Feite familier

[Gjest Antarctica]

Disse innleggene fører alltid til en masse oppstand, fordi folk blir såra.

 

Tror det er viktig at mange klarer å tenke "aha, jeg ble såra og følte meg provosert - hva skyldes det?" og deretter er ærlig med seg sjøl og sier "jeg ble såra, ergo FØLTE JEG MEG TRUFFET."

 

Vi gjør alle ting som vi ikke er stolte av. Mat/fedme-debatten går rett inn i skamfølelsen. Det er uhyre skambelagt - og det er dumt! For hvis vi skal være realistiske: Norge er midt i en fedme-epidemi. Det nytter ikke å la være å snakke om det, fordi de det gjelder føler det så ekkelt å høre om.

 

Man må ha det fram i lyset - og finne ut hva som hjelper. Slankeoperasjoner er jo blitt en "løsning" på masse ting. Men sannheten er jo at veldig mange mennesker har enten:

dårlige vaner - enten det er mat- eller treningsvaner,

dårlig kunnskaper om kosthold/helse

eller et følelsesmessig forhold til maten som gjør at den blir mer enn bare "noe å leve av".

 

Ungene mine tilbringer annen hver helg og hver onsdag i et hjem der det eksisterer en helt annen kultur på det med mat enn hos meg. Og på den ene, som nå er snart 8 år, har det en effekt som bekymrer meg sterkt.

 

Min eksmann og hans kone, samt de barna de har sammen, er alle sammen sterkt overvektige. På de to voksne vil jeg anslå at det dreier seg om sykelig overvekt. (Da min eks og jeg bodde sammen var han ikke tynn, han veide rett oppunder 100 kg, men jeg antar at han har tatt på seg ca 30 kg etter den gang...) På de to barna er den ene sykelig overvektig, den andre mer lubben/noe overvektig.

 

Min 8-åring er i ferd med å bli lubben, og det er ikke hjemme hos meg han blir det. Men det blir så skeivt og vanskelig å rette opp, fordi han tilbringer en del tid i et hjem der mat=følelser.

Mat er belønning, mat er trøst, mat er privilegier osv. Skal man begunstige noen der i huset er det rett i kakeboksen. Og det er utrolig trist! Fordi det ender med at mat=kjærlighet, og i alle fall søtmaten!

 

Så det å sitte og spise grovbrød er nesten som å være alene i verden, og det å få høre at "nå må du stoppe" er som å ikke være elsket overhodet. For de som får lov å spise mest av desserten er jo pr definisjon de "heldigste". Den som har vært "snill" får noe godt. Den som gir bort noe godt er "snill".  F eks, pappa er snill, for der er det lørdagsgodt både fredag, lørdag og søndag. Mamma er kjip, for her er det ikke engang mulighet for en yoghurt hver dag - bare noen ganger. Vi koser oss - da må vi ha mat ved siden av. Å ikke spise=å ikke kose seg.

 

Desto mer helsesøster haler i min eksmann for å få ham til å skjønne at dette blir feil, desto flere "merkedager", unntak og belønninger innfører han (og kona). Har ungene gått en tur på 10 minutter eller mer, er det fram med kvikklunsj og kakao. Har man sett en kinofilm, er det mat, popcorn og brus både før og etter filmen (det henger fast i kosebegrepet). Har man besøk, uansett av hvem, er det påskudd for en kjeks eller hvetebolle, for da er det jo merkedag. I ferien er det is når sola skinner, for å kjøle seg ned, og is når det regner, som trøst for været. Osv osv osv. Det fins ikke hverdager igjen i det huset.

 

Og videre får det en masse ringvirkninger, fordi jeg sleper stakkaren på trening flere dager i uka. Han MÅ det, for at aktivitetsnivået skal holde tritt med kaloriinntaket. Men etter enkelte langhelger kan jeg faktisk SE at han har lagt på seg...

 

Så, selv om jeg syns det er usmakelig å sitte og dømme folk som tilfeldigvis spiser noe usunt i offentlighet selv om de er tjukke - ja, de skal også kose seg - så unner jeg INGEN å vokse opp med et langvarig fedmeproblem som kun bygger på foreldrenes/de voksnes spiseforstyrrelser.

 

Og jeg tror sjelden på at "det var dene ene gangen i hele februar at vi spiste kanelboller, altså". For min eksmann messer også om hvor sunt og lite de eter hjemme hos ham, men jeg vet, og ser (og så, da han levde tett på meg) at det er rein fornektelse. Vanens makt er veldig sterk, og det er makten i HANS vaner ungene kan bli ramma av.

[Anonym bruker]

Fælt innlegg, jeg selv er overvektig,men både samboer og ungen er tynne

Anonymous poster hash: e6b22...2c8

[Elskerhøsten2014]

Jeg er overvektig og prøver og gjøre det lettere for meg selv,går nå på grethe roede og trener,jeg synes det er trist at man gir ungene sine dårlige vaner,derfor jeg ønsker og gjøre noe med det,og selvsagt og slippe unna skumle sykdommer

[Gjest Antarctica]

Hvis barna begynner å bli feite fra de er små er det merkelig ikke foreldrene får hjelp av helsesøster til å ta tak i problemet.

 

Anonymous poster hash: bf35b...bc6

Det kan de få. Men for å ta i mot hjelp, må man være åpen for hjelp. Og helsesøster kommer ikke hjem til dem og bremser inntaket. Hun kan jo bare gi råd, basert på hva de voksne forteller. (Min eksmann fortalte i alle fall ikke sannheta da de første gang var inne der og skulle berette om sine vaner. Ikke fordi han ønska å juge. Men de ser det bare ikke sjøl.)

[Gjest Antarctica]

 

Synes dette innlegget skal slettes, da det er mobbing. ga mener jeg Elin som styrer ståket bør ta affere.

 

Anonymous poster hash: 90201...109

 

Hva er mobbing med dette? Hun har observert noe og forteller om det, hvem mobbes?

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange "mobbeinnlegg" mot de som er overvektige her? Synes det er rart at man ikke trekker frem andre også! Hva med de uten utdannelse, uføre, tenåringsmødre... foreldre med dårlig økonomi etc. Synes det hadde vært fint om man kunne slenge litt med leppa til andre som sliter i hverdagen også!

Anonymous poster hash: 0bee5...eb0

[Anonym bruker]

Jeg kjenner personleg mammaen og datteren det innlegget handlet om , synes det er sykt om hun som satt rett bak oss ikke har noe annet og skrive om. Jeg kan personelg skrive ett innlegg om henne og oppførselen på stevnet!

Anonymous poster hash: 90201...109

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner personleg mammaen og datteren det innlegget handlet om , synes det er sykt om hun som satt rett bak oss ikke har noe annet og skrive om. Jeg kan personelg skrive ett innlegg om henne og oppførselen på stevnet!

 

Anonymous poster hash: 90201...109

 

Nå må du bestemme deg.. ER du mammaen, eller kjenner du henne bare?

 

Anonymous poster hash: 4c138...8ff

[Anonym bruker]

Disse innleggene fører alltid til en masse oppstand, fordi folk blir såra.

 

Tror det er viktig at mange klarer å tenke "aha, jeg ble såra og følte meg provosert - hva skyldes det?" og deretter er ærlig med seg sjøl og sier "jeg ble såra, ergo FØLTE JEG MEG TRUFFET."

 

Vi gjør alle ting som vi ikke er stolte av. Mat/fedme-debatten går rett inn i skamfølelsen. Det er uhyre skambelagt - og det er dumt! For hvis vi skal være realistiske: Norge er midt i en fedme-epidemi. Det nytter ikke å la være å snakke om det, fordi de det gjelder føler det så ekkelt å høre om.

 

Man må ha det fram i lyset - og finne ut hva som hjelper. Slankeoperasjoner er jo blitt en "løsning" på masse ting. Men sannheten er jo at veldig mange mennesker har enten:

dårlige vaner - enten det er mat- eller treningsvaner,

dårlig kunnskaper om kosthold/helse

eller et følelsesmessig forhold til maten som gjør at den blir mer enn bare "noe å leve av".

 

Ungene mine tilbringer annen hver helg og hver onsdag i et hjem der det eksisterer en helt annen kultur på det med mat enn hos meg. Og på den ene, som nå er snart 8 år, har det en effekt som bekymrer meg sterkt.

 

Min eksmann og hans kone, samt de barna de har sammen, er alle sammen sterkt overvektige. På de to voksne vil jeg anslå at det dreier seg om sykelig overvekt. (Da min eks og jeg bodde sammen var han ikke tynn, han veide rett oppunder 100 kg, men jeg antar at han har tatt på seg ca 30 kg etter den gang...) På de to barna er den ene sykelig overvektig, den andre mer lubben/noe overvektig.

 

Min 8-åring er i ferd med å bli lubben, og det er ikke hjemme hos meg han blir det. Men det blir så skeivt og vanskelig å rette opp, fordi han tilbringer en del tid i et hjem der mat=følelser.

Mat er belønning, mat er trøst, mat er privilegier osv. Skal man begunstige noen der i huset er det rett i kakeboksen. Og det er utrolig trist! Fordi det ender med at mat=kjærlighet, og i alle fall søtmaten!

 

Så det å sitte og spise grovbrød er nesten som å være alene i verden, og det å få høre at "nå må du stoppe" er som å ikke være elsket overhodet. For de som får lov å spise mest av desserten er jo pr definisjon de "heldigste". Den som har vært "snill" får noe godt. Den som gir bort noe godt er "snill". F eks, pappa er snill, for der er det lørdagsgodt både fredag, lørdag og søndag. Mamma er kjip, for her er det ikke engang mulighet for en yoghurt hver dag - bare noen ganger. Vi koser oss - da må vi ha mat ved siden av. Å ikke spise=å ikke kose seg.

 

Desto mer helsesøster haler i min eksmann for å få ham til å skjønne at dette blir feil, desto flere "merkedager", unntak og belønninger innfører han (og kona). Har ungene gått en tur på 10 minutter eller mer, er det fram med kvikklunsj og kakao. Har man sett en kinofilm, er det mat, popcorn og brus både før og etter filmen (det henger fast i kosebegrepet). Har man besøk, uansett av hvem, er det påskudd for en kjeks eller hvetebolle, for da er det jo merkedag. I ferien er det is når sola skinner, for å kjøle seg ned, og is når det regner, som trøst for været. Osv osv osv. Det fins ikke hverdager igjen i det huset.

 

Og videre får det en masse ringvirkninger, fordi jeg sleper stakkaren på trening flere dager i uka. Han MÅ det, for at aktivitetsnivået skal holde tritt med kaloriinntaket. Men etter enkelte langhelger kan jeg faktisk SE at han har lagt på seg...

 

Så, selv om jeg syns det er usmakelig å sitte og dømme folk som tilfeldigvis spiser noe usunt i offentlighet selv om de er tjukke - ja, de skal også kose seg - så unner jeg INGEN å vokse opp med et langvarig fedmeproblem som kun bygger på foreldrenes/de voksnes spiseforstyrrelser.

 

Og jeg tror sjelden på at "det var dene ene gangen i hele februar at vi spiste kanelboller, altså". For min eksmann messer også om hvor sunt og lite de eter hjemme hos ham, men jeg vet, og ser (og så, da han levde tett på meg) at det er rein fornektelse. Vanens makt er veldig sterk, og det er makten i HANS vaner ungene kan bli ramma av.

Her ville jeg faktisk tatt kontakt med barnevern/familiekontoret ! Dette er jo omsorgssvikt!

 

Anonymous poster hash: e0430...472

[Gjest lillehi]

 

Hvorfor er det så mange "mobbeinnlegg" mot de som er overvektige her? Synes det er rart at man ikke trekker frem andre også! Hva med de uten utdannelse, uføre, tenåringsmødre... foreldre med dårlig økonomi etc. Synes det hadde vært fint om man kunne slenge litt med leppa til andre som sliter i hverdagen også!

 

Anonymous poster hash: 0bee5...eb0

Jeg ser ikke på dette som et mobbeinnlegg, HI har observert noe som hun mener med rette er blitt et stort problem i vårt samfunn, og deler sine tanker om det. Og når det gjelder de andre gruppene du nevner får nå de titt og ofte så ørene flagrer her inne!😉

[Elskerhøsten2014]

ser det heller ikke som et mobbeinnlegg selv om jeg selv er stor

[Dama på bygda]

Jeg slenger ikke dritt om dette høyt, men observerer og skriver det her. Mobber ikke, men gjør en trist observasjon. Bare det å se disse to er det jeg reagerer på. At mora er stor får hun bare vere, legger meg ikke opp i det, men når dattera er like stor reagerer jeg for meg selv. Slik er det bare! Om folk er tjukke får de vere det, ikke min sak, men som sagt blir det verre når dette tydeligvis er en livsstil for mor og barn. Ikke vet jeg.

Men dømmer i mitt stille sinn, snakker ikke om det høyt, såpass antenner har jeg.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange "mobbeinnlegg" mot de som er overvektige her? Synes det er rart at man ikke trekker frem andre også! Hva med de uten utdannelse, uføre, tenåringsmødre... foreldre med dårlig økonomi etc. Synes det hadde vært fint om man kunne slenge litt med leppa til andre som sliter i hverdagen også! Anonymous poster hash: 0bee5...eb0

Du syns det hadde vært FINT om man kunne slenge med leppa til andre som sliter?????

 

Hva i himmelens navn skulle det være godt for da? Er det ikke bedre at man ikke slenger med leppa til noen? Det du sier at fordi du blir lei deg, bør andre også få kritikk? Er det særlig snilt da?

 

Når det er sagt, så må det kunne gå an å diskutere overvekt og arvens makt. Veldig få er overvektige uten å spise for mye og bevege seg for lite og det må det være lov å si.

 

Jeg har selv vært overvektig i hele mitt voksne liv, og er utrolig stolt over at jeg har klart å unngå å overføre mine problemer til barna mine. De er sunne, slanke og aktive barn med et sunt og variert kosthold. Det var mitt mål da jeg ble mamma og det har jeg nådd.

 

Anonymous poster hash: e6c69...355

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er det så mange "mobbeinnlegg" mot de som er overvektige her? Synes det er rart at man ikke trekker frem andre også! Hva med de uten utdannelse, uføre, tenåringsmødre... foreldre med dårlig økonomi etc. Synes det hadde vært fint om man kunne slenge litt med leppa til andre som sliter i hverdagen også!

 

Anonymous poster hash: 0bee5...eb0

 

 

Det er ikke et mobbeinnlegg, selv om jeg mener at HI kunne latt være å nevne hvor hun er, da folk kan kjenne seg igjen.

 

Hvorfor ropes det mobbing når det som faktisk begynner å bli et stort samfunnsproblem blir tatt opp?

Over 100 000 personer i Norge i dag er så overvektige at de er i kategorien fedme. Så er det mange, mange, mange flere som er sterkt overvektig.

Dette er et alvorlig samfunnsproblem. Et svært alvorlig problem!

 

Og det verste med det HI tar opp her er nettopp det at barn blir påført dette problemet av voksne personer som ikke tar tak i sine egne problemer! Dette er foreldre som ikke tar ansvaret for barnas helse alvorlig!

Ja, jeg er klar over at dette er tøffe ord, men det gjør dem ikke mindre sanne.

 

Selv om man selv er overvektig så kan man likevel overføre gode matvaner til sine barn, man kan være med på aktiviteter eller om ikke annet oppmuntre barna til å være så aktive som barn trenger å være.

 

Når man som voksen selv opplever hvor stigmatiserende det er å være såå stor, man kjenner på egen kropp hvor tungt og vanskelig ting er i hverdagen, man sliter med egen helse og egen selvtillit..... hvordan i all verden kan man da overføre alle disse problemene til sine barn også??

 

Jeg vet det kan være vanskelig å gå ned i vekt når man er blitt så stor. Men det er nettopp da det å være foreldre kommer inn - når man forstår at man ikke selv greier det man bør, at man kanskje selv ikke har kunnskap eller evne, da søker man hjelp!!! Man vet man har et problem, og likevel velger man å ikke søke hjelp for det. Hvorfor?

Jeg tror Pashla var inne på noe viktig - det er så skambelagt.

Men som foreldre har man et ansvar for å ta tak i dette - for problemet blir bare større hvis man ikke gjør noe som helst med det.

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg mobber eller fordi jeg fordømmer noen. Men jeg skriver dette fordi det er uendelig trist at barn blir påført overvekt pga foreldrenes manglende vilje eller evne til å ta tak i sine egne problemer. Man plikter å ikke påføre barna sine helseskader!

Til sammenligning er det svært få foreldre som lærer barna å røyke og drikke alkohol fra de er små - men den helseskadelige virkningen av fedme er ikke mindre enn å påføre barna overvekt og så usunne matvaner.

 

Det finnes så mye kunnskap om vektnedgang og gode måter å gå ned i vekt på. Og det finnes hjelp å få både for å lære om kosthold, for den praktiske gjennomføring og for det psykiske.

Likevel, det er den som har problemet som selv må søke hjelp og gjennomføre livsstilsendringene.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4bf75...e26

[Anonym bruker]

Denne debatten er jo ekstremt unyansert, det er ikke alltid så enkelt som at energi inn og energi ut er lik tynn og sunn.

 

Jeg tipper også at alle som er overvetige er fult klar over det selv og skulle ønske at de ikke var det, samtidig er det tøft å endre vaner å gjøre noe med dette. All forsknig viser også at det ofte er en sammenheng mellom utdanning/inntekt og overvekt, altså de med lit utdannelse og lav inntekt er ofte fetere enn de som tjener mye/har lang utdannelse. Det jeg får ut av den forskningen er at med penger kan man kjøpe sunnere mat og "bra trening". Det er dyrt å skulle spise sunnt.

 

Jeg kommer fra en familie med fokus på bra og normal mat, kun snop i helgene og brus fikk vi ikke før vi kunne gå å kjøpe det selv. Mamma og broren min er "støpt i samme formen, tynne, spinkle og høye. Pappa og jeg er korte og kraftige. Vi spiste den samme maten, jeg trente mest i familien og har spist fotball på et relativt høyt nivå. Tiltross for trening mange dager i uka var jeg fortsatt litt lubben.

Når vi ble eldre har jeg fortsatt trening, mens bror ikke trener noe særlig. Han spiser også mye mer snop en det jeg gjør, drikker også cola. Han er fortsatt tynn og spinkel.

Jeg spiller fotball 2 ganger i uka og sykler 1 mil til/fra jobb, jeg spiser normalt, kun litt snop i helgen. Jeg er fremdelse lubben, bmi på ca 28.

 

Men, jeg har blodprøver som er fine, fint bt og kolesterol. Bror har nå fått beskejd om at han må skjerpe kostholdet da han begynner å få for høye kolesterol prøver. 

 

Jeg er også overbevist om at om jeg hadde hatt hans kosthold hadde jeg veid mye, og har i perioder der jeg ikke har fått trent spretti opp i vekt.

 

Tror dette med vekt er mer sammensatt enn ekelte skal ha det til, har man anlegg (for å kalle det noe) for å legge på seg og litt lite kunnskap om mat kan nok kiloenen komme fort. 

 

Så, hadde jeg og min bror sittet å tygd på hver vår skillingsbolle hadde nok hi tenkt at den burde jeg ikke spist, mens bror hadde hun nok ikke reagert på...

 

 

Anonymous poster hash: 11c59...4f5

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig i at mobbing er greit, MEN det er ikke mobbing å si at det ikke er greit å gi barna et dårlig utgangspunkt.

Hadde mor røykt og fått kols og utsatt barna for passiv røyking i hjemmet ville det vært helt legitimt å kritisere.

Hvis mor derimot lar seg selv og barna leve på usunn mat og ikke bevege seg så er det mobbing å si noe.

Jeg mener ikke at alle må være tynne, men hvorfor i all verden vil man ikke gi barna en sunn oppvekst?

Skillingsboller og cola er ikke lunsj, det er helgekos. På samme måte som sjokolademelk og boller ikke utgjør en god matpakke i barnehagen.

 

Størrelsen på personen er ikke poenget, man kan vært tynn som en strek og usunn som bare det, men vi skylder barna våre å ikke prakke usunn drittmat på de.

 

 

Anonymous poster hash: ea50b...9e2

[Anonym bruker]

Hva med alle pinnemenneskene, skal en begynne og skrive om de og............................. barnevernet her og kanskje................

Anonymous poster hash: 90201...109

[Anonym bruker]

 

Hva med alle pinnemenneskene, skal en begynne og skrive om de og............................. barnevernet her og kanskje................

 

Anonymous poster hash: 90201...109

Om "Pinnemenneskene" sulter barna og gjør dem underernærte så er det like ille ja. Som ihvertfall jeg skrev tidligere er det ikke størrelsen, men livsstilen man reagerer på.

 

Anonymous poster hash: ea50b...9e2

[Anonym bruker]

Synes slike innlegg er så fæle. Ja, mange overvektige mennesker har et dårlig kosthold. Nei, de trenger helt sikkert ikke de kaloriene. Men det er vinterferie, de er på show, og de koser seg. For alt du vet skjer dette aldri ellers. Det at man er overvektig betyr ikke at man aldri noen gang skal kunne få kose seg med noe godt i offentlighet.  Anonymous poster hash: 4e918...18e

Kanskje på tide å ikke definere drittmat som kos også? Synes det er feil at å kose seg må innebære mat, spesielt unødvendige kalorier som boller.

 

Anonymous poster hash: edc48...842

[mamma til adhd gutt<3]

Herre fred...dette er mor og datter som hygger seg på ett show....med boller...vi koser oss også på show med godis,boller osv....

 

Dette er tatt helt ut av kontekst...hva om dette var denne ene dagen i året de spiser boller? Poenget er at vi ikke vet noe om disse menneskene,kjenner de ikke..

 

Vi skal ikke synse,dømme osv..

[Anonym bruker]

Det er lov å kose seg, men den bolla var ikke den eneste.. da hadde de ikke sett sånn ut.

Anonymous poster hash: a3538...f09

[MillaCamilla]

Kos eller ikke kos. Kl 10 om morgen trenger ingen skillingsboller og brus. Kort tid etter frokost og kort tid før lunch.

[KarolineGjørSittBeste]

Disse innleggene fører alltid til en masse oppstand, fordi folk blir såra.

 

Tror det er viktig at mange klarer å tenke "aha, jeg ble såra og følte meg provosert - hva skyldes det?" og deretter er ærlig med seg sjøl og sier "jeg ble såra, ergo FØLTE JEG MEG TRUFFET."

 

Vi gjør alle ting som vi ikke er stolte av. Mat/fedme-debatten går rett inn i skamfølelsen. Det er uhyre skambelagt - og det er dumt! For hvis vi skal være realistiske: Norge er midt i en fedme-epidemi. Det nytter ikke å la være å snakke om det, fordi de det gjelder føler det så ekkelt å høre om.

 

Man må ha det fram i lyset - og finne ut hva som hjelper. Slankeoperasjoner er jo blitt en "løsning" på masse ting. Men sannheten er jo at veldig mange mennesker har enten:

dårlige vaner - enten det er mat- eller treningsvaner,

dårlig kunnskaper om kosthold/helse

eller et følelsesmessig forhold til maten som gjør at den blir mer enn bare "noe å leve av".

 

Ungene mine tilbringer annen hver helg og hver onsdag i et hjem der det eksisterer en helt annen kultur på det med mat enn hos meg. Og på den ene, som nå er snart 8 år, har det en effekt som bekymrer meg sterkt.

 

Min eksmann og hans kone, samt de barna de har sammen, er alle sammen sterkt overvektige. På de to voksne vil jeg anslå at det dreier seg om sykelig overvekt. (Da min eks og jeg bodde sammen var han ikke tynn, han veide rett oppunder 100 kg, men jeg antar at han har tatt på seg ca 30 kg etter den gang...) På de to barna er den ene sykelig overvektig, den andre mer lubben/noe overvektig.

 

Min 8-åring er i ferd med å bli lubben, og det er ikke hjemme hos meg han blir det. Men det blir så skeivt og vanskelig å rette opp, fordi han tilbringer en del tid i et hjem der mat=følelser.

Mat er belønning, mat er trøst, mat er privilegier osv. Skal man begunstige noen der i huset er det rett i kakeboksen. Og det er utrolig trist! Fordi det ender med at mat=kjærlighet, og i alle fall søtmaten!

 

Så det å sitte og spise grovbrød er nesten som å være alene i verden, og det å få høre at "nå må du stoppe" er som å ikke være elsket overhodet. For de som får lov å spise mest av desserten er jo pr definisjon de "heldigste". Den som har vært "snill" får noe godt. Den som gir bort noe godt er "snill".  F eks, pappa er snill, for der er det lørdagsgodt både fredag, lørdag og søndag. Mamma er kjip, for her er det ikke engang mulighet for en yoghurt hver dag - bare noen ganger. Vi koser oss - da må vi ha mat ved siden av. Å ikke spise=å ikke kose seg.

 

Desto mer helsesøster haler i min eksmann for å få ham til å skjønne at dette blir feil, desto flere "merkedager", unntak og belønninger innfører han (og kona). Har ungene gått en tur på 10 minutter eller mer, er det fram med kvikklunsj og kakao. Har man sett en kinofilm, er det mat, popcorn og brus både før og etter filmen (det henger fast i kosebegrepet). Har man besøk, uansett av hvem, er det påskudd for en kjeks eller hvetebolle, for da er det jo merkedag. I ferien er det is når sola skinner, for å kjøle seg ned, og is når det regner, som trøst for været. Osv osv osv. Det fins ikke hverdager igjen i det huset.

 

Og videre får det en masse ringvirkninger, fordi jeg sleper stakkaren på trening flere dager i uka. Han MÅ det, for at aktivitetsnivået skal holde tritt med kaloriinntaket. Men etter enkelte langhelger kan jeg faktisk SE at han har lagt på seg...

 

Så, selv om jeg syns det er usmakelig å sitte og dømme folk som tilfeldigvis spiser noe usunt i offentlighet selv om de er tjukke - ja, de skal også kose seg - så unner jeg INGEN å vokse opp med et langvarig fedmeproblem som kun bygger på foreldrenes/de voksnes spiseforstyrrelser.

 

Og jeg tror sjelden på at "det var dene ene gangen i hele februar at vi spiste kanelboller, altså". For min eksmann messer også om hvor sunt og lite de eter hjemme hos ham, men jeg vet, og ser (og så, da han levde tett på meg) at det er rein fornektelse. Vanens makt er veldig sterk, og det er makten i HANS vaner ungene kan bli ramma av.

Oi, du skriver godt! 

[Anonym bruker]

Kos eller ikke kos. Kl 10 om morgen trenger ingen skillingsboller og brus. Kort tid etter frokost og kort tid før lunch.

Kanskje det ha frokosten!

 

(Ingen trenger forresten boller eller brus. Uansett hvilket klokkeslett det er!)

 

Anonymous poster hash: 7df81...75b

[Dama på bygda]

Nei eg trengte kanskje ikke skrive hvor jeg var, ser det nå. Men poenget var iallefall at det er trist syn der jeg observerte. Og nei eg verken stoppa opp eller glodde på de. Men såg de gjennom hele dagen da det ikke var altfor mange folk der. Visst man har sykdommer som gjør en så stor er det rart det ikke er tatt tak i. Det jeg såg var kosthold, ferdig snakka!