Nei, nei, nei!! Dette skjer ikke meg :(

[Anonym bruker]

HUSKER DERE DE TO ANDRE INNLEGGENE SOM VAR SÅ BRA SKREVET SOM FIKK SÅ MYE RESPONS???SKJØNNER DERE IKKE AT DETTE ER SAMME DAME SOM TROLLER???????

 

Anonymous poster hash: 3ade3...c76

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Takk, for tilbakemeldinger. Bor nå hos foreldrene mine. Har roet meg ned og mannen ringte for litt siden. Foreslo par terapi, og la seg langflat. Alkohol var ingen unnskyldning, men var forferdelig lei seg. Ville ikke miste meg, og har aldri gjort noe slikt før.

Var likevel klar på at han måtte stille opp for barnet til den andre kvinnen. Hadde snakket med henne i dag, og sagt at det var uaktuelt at det ble noe. Hun hadde det ikke bra hun heller. Var vist rimelig beruset da det skjedde, og absolutt ikke planlagt. Var først daen etter hun skjønte han hadde hatt dame. 

Aner ikke om jeg klarer å tilgi, men er villig å prøve. Får ta en dag av gangen... Blir iallfall boende hos mine foreldre en god stund. HI

 

Anonymous poster hash: c6809...c51

 

Tilgi? Ehh... Why? 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

 

De som ikke har vært eller er i samme situasjon som HI aner ikek hva de snakker om. Selvom du/dere sier at kast han ut ikke se deg tilbake osv, er det ikek bare snakk om et kjærlighets forhold. Det er BARN inn i bildet. Man kan faktisk ikke BARE tenke på seg selv da.

 

HI, lykke til, jeg er i NESTEN samme situasjon, bare med 2 små, ingen gravide damer, men en som bare dro, han var utro og angrer ikke. Han var utro rett etter vi fikk barn nr 2. Men allikevel hadde jeg også vært villig til og PRØVE og tilgi for min skyld og ungene. Barn fortjener at mor og far gjør hva de kan.

Håper for din skyld og barnet du venter at du klarer med tiden og tilgi og at dere finner tilbake til hverandre. Men klarer du ikke, eller dere, så kan dere faktisk med hånden på hjertet si at dere prøvde men fikk det ikke til.  

 

Det er beintøft fysisk og psykisk  og økonomisk å være alene.

Tenker på deg, lykke til. Håper du klarer og glede deg over livet som vokser i deg til tross.

 

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

 

Forstår det da, men vurdere å tilgi...?!  Frieri, prøvd å få barn sammen... Og plutselig er det en annen jente som er blitt gravid?! 

 

Respekt for seg selv, selvfølelse, stolthet... Var det jeg tenkte på! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

Når det er barn i bilde, så er dette et voksenliv... Kommunikasjon, ansvar, samhold, respekt! 

Stole på hverandre? Hva hvis det skjer igjen? 

 

Han har jo sviktet henne! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

Hvordan kan man vite noe som helst om man ikke prøver. er ikke barnet verdt å kjempe for? Får man det ikke til så får man det ikke til, men da har man prøvd. Og får man det til så er det jo utrolig bra.

Blir jo ikke lett, det letteste er jo og snu ryggen til og gå, Det vanskeligste er jo og kjempe.

 

Alle kan drite seg ut, ja han har sviktet henne på det groveste, men han kunne faktisk sagt at han ville satse på hu andre for hun er mer spennende eller noe.

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

[hønemor0408]

nei overhodet ikke barnet sitt feil, men jeg hadde aldri i verden taklet at å ha det barnet og kvinnen i mitt liv.

da hadde jeg valgt å bli alenemor.

 

ja det er sikkert vel og fint at han stiller opp for barnet.

men jeg hadde følt meg totalt sviktet som fremtidig mor og familieliv, hvis han skal stille opp og gi av sin tid til en fremmed kvinne og hennes barn han tilfeldigvis smelte på tjukka fordi han og hun var drita.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Takk, for tilbakemeldinger. Bor nå hos foreldrene mine. Har roet meg ned og mannen ringte for litt siden. Foreslo par terapi, og la seg langflat. Alkohol var ingen unnskyldning, men var forferdelig lei seg. Ville ikke miste meg, og har aldri gjort noe slikt før.

Var likevel klar på at han måtte stille opp for barnet til den andre kvinnen. Hadde snakket med henne i dag, og sagt at det var uaktuelt at det ble noe. Hun hadde det ikke bra hun heller. Var vist rimelig beruset da det skjedde, og absolutt ikke planlagt. Var først daen etter hun skjønte han hadde hatt dame. 

Aner ikke om jeg klarer å tilgi, men er villig å prøve. Får ta en dag av gangen... Blir iallfall boende hos mine foreldre en god stund. HI

 

Anonymous poster hash: c6809...c51

 

Tilgi? Ehh... Why? 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

 

De som ikke har vært eller er i samme situasjon som HI aner ikek hva de snakker om. Selvom du/dere sier at kast han ut ikke se deg tilbake osv, er det ikek bare snakk om et kjærlighets forhold. Det er BARN inn i bildet. Man kan faktisk ikke BARE tenke på seg selv da.

 

HI, lykke til, jeg er i NESTEN samme situasjon, bare med 2 små, ingen gravide damer, men en som bare dro, han var utro og angrer ikke. Han var utro rett etter vi fikk barn nr 2. Men allikevel hadde jeg også vært villig til og PRØVE og tilgi for min skyld og ungene. Barn fortjener at mor og far gjør hva de kan.

Håper for din skyld og barnet du venter at du klarer med tiden og tilgi og at dere finner tilbake til hverandre. Men klarer du ikke, eller dere, så kan dere faktisk med hånden på hjertet si at dere prøvde men fikk det ikke til.  

 

Det er beintøft fysisk og psykisk  og økonomisk å være alene.

Tenker på deg, lykke til. Håper du klarer og glede deg over livet som vokser i deg til tross.

 

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

 

Forstår det da, men vurdere å tilgi...?!  Frieri, prøvd å få barn sammen... Og plutselig er det en annen jente som er blitt gravid?! 

 

Respekt for seg selv, selvfølelse, stolthet... Var det jeg tenkte på! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

Når det er barn i bilde, så er dette et voksenliv... Kommunikasjon, ansvar, samhold, respekt! 

Stole på hverandre? Hva hvis det skjer igjen? 

 

Han har jo sviktet henne! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

Hvordan kan man vite noe som helst om man ikke prøver. er ikke barnet verdt å kjempe for? Får man det ikke til så får man det ikke til, men da har man prøvd. Og får man det til så er det jo utrolig bra.

Blir jo ikke lett, det letteste er jo og snu ryggen til og gå, Det vanskeligste er jo og kjempe.

 

Alle kan drite seg ut, ja han har sviktet henne på det groveste, men han kunne faktisk sagt at han ville satse på hu andre for hun er mer spennende eller noe.

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

 

Ja, folk er forskjellig! Men om man skal tilgi den type utroskap, mangler man respekt for seg selv... Det er kun min mening! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

[Anonym bruker]

HUSKER DERE DE TO ANDRE INNLEGGENE SOM VAR SÅ BRA SKREVET SOM FIKK SÅ MYE RESPONS???SKJØNNER DERE IKKE AT DETTE ER SAMME DAME SOM TROLLER???????

 

Anonymous poster hash: 3ade3...c76

Ja husker de og vet det er samme person. Hønene her inne går på limpinnen hver gang

 

Anonymous poster hash: e334e...97d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Takk, for tilbakemeldinger. Bor nå hos foreldrene mine. Har roet meg ned og mannen ringte for litt siden. Foreslo par terapi, og la seg langflat. Alkohol var ingen unnskyldning, men var forferdelig lei seg. Ville ikke miste meg, og har aldri gjort noe slikt før.

Var likevel klar på at han måtte stille opp for barnet til den andre kvinnen. Hadde snakket med henne i dag, og sagt at det var uaktuelt at det ble noe. Hun hadde det ikke bra hun heller. Var vist rimelig beruset da det skjedde, og absolutt ikke planlagt. Var først daen etter hun skjønte han hadde hatt dame. 

Aner ikke om jeg klarer å tilgi, men er villig å prøve. Får ta en dag av gangen... Blir iallfall boende hos mine foreldre en god stund. HI

 

Anonymous poster hash: c6809...c51

 

Tilgi? Ehh... Why? 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

 

De som ikke har vært eller er i samme situasjon som HI aner ikek hva de snakker om. Selvom du/dere sier at kast han ut ikke se deg tilbake osv, er det ikek bare snakk om et kjærlighets forhold. Det er BARN inn i bildet. Man kan faktisk ikke BARE tenke på seg selv da.

 

HI, lykke til, jeg er i NESTEN samme situasjon, bare med 2 små, ingen gravide damer, men en som bare dro, han var utro og angrer ikke. Han var utro rett etter vi fikk barn nr 2. Men allikevel hadde jeg også vært villig til og PRØVE og tilgi for min skyld og ungene. Barn fortjener at mor og far gjør hva de kan.

Håper for din skyld og barnet du venter at du klarer med tiden og tilgi og at dere finner tilbake til hverandre. Men klarer du ikke, eller dere, så kan dere faktisk med hånden på hjertet si at dere prøvde men fikk det ikke til.  

 

Det er beintøft fysisk og psykisk  og økonomisk å være alene.

Tenker på deg, lykke til. Håper du klarer og glede deg over livet som vokser i deg til tross.

 

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

 

Forstår det da, men vurdere å tilgi...?!  Frieri, prøvd å få barn sammen... Og plutselig er det en annen jente som er blitt gravid?! 

 

Respekt for seg selv, selvfølelse, stolthet... Var det jeg tenkte på! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

Når det er barn i bilde, så er dette et voksenliv... Kommunikasjon, ansvar, samhold, respekt! 

Stole på hverandre? Hva hvis det skjer igjen? 

 

Han har jo sviktet henne! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

Hvordan kan man vite noe som helst om man ikke prøver. er ikke barnet verdt å kjempe for? Får man det ikke til så får man det ikke til, men da har man prøvd. Og får man det til så er det jo utrolig bra.

Blir jo ikke lett, det letteste er jo og snu ryggen til og gå, Det vanskeligste er jo og kjempe.

 

Alle kan drite seg ut, ja han har sviktet henne på det groveste, men han kunne faktisk sagt at han ville satse på hu andre for hun er mer spennende eller noe.

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

 

Ja, folk er forskjellig! Men om man skal tilgi den type utroskap, mangler man respekt for seg selv... Det er kun min mening! 

 

Anonymous poster hash: 696cb...32a

 

De som ikke har skilte foreldre vet ikke hvor hardt dette går inn på barn, dette med å bli flytta mellom 2 hjem osv. Det har vært mye snakk om skillsmissebarn i sommer.

Da tenker jeg helle, har man råd til og holde på stoltheten og "respekten" for seg selv? Hva om barnet ditt får psykiske problemer pga dette?

 

Selvfølgelig er det opp til hver enkelt om de klarer og tilgi og få et godt samliv igjen, men jeg synes heller det er utrolig tøft gjort og hvertfall prøve. Lite egoistisk om man setter seg selv til side og tenker mest på barna sine

 

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

[Anonym bruker]

 

Barnet er uskyldig, og skal ikke lide for foreldrenes dumskap. Blir vanskelig, legger ikke skjul på det. Men, kunne aldri vert ilag med en mann som ikke tar vare på barnet sitt. Er ikke "mann" i mine øyne. HI

 

Anonymous poster hash: c6809...c51

 

Enig med deg. Jeg ville heller angre på at jeg prøvde enn angre på at jeg ikke gjorde det. Da er det for sent.

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

[hønemor0408]

Godt mulig det er trolling og det hintet jeg om lenger opp også!

men slike situasjoner oppstår og det er jo litt morsomt å diskutere hva man skal, kan, ønsker å gjøre i slike situasjoner også da tenker jeg!

jeg om mannen min har hatt det veldig morsomt vi ved å diskutere slike situasjoner som jeg leser om her inne

trolling eller ei, det gjør gir litt liv her inne og i stua hjemme  hehe

[Anonym bruker]

Virker nå ikke helt "tilfeldig" denne utroskapen når kompisene tar bilder og sender hverandre...kan det være at de har det som en slags "sport" å drive med slikt? Virker jo som kompisene synes det er kult og tøft.

Tror dessverre ikke det er første eller siste gangen noen i den gjengen er utro

Anonymous poster hash: bfc87...335

[Anonym bruker]

Hvilke andre innlegg er det snakk om?

 

Anonymous poster hash: 651b5...364

[Anonym bruker]

nei overhodet ikke barnet sitt feil, men jeg hadde aldri i verden taklet at å ha det barnet og kvinnen i mitt liv.

da hadde jeg valgt å bli alenemor.

 

ja det er sikkert vel og fint at han stiller opp for barnet.

men jeg hadde følt meg totalt sviktet som fremtidig mor og familieliv, hvis han skal stille opp og gi av sin tid til en fremmed kvinne og hennes barn han tilfeldigvis smelte på tjukka fordi han og hun var drita.

La meg se om jeg har forstått deg rett.. Det er viktigere at du har det bra enn at et barn får mulighet til å vokse opp med sin far?

 

Anonymous poster hash: 82eba...bd5

[Todii]

For noen holdninger på deg, Hønemor. Lurer på hvordan du hadde følt det om du vokste opp med en alenemor, og fikk vite at din far ikke "fikk lov" til å ha kontakt med deg.

[Anonym bruker]

 

nei overhodet ikke barnet sitt feil, men jeg hadde aldri i verden taklet at å ha det barnet og kvinnen i mitt liv.

da hadde jeg valgt å bli alenemor.

 

ja det er sikkert vel og fint at han stiller opp for barnet.

men jeg hadde følt meg totalt sviktet som fremtidig mor og familieliv, hvis han skal stille opp og gi av sin tid til en fremmed kvinne og hennes barn han tilfeldigvis smelte på tjukka fordi han og hun var drita.

La meg se om jeg har forstått deg rett.. Det er viktigere at du har det bra enn at et barn får mulighet til å vokse opp med sin far?

 

Anonymous poster hash: 82eba...bd5

 

 

Moren min forlot faren min da han var utro, og TAKK GUD FOR DET. På grunn av hennes styrke så har jeg lært meg integritet! Hadde hun vært så feig at hun lot han bo der etter det så hadde jeg vært skuffet.

 

Anonymous poster hash: 54c9a...4e1

[Anonym bruker]

For noen holdninger på deg, Hønemor. Lurer på hvordan du hadde følt det om du vokste opp med en alenemor, og fikk vite at din far ikke "fikk lov" til å ha kontakt med deg.

 

 

Jeg over som også har vært utsatt for løgner og utroskap. Jeg hadde faktisk GÅTT hvis mannen gjorde denne andre dama gravid og nektet å stille opp for barnet jeg. En kan ikke være en god far til et barn og dårlig far til et annet barn. Hvis mannen nekter å stille opp for et barn han har vært med på å lage er han ingen god far i mine øyne.

 

Anonymous poster hash: 181db...148

[hønemor0408]

Ja du har forstått meg helt rett! i en slik situasjon så setter jeg faktisk meg selv og mitt fremtidig barn foran mannen min, kvinnen og hennes barn altså.

ikke jeg som har driti på draget!

 

hvorfor skal jeg leve et miserabelt liv med mannen min fordi han hadde sex med ei fremmed dame i fylla??

 

skal jeg gå rundt å være ulykkelig annenhver helg og andre dager der han er sammen med den dama og ungen?

dette hadde plaget meg for all fremtid og jeg hadde aldri kommet over utroskapet han hadde.

joda, han stiller opp for ungen men jeg må alltid forholde meg til den fremmede dama for dama kommer med på kjøpet når han har barn med hu og barnet mitt får faktisk en halvsøster eller bror.

 

helt greit at han stiller opp for barnet, absolutt! men JEG må ikke forholde meg til det altså.

 

todii : jeg hadde ikke nektet han å ha et forhold til barnet og ikke våres barn heller men jeg vil ikke leve oppi det.

[LillaGorilla♥♥]

 

For noen holdninger på deg, Hønemor. Lurer på hvordan du hadde følt det om du vokste opp med en alenemor, og fikk vite at din far ikke "fikk lov" til å ha kontakt med deg.

 

 

Jeg over som også har vært utsatt for løgner og utroskap. Jeg hadde faktisk GÅTT hvis mannen gjorde denne andre dama gravid og nektet å stille opp for barnet jeg. En kan ikke være en god far til et barn og dårlig far til et annet barn. Hvis mannen nekter å stille opp for et barn han har vært med på å lage er han ingen god far i mine øyne.

 

Anonymous poster hash: 181db...148

 

 

Helt enig. Mannfolk som løper fra sitt ansvar som far, er ikke verdt en dritt i mine øyne. 

Barn er ALLTID uskyldige, enten de er mine eller andres, og de skal ikke på noen måte straffes for farens idioti. 

En ting er at jeg hadde hatt problemer med å tilgi min mann om han var utro, men om han i tillegg var en feig jævel som løp fra ansvaret sitt for _alle_ sine barn, så kan jeg garantere at jeg aldri ville tilgitt ham. Menn uten baller og ansvarsfølelse er ikke noe jeg vil ha i hus.

[Anonym bruker]

Hu dama blir jo sikkert en ypperlig stemor for barnet han allerede venter med HI

Anonymous poster hash: bfc87...335

[Anonym bruker]

Ja du har forstått meg helt rett! i en slik situasjon så setter jeg faktisk meg selv og mitt fremtidig barn foran mannen min, kvinnen og hennes barn altså.

ikke jeg som har driti på draget!

 

hvorfor skal jeg leve et miserabelt liv med mannen min fordi han hadde sex med ei fremmed dame i fylla??

 

skal jeg gå rundt å være ulykkelig annenhver helg og andre dager der han er sammen med den dama og ungen?

dette hadde plaget meg for all fremtid og jeg hadde aldri kommet over utroskapet han hadde.

joda, han stiller opp for ungen men jeg må alltid forholde meg til den fremmede dama for dama kommer med på kjøpet når han har barn med hu og barnet mitt får faktisk en halvsøster eller bror.

 

helt greit at han stiller opp for barnet, absolutt! men JEG må ikke forholde meg til det altså.

 

todii : jeg hadde ikke nektet han å ha et forhold til barnet og ikke våres barn heller men jeg vil ikke leve oppi det.

Da går du heller fra ham så slipper du og ha det fælt annenhver helg.... Skal krysse alt jeg har for at du aldri trenger å komme opp i dette dilemmaet.. For det stakkars barnets skyld..

Dette var trist lesning hønemor 0408, for en egoistisk person du virker å være

 

Anonymous poster hash: 82eba...bd5

[Anonym bruker]

HUSKER DERE DE TO ANDRE INNLEGGENE SOM VAR SÅ BRA SKREVET SOM FIKK SÅ MYE RESPONS???SKJØNNER DERE IKKE AT DETTE ER SAMME DAME SOM TROLLER???????

 

Anonymous poster hash: 3ade3...c76

hvilke tråder da?

 

Anonymous poster hash: 57f72...26f

[hønemor0408]

Ja selfølgelig går jeg i fra han.

 hadde mest sansynlig  gjort det uansett om han hadde gjort hu gravid eller ei så lenge han holdt det hemmelig og jeg hadde fått greie på det av noen andre, enten venner, eller den dama eller hvem det nå er så lenge han ikke var ærlig med meg fra starten av og løy om det i tillegg.

 

syns overhodet ikke det er å være egoistisk fordi man ønsker et annet liv enn det man havner oppi ufrivillig og som slettes ikke er vedkommende sin feil.

 

folk går i fra mannen sin fordi han ikke vil gifte seg, folk i fra hverandre fordi man ikke har følelser for hverandre lengre og er ulykkelige, folk går i fra hverandre på grunn av utroskap.

 

da er alle som går i fra hverandre egoistiske da. jaja

 

og det handler ikke om at jeg har det fælt annenhver helg men resten av mitt liv med mannen min fordi jeg aldri kan glemme det og vil bli påmint dette hver eneste gang.

ikke sunt for forholdet våres i det hele tatt og ikke bra for vårt barn heller hvis mor og far er ulykkelige heller.

[Anonym bruker]

Ja selfølgelig går jeg i fra han.

hadde mest sansynlig gjort det uansett om han hadde gjort hu gravid eller ei så lenge han holdt det hemmelig og jeg hadde fått greie på det av noen andre, enten venner, eller den dama eller hvem det nå er så lenge han ikke var ærlig med meg fra starten av og løy om det i tillegg.

 

syns overhodet ikke det er å være egoistisk fordi man ønsker et annet liv enn det man havner oppi ufrivillig og som slettes ikke er vedkommende sin feil.

 

folk går i fra mannen sin fordi han ikke vil gifte seg, folk i fra hverandre fordi man ikke har følelser for hverandre lengre og er ulykkelige, folk går i fra hverandre på grunn av utroskap.

 

da er alle som går i fra hverandre egoistiske da. jaja

 

og det handler ikke om at jeg har det fælt annenhver helg men resten av mitt liv med mannen min fordi jeg aldri kan glemme det og vil bli påmint dette hver eneste gang.

ikke sunt for forholdet våres i det hele tatt og ikke bra for vårt barn heller hvis mor og far er ulykkelige heller.

Jeg spurte deg om jeg hadde forstått deg rett på at du heller vil ha det bra selv enn å la et barn bli kjent med faren sin. Du svarer at jo, jeg har forstått deg rett.

 

Videre sier jeg at dette er trist å lese for du burde heller gå fra ham (enn å nekte et barn kontakt med faren). Så svaret ditt var litt malplassert, syns jeg.. Jeg har ALDRI kalt deg egoistisk fordi du ville gått. Snarere tvert imot

 

Anonymous poster hash: 82eba...bd5

[Todii]

Ja du har forstått meg helt rett! i en slik situasjon så setter jeg faktisk meg selv og mitt fremtidig barn foran mannen min, kvinnen og hennes barn altså.

ikke jeg som har driti på draget!

 

hvorfor skal jeg leve et miserabelt liv med mannen min fordi han hadde sex med ei fremmed dame i fylla??

 

skal jeg gå rundt å være ulykkelig annenhver helg og andre dager der han er sammen med den dama og ungen?

dette hadde plaget meg for all fremtid og jeg hadde aldri kommet over utroskapet han hadde.

joda, han stiller opp for ungen men jeg må alltid forholde meg til den fremmede dama for dama kommer med på kjøpet når han har barn med hu og barnet mitt får faktisk en halvsøster eller bror.

 

helt greit at han stiller opp for barnet, absolutt! men JEG må ikke forholde meg til det altså.

 

todii : jeg hadde ikke nektet han å ha et forhold til barnet og ikke våres barn heller men jeg vil ikke leve oppi det.

Det skjønner jeg, det vet jeg ikke heller om jeg hadde klart. Bedre å være singel da

[Anonym bruker]

 

 

nei overhodet ikke barnet sitt feil, men jeg hadde aldri i verden taklet at å ha det barnet og kvinnen i mitt liv.

da hadde jeg valgt å bli alenemor.

 

ja det er sikkert vel og fint at han stiller opp for barnet.

men jeg hadde følt meg totalt sviktet som fremtidig mor og familieliv, hvis han skal stille opp og gi av sin tid til en fremmed kvinne og hennes barn han tilfeldigvis smelte på tjukka fordi han og hun var drita.

La meg se om jeg har forstått deg rett.. Det er viktigere at du har det bra enn at et barn får mulighet til å vokse opp med sin far?

 

Anonymous poster hash: 82eba...bd5

 

 

Moren min forlot faren min da han var utro, og TAKK GUD FOR DET. På grunn av hennes styrke så har jeg lært meg integritet! Hadde hun vært så feig at hun lot han bo der etter det så hadde jeg vært skuffet.

 

Anonymous poster hash: 54c9a...4e1

 

Så det er viktigere at du beholder stolthet og respekten for deg selv enn at barna har det bra?

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

[Anonym bruker]

 

Huff, av alle de som mister i tidlig/sen abort, kunne ikke hun være en av de??? Anonymous poster hash: 57f72...26f

Virkelig? Mener du det? Uansett hvordan et barn blir til så er det barnet like mye verdt som alle andre barn! Å ønske at noen skal abortere er grusomt, i hvertfall å ytre det. Hva man tenker i sitt stille sinn får så være, men man skal være forsiktig med hva man sier eller skriver.

Synes ikke det er slemt å si i det hele tatt. Hadde mannen min hatt sex med en annen og hun hadde blitt gravid hadde jeg håpet på at hun skulle tatt abort eller mistet barnet. For vår families skyld, og vårt barn som faktisk eksisterer!

 

Anonymous poster hash: c75c8...81a

[Anonym bruker]

 

 

 

nei overhodet ikke barnet sitt feil, men jeg hadde aldri i verden taklet at å ha det barnet og kvinnen i mitt liv.

da hadde jeg valgt å bli alenemor.

 

ja det er sikkert vel og fint at han stiller opp for barnet.

men jeg hadde følt meg totalt sviktet som fremtidig mor og familieliv, hvis han skal stille opp og gi av sin tid til en fremmed kvinne og hennes barn han tilfeldigvis smelte på tjukka fordi han og hun var drita.

La meg se om jeg har forstått deg rett.. Det er viktigere at du har det bra enn at et barn får mulighet til å vokse opp med sin far?

 

Anonymous poster hash: 82eba...bd5

 

 

Moren min forlot faren min da han var utro, og TAKK GUD FOR DET. På grunn av hennes styrke så har jeg lært meg integritet! Hadde hun vært så feig at hun lot han bo der etter det så hadde jeg vært skuffet.

 

Anonymous poster hash: 54c9a...4e1

 

Så det er viktigere at du beholder stolthet og respekten for deg selv enn at barna har det bra?

 

Anonymous poster hash: 787d3...8b0

 

 

Jeg hadde det bedre da moren min kastet ut den utro dritten av en far jeg har. Altså vet jeg at barn ikke trenger begge foreldrene for å ha en god barndom.

 

Anonymous poster hash: 54c9a...4e1