ble livet ditt slik du hadde "planlagt"?

[Musemorbr /]

Jeg har aldri planlagt. Helt siden de tidlige barneår har jeg tenkt at blir det ikke bra før, skal jeg i alle fall kose meg når jeg blir gammel pensjonist. Så sannelig har jeg vært lykkelig i fem år allerede, og jeg er bare 30. Så det har definnitivt blitt bedre enn forventet. Livet mitt er herlig og blir stadig bedre.

[Anonym bruker]

Nei. Dårlig selvtillit, dårlige valg.

Anonymous poster hash: 931b4...253

[Anonym bruker]

Heldigvis ble det ikke som planlagt, for da hadde jeg bodd og levd stakkarslig sammen med tre katter og en håndfull hester.

 

Har samboer gjennom tretten år, to nydelige, smarte og gøyale jenter og vi er spart for alvorlige sykdommer. Vi har gode venner og gode jobber, men lite tid til voksensammenkomster og trening - men det kommer nok til å ordne seg om et par år. Vi bor i et lite, nytt rekkehus i et svært trivelig nabolag med høy barnetetthet. Fantastisk utsikt og fire minutter å gå til barneskolen.

 

Jeg har vært litt irritert i dag (rotete og sutrete mann med mannfluensa i hus), men jeg er stort sett lykkelig som få - dessverre. Det er så mange som har det vondt her i verden. Jeg skulle sånn ønske at jeg fant opp noe som kunne gjøre verden bedre.

 

Anonymous poster hash: 70942...7e4

[Anonym bruker]

Tja, både og. Jeg hadde nok ikke sett for meg et A4 liv, men det har jeg fått!

 

Mann, 3 barn, hus, bil og god økonomi. Jeg hadde i grunn ikke sett for meg at jeg skulle ha barn!

 

Hadde sett for meg god utdannelse og å bo noen år i utlandet og det har jeg gjort.

 

Hadde også sett for meg en livslang kjærlighet og det tror jeg har funnet (15 år så langt og still going strong).

 

Er født under en heldig stjerne og har ingenting å klage på. Snart 40 og har levd et problemfritt, spennende liv.

 

Har ikke så mange planer fremover, men kanskje på tide å begynne å legge noen?

 

Anonymous poster hash: ba415...106

[Miamimom]

 

Jeg er kronisk syk med konstante smerter og sliter meg halvt ihjel med å jobbe 50 prosent. Alenemor og singel i årevis (uten noen tegn til endring) med flere barn hvorav et barn har en tung diagnose. Barn med en far som har valgt barna bort fra sitt liv.

Ingen ordentlige venner igjen da jeg ikke har mulighet og energi til å få til å ha mye kontakt med noen, kan ikke bare dra på kafe med noen eller på besøk.

Minimalt med kontakt med familie siden den gang jeg ble for syk til å kunne stille opp for alle og en hver.

 

Nei livet mitt ble ikke som jeg hadde planlagt.

Hadde ingen store drømmer men jeg hadde liksom sett for meg at jeg skulle være gift med en mann som var glad i meg og elsket barna mine, hvor problemene ikke var større en at vi fungerte fint sammen. At jeg skulle jobbe 100% være frisk og ha friske lykkelige barn.

 

Livet mitt har gode og ikke fult så gode stunder, oppturer og nedturer men det finnes ingen som planlegger å få det livet jeg har. Allikevel det kunne vært verre

 

 

Anonymous poster hash: 245bd...70c

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du treffer en snill mann som vil elske dere slik dere fortjener..

[Anonym bruker]

Jeg planla å finne meg kjæreste, få utdannelse, kjøpe/bygge hus også få barn.

 

Realiteten ble: fikk kjæreste, kjøpte hus, fikk barn også utdannelse.

 

Anonymous poster hash: e4a9d...c68

[PrinsesseHengepupp]

Nei. Vil tørre å påstå at det ble bedre på sett og vis. Og det til tross for mange skjær i sjøen, sykdom, dødsfall, ufrivillig barnløshet, elendig økonomi i perioder osv. Byt hey! That's life! 

 

Skulle egentlig loffe verden rundt, bo noen år i London, leve på luft og kjærlighet. Det eneste det ble noe av var masse kjærlighet ;-)