håpløse sjefer og kravstore ansatte

[Anonym bruker]

Har dere noen morsomme historier om håpløse sjefer eller kravstore ansatte?

 

Jeg kom til å tenke på det da jeg leste en annen tråd  om en dame som hadde problemer med å komme seg på jobb pga graviditet.

 

Jeg hadde en gang en dame i ca samme situasjon. Hun hadde problemer med å komme seg frem og tilbake. Jeg avtalte a at jeg skulle kjøre en omvei denne perioden slik at hun kunne kjøre med meg. Det endte med at hun krevde lønn for tiden fra jeg plukket henne opp til hun slapp henne av etterpå. Hun mente hun da sto til min disposisjon!

 

En annen gang hadde jeg en mann som leverte sykmelding fra legen selv om han bare hadde vært borte en dag. Jeg fortalte han at han ikke trengte det, men kunne bruke egenmelding. Da svarte han at han heller ville bruke sykmelding da siden han faktisk var syk, Det han hadde igjen av egenmeldinger hadde han tenkt å bruke i desember siden han hadde så mye å gjøre hjemme da.

Anonymous poster hash: 31ac2...f50

[Anonym bruker]

Håpløs sjef og eier av en butikk i stor kjede:

Kjeden hadde ikke sjekket opp når skolestart var i de forskjellige byene i Norge og fastsatte tre dager som skolestartkampanje. Med dj i butikk, full fart på alt, masse gratis stæsj som kunder kunne få med seg og kjempebillige produkter. Problemet var at dette var etter at skolestart i byen hadde vært. Kundetørke!

Det klikket for sjefen. Han kjeftet og smelte rundt seg (som om vi kunne gjøre noe med det), og det endte opp med at jeg måtte ta ham til side og roe ham ned så ikke han skulle skremme de få kundene vi hadde. Snakk om premieidiot.

 

Håpløs ansatt og sjef:

Jeg som daglig leder hadde en intervjurunde på ny fast ansatt. Koordinator for kjeden jeg jobbet for blandet seg inn siste dagen og ville være med på intervjurundene. Hun falt fullstendig for en kar som hele kroppen min og intuisjonen min sa "TRØBBEL".

Etter nitidig overtalelse fra koordinator sa jeg tamt "ok" til ansettelse. Han ble sykemeldt så fort han kunne for å kunne sitte hjemme foran dataen og spille i stedet. Akkurat det jeg fryktet. Ny ansettelsesrunde igjen da. Han kom jo aldri tilbake og så vidt jeg vet jobber han ikke nå heller. 12 år etter.

Anonymous poster hash: 567fa...856

[Anonym bruker]

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?! 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt. 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

[klg,2 boys now:)]

Opplevde en sjef som var oppgitt over mange syke ansatte og jeg sto tilfeldigvis rett ved.og frustrert som h*n ble,sparket h*n meg like gjerne.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg husker en plass jeg jobbet, hvor en nyansatt ble veldig fort varm i trøya. Tok ikke mange dagene før han fortalte at han ikke hadde bil, og om han kunne låne min når han skulle rundt i jobbsammenheng  Husker jeg ble så paff, men sa nå ja til å begynne med. Etterhvert så hadde jeg diverse unskyldninger. Henting av barn og møter selv, etc.

 

Han var frekk husker jeg

[Anonym bruker]

en kollega måtte være hjemme med sykt barn en kveld. Dagen etter hadde hun sykemelding fordi hun hadde brukket fingeren på trening den kvelden hun ikke kunne jobbe pga sykt barn. Det synes jeg er frekt.

Anonymous poster hash: 839f6...490

[Anonym bruker]

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

[Anonym bruker]

 

en kollega måtte være hjemme med sykt barn en kveld. Dagen etter hadde hun sykemelding fordi hun hadde brukket fingeren på trening den kvelden hun ikke kunne jobbe pga sykt barn. Det synes jeg er frekt.

 

Anonymous poster hash: 839f6...490

 

Mener du at hun ble hjemme fra kveldsvakt og dro på trening i stedet? Eller hadde hun vært hjemme fra jobb på dagen for så å dra på trening på kvelden? Stor forskjell på dette. Det ene er frekt, det andre ikke.

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

[Anonym bruker]

 

 

en kollega måtte være hjemme med sykt barn en kveld. Dagen etter hadde hun sykemelding fordi hun hadde brukket fingeren på trening den kvelden hun ikke kunne jobbe pga sykt barn. Det synes jeg er frekt.

 

Anonymous poster hash: 839f6...490

Mener du at hun ble hjemme fra kveldsvakt og dro på trening i stedet? Eller hadde hun vært hjemme fra jobb på dagen for så å dra på trening på kvelden? Stor forskjell på dette. Det ene er frekt, det andre ikke.

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

Hvis du leser det hun skriver, så står det at hun var hjemme med sykt barn EN KVELD. Altså at hun skulle vært på kveldsvakt, men heller gikk på trening.

 

 

Anonymous poster hash: 39a58...2a3

[Anonym bruker]

 

 

 

en kollega måtte være hjemme med sykt barn en kveld. Dagen etter hadde hun sykemelding fordi hun hadde brukket fingeren på trening den kvelden hun ikke kunne jobbe pga sykt barn. Det synes jeg er frekt.

 

Anonymous poster hash: 839f6...490

Mener du at hun ble hjemme fra kveldsvakt og dro på trening i stedet? Eller hadde hun vært hjemme fra jobb på dagen for så å dra på trening på kvelden? Stor forskjell på dette. Det ene er frekt, det andre ikke.

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

Hvis du leser det hun skriver, så står det at hun var hjemme med sykt barn EN KVELD. Altså at hun skulle vært på kveldsvakt, men heller gikk på trening.

 

 

Anonymous poster hash: 39a58...2a3

 

Jeg så at det stod det, men ville bare forsikre meg om at det faktisk var det hun mente.

 

Hva er problemet ditt egentlig? Noen som stjal alle julegavene dine i år siden du er så utrolig hissig?

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

[Anonym bruker]

I en sommerjobb i butikk, så krevde sjefen at vi skulle komme en halv time før åpningstid, og bli igjen etter stengetid for å rydde og gjøre opp kassa, og vi var allerede satt opp på 12 timers skift. I og for seg greit nok, bortsett fra at han ikke ville betale lønn for den tida, for butikken var jo ikke åpen. Mange av de "gamle" som hadde jobbet der i årevis mente at det var greit. Vi unge var ikke enige, så vi ga beskjed om at vi jobbet den tiden vi fikk lønn, og det var det. Vi stilte klare to minutter før åpningstid, og gikk fra kassa uoppgjort om kvelden. Da tok det to dager før han lønnet oss full dag.

 

Jeg har også hatt en morsmålstrener, sendt fra kommunen,  som mente at jeg ikke kunne bestemme når han skulle komme på jobb, for han var mann og jeg var bare en kvinne, så han dukket opp når det passet han, og tok fri uten å gi beskjed og nektet å forholde seg til annet enn det som passet han selv. Han varte ikke lenge hos oss.

Anonymous poster hash: 3efb4...3e2

[Anonym bruker]

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

 

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på dette

 

Anonymous poster hash: 0ec0d...865

[Anonym bruker]

 

 

 

 

en kollega måtte være hjemme med sykt barn en kveld. Dagen etter hadde hun sykemelding fordi hun hadde brukket fingeren på trening den kvelden hun ikke kunne jobbe pga sykt barn. Det synes jeg er frekt.

 

Anonymous poster hash: 839f6...490

Mener du at hun ble hjemme fra kveldsvakt og dro på trening i stedet? Eller hadde hun vært hjemme fra jobb på dagen for så å dra på trening på kvelden? Stor forskjell på dette. Det ene er frekt, det andre ikke.

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

Hvis du leser det hun skriver, så står det at hun var hjemme med sykt barn EN KVELD. Altså at hun skulle vært på kveldsvakt, men heller gikk på trening.

 

 

Anonymous poster hash: 39a58...2a3

Jeg så at det stod det, men ville bare forsikre meg om at det faktisk var det hun mente.

 

Hva er problemet ditt egentlig? Noen som stjal alle julegavene dine i år siden du er så utrolig hissig?

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

Det var da ikke meningen å være hissig. Det undrer meg bare hvor ofte man ikke tar hi's ord for hva som har skjedd og heller kommer med en masse hvis og om.

 

Hun skriver at kollegaen var hjemme med sykt barn en kveld, da stoler ihvertfall jeg på at det stemmer.

 

Og julegavene - virkelig

 

Anonymous poster hash: 39a58...2a3

[Anonym bruker]

 

 

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på dette

 

Anonymous poster hash: 0ec0d...865

Jeg mener fremdeles det jeg skrev tidligere. I altfor mange tilfeller er det mor som er hjemme, ikke far. Mor bruker opp sine dager og far tar kun det han må. Er det rart at arbeidsgivere i mange tilfeller velger å ansette menn foran kvinner?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på dette

 

Anonymous poster hash: 0ec0d...865

Jeg mener fremdeles det jeg skrev tidligere. I altfor mange tilfeller er det mor som er hjemme, ikke far. Mor bruker opp sine dager og far tar kun det han må. Er det rart at arbeidsgivere i mange tilfeller velger å ansette menn foran kvinner?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Etter å ha lest her inne så er det mange indikasjoner på at det stemmer, og at kvinner ofte mener at jobben er sekundær og egentlig bare eksisterer for å behage de ansatte. Og dette er noe av grunnen til at jeg takker høyere makter for at jeg alltid har fått kvalifiserte mannlige søkere, så jeg slipper å ha en gjeng småbarnsmødre som leter etter grunnen til å unngå jobben. De kvinnelige ansatte jeg har har voksne barn, og jeg ansetter gjerne flere kvinner i den livssituasjonen men småbarnsmødre unngår jeg hvis det er mulig.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på dette

 

Anonymous poster hash: 0ec0d...865

Jeg mener fremdeles det jeg skrev tidligere. I altfor mange tilfeller er det mor som er hjemme, ikke far. Mor bruker opp sine dager og far tar kun det han må. Er det rart at arbeidsgivere i mange tilfeller velger å ansette menn foran kvinner?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Etter å ha lest her inne så er det mange indikasjoner på at det stemmer, og at kvinner ofte mener at jobben er sekundær og egentlig bare eksisterer for å behage de ansatte. Og dette er noe av grunnen til at jeg takker høyere makter for at jeg alltid har fått kvalifiserte mannlige søkere, så jeg slipper å ha en gjeng småbarnsmødre som leter etter grunnen til å unngå jobben. De kvinnelige ansatte jeg har har voksne barn, og jeg ansetter gjerne flere kvinner i den livssituasjonen men småbarnsmødre unngår jeg hvis det er mulig.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

Kvinner er kvinner verst. Da vil du gå glipp av slike som meg. Vi deler sykt barn dager likt, og jeg er svært pliktoppfyllende, elsker jobben min og er veldig takknemlig for mine kolleger og sjefer som ikke tenker slik om meg som småbarnsmor som du gjør. Ja, jeg fikk ny drømmejobb etter permisjon med nr to. Gjør det knallbra! Selv med mange sykt barn-dager en periode.

Håper du snart får en småbarnsfar som er slik som du ser på en småbarnsmor. Karma.

 

Anonymous poster hash: ce18f...415

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på dette

 

Anonymous poster hash: 0ec0d...865

Jeg mener fremdeles det jeg skrev tidligere. I altfor mange tilfeller er det mor som er hjemme, ikke far. Mor bruker opp sine dager og far tar kun det han må. Er det rart at arbeidsgivere i mange tilfeller velger å ansette menn foran kvinner?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Etter å ha lest her inne så er det mange indikasjoner på at det stemmer, og at kvinner ofte mener at jobben er sekundær og egentlig bare eksisterer for å behage de ansatte. Og dette er noe av grunnen til at jeg takker høyere makter for at jeg alltid har fått kvalifiserte mannlige søkere, så jeg slipper å ha en gjeng småbarnsmødre som leter etter grunnen til å unngå jobben. De kvinnelige ansatte jeg har har voksne barn, og jeg ansetter gjerne flere kvinner i den livssituasjonen men småbarnsmødre unngår jeg hvis det er mulig.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

Kvinner er kvinner verst. Da vil du gå glipp av slike som meg. Vi deler sykt barn dager likt, og jeg er svært pliktoppfyllende, elsker jobben min og er veldig takknemlig for mine kolleger og sjefer som ikke tenker slik om meg som småbarnsmor som du gjør. Ja, jeg fikk ny drømmejobb etter permisjon med nr to. Gjør det knallbra! Selv med mange sykt barn-dager en periode.

Håper du snart får en småbarnsfar som er slik som du ser på en småbarnsmor. Karma.

 

Anonymous poster hash: ce18f...415

Jeg har småbarnsfedre I jobb og de har tatt syke barn dager, men de forstår også at en deadline er en deadline og er sitt ansvar bevist og jobber da ekstra for å møte deadline. Er ikke veldig redd for karma da jeg enda har til gode å møte kvinner som er mer kvalifisert enn menn innenfor det området vi driver, samt at selvom du er beviset på det motsatte så er ikke det et bevis på at hovedmajoriteten av kvinner er som deg. Jeg går med glede glipp av ansatte som deg da brorparten av kvinner ikke innehar dine egenskaper, og sannsynligheten for at jeg ansetter kvinner som deg er ikke veldig stor.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på dette

 

Anonymous poster hash: 0ec0d...865

Jeg mener fremdeles det jeg skrev tidligere. I altfor mange tilfeller er det mor som er hjemme, ikke far. Mor bruker opp sine dager og far tar kun det han må. Er det rart at arbeidsgivere i mange tilfeller velger å ansette menn foran kvinner?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Etter å ha lest her inne så er det mange indikasjoner på at det stemmer, og at kvinner ofte mener at jobben er sekundær og egentlig bare eksisterer for å behage de ansatte. Og dette er noe av grunnen til at jeg takker høyere makter for at jeg alltid har fått kvalifiserte mannlige søkere, så jeg slipper å ha en gjeng småbarnsmødre som leter etter grunnen til å unngå jobben. De kvinnelige ansatte jeg har har voksne barn, og jeg ansetter gjerne flere kvinner i den livssituasjonen men småbarnsmødre unngår jeg hvis det er mulig.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

Kvinner er kvinner verst. Da vil du gå glipp av slike som meg. Vi deler sykt barn dager likt, og jeg er svært pliktoppfyllende, elsker jobben min og er veldig takknemlig for mine kolleger og sjefer som ikke tenker slik om meg som småbarnsmor som du gjør. Ja, jeg fikk ny drømmejobb etter permisjon med nr to. Gjør det knallbra! Selv med mange sykt barn-dager en periode.

Håper du snart får en småbarnsfar som er slik som du ser på en småbarnsmor. Karma.

 

Anonymous poster hash: ce18f...415

Jeg har småbarnsfedre I jobb og de har tatt syke barn dager, men de forstår også at en deadline er en deadline og er sitt ansvar bevist og jobber da ekstra for å møte deadline. Er ikke veldig redd for karma da jeg enda har til gode å møte kvinner som er mer kvalifisert enn menn innenfor det området vi driver, samt at selvom du er beviset på det motsatte så er ikke det et bevis på at hovedmajoriteten av kvinner er som deg. Jeg går med glede glipp av ansatte som deg da brorparten av kvinner ikke innehar dine egenskaper, og sannsynligheten for at jeg ansetter kvinner som deg er ikke veldig stor.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

 

Du har ikke tenkt på at det er disse mennene dine, som du er så glad i og som vet at 'deadline er deadline', sin feil at det ofte blir slik st mor er oftere hjemme med barna fordi de, og DU, krever at mennene er på jobb for å rekke deadline da? Fordi 'deres jobb er så mye viktigere enn konas'...?

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

 

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

 

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XD

 

Anonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på dette

 

Anonymous poster hash: 0ec0d...865

Jeg mener fremdeles det jeg skrev tidligere. I altfor mange tilfeller er det mor som er hjemme, ikke far. Mor bruker opp sine dager og far tar kun det han må. Er det rart at arbeidsgivere i mange tilfeller velger å ansette menn foran kvinner?

 

Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Etter å ha lest her inne så er det mange indikasjoner på at det stemmer, og at kvinner ofte mener at jobben er sekundær og egentlig bare eksisterer for å behage de ansatte. Og dette er noe av grunnen til at jeg takker høyere makter for at jeg alltid har fått kvalifiserte mannlige søkere, så jeg slipper å ha en gjeng småbarnsmødre som leter etter grunnen til å unngå jobben. De kvinnelige ansatte jeg har har voksne barn, og jeg ansetter gjerne flere kvinner i den livssituasjonen men småbarnsmødre unngår jeg hvis det er mulig.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

Jeg ansetter den BEST kvalifiserte, uavhengig av kjønn, alder og livssituasjon.

 

Du høres særdeles uprofesjonell ut!

 

Anonymous poster hash: 21a62...ea6

[Anonym bruker]

 

 

en kollega måtte være hjemme med sykt barn en kveld. Dagen etter hadde hun sykemelding fordi hun hadde brukket fingeren på trening den kvelden hun ikke kunne jobbe pga sykt barn. Det synes jeg er frekt.

 

Anonymous poster hash: 839f6...490

Mener du at hun ble hjemme fra kveldsvakt og dro på trening i stedet? Eller hadde hun vært hjemme fra jobb på dagen for så å dra på trening på kvelden? Stor forskjell på dette. Det ene er frekt, det andre ikke.

 

Anonymous poster hash: e88d9...275

Hun ble hjemme fra kveldsvakt. Og mannen jobbet dagskift.

 

Anonymous poster hash: 839f6...490

[Strande]

Jeg har hatt en ansatt som mente at hun burde få være hjemme med sykt barn og få betalt for det fordi hun var flinkere til å kose med barnet enn faren! Faren var arbeidsledig og gikk kun hjemme!

 

Den samme dama valgte også å stenge butikken opptil 45 min før stengetid flere ganger, for det var rolig på jobb. Og da rakk hun å handle mat uten å komme senere hjem! Alt dette var uten å si ifra og i tillegg løy hun når hun ble konfrontert.

[Anonym bruker]

Hmm - en ukes sykmelding pga 4 sting i fingeren (jobbet ikke med pasienter eller barn)

En som krevde fri med lønn for å forberede barnets konfirmasjon.

Forklaring til årsak for høyere sykefravær i desember: Blir så sliten av å ordne til jul hjemme.

Ellers så har jeg vært borti at gutta fikk bedre betalt enn jentene (konsekvent) for samme jobben (gikk vakter).

 

 

Anonymous poster hash: 8c93d...41e

[Siamese Hellhound]

 

 

 

 

Haha, hva med ansatte med syke barn som varsler sykdag og får surt beskjed om å fikse en erstatter selv om sjefen selv vet at den ansatte har krav på sykedager når barna er syk? Vi snakker høylydt kjefting og eget møte over denne udåden, at h*n visste at ungen min var syk over lengre tid og at jeg hadde en samboer som allerede jobbet doble vakter p.g.a underbemanning. Erre muli?!

Hadde en kollega som gjorde noe lignende, h*n pleide å spørre oss andre på jobben når vi skulle hente h*n hver gang vi skulle jobbe sammen. Slitsomt.

Eller så var det en mellomleder som mente at om vi ikke kunne jobbe med h*n om vi faktisk forventet opplæring på første dag på jobb XDAnonymous poster hash: 1148d...b18

Hadde jeg vært din arbeidsgiver hadde jeg også blitt forbanna om du skylke være hjemme med sykt barn fordi at din samboers jobb er viktigere en din. Hvorfor er alltid mannens arbeidsplass viktigere å prioritere en kvinnens?Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Spiller vel ingen rolle hvordan de velger å fordele sykedagene? De har jo rett på ti gader hver med barnet. Om hun velger å bruke alle sine ti dager først (og kanskje tar alle sykt barn dagene det året), så er vel ikke det noe arbeidsgiver har noenting med. Det er jo srlvfølgelig ergelig for denne arbeidsplassen og sjefen, men uprofft av en sjef å i det hele tatt reagere på detteAnonymous poster hash: 0ec0d...865

Jeg mener fremdeles det jeg skrev tidligere. I altfor mange tilfeller er det mor som er hjemme, ikke far. Mor bruker opp sine dager og far tar kun det han må. Er det rart at arbeidsgivere i mange tilfeller velger å ansette menn foran kvinner? Anonymous poster hash: 8f1fb...9a8

Etter å ha lest her inne så er det mange indikasjoner på at det stemmer, og at kvinner ofte mener at jobben er sekundær og egentlig bare eksisterer for å behage de ansatte. Og dette er noe av grunnen til at jeg takker høyere makter for at jeg alltid har fått kvalifiserte mannlige søkere, så jeg slipper å ha en gjeng småbarnsmødre som leter etter grunnen til å unngå jobben. De kvinnelige ansatte jeg har har voksne barn, og jeg ansetter gjerne flere kvinner i den livssituasjonen men småbarnsmødre unngår jeg hvis det er mulig.Anonymous poster hash: f8669...1ae

Synes jo dette er et eksempel på en uproff sjef, jeg, da. Mange steder jeg har jobbet, er kvinnene mye mer pliktoppfyllende og effektive enn mennene.

 

Har forresten jobbet sammen med en dame som stadig vekk kom for seint fordi hun hadde kost for lenge med hunden sin om morgenen (og mente tydeligvis at det var en rimelig unnskyldning). Men hun var utplassert av Nav, og trengte tydeligvis å lære seg ett og annet om det å være i arbeidslivet.

[Anonym bruker]

Kanskje ikke akkurat kravstor, men jeg jobber sammen med ei som har flere ganger har vært sykemeldt for influense o.l, men som stadig vekk poster statuser om rideturer og herlige skogsturer på facebook.....Samme dama blir tagget på bilder fra sosiale sammenhenger på facebook. Alt dette mens hun har vært sykemeldt fra sin rolige kontorjobb

Anonymous poster hash: 62bb7...05c

[Iiiiik]

 

Jeg har småbarnsfedre I jobb og de har tatt syke barn dager, men de forstår også at en deadline er en deadline og er sitt ansvar bevist og jobber da ekstra for å møte deadline. Er ikke veldig redd for karma da jeg enda har til gode å møte kvinner som er mer kvalifisert enn menn innenfor det området vi driver, samt at selvom du er beviset på det motsatte så er ikke det et bevis på at hovedmajoriteten av kvinner er som deg. Jeg går med glede glipp av ansatte som deg da brorparten av kvinner ikke innehar dine egenskaper, og sannsynligheten for at jeg ansetter kvinner som deg er ikke veldig stor.

 

Anonymous poster hash: f8669...1ae

 

Men hva er du selv da - som henger her inne? En småbarnsmor vil jeg tro? En som allikevel følger opp jobben, tar ansvar og prioriterer den høyt. Synes det er rart hvis du er så oppegående som du ønsker å gi inntrykk av at du ikke har noen refleksjoner rundt hvorvidt det som fremkommer her inne er representativt for norske småbarnsmødre generelt. Og også om du ikke reflekterer rundt om de spesialiserte fagfolkene du tydeligvis er ute etter, brenner for jobben sin og fagområdet. Jeg blir litt forbanna av damer som deg, for det er stemmer som din som opprettholder et bilde av at damer er noe herk i arbeidssammenheng. Selv har jeg etter flere år som leder for folk med lang universitetsutdannelse den motsatte erfaringen - damer er samvittighetsfulle og ansvarsbevisste og håndterer kombinasjonen jobb og familie veldig bra. De to som virkelig har utfordret dette har vært menn, men jeg tror da allikevel ikke at alle menn er sånn.