men for noen er det utrolig vanskelig å klare og stoppe. Kanskje trenger hun at du bare sier i fra at bollen er på deling, og nå vil dere også ha litt. Da kan du jo i samme slengen se etter en reaksjon fra henne? Eller se hva hun sier hvis du foreslår at alle begynner å ta med seg sitt eget. Så kan du og de andre venninnene dele det de har tatt med, mens hun kanskje likevel sitter igjen med sitt eget. Da bør det ringe noen varselsbjeller et sted.

 

Det er ikke normalt å være så opphengt i mitt og ditt i mat. Hverken slik din venninne holder på, eller den rare oppførselen til mannen beskrevet over her. Eller slik jeg hadde det før. Alle sliter kanskje på hver sin måte? Ikke sikkert hun bare er en superegoist, selv om det jo også selvfølgelig faktisk kan hende hun er det

[Anonym bruker]

 

 

Sier dere virkelig "chips"?

 

Anonymous poster hash: 53778...449

Eh... ja. Hva annet skal man kalle det da?

 

Anonymous poster hash: 838f3...89f

 

Potetgull, som er det norske ordet...

 

Anonymous poster hash: 4af14...059

 

Chips er da vel helt vanlig å si. Ikke mange jeg kjenner som sier potetgull i hvertfall

 

Anonymous poster hash: 1ea21...9f6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Sier dere virkelig "chips"?

 

Anonymous poster hash: 53778...449

Eh... ja. Hva annet skal man kalle det da?

 

Anonymous poster hash: 838f3...89f

Potetgull, som er det norske ordet...

 

Anonymous poster hash: 4af14...059

Chips er da vel helt vanlig å si. Ikke mange jeg kjenner som sier potetgull i hvertfall

 

Anonymous poster hash: 1ea21...9f6

 

Jeg kjenner ingen som sier chips når de snakker norsk.

 

Anonymous poster hash: 4af14...059