Dere som er supersmarte, MERKER dere dette i hverdagen?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Har veldig vanskligheter med å få venner og jeg får ofte høre at folk synes jeg snakker om sære ting som ingen vet noe om eller synes er interessant. Har hindret meg i det sosiale livet, men ift jobb har det bare vært positivt Har tilnærmet fotografisk hukommelse, ikke noe særlig i det hele tatt. Det blir som en kran som ikke kan skrus av. Ligger over det norske mensa har som øvre sjikt.

 

Anonymous poster hash: 031e6...419

Litt morsomt at en person som er så veldig intellingent ikke greier å skrive korrekt norsk...

 

Anonymous poster hash: 3ad2e...d7e

Man kan være ganske så smart, men ikke ha en så god fotografisk hukommelse. Den spiller en stor rolle i hvorvidt man skriver korrekt eller ikke.

Hva har fotografisk hukommelse med rettskriving å gjøre?

 

Når man lærer seg å lese, prosesserer man en og en bokstav. Etter noe trening slutter man å se hver bokstav, men leser ordet i sin helhet. Man husker at ordet ser slik ut i bokstavform, og jo mer man leser, jo bedre blir man, fordi man husker ordet bedre for hver gang man ser det. Det fører også til at man blir flinkere til å skrive. Å ha dysleksi er derfor ikke ensbetydende med å være stokk dum, slik de trodde før i tida.

 

Det er klart. Problemet her er derimot at det du beskriver ikke har noe som helst med fotografisk hukommelse å gjøre, men er et helt avsporet argument som ikke henger sammen med påstanden du kommer med.

Hadde du et poeng?

 

Anonymous poster hash: 9feb2...794

[Anne-B.]

 

 

 

 

 

Har veldig vanskligheter med å få venner og jeg får ofte høre at folk synes jeg snakker om sære ting som ingen vet noe om eller synes er interessant. Har hindret meg i det sosiale livet, men ift jobb har det bare vært positivt Har tilnærmet fotografisk hukommelse, ikke noe særlig i det hele tatt. Det blir som en kran som ikke kan skrus av. Ligger over det norske mensa har som øvre sjikt.

 

Anonymous poster hash: 031e6...419

Litt morsomt at en person som er så veldig intellingent ikke greier å skrive korrekt norsk...

 

Anonymous poster hash: 3ad2e...d7e

Man kan være ganske så smart, men ikke ha en så god fotografisk hukommelse. Den spiller en stor rolle i hvorvidt man skriver korrekt eller ikke.

Hva har fotografisk hukommelse med rettskriving å gjøre?

 

Når man lærer seg å lese, prosesserer man en og en bokstav. Etter noe trening slutter man å se hver bokstav, men leser ordet i sin helhet. Man husker at ordet ser slik ut i bokstavform, og jo mer man leser, jo bedre blir man, fordi man husker ordet bedre for hver gang man ser det. Det fører også til at man blir flinkere til å skrive. Å ha dysleksi er derfor ikke ensbetydende med å være stokk dum, slik de trodde før i tida.

 

Det er klart. Problemet her er derimot at det du beskriver ikke har noe som helst med fotografisk hukommelse å gjøre, men er et helt avsporet argument som ikke henger sammen med påstanden du kommer med.

Hadde du et poeng?

 

Anonymous poster hash: 9feb2...794

 

Ikke vær frekk. Det hadde vært mye hyggeligere å forklare hvorfor jeg tok feil, i stedet for å være snerpete. Det kan være at jeg husker feil. Det begynner å bli noen år siden at jeg lærte om dette.

[Anne-B.]

 

 

 

 

 

 

Har veldig vanskligheter med å få venner og jeg får ofte høre at folk synes jeg snakker om sære ting som ingen vet noe om eller synes er interessant. Har hindret meg i det sosiale livet, men ift jobb har det bare vært positivt Har tilnærmet fotografisk hukommelse, ikke noe særlig i det hele tatt. Det blir som en kran som ikke kan skrus av. Ligger over det norske mensa har som øvre sjikt.

 

Anonymous poster hash: 031e6...419

Litt morsomt at en person som er så veldig intellingent ikke greier å skrive korrekt norsk...

 

Anonymous poster hash: 3ad2e...d7e

Man kan være ganske så smart, men ikke ha en så god fotografisk hukommelse. Den spiller en stor rolle i hvorvidt man skriver korrekt eller ikke.

Hva har fotografisk hukommelse med rettskriving å gjøre?

 

Når man lærer seg å lese, prosesserer man en og en bokstav. Etter noe trening slutter man å se hver bokstav, men leser ordet i sin helhet. Man husker at ordet ser slik ut i bokstavform, og jo mer man leser, jo bedre blir man, fordi man husker ordet bedre for hver gang man ser det. Det fører også til at man blir flinkere til å skrive. Å ha dysleksi er derfor ikke ensbetydende med å være stokk dum, slik de trodde før i tida.

 

Det er klart. Problemet her er derimot at det du beskriver ikke har noe som helst med fotografisk hukommelse å gjøre, men er et helt avsporet argument som ikke henger sammen med påstanden du kommer med.

Hadde du et poeng?

 

Anonymous poster hash: 9feb2...794

 

Ikke vær frekk. Det hadde vært mye hyggeligere å forklare hvorfor jeg tok feil, i stedet for å være snerpete. Det kan være at jeg husker feil. Det begynner å bli noen år siden at jeg lærte om dette.

 

Ser at jeg har forvekslet fotografisk hukommelse, som vel egentlig er en populærvitenskapelig term, med ortografisk avkodingsferdighet. 

[Anonym bruker]

 

Deres bekjente trenger jo ikke være mindre smarte enn dere bare fordi de ikke kan kvantefysikk.. Det går jo bare på hva man har studert.. Jeg blir ofte oppgitt over folk som skal briefe med teorier de har lært på skolen foran mennesker som ikke har noen forutsetninger for å skjønne hva det er snakk om.. Da tenker jeg bare at vedkommende har store behov for å hevde seg, ikke at vedkommende er så lynende intelligent..

 

 

Både jeg og min mann har generelt høy IQ. Heldigvis har vi også en del venner som har høy IQ, men kjenner jo at en ofte føler seg ubekvem i sosiale situasjoner. Dersom de en snakker med ikke er over gjennomsnittet. Dette fordi vi ofte blir nødt til å snakke om ting som i vårt tilfelle virker banalt enkelt, gjør at en blir litt tilbakeholden. Vi merker også at de vennene våre som ikke er over gjennomsnittet ikke kan følge med på samtaler oss imellom, og dermed kan de ikke komme inn i samtalen. Kvantefysikk er selvsagt et spennende tema oss i mellom, samt andre kjekke og litt krevende emner

 

Anonymous poster hash: 71ead...b40

Anonymous poster hash: 2e3e5...6f6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Har veldig vanskligheter med å få venner og jeg får ofte høre at folk synes jeg snakker om sære ting som ingen vet noe om eller synes er interessant. Har hindret meg i det sosiale livet, men ift jobb har det bare vært positivt Har tilnærmet fotografisk hukommelse, ikke noe særlig i det hele tatt. Det blir som en kran som ikke kan skrus av. Ligger over det norske mensa har som øvre sjikt.

 

Anonymous poster hash: 031e6...419

Litt morsomt at en person som er så veldig intellingent ikke greier å skrive korrekt norsk...

 

Anonymous poster hash: 3ad2e...d7e

Man kan være ganske så smart, men ikke ha en så god fotografisk hukommelse. Den spiller en stor rolle i hvorvidt man skriver korrekt eller ikke.

Hva har fotografisk hukommelse med rettskriving å gjøre?

 

Når man lærer seg å lese, prosesserer man en og en bokstav. Etter noe trening slutter man å se hver bokstav, men leser ordet i sin helhet. Man husker at ordet ser slik ut i bokstavform, og jo mer man leser, jo bedre blir man, fordi man husker ordet bedre for hver gang man ser det. Det fører også til at man blir flinkere til å skrive. Å ha dysleksi er derfor ikke ensbetydende med å være stokk dum, slik de trodde før i tida.

 

Det er klart. Problemet her er derimot at det du beskriver ikke har noe som helst med fotografisk hukommelse å gjøre, men er et helt avsporet argument som ikke henger sammen med påstanden du kommer med.

Hadde du et poeng?

 

Anonymous poster hash: 9feb2...794

 

Ikke vær frekk. Det hadde vært mye hyggeligere å forklare hvorfor jeg tok feil, i stedet for å være snerpete. Det kan være at jeg husker feil. Det begynner å bli noen år siden at jeg lærte om dette.

 

Ser at jeg har forvekslet fotografisk hukommelse, som vel egentlig er en populærvitenskapelig term, med ortografisk avkodingsferdighet. 

 

 

Ok, skjønner . Tenkte som så at med oppøvd evne til å lese, så leser jo barn også nye ord de aldri tidligere har sett uten å måtte stave seg gjennom dem først- og sånn sett kunne da flyt i lesingen ikke ha noe med tidligere innprint av ordet i hukommelsen å gjøre (og dermed fotografisk hukommelse)- siden de tross alt aldri har sett ordet før...

 

Men at det er et begrep som beskriver nettopp hvordan vi går fra å se enkeltbokstaver til å oppfatte ordet umiddelbart som en enhet, er absolutt interessant.

 

Anonymous poster hash: 9feb2...794