ble livet ditt slik du hadde "planlagt"?

[Anonym bruker]

Hvis ikke, hva gikk "galt" eller hvilken drøm fikk du ikke oppfylt?

 

Anonymous poster hash: ce441...0a8

[Anonym bruker]

Nei. 

Hadde aldri trodd jeg skulle ha det yrket jeg har. Hadde aldri trodd jeg skulle være alenemor med en mann som er fullstendig fraværende. Hadde aldri trodd jeg skulle bo her jeg bor. Er i planlegging av av kjøp av hus. Så år jeg finner det så blir det faktisk nærmere det jeg hadde trodd. 

 

Bo alene i eget hus på landet. Det drømte jeg om som barn. Men i virkeligheten skal barnet mitt bo sammen med meg. 

Anonymous poster hash: 06ea8...7d2

[Anonym bruker]

Ja. Tatt en lang og interessant utdannelse. Traff en mann. Vi har et barn, og andremann på vei. Blir nok tre før vi stopper. Han er med på å flytte til mitt hjemsted om noen år. Lykke. Forholdet i seg selv er derimot MYE mer utfordrende enn jeg trodde. Vi måtte ta en pause da minsten var ett år. Mannen har utrolig mye bagasje med seg og det tar mye tid og krefter. Men det er verdt det

Anonymous poster hash: 71a96...1ac

[Anonym bruker]

NEI!!!

Anonymous poster hash: 911ae...a49

[Anonym bruker]

Nei. Er så heldig å ha fått ett barn, men kan ikke få flere pga. sykdom. Jeg ønsket meg tre barn. Sykdommen lager også store problemer i forholdet til samboer. 

Anonymous poster hash: 59856...403

[Anonym bruker]

Da jeg var 18 år planla jeg å utdanne meg til barnevernspedagog, gifte meg med kjæresten min og få to barn med han.

 

Jeg strøyk i nynorsk og måtte derfor utsette studiet mens jeg tok opp igjen den eksamen, kjæresten var utro i militæret og jeg fant det ut fordi jeg fikk clamydia, så det ble slutt. Jeg begynte jobbe og fortsatte med det noen år uten å komme igang med noen studier.

 

Så tok jeg tak, og begynte studere til førskolelærer, møtte en ny drømmemann og giftet meg etterhvert med han. Vi har fått fire barn sammen, og det hadde jeg virkelig aldri trodd, men nå kunne jeg ikke tenke meg noe annet enn livet mitt med fire fantastiske barn

Anonymous poster hash: 95ad9...728

[Anonym bruker]

Lever det livet jeg ønsket meg på alle områder, men så forandrer man seg jo etterhvert og får nye ønsker...

 

Anonymous poster hash: 964e3...8ec

[Mamma og lillebror]

Det blir vel sjelden slik man planlegger når man er ung. Man får nye interesser og nye impulser underveis i livet, og livet blir til mens man går.

Man kan ikke styre andre mennesker som er en del av livet ditt og ergo ikke sine egne reaksjoner på andres handlinger ( hvis det ga noen mening?)

 

F.eks når jeg var ung( før jeg fikk barn) så ønsket jeg meg virkelig 7 barn. Nå er det noe av det siste jeg kunne tenkt meg, men ser ikke på det som en drøm som ikke gikk i oppfyllelse alikevel.

 

Jeg er takknemmelig for hver dag som går uten de store sorgene. Carpe Diem er faktisk noe å leve etter

[MrsMilla]

Ja!

 

Jeg er så heldig at jeg fikk mine største ønsker oppfylte!

 

Er gift med en nydelig mann jeg elsker, har tre vakresnilletøffeartige barn, liker leiligheten vi bor i og har en jobb jeg trives veldig godt i - og som er relevant for den utdannelsen jeg tok.

Har mange venner og liker godt mitt sosiale liv - det er alt jeg noensinne kunne håpet på.

 

 

Klart det er masse småting - det har alle - som diskusjoner om hvem sin tur å vaske bad, barnas sko overalt og detektivarbeid omkring når det skal være mulig å kunne trene (halv seks om morgenen er greia akkurat nå).

Poenget er mer å se forbi akkurat dette - for det er nettopp denne mannen jeg vil ha, han som hater å vaske bad (akkurat som meg) og er kjempespennende å snakke med, super i senga og elsker akkurat meg.

Det er akkurat disse ungene jeg vil ha, de er jo helt nydelige, smarte fantastiske - og superdistrè og rotete!

 

Min drøm var å finne nettopp mannen min og få en herlig familie sammen som skulle holde sammen i tykt og tynt. Jeg ville også ha en spennende jobb med artige oppgaver og utfordringer som passet meg innenfor åtte-til-fire - og det fikk jeg også jaggu til slutt. Og jeg ville reise. Det gjør vi også sammen, vært i både california og i Thailand i år.

 

Har et godt nettverk, mange gode venner og mange artige bekjente. Akkurat som jeg hadde håpet på.

 

Økonomien kunne sikkert ha vært bedre siden jeg drømte om å bli rik - og så ble jeg ganske vanlig. Tipper lønnsforhandligene mine ikke resulterer i å stå på samme liste som Bill Gates, Rotschilds, Rimi-Hagen og de andre med mulighet til å svippe opp et privatfly ut av ermet om det skulle passe og stikke til en eller annen privat øy i karibien.

Men den er også helt godkjent. Har jo tross alt helt ny bil, super bolig, flotte ferier og handler store mengder mat - så ille kan det aldeles ikke være.

 

Om det er en eneste ting jeg skulle ønske jeg hadde som jeg ikke har - tja kanskje enda litt bedre økonomi, type vinne akkurat samme sum i lotto som møter meg i nettbanken under tittelen boliglån?

Eller reise mer og lengre (krever vel også noe innskudd fra norsk tipping eller så...)

 

Ergo har jeg alt - men burde investere mer i lotteribransjen!

 

God kveld alle sammen !

[Anonym bruker]

Nei. Jeg ble ufør i en alder av 16, så har ikke fått den utdanningen eller jobben jeg ville ha. Trodde også jeg ville hatt barn til nå, men er for syk. Heldigvis gift med verdens beste mann.

Anonymous poster hash: 11932...079

[Anonym bruker]

Som jeg planla/håpet da jeg gikk på videregående: JA! Jeg planla å flytte til byen sammen med kjæresten min, ta en lang og kronglete utdannelse, ha jobb på "drømmarbeidsplassen" ved siden av studiene, få barn som student, fullføre studiene som studentmamma og få drømmejobben etterpå. Drømmejobben er fortsatt ikke helt i boks, men det kommer Og ungdomskjæresten er nå min samboer og pappaen til sønnen min.

Anonymous poster hash: 836e1...3f2

[Anonym bruker]

Det er vel ikke noe som har gått riktig. Bortsett fra utdanning.

 

Ellers ser det ut til at alt går til h.... mann, barn, familie, jobb, økonomi, helse.

Anonymous poster hash: 459b8...171

[Anonym bruker]

Ja, det må jeg si.. Jeg har utdannelse i det jeg ønsker, en godt betalt jobb som jeg er veldig glad i og som utfordrer meg slik jeg drømte om. Jeg ønsket meg barn tidlig, og det fikk jeg. Alle tre med samme far, som er ungdomskjæresten min. Vi har bygget drømmehuset og bor i et fantastisk nabolag som jeg ikke engang hadde turt å drømme om. Jeg har så mye å være takknemlig for og det er jeg også, hver eneste dag.

 

Anonymous poster hash: 8d14f...c0d

[Anonym bruker]

Nesten....

Har hus, bil, fast jobb, to friske og nydelige barn, god helse på oss begge, friske foreldre og søsken, gode venner, grei økonomi. Ja, alt virker i sin skjønneste orden. Men vi kjemper oss gjennom en utroskapsepisode - der mannen var utro for ett år siden (har ikke tilgitt, å kommer nok aldri til å gjøre det heller - men skal se om jeg klarer å leve med det)

Anonymous poster hash: dcd8b...aa2

[Anonym bruker]

Nei. Det viser seg at jeg har fått barn med en rusmisbruker. Livet som alenemor er tøft.

 

Anonymous poster hash: bb99d...1be

[Anonym bruker]

Ja, det må jeg si.. Jeg har utdannelse i det jeg ønsker, en godt betalt jobb som jeg er veldig glad i og som utfordrer meg slik jeg drømte om. Jeg ønsket meg barn tidlig, og det fikk jeg. Alle tre med samme far, som er ungdomskjæresten min. Vi har bygget drømmehuset og bor i et fantastisk nabolag som jeg ikke engang hadde turt å drømme om. Jeg har så mye å være takknemlig for og det er jeg også, hver eneste dag.

 

Anonymous poster hash: 8d14f...c0d

Lucky you :-). Ble så nysgjerrig. Kan du si noe mer om jobb/utdannelse?

 

Anonymous poster hash: bbf60...b8d

[Anonym bruker]

Nei, selv om jeg har det ok i dag.

Tok meg utdannelse i noe jeg tilfeldigvis endte opp med, ikke spesielt interesse.

Har jobbet i ettertid med relevante jobber til utdannelse.

Mannen jeg fikk barn med hadde to fra før og et dårlig forhold til x'en. Ble derfor bonusmor alt for tidlig ift modenheten min da mannen er en del år eldre. Mye styr oppgjennom årene.

Mannen har jeg sklidd mer og mer fra, vi har blitt veldig forskjellige og jeg føler han er så langt i fra "drømmemannen " som mulig for meg.

Han skulle være høy og mørk, endte med normal og lys mann:-D

Ønsker helst å forlate han...

Men jeg har fått to barn med samme mann og de er verdens beste da, selv om eldste sliter vi litt med når det gjelder sosialisering med andre barn.

Alt i alt ok.

Økonomien er grei, men det satte en støkk i meg da jeg ble oppsagt fra en lederstilling og er uten jobb for første gang på 17 år! Skrekk o'gru:(

 

Anonymous poster hash: fb672...4fe

[Anonym bruker]

Nei, men det er helt greit, jeg har det veldig bra nå og vet veldig mye mer om livet nå enn da jeg satt å planla det som 18 åring

Anonymous poster hash: a7543...f55

[Anonym bruker]

nei, livet ble bedre.

 

Drømte om et standard A4-liv, med ekteskap, barn og en ok jobb. Har vel konkludert med at det var et middelmådig mål - nå har jeg det fantastisk og det føles som om verden ligger foran våre føtter.. og det som gjør meg mest lykkelig er at vi er to sammen om dette. 

Anonymous poster hash: 7478c...82e

[Anonym bruker]

Både og, jeg er lykkelig gift, har friske og flotte barn, men har en sykdom som har gjort meg arbeidsufør. Men jeg verdsetter det livet jeg har og er takknemlig for det. Å dvele over hva livet burde blitt har ingenting for seg. Vil si at jeg er lykkelig, livet er godt og verdt å leve tross min sykdom og uførhet. Vi skal verdsette det vi har, ikke gråte over det vi planla vi skulle had.

 

Anonymous poster hash: 0c794...6dd

[Anonym bruker]

Nei, ikke helt, men deler av det. På grunn av at jeg fikk en alvorlig kronisk sykdom da jeg var 13 år måtte både hobbyer og utdanningsløpet endres en del ut fra det som egentlig var planen. Kjenner noen ganger at jeg blir litt bitter når jeg tenker på det, men disse tankene forsvinner raskt når jeg ser de 3 praktfulle barna mine Har også en utdannelse som jeg er fornøyd med, men kunne kanskje tenkt meg en litt annen arbeidsplass. Bor i stor enebolig på landet, ved sjøen - og det var en av tingene jeg kunne tenke meg da jeg var mindre. Ønsket også å bo i utlandet for en periode, og det kan nok bli en realitet om noen år.

Anonymous poster hash: a55e0...a92

[Anonym bruker]

Haha nei.. Er alenemor. Til tvillinger. Har snart fem års utdanning i boks. Innen noe helt annet en noe jeg har sett for meg. Livet er bare helt merkelig.. langt fra sånn jeg hadde tenkt det skulle bli, men jammen er det ikke ganske fantastisk allikevel

 

Anonymous poster hash: 41e15...9f4

[Anonym bruker]

skulle jeg planlegge? Det har jeg vist glemt...Men det ble da folk av meg også :-P

Anonymous poster hash: 28ec9...c58

[Anonym bruker]

Jeg er kronisk syk med konstante smerter og sliter meg halvt ihjel med å jobbe 50 prosent. Alenemor og singel i årevis (uten noen tegn til endring) med flere barn hvorav et barn har en tung diagnose. Barn med en far som har valgt barna bort fra sitt liv.

Ingen ordentlige venner igjen da jeg ikke har mulighet og energi til å få til å ha mye kontakt med noen, kan ikke bare dra på kafe med noen eller på besøk.

Minimalt med kontakt med familie siden den gang jeg ble for syk til å kunne stille opp for alle og en hver.

 

Nei livet mitt ble ikke som jeg hadde planlagt.

Hadde ingen store drømmer men jeg hadde liksom sett for meg at jeg skulle være gift med en mann som var glad i meg og elsket barna mine, hvor problemene ikke var større en at vi fungerte fint sammen. At jeg skulle jobbe 100% være frisk og ha friske lykkelige barn.

 

Livet mitt har gode og ikke fult så gode stunder, oppturer og nedturer men det finnes ingen som planlegger å få det livet jeg har. Allikevel det kunne vært verre 

 

Anonymous poster hash: 245bd...70c

[Anonym bruker]

Nei, ikke i det hele tatt. Familielivet er perfekt, men økonomi, jobb og utdanning skulle jeg ønske var annerledes. 

Anonymous poster hash: b89f4...762