Er han forelsket eller er jeg innbilsk?

[Anonym bruker]

Jeg blir målløs av hvor lett mange tar på det å ødelegge et annet forhold. Er han opptatt, så er han uaktuell og du holder deg unna, ferdig med det!

 

Anonymous poster hash: 2756c...053

Jeg tar egentlig ikke lett på det og pleier selv å inneha rollen som moralens vokter. Jeg er enig i at jeg bør holde meg unna og skammer meg både overfor han, mannen min, kona hans, barna våre og meg selv. Det er bare det at følelsene blender meg noe så veldig. Han er så pen på innsiden, og jeg klarer ikke helt å styre meg selv. Føler meg som en forelsket tenåring, og vil så gjerne at det blir gjengjeldt. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

 

Enig med det de andre skriver. Han er ikke interessert, og du leker med ilden her. Vil du virkelig ødelegge hans forholdt pga din egen forelskelse? Skal hans kone og barn lide fordi om du sliter i ditt eget forhold?

Virker ikke som han er forelsket i deg heller. Virker mer som han ber deg fikse ditt eget forhold.

Huff ja jeg ser hvor håpløs jeg er. Dersom ei venninne hadde spurt meg om det samme hadde hun fått så ørene flagret om ikke å ødelegge andres forhold. Jeg ville sagt det samme som dere sier til meg. Det er bare det at jeg er vill etter denne mannen. Jeg har vært i samme forhold i 20 år nå uten å ha vært forelsket i noen andre, og jeg er luft for mannen min og blir avvist. Nå blir jeg endelig sett, så jeg håper på noe mer. Før jeg ble sammen med mannen min hadde jeg draget på menn, så jeg håper og prøver nå litt på gamle kunster selv om jeg vet at det er feil. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

 

Javel, men nå er det nok. Ta deg sammen! Rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 484b0...b6b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Huffda! Ikke mye håp der altså?! Har lyst til å gråte. Da får jeg vel slutte å flørte da om ikke noen tror det kan være et lite håp her. Han ville vært så perfekt for meg. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

No shit Sherlock! Selvfølgelig skal du ikke flørte med han. Dere er BEGGE i et forhold!

 

Anonymous poster hash: 001f5...597

Jeg vet, jeg vet....men siden jeg sliter litt på hjemmebane og jeg nå blir sett av han, er det så alt for fristende. Jeg virkelig håper på å få han forelsket i meg også, og skulle ønske vi kunne bli sammen. Jeg er vel litt blind av forelskelse her, og håper sånn at det blir gjengjeldt. Sherlock HI :-)

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Tenk tilbake til hvordan du og mannen din hadde det i begynnelsen. For din sin skyld (ettersom du valgte han) så bør det ha vært akkurat slik med han også, at det kriblet i deg og at han så deg og viste deg oppmerksomhet. Mao så er det ikke dermed sagt at en som ser deg idag ville sett deg om to år! Det du bør prøve er å jobbe med mannen din først og finne ut om det er mulig å få forholdet deres til å fungere like godt igjen som det gjorde i begynnelsen. Du kan ikke forvente at det skal bli som det var i begynnelsen da forhold vil forandre seg med tiden (men det ville det gjort med den andre også). Hvis du finner ut at du ikke ønsker å fortsette med din mann så må du bryte med han før du innleder et nytt forhold med noen. Dette av respekt for din nåværende mann, deg selv og ikke minst barna. Bryter du ut nå pga at du har funnet deg en ny mann så kan det bli enda verre for barna i en skilsmisse enn det ville vært hvis dere bryter pga at følelser er borte. Dette fordi sannsynligheten for at din nåværende mann kunne utvikle negative følelser for deg (iallefall hvis det er utroskap inne i bildet) og det kunne blitt vanskelig å samarbeide om barna, og samarbeide må dere få til hvis dere skal gjøre en eventuell skilsmisse så greit som mulig for barna.

Takk for dine kloke ord. Jeg vet at du har rett. Jeg har prøvd å jobbe med forholdet jeg er i. Jeg er veldig åpen og sier at vi trenger mer kjæreste tid, jeg foreslår reiser, jeg tar initiativ til sex men blir avvist. Han prioriterer jobben og er alltid for sliten. Det høres ille ut, men jeg bor veldig flott nå, og dersom jeg bryter ut nå vil min økonomi alene gjøre at det blir en drastisk reduksjon i levestandarden. Jeg er oppriktig glad i mannen min, men jeg er luft for han Jeg prøver å prate, han hører ikke etter fordi han er for opptatt med å ta tlf fra kollegaer, lese nyheter, svare på andres SMS. Jeg mistenker ikke utroskap, og han sier at han ikke klarer seg uten meg. Dersom han andre ville blitt sammen med meg ser jeg for meg en herlig forelskelse, en som vil elske å prate med meg, en å dra på tur med, en som har tid til noe annet enn jobben, og så kan jeg fortsatt bo bra. Jeg er litt blind for barna og tenker at det blir hyggelig for dem og meg med enda større familie. Jeg har i alle fall hjerterom for hans barn også. Jeg føler meg helt håpløs, men går faktisk rundt og tror jeg har en sjanse fordi jeg er attraktiv. Han er pen inni seg. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Berta_78]

Sånn kunne jeg også ligge og fantasere om noen da jeg var 15. Du er voksen nå. Du har barn. Act your age, og grip fatt i situasjonen. Du er luft for mannen din: si at du forlater ham hvis det ikke endrer seg. Eller hold kjeft og lid i stillhet hvis huset og slikt er så viktig for deg (jeg dømmer deg ikke overhodet fordi du setter romslig økonomi og bra bolig for deg og barna høyt). Finn egne hobbyer, nyt ditt eget selskap. Det et ganske mange som lever helt greit på den måten. Denne mannen du desperat prøver å tolke følelser fra, er ikke en del av dine problemer i den virkelige, voksne verden. Han er en tåpelig tenåringsdrøm. At du vurderer å lirke en far bort fra sin familie pga din lille lykkefantasi er helt grusomt. Men det vet du. Så det er bare på tide å slippe opp, og jobbe med det du har. Forlat mannen for et liv for deg selv, eller elsk din skjebne. Lykke til.

[Anonym bruker]

Han heter vel ikke tilfeldigvis H.H.?

 

Anonymous poster hash: 15519...9b6

[Gjest Emea]

Den eneste fornuftige måten å løse dette på er jo å avslutte forholdet du er i nå. Også må du bare se hva som evt skjer. 

Bare vær helt sikker på at du ikke lengre ønsker å være i det forholdet du er i. En "forelskelse" i seg selv er som regel ikke en grunn god nok til å avslutte et forhold. 

[Anonym bruker]

Han heter vel ikke tilfeldigvis H.H.?

 

Anonymous poster hash: 15519...9b6

Nei. Har aldri nevnt han til verken venninner eller her på forumet før heller.

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

Sånn kunne jeg også ligge og fantasere om noen da jeg var 15. Du er voksen nå. Du har barn. Act your age, og grip fatt i situasjonen. Du er luft for mannen din: si at du forlater ham hvis det ikke endrer seg. Eller hold kjeft og lid i stillhet hvis huset og slikt er så viktig for deg (jeg dømmer deg ikke overhodet fordi du setter romslig økonomi og bra bolig for deg og barna høyt). Finn egne hobbyer, nyt ditt eget selskap. Det et ganske mange som lever helt greit på den måten. Denne mannen du desperat prøver å tolke følelser fra, er ikke en del av dine problemer i den virkelige, voksne verden. Han er en tåpelig tenåringsdrøm. At du vurderer å lirke en far bort fra sin familie pga din lille lykkefantasi er helt grusomt. Men det vet du. Så det er bare på tide å slippe opp, og jobbe med det du har. Forlat mannen for et liv for deg selv, eller elsk din skjebne. Lykke til.

Jeg trengte å høre dette! Ja jeg vet det er grusomt å prøve og lirke han over til meg, og ja jeg skjønner at det er noe tenåringsaktig over meg nå. Det er nok bare driftene som spiller meg et puss. Uansett så syntes jeg det er vanskelig å slutte å flørte med han, fordi jeg liker han alt for godt. Er flau over meg selv :-(, og jeg som pleier å være så fornuftig. Ikke lett å elske min skjebne når jeg vil ha alt inkludert et heftig kjærlighetsliv. Hobbyer dekker bare et lite behov. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

Den eneste fornuftige måten å løse dette på er jo å avslutte forholdet du er i nå. Også må du bare se hva som evt skjer.

Bare vær helt sikker på at du ikke lengre ønsker å være i det forholdet du er i. En "forelskelse" i seg selv er som regel ikke en grunn god nok til å avslutte et forhold.

Jeg vil heller flytte til noen enn å flytte fra. Vil ikke være alene i verden uten en mann, selv om jeg ser at det er mest redelig å avslutte det man er i før man begynner noe nytt. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

Ordne opp i det forholdet du er i før du begynner å legge deg etter andre menn.

 

Anonymous poster hash: b7e04...315

[Tired mama]

 

Han heter vel ikke tilfeldigvis H.H.?

 

Anonymous poster hash: 15519...9b6

Nei. Har aldri nevnt han til verken venninner eller her på forumet før heller.

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Ok. Han kunne nemlig høres ut som en jeg kjenner. Flørtete, flott, kristen of flere barn. :-)

 

Anonymous poster hash: 15519...9b6

[Anonym bruker]

 

Jeg blir målløs av hvor lett mange tar på det å ødelegge et annet forhold. Er han opptatt, så er han uaktuell og du holder deg unna, ferdig med det!

 

Anonymous poster hash: 2756c...053

Jeg tar egentlig ikke lett på det og pleier selv å inneha rollen som moralens vokter. Jeg er enig i at jeg bør holde meg unna og skammer meg både overfor han, mannen min, kona hans, barna våre og meg selv. Det er bare det at følelsene blender meg noe så veldig. Han er så pen på innsiden, og jeg klarer ikke helt å styre meg selv. Føler meg som en forelsket tenåring, og vil så gjerne at det blir gjengjeldt. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

For alles skyld bør du gjøre dette på riktig måte. Først finner du ut av om du vil være i det forholdet du er i eller ikke. Hvis du ikke vil, så gjør du det slutt. Deretter kan du evt begynne å lete etter en ny kjæreste. De som allerede er i forhold, er uaktuelle. Og i hvert fall de som har barn. Snakk om egoisme li det hele tatt vurdere å ødelegge en annen familie på den måten!

 

Anonymous poster hash: 2756c...053

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Huffda! Ikke mye håp der altså?! Har lyst til å gråte. Da får jeg vel slutte å flørte da om ikke noen tror det kan være et lite håp her. Han ville vært så perfekt for meg. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

No shit Sherlock! Selvfølgelig skal du ikke flørte med han. Dere er BEGGE i et forhold!

 

Anonymous poster hash: 001f5...597

Jeg vet, jeg vet....men siden jeg sliter litt på hjemmebane og jeg nå blir sett av han, er det så alt for fristende. Jeg virkelig håper på å få han forelsket i meg også, og skulle ønske vi kunne bli sammen. Jeg er vel litt blind av forelskelse her, og håper sånn at det blir gjengjeldt. Sherlock HI :-)

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Tenk tilbake til hvordan du og mannen din hadde det i begynnelsen. For din sin skyld (ettersom du valgte han) så bør det ha vært akkurat slik med han også, at det kriblet i deg og at han så deg og viste deg oppmerksomhet. Mao så er det ikke dermed sagt at en som ser deg idag ville sett deg om to år! Det du bør prøve er å jobbe med mannen din først og finne ut om det er mulig å få forholdet deres til å fungere like godt igjen som det gjorde i begynnelsen. Du kan ikke forvente at det skal bli som det var i begynnelsen da forhold vil forandre seg med tiden (men det ville det gjort med den andre også). Hvis du finner ut at du ikke ønsker å fortsette med din mann så må du bryte med han før du innleder et nytt forhold med noen. Dette av respekt for din nåværende mann, deg selv og ikke minst barna. Bryter du ut nå pga at du har funnet deg en ny mann så kan det bli enda verre for barna i en skilsmisse enn det ville vært hvis dere bryter pga at følelser er borte. Dette fordi sannsynligheten for at din nåværende mann kunne utvikle negative følelser for deg (iallefall hvis det er utroskap inne i bildet) og det kunne blitt vanskelig å samarbeide om barna, og samarbeide må dere få til hvis dere skal gjøre en eventuell skilsmisse så greit som mulig for barna.

Takk for dine kloke ord. Jeg vet at du har rett. Jeg har prøvd å jobbe med forholdet jeg er i. Jeg er veldig åpen og sier at vi trenger mer kjæreste tid, jeg foreslår reiser, jeg tar initiativ til sex men blir avvist. Han prioriterer jobben og er alltid for sliten. Det høres ille ut, men jeg bor veldig flott nå, og dersom jeg bryter ut nå vil min økonomi alene gjøre at det blir en drastisk reduksjon i levestandarden. Jeg er oppriktig glad i mannen min, men jeg er luft for han Jeg prøver å prate, han hører ikke etter fordi han er for opptatt med å ta tlf fra kollegaer, lese nyheter, svare på andres SMS. Jeg mistenker ikke utroskap, og han sier at han ikke klarer seg uten meg. Dersom han andre ville blitt sammen med meg ser jeg for meg en herlig forelskelse, en som vil elske å prate med meg, en å dra på tur med, en som har tid til noe annet enn jobben, og så kan jeg fortsatt bo bra. Jeg er litt blind for barna og tenker at det blir hyggelig for dem og meg med enda større familie. Jeg har i alle fall hjerterom for hans barn også. Jeg føler meg helt håpløs, men går faktisk rundt og tror jeg har en sjanse fordi jeg er attraktiv. Han er pen inni seg. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Uansett hvor fantastisk du måtte være, så er det beste for barna å bli i sine familier, så sant de fungerer godt, ikke å bryte opp familiene og starte en ny stor familie. Det er nok bare i din fantasi at det er en lykkelig løsning for barna.

 

Anonymous poster hash: 2756c...053

[Anonym bruker]

Uansett hans situasjon så er det aldri smart å hoppe fra ett forhold til et annet når man har barn. Du måtte uansett ha bodd litt for deg selv for å gi barna tid til å omstille seg.

 

Det er lite info å gå etter her, så jeg vil ikke si om han er forelsket eller ikke. Men om han hadde vært forelsket i deg og du hadde sagt det du sier så ville han kanskje fyrt mer oppunder, oppfordret deg til å gå fra mannen din, eller gitt deg tydeligere signaler?

 

Kanskje har han det bra med kona og barna, kanskje han ikke vil være grunnen til at en familie går i oppløsning, kanskje vil han heller leve trofast, men ulykkelig, med den han har lovt Gud å elske (siden han er religiøs), kanskje ser han noe du ikke ser, kanskje han bare prøver å være en god venn/kollega, kanskje...ja, det kan være mange "kanskjer", men det er umulig for oss å svare på når vi ikke kjenner mannen.

 

Men mitt tips til deg; ta et valg og stå for det. Velger du å bli hos mannen din så må du også gi ham og barna full fokus. Velger du å gå så gjør det for din egen del, ikke fordi det står en annen og lurer i kulissene.

 

 

 

Anonymous poster hash: 09502...b2e

[Berta_78]

 

Sånn kunne jeg også ligge og fantasere om noen da jeg var 15. Du er voksen nå. Du har barn. Act your age, og grip fatt i situasjonen. Du er luft for mannen din: si at du forlater ham hvis det ikke endrer seg. Eller hold kjeft og lid i stillhet hvis huset og slikt er så viktig for deg (jeg dømmer deg ikke overhodet fordi du setter romslig økonomi og bra bolig for deg og barna høyt). Finn egne hobbyer, nyt ditt eget selskap. Det et ganske mange som lever helt greit på den måten. Denne mannen du desperat prøver å tolke følelser fra, er ikke en del av dine problemer i den virkelige, voksne verden. Han er en tåpelig tenåringsdrøm. At du vurderer å lirke en far bort fra sin familie pga din lille lykkefantasi er helt grusomt. Men det vet du. Så det er bare på tide å slippe opp, og jobbe med det du har. Forlat mannen for et liv for deg selv, eller elsk din skjebne. Lykke til.

Jeg trengte å høre dette! Ja jeg vet det er grusomt å prøve og lirke han over til meg, og ja jeg skjønner at det er noe tenåringsaktig over meg nå. Det er nok bare driftene som spiller meg et puss. Uansett så syntes jeg det er vanskelig å slutte å flørte med han, fordi jeg liker han alt for godt. Er flau over meg selv :-(, og jeg som pleier å være så fornuftig. Ikke lett å elske min skjebne når jeg vil ha alt inkludert et heftig kjærlighetsliv. Hobbyer dekker bare et lite behov. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Ok, jeg kjøper den. Fortell mannen din at du ønsker å være hos ham og at du er glad i rammene i livet deres, men at det er utenkelig for deg å leve kjærlighetsløst resten av livet. Så enten får han oppføre seg som en ektemann, eller så må du få utløp for lidenskap andre steder. Dette kan være uforpliktende forhold, eller det kan resultere i at du går fra ham for en annen. MEN det skal ikke være med en som ikke selv aktivt oppsøker et forhold med deg fordi personen er fri.

[Anonym bruker]

 

 

Han heter vel ikke tilfeldigvis H.H.?

 

Anonymous poster hash: 15519...9b6

Nei. Har aldri nevnt han til verken venninner eller her på forumet før heller.

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Ok. Han kunne nemlig høres ut som en jeg kjenner. Flørtete, flott, kristen of flere barn. :-)

 

Anonymous poster hash: 15519...9b6

Skjønner :-). Han er ikke flørtete men tuller mye. Jeg har visst hvem han er i nesten 20 år, og før syntes jeg bare han var hyggelig og vanlig å se på. Nå derimot syntes jeg han er helskjønn, vakker, søt, kjekk, klok og snill. Skulle ønske en tryllefe kom og fikk meg til å se han som ordinær igjen. Det er nok ikke han du kjenner :-). HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

Uansett hans situasjon så er det aldri smart å hoppe fra ett forhold til et annet når man har barn. Du måtte uansett ha bodd litt for deg selv for å gi barna tid til å omstille seg.

 

Det er lite info å gå etter her, så jeg vil ikke si om han er forelsket eller ikke. Men om han hadde vært forelsket i deg og du hadde sagt det du sier så ville han kanskje fyrt mer oppunder, oppfordret deg til å gå fra mannen din, eller gitt deg tydeligere signaler?

 

Kanskje har han det bra med kona og barna, kanskje han ikke vil være grunnen til at en familie går i oppløsning, kanskje vil han heller leve trofast, men ulykkelig, med den han har lovt Gud å elske (siden han er religiøs), kanskje ser han noe du ikke ser, kanskje han bare prøver å være en god venn/kollega, kanskje...ja, det kan være mange "kanskjer", men det er umulig for oss å svare på når vi ikke kjenner mannen.

 

Men mitt tips til deg; ta et valg og stå for det. Velger du å bli hos mannen din så må du også gi ham og barna full fokus. Velger du å gå så gjør det for din egen del, ikke fordi det står en annen og lurer i kulissene.

 

 

 

Anonymous poster hash: 09502...b2e

Skjønner at det ikke er lett å svare pga lite info. Jeg som står midt oppi det klarer heller ikke å tolke dette, og vanligvis leser jeg kroppsspråk veldig godt. Nå er jeg bare forvirret, men håper at følelsene mine blir gjengjeldt fordi jeg trenger noen som ser meg.

 

Det kan hende han er lykkelig med kona. Det vet jeg faktisk ikke noe om. Han ser alltid veldig tilfreds ut da.

 

Føler selv at barna mine og mannen har min fulle oppmerksomhet. Jeg gir alt jeg har, og får så alt for lite igjen av mannen. Han er gift med jobben. Klarer ikke å gå for egen del fordi jeg elsker dem, og fordi jeg ikke vil leve alene i et lite krypinn uten en mann. Jeg har aldri bodd alene, og er livredd for å bo alene. Jeg trenger en mann i livet mitt. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

 

 

Jeg blir målløs av hvor lett mange tar på det å ødelegge et annet forhold. Er han opptatt, så er han uaktuell og du holder deg unna, ferdig med det!

 

Anonymous poster hash: 2756c...053

Jeg tar egentlig ikke lett på det og pleier selv å inneha rollen som moralens vokter. Jeg er enig i at jeg bør holde meg unna og skammer meg både overfor han, mannen min, kona hans, barna våre og meg selv. Det er bare det at følelsene blender meg noe så veldig. Han er så pen på innsiden, og jeg klarer ikke helt å styre meg selv. Føler meg som en forelsket tenåring, og vil så gjerne at det blir gjengjeldt. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

For alles skyld bør du gjøre dette på riktig måte. Først finner du ut av om du vil være i det forholdet du er i eller ikke. Hvis du ikke vil, så gjør du det slutt. Deretter kan du evt begynne å lete etter en ny kjæreste. De som allerede er i forhold, er uaktuelle. Og i hvert fall de som har barn. Snakk om egoisme li det hele tatt vurdere å ødelegge en annen familie på den måten!

 

Anonymous poster hash: 2756c...053

Jeg skammer meg og føler meg innimellom som en egoist. Det er bare det at når jeg nå står midt oppi det, så føles det så rett også. Fornuften roper NEI og følelsene sier at dette er for spennende til å la være å se hvor det ender. Jeg vil jo ikke såre noen, men jeg vil så gjerne kjenne blodet bruse og ha en å dele hverdagen med. Jeg er ensom sammen med min nåværende mann. Ser at jeg ikke har rett til å ødelegge andres lykke, men det er så vanskelig å stoppe flørten fra min side. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Huffda! Ikke mye håp der altså?! Har lyst til å gråte. Da får jeg vel slutte å flørte da om ikke noen tror det kan være et lite håp her. Han ville vært så perfekt for meg. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

No shit Sherlock! Selvfølgelig skal du ikke flørte med han. Dere er BEGGE i et forhold!

 

Anonymous poster hash: 001f5...597

Jeg vet, jeg vet....men siden jeg sliter litt på hjemmebane og jeg nå blir sett av han, er det så alt for fristende. Jeg virkelig håper på å få han forelsket i meg også, og skulle ønske vi kunne bli sammen. Jeg er vel litt blind av forelskelse her, og håper sånn at det blir gjengjeldt. Sherlock HI :-)

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Tenk tilbake til hvordan du og mannen din hadde det i begynnelsen. For din sin skyld (ettersom du valgte han) så bør det ha vært akkurat slik med han også, at det kriblet i deg og at han så deg og viste deg oppmerksomhet. Mao så er det ikke dermed sagt at en som ser deg idag ville sett deg om to år! Det du bør prøve er å jobbe med mannen din først og finne ut om det er mulig å få forholdet deres til å fungere like godt igjen som det gjorde i begynnelsen. Du kan ikke forvente at det skal bli som det var i begynnelsen da forhold vil forandre seg med tiden (men det ville det gjort med den andre også). Hvis du finner ut at du ikke ønsker å fortsette med din mann så må du bryte med han før du innleder et nytt forhold med noen. Dette av respekt for din nåværende mann, deg selv og ikke minst barna. Bryter du ut nå pga at du har funnet deg en ny mann så kan det bli enda verre for barna i en skilsmisse enn det ville vært hvis dere bryter pga at følelser er borte. Dette fordi sannsynligheten for at din nåværende mann kunne utvikle negative følelser for deg (iallefall hvis det er utroskap inne i bildet) og det kunne blitt vanskelig å samarbeide om barna, og samarbeide må dere få til hvis dere skal gjøre en eventuell skilsmisse så greit som mulig for barna.

Takk for dine kloke ord. Jeg vet at du har rett. Jeg har prøvd å jobbe med forholdet jeg er i. Jeg er veldig åpen og sier at vi trenger mer kjæreste tid, jeg foreslår reiser, jeg tar initiativ til sex men blir avvist. Han prioriterer jobben og er alltid for sliten. Det høres ille ut, men jeg bor veldig flott nå, og dersom jeg bryter ut nå vil min økonomi alene gjøre at det blir en drastisk reduksjon i levestandarden. Jeg er oppriktig glad i mannen min, men jeg er luft for han Jeg prøver å prate, han hører ikke etter fordi han er for opptatt med å ta tlf fra kollegaer, lese nyheter, svare på andres SMS. Jeg mistenker ikke utroskap, og han sier at han ikke klarer seg uten meg. Dersom han andre ville blitt sammen med meg ser jeg for meg en herlig forelskelse, en som vil elske å prate med meg, en å dra på tur med, en som har tid til noe annet enn jobben, og så kan jeg fortsatt bo bra. Jeg er litt blind for barna og tenker at det blir hyggelig for dem og meg med enda større familie. Jeg har i alle fall hjerterom for hans barn også. Jeg føler meg helt håpløs, men går faktisk rundt og tror jeg har en sjanse fordi jeg er attraktiv. Han er pen inni seg. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Uansett hvor fantastisk du måtte være, så er det beste for barna å bli i sine familier, så sant de fungerer godt, ikke å bryte opp familiene og starte en ny stor familie. Det er nok bare i din fantasi at det er en lykkelig løsning for barna.

 

Anonymous poster hash: 2756c...053

Barna vil nok ikke like det nei. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

 

 

Sånn kunne jeg også ligge og fantasere om noen da jeg var 15. Du er voksen nå. Du har barn. Act your age, og grip fatt i situasjonen. Du er luft for mannen din: si at du forlater ham hvis det ikke endrer seg. Eller hold kjeft og lid i stillhet hvis huset og slikt er så viktig for deg (jeg dømmer deg ikke overhodet fordi du setter romslig økonomi og bra bolig for deg og barna høyt). Finn egne hobbyer, nyt ditt eget selskap. Det et ganske mange som lever helt greit på den måten. Denne mannen du desperat prøver å tolke følelser fra, er ikke en del av dine problemer i den virkelige, voksne verden. Han er en tåpelig tenåringsdrøm. At du vurderer å lirke en far bort fra sin familie pga din lille lykkefantasi er helt grusomt. Men det vet du. Så det er bare på tide å slippe opp, og jobbe med det du har. Forlat mannen for et liv for deg selv, eller elsk din skjebne. Lykke til.

Jeg trengte å høre dette! Ja jeg vet det er grusomt å prøve og lirke han over til meg, og ja jeg skjønner at det er noe tenåringsaktig over meg nå. Det er nok bare driftene som spiller meg et puss. Uansett så syntes jeg det er vanskelig å slutte å flørte med han, fordi jeg liker han alt for godt. Er flau over meg selv :-(, og jeg som pleier å være så fornuftig. Ikke lett å elske min skjebne når jeg vil ha alt inkludert et heftig kjærlighetsliv. Hobbyer dekker bare et lite behov. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

Ok, jeg kjøper den. Fortell mannen din at du ønsker å være hos ham og at du er glad i rammene i livet deres, men at det er utenkelig for deg å leve kjærlighetsløst resten av livet. Så enten får han oppføre seg som en ektemann, eller så må du få utløp for lidenskap andre steder. Dette kan være uforpliktende forhold, eller det kan resultere i at du går fra ham for en annen. MEN det skal ikke være med en som ikke selv aktivt oppsøker et forhold med deg fordi personen er fri.

Takk for råd :-). Kanskje mannen min våkner når han skjønner at han kan miste meg :-). Jeg skjønner at jeg bør legge meg etter noen som er fri, men det er vanskelig når det føles som lynet har slått ned hver gang jeg ser denne mannen. Jeg er overrasket over det selv, og trodde aldri at jeg noen gang skulle vurdere å forlate mannen min engang. Det var ikke slik at jeg planla å forelske meg akkurat. Det bare skjedde. Jeg skjønte det da jeg møtte på en liten fartshump i livet, og den jeg ville løpe til for å få trøst hos ikke var mannen min men han her. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Trultemor85]

Sier det samme her som til alle andre...

Om DU sliter i DITT forhold, finn deg ihvertfall en SINGEL flørt..

Ikke ødelegg for enda en dame og for ikke å snakke om uskyldige barn..

 

Finnes nok av single gutter som kan gi deg oppmerksomhet og!

[Anonym bruker]

Jeg har lest det dere skriver om igjen og om igjen. Jeg prøver å finne styrke til ikke å flørte med han mer i det dere skriver. Jeg ser jo at ingen støtter meg og at ingen tror han er forelsket i meg. Syntes det er hardt da, og jeg kjenner at jeg får litt kjærlighetssorg. Gruer meg litt til å se han igjen, for det er hardt å sitte det med lengselen. Jeg har ikke noe ønske om å såre noen. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut som om han er interessert og vet at du er interessert, men at han ikke ønsker å ødelegge en eller to familier pga det. Likevel er det for fristende å holde på denne kjemien dere har - og dere planter begge subtile hint om interessen deres til den andre - men ikke tydelige nok hint til at noen av dere faktisk sier ordene. Dersom dere erkjenner det for hverandre må valget tas, og det vil ingen av dere egentlig.

 

Har selv vært med på det. Blikkene som varer litt ekstra lenge. Fingeren som stryker over din når du gir vannglasset, de vennskapelige meldingene som kommer litt ofte, tempoet som sakkes slik at man plutselig er litt bak de andre i gruppen. I mitt tilfelle holdes kontakten på et minimum, men i nødvendige møter er kjemien der fortsatt..

 

 

 

Anonymous poster hash: f5558...048

[Eeniemeenie]

Han og jeg er opptatt på hver vår kant, men vi prates av og til i proffesjonell sammenheng. Jeg har fortalt at jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre fremover med mannen min, og da ba han meg prate med ei venninne om det og ikke han. Ellers prates vi om alt mellom himmel og jord, og er veldig like. Jeg er forelsket i han, og det tror jeg han kan se, men det har vi ikke pratet noe om. Her om dagen sa han helt ut av det blå at han tror at det er flere som kan være den rette, og så sa han noen flotte ord om hvordan man får et forhold til å fungere. Etterpå så han meg dypt inn i øynene og gjentok at det er flere som kan være den rette.

 

Jeg ble så usikker på om han prøvde å hjelpe meg i det forholdet jeg er i, eller om han sendte ut en prøveballong om seg selv fordi han er litt interessert. Tror du han kan være forelsket i meg eller er jeg bare så innbilsk at jeg har klart å lure meg selv til å tro og håpe at han er litt forelsket?

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1

 

hvorfor gidder du overhodet å tenke på det når du er i et forhold? Også med barn involvert på begge sider. NEI, drit i det da! Enten får du bryte med mannen din og være avstandsforelsket da eller slutte å tenke på han andre. Kanskje lettere sagt enn gjort, men er nok det beste for begge parter..

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut som om han er interessert og vet at du er interessert, men at han ikke ønsker å ødelegge en eller to familier pga det. Likevel er det for fristende å holde på denne kjemien dere har - og dere planter begge subtile hint om interessen deres til den andre - men ikke tydelige nok hint til at noen av dere faktisk sier ordene. Dersom dere erkjenner det for hverandre må valget tas, og det vil ingen av dere egentlig.

 

Har selv vært med på det. Blikkene som varer litt ekstra lenge. Fingeren som stryker over din når du gir vannglasset, de vennskapelige meldingene som kommer litt ofte, tempoet som sakkes slik at man plutselig er litt bak de andre i gruppen. I mitt tilfelle holdes kontakten på et minimum, men i nødvendige møter er kjemien der fortsatt..

 

 

 

Anonymous poster hash: f5558...048

Åhh så godt det gjorde å lese dette. Endelig støtte :-). Du beskriver det så utrolig godt. Det er slike subtile hint i lufta. Vi kommer borti hverandre, og begge sier unnskyld. Plutselig er hånda hans der hvor min bør ligge, og så 'krasjer' hendene våre. Beina hans er litt for lange under bordet, så begge må trekke de til seg. Han som tuller og foreslår å legge neste møte til en søndag, og jeg som bekrefter at jeg kommer uansett. Blikkene. Mmm.

 

Ikke lett det her. Jeg skjønner deg og håper du har det bra. Tusen takk for det du skrev. Du var så flink til å forklare hvordan det er. HI

 

Anonymous poster hash: f87af...8e1