ble livet ditt slik du hadde "planlagt"?

[magica fra tryll]

Hadde ikke planlagt noe jeg;) Men kan ikke forestille meg at jeg hadde kommet på at jeg skulle leve sånn jeg gjør nå. Men jeg er strålende fornøyd, så jammen bra jeg ikke hadde noen andre planer, for da hadde jeg kanskje gått glipp av det...hehe:)

[Anonym bruker]

Nei. Skulle bli journalist - endte opp som økonom.

Ellers hadde jeg ikke planlagt hverken hvor mange barn jeg skulle få eller hvilken mann jeg skulle ha. Ting ble bare som de ble.

 

Anonymous poster hash: 8ad10...cce

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri noen planer for voksenlivet da jeg ble gravid som 17 åring. Men jeg er svært fornøyd med hvordan livet mitt har blitt likevel. Jeg er fortsatt sammen med barnefar, vi er nå gift og har fått en liten atpåklatt. Vi har begge tatt gode utdannelser og har opparbeidet oss en god slump penger slik at vi har råd til å bo i et attraktivt område i byen. Alt har ikke vært bare solskinn, men jeg har vært og er heldig.

Anonymous poster hash: a9a99...093

[Anonym bruker]

Veldig fornøyd med jobben, kollegaer, vennegjengen min, nettverket mitt, har en flott familie, digger leiligheten min og stedet jeg bor. Har verdens skjønneste små gutter, men hadde ikke trodd at mannen skulle være en ræv, sånn at jeg ble alene med barna. Selv om livet ikke ble helt som planlagt, så trives jeg godt likevel. Ikke alltid lett å være alenemor, men klarer meg:-)

 

Anonymous poster hash: 011f1...edf

[Anonym bruker]

Nei ikke i det hele tatt! Sitter som singel alenemor uten jobb. Skulle nå ha vært gift og hatt 2 barn til, eid hus og jobbet som frisør.

 

Anonymous poster hash: 8260a...ce8

[Anonym bruker]

Nei, men livet mitt er bra likevel! 

Jeg hadde ikke planlagt å få utenlandsk ektefelle, men sånn gikk det etter noen års arbeid i utlandet.  

Jeg hadde ikke planlagt å ha jobben jeg har, men jeg har en veldig allmenn utdannelse, som kan brukes til så mangt.  

Jeg hadde trodd at foreldrene mine skulle bli strålende besteforeldre, men min mor døde og min far prioriterer familien til sin nye kone.  

Jeg hadde ikke planlagt å få en uhelbredelig sykdom som jeg nok må leve med hele livet.  

Men jeg så alltid for meg at jeg skulle få et nokså A4-liv, og det har jeg, gift før jeg fikk barn, rekkehus og hytte, ordnet økonomi, universitetsutdannelse osv.  

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli så asosial, har mange venner, men ser dem ikke så ofte, etter jobb og barn er det deilig å synke sammen i sofaen om kvelden.  Det ville jeg ikke trodd da jeg var yngre og gjerne gikk ut flere ganger i uken, snakket med flere av venninnene mine hver dag osv.    

Anonymous poster hash: 6038f...836

[frk.Lykkeliten<3]

hadde alltid trodd jeg skulle være gift før jeg ble mor, og ha jobbet i jobben en stund, og hatt hus og bil (huff, og lappen ikke minst) 
Nå sitter jeg her gravid, med en fantastisk samboer, i en litt for liten leilighet, i vikariat, og må begynne jobbjakt, etter mamma perm/ fødsel.  
men fortsatt og allerede glad og gleder meg til den lille kommer, og tilbringe livet og allt vi har i vente med samboeren.så får det andre komme etterhvert.

[Hun med alle ungene]

Nei! Men er utrolig fornøyd med livet mitt sånn det er nå,jeg elsker å se på at barna leker sammen,og har så utrolig mye glede av hverandre <3 Jeg hadde planlagt at jeg skulle bo i Oslo med min kjære mann,med våre to små hunder og vår lille innekatt. Vi skulle også få ei lita jente (ja,jeg håpte på ei jente ) og hun skulle hete Kaia Linnea. Jeg skulle jobbe som modell i Oslo. Dette var min drøm som 16-åring. Kan vel si at det ikke ble sånn

[Anonym bruker]

Nei! Men er utrolig fornøyd med livet mitt sånn det er nå,jeg elsker å se på at barna leker sammen,og har så utrolig mye glede av hverandre <3 Jeg hadde planlagt at jeg skulle bo i Oslo med min kjære mann,med våre to små hunder og vår lille innekatt. Vi skulle også få ei lita jente (ja,jeg håpte på ei jente ) og hun skulle hete Kaia Linnea. Jeg skulle jobbe som modell i Oslo. Dette var min drøm som 16-åring. Kan vel si at det ikke ble sånn

Hvordan ble det da? Mange unger i allefall?

 

Anonymous poster hash: 71a96...1ac

[Anonym bruker]

Hadde ingen store planer men ville ha kjæreste og barn, jobb og hus. Fikk det men samboerforholdet røk. Har nå en utrolig flott mann, hus og en jobb som kanskje ikke alle ville ha hatt men er godt betalt

 

Anonymous poster hash: 874ba...b37

[Anonym bruker]

Både ja og nei.

 

Ja, for jeg bor med verdens snilleste mann, som elsker meg og som jeg elsker. Vi har vårt eget lille hjem, som vi koser oss i. Vi krangler aldri. I løpet av snar 5 år har vi aldri hatt en eneste krangel.

 

Nei, fordi jeg er blitt syk psykisk. Angsten har tatt over meg, ingen jobb og ingen barn.

 

Det eneste jeg ønsker er å bli frisk, så jeg kan jobbe og få barn med min elskede.

 

Anonymous poster hash: 9cddf...7ac

[Anonym bruker]

Nei, det ble det ikke....

 

Jeg gikk fra min eks da jenta vår var 9mnd. Flyttet til en annen by for å studere etter samlivsbruddet.

Har alltid hatt lyst til å jobbe med barn, og valgte å studere til førskolelærer. Fullførte og flyttet tilbake til Oslo igjen. Tøft å være alene i en by uten noe som helst nettverk.

 

Begynte å jobbe som førskolelærer og trives godt. Etter 6 år alene, så traff jeg mannen jeg er sammen med i dag. Han har to fine barn og vi planlegger å flytte sammen etter hvert.

 

Så livet ble ikke så verst allikevel, men annerledes

Anonymous poster hash: 3c57c...173

[Anonym bruker]

Nei

 

Er 30, og er fortsatt barnløs.

Ellers er jeg i mål...

 

Anonymous poster hash: 1ec49...9c9

[Iiiiik]

Nei. Han jeg fikk det første barnet med, var utro og jeg ble alenemor. Bortsett fra det er livet som jeg hadde sett for meg. Jeg har den utdanningen jeg så for meg på ungdomsskolen og har en jobb jeg trives godt med. Mannen er flott noen dager, helt grei enkelte dager og nokså teit noen dager. Tre flotte barn, fint hus og gode venner. Har en far som sliter veldig med helsa, men bortsett fra det smiler livet de fleste dager

[FrkKværner]

Jeg er til en viss grad en kontroll freak. Planlegger mye, å har satt meg en del mål i livet. Mange av målene og drømmene har jeg fått til å det er jeg strålende fornøyd med. Samtidig har jeg som så mange andre erfart at ikke alt kan planlegges, å noen ting kan jeg ikke kontrollere. Dette gjelder først og fremst barn. Skulle jo ha 2-3 barn jeg, men så skulle det vise seg at det var lettere sagt enn gjort. Vi sliter med å få barn, men er godt i gang med utredning og ting vi må gjøre for å kanskje lykkes på egenhånd. Jeg hadde jo planer om å "ta det som det kommer med barn", ikke fly rundt på diverse legekontorer på undersøkelser osv. Ting er litt utenfor vår makt.

 

I tillegg hadde jeg ikke forutsett at det å miste to fostre skulle gjøre så vondt i hjertet mitt, naturlig nok. Ting går ikke alltid som "planlagt", men jeg er relativt fornøyd tross alt. Men kjenner på et tommerom i forhold til dette med barn, og tar det i perioder ganske tungt..

[Mandala]

Jeg rakk aldri helt å planlegge livet mitt før jeg satt der med et barn. Jeg er nok veldig mye "leve i nuet" og funderer lite over fremtiden. Jeg kan legge konkrete planer som jeg utfører, men jeg har absolutt ingen tanker om fremtiden i form av bryllup, flere barn, bosted, arbeidssted etc. Jeg liker ikke å legge "planer" som er utenfor min rekke vidde eller rådighet, eller som avhenger av så mange faktorer at det uansett bare er drømmer. 

[Anonym bruker]

 

Ja, det må jeg si.. Jeg har utdannelse i det jeg ønsker, en godt betalt jobb som jeg er veldig glad i og som utfordrer meg slik jeg drømte om. Jeg ønsket meg barn tidlig, og det fikk jeg. Alle tre med samme far, som er ungdomskjæresten min. Vi har bygget drømmehuset og bor i et fantastisk nabolag som jeg ikke engang hadde turt å drømme om. Jeg har så mye å være takknemlig for og det er jeg også, hver eneste dag.

 

Anonymous poster hash: 8d14f...c0d

Lucky you :-). Ble så nysgjerrig. Kan du si noe mer om jobb/utdannelse?

 

Anonymous poster hash: bbf60...b8d

Jeg er ingeniør i maritim industri :-) Utfordrende, godt betalt og med store muligheter for utvikling og vekst. Jeg stortrives! Har også muligheter til å skifte industri til alt fra offshore til prosessindustri. Masse spennende!

 

Anonymous poster hash: 8d14f...c0d

[pip pip]

Både ja og nei.

Så alltid for meg at jeg skulle gifte meg og få barn. Gifter meg neste lørdag og etter det skal vi prøve på nr 2

 

Ellers hadde jeg sett for meg at jeg kom til å ha en god utdannelse og jobb, ikke halvveis ufør og måtte gi opp studiene og leve på luselønn og dårlig råd;kr

[Miamimom]

Ja, det som jeg har kunnet styre selv har gått som planlagt. Har alltid sagt at jeg skulle ha en god utdannelse/ ha fast jobb og eie egen enebolig før jeg fikk barn. Det ble som planlagt :-) Giftet meg også før barna, men det var ikke noe must, bare noe vi ønsket begge to.

Det er derimot en del andre ting som ikke har blitt som man håpet da man var ung. Moren min døde av kreft før barna ble født, og vi har ingen familie her vi bor, så vi har aldri hatt barnevakt f.eks.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde planlagt, trodde vel at jeg skulle leve et normalt A4-liv med en snill mann og få noen barn og forhåpentligvis jobbe med noe jeg trives med. Det ble ikke helt slik. Kanskje jeg får leve det livet når jeg blir gammel og grå. Jeg gleder meg faktisk litt.

 

Anonymous poster hash: 5ba10...011

[Anonym bruker]

Hadde ikke planlagt så mye, har alltid tatt ting som det kommer. Er relativt fornøyd i dag

Anonymous poster hash: 2721f...90c

[Anonym bruker]

Nei.. Jeg hadde kjøpt leilighet, bil og katt med kjæresten da jeg var 21 og jeg hadde sykt lyst på barn. Det ble slutt, jeg flyttet ut og inn i kollektiv. Nå har jeg truffet drømmeprinsen min, og prøver å komme oss inn på boligmarkedet. Jeg er helt i sjokk over at vi må i gang med ivf.. Det hadde aldri falt meg inn at jeg ikke skulle få baby når alt endelig var klart. Utrolig naivt... I tillegg fikk jeg drømmejobben rett fra studiene, som viste seg å ikke være drømmejobben likevel. Sluttet etter 6 mndr i en jobb jeg trodde jeg hadde jobbet for i 5 år med studier.

 

Anonymous poster hash: 3661e...833

[Anonym bruker]

Jeg har vel aldri vært den store planleggeren, men noen forventninger har vel både jeg og de rundt meg hatt.

 

Jeg har tatt en solid utdannelse, og endt opp i et yrke jeg ikke trodde var mulig for meg mens jeg ennå gikk på videregående. Iblant må jeg klype meg selv i armen og spørre om jeg drømmer, den dag i dag:-D

Jeg har som de fleste drømt om å møte den store kjærligheten. At jeg skulle finne ham i form av en nylig bedratt ettbarnsfar, og dermed bli bonusmamma, var vel ikke noe jeg hadde gjettet på. Jeg var skeptisk i starten, pga at han nylig hadde vært i et forhold og av den grunn hadde mer bagasje enn andre "kandidater på markedet", men følelsene var så sterke og han oppførte seg så seriøst og overbevisende at jeg innså at jeg kom til å angre resten av livet om jeg ikke satset på ham... Idag har vi to felles barn, er forlovet og har det veldig bra sammen på alle måter. Ser på bonusbarnet mitt som en berikelse i livet, selv om det selvsagt var uvant i starten.

Deler av omgangskretsen trodde nok jeg skulle bli "godt gift", og dermed få en svært god økonomi, men her i familien er det jeg som tjener best og som har best utsikter til lønnsoppgang.. Drømte vel selv også om en rik mann da jeg var yngre, men når man møter Den Rette er det virkelig ikke dette som teller.

 

Hadde aldri noen stor drøm om barn, i motsetning til mange andre, men da jeg fikk min første i armene etter fødselen var det gjort - kunne ikke tenke meg et liv uten!

 

Alt i alt tror jeg at jeg har fått til mer hittil i livet enn jeg trodde, om ikke materielt så ihvertfall på alle andre områder!

 

Anonymous poster hash: a048b...a5e

[Anonym bruker]

Tja, har vel fått alt jeg hadde tenkt meg men hadde ikke tenkt at jeg kom til å være misfornøyd likevel. Er gift, hus, hytte, kjæledyr, mann og 3 barn. Jobben er super. Jeg er misfornøyd med alt maset og rotet som følger med det å ha familie, får aldri tid til noen ting og alt føles som et stress. Heldigvis er ungene både oppvakte og friske, så egentlig er det en skam å klage. Skulle ønske jeg elsket mannen min men det gjør jeg ikke heller Og det er et stort savn å ikke elske.. Men barna elsker jeg da, selv om jeg skulle ønske jeg hadde i hvert fall ett rom i huset som var bare mitt!

Anonymous poster hash: 78978...c35

[Anonym bruker]

Livet mitt har stort sett gått som planlagt. Jeg er en studerende småbarnsmor, sammen med en snill mann. Har et godt liv. Føler vi får tak i alt vi kunne ønske oss. Jeg er så lykkelig. Håper vi alle får god helse og en trygg økonomi i årene som kommer.

Anonymous poster hash: 37cf0...6ca