Hva er det største problemet i forholdet deres?

[Honningmelon]

At han jobber mye og er elendig på å planlegge dette og informere meg om når han skal jobbe. Et annet problem er at jeg ikke syns han bidrar nok på hjemmebane.

[Anonym bruker]

Sex`en! Jeg elsker sex, men han er en sååå dårlig elsker og det blir ikke bedre.... jeg elsker ham, men gud som jeg savner heftig, deilig sex!

Anonymous poster hash: 1dd13...88e

[Anonym bruker]

At vi er for slitne til å ha et aktivt sexliv. Men det gjelder begge to så det er egentlig ikke et stort problem, bare trist at det blir nedprioritert...Anonymous poster hash: a2f88...53e

Samme her!

 

Anonymous poster hash: a5a28...14e

[Anonym bruker]

At han er konstant trøtt. Jeg er oppe flere ganger om natten med baby, og står selvfølgelig da også tidlig opp. Ingen muligheter for å slappe av mens ungen dupper, eller om kvelden, for da må jeg gjøre husarbeid (noe jeg synes er i orden, jeg er MYE flinkere til sånt). Så kommer helga, og jeg vil gjerne sove "lenge" for en gangs skyld. Jeg må selvfølgelig opp flere ganger om natten for å gi pupp (tar ikke flaske), så da morgenen kommer, vil jeg sove. Men nei, mannen hører ikke ungen, og jeg må vekke ham minst tusen ganger før han står opp. Og da er jeg ikke det minste søvnig lengre. Av og til klarer jeg å sove en times tid, men ofte blir jeg bare liggende i sengen å høre på mens ungen får ny bleie (pludrer ofte fornøyd), blir hivd i litt grøt (sutrer ofte litt, fordi han ikke klarer å lage riktig konsistens), og blir liggende på babymatten mens far sitter på mobil/ser tv/data. Jeg er alltid oppe senest 08.30. Jeg ser far hangle med hodet, øynene er halvåpne, og umulig å kommunisere med, - fordi han er så trøtt! Så går han å legger seg igjen i 12-tida, når ungen skal ha en lur på dagtid, og da sover han til jeg vekker ham. Han er selvfølgelig trøtt, ikke-kommuniserende og hanglete resten av dagen også.Så den andre dagen i helga; Han får sove lenge. Han får sove akkurat så lenge han vil, men ofte velger han å stå opp ca kl 10. Men da har han sååå vondt i hodet etter å ha sovet for lenge, og så er han kjempetrøtt resten av dagen.  Anonymous poster hash: 91422...732

Høres ut som han trenger en tur til legen for å sjekke hvorfor han er så trøtt hele tiden!

 

Anonymous poster hash: a5a28...14e

[Anonym bruker]

Drikkinga hans. Er det vanlig med et par øl hver bidige kveld? Og mellom 5-12 fredag og lørdag?Anonymous poster hash: a73a6...aa9

Nei, ikke vanlig

 

Anonymous poster hash: a5a28...14e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Uenighet om barneoppdragelse. Dvs han kjefter så hardt at barnet blir redd, for så å nekte meg å trøste barnet fordi han mener jeg da undergraver hans autoritet...Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Stakkers barn Jeg er selv oppvokst med en slik far og det preger meg fremdeles. Jeg blir livredd hvis jeg tror at noen kommer til å kritisere meg og tør knapt stå opp for meg selv. Ikke la barnet ditt gjennomgå det samme, vær så snill!Anonymous poster hash: 3c029...357

Jeg vil ikke det, men hva skal jeg gjøre? Uansett vil han ha krav på samvær. I verste fall vil han få hovedomsorg, da han er en veldig kjærlig far utad og god til å snakke for seg. Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Det skal UTROLIG mye for at far får hovedomsorgen. Det vil alltid være noen som klarer å gjennomskue det. Jeg ville kjeftet så hardt på han om han gjorde noe feil når barnet ikke var der, for å vise hvordan han er mot barnet sitt. Fy faen at du lar han holde på sånn!Anonymous poster hash: d59f2...9eb

Jeg LAR han ikke holde på sånn, han spør meg ikke akkurat om lov. Og jeg sier klart i fra at han ikke kan holde på sånn, men når han er i den modusen så bryr han seg fint lite om hva jeg mener. Og selv om han ikke får hovedomsorgen, så vil han ha krav på samvær. Og da kan ikke jeg være der og beskytte barnet mitt. Er det noe bedre da? Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Jo, du lar han holde på når han fortsetter med det, og ber deg om å ikke trøste barnet etterpå. Du må virkelig sette deg selv i respekt, og dere må bli enige sammen om oppdragelsen. Barnet blir jo forvirret sånn som dere holder på. Grunnen til at jeg er så hard mot deg, er at mine foreldre var på samme måten. En var jeg redd, og den andre trøstet i steden for å sette foten ned. Jeg unner ingen barn å ha det sånn, og jeg husker at jeg heller ville flytte på barnehjem enn å bo hjemme. Barnet ditt kommer til å legge faren sin for hat når han blir eldre, og du klarer jo ikke å beskytte barnet nå mens dere bor sammen engang! Vær så snill å ring fvk!

 

Anonymous poster hash: d59f2...9eb

Jeg beskytter jo barnet ved at jeg er der, jeg trøster barnet både underveis og etterpå. Hvordan mener du jeg skal sette foten ned? Jeg har sagt fra på alle mulige måter, men hva hjelper det når han ikke bryr seg?

 

Og mener du seriøst at det er bedre for barnet å bli overlatt alene med denne mannen annenhver helg?? Sånn som det er nå så tar jeg meg av ALT med barnet alene fordi mannen ikke har tålmodighet til det, likevel sprekker det for ham av og til. Hvor ofte tror du det da vil sprekke for ham hvis han skal ha ansvaret alene en hel helg? Jeg føler meg ganske sikker på at det å kjefte ikke blir det verste han gjør da.

 

Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Hvis han ikke bryr seg når du sier ifra, sier det vel egentlig litt om hvilket forhold dere har? Det høres ikke ut som om han har så mye respekt for deg. Mitt råd til deg er å skrive ned ALT han sier til barnet heretter, og om han slår deg igjen - så skal du ta bilde av det om du ikke tør å anmelde han. Du bør også ringe fvk imorgen, kanskje det beste for deg er å få en time alene først. Jeg ville også ringt til bv og spurt om råd der. Jeg tror at du innerst inne vil gå ifra han, og da er du nødt til å ha så mange "bevis" å slå i bordet med for at han skal få samvær med tilsyn. Med mindre sønnen din er såpass stor at han selv kan si ifra på fvk/bv at han er redd for faren, og ikke vil være med han alene.

 

Anonymous poster hash: d59f2...9eb

[Anonym bruker]

Drikkinga hans. Er det vanlig med et par øl hver bidige kveld? Og mellom 5-12 fredag og lørdag?

 

Anonymous poster hash: a73a6...aa9

Nei det er ikke vanlig. Høres ut som han har et lite problem her. Se om du får han til å kutte noen kvelder, eller klarer han ikke det? Si i fra til AKAN ansvarlig på jobben hans om han ikke klarer det?

 

Anonymous poster hash: 0ff9c...8d9

[Anonym bruker]

 

Sex`en! Jeg elsker sex, men han er en sååå dårlig elsker og det blir ikke bedre.... jeg elsker ham, men gud som jeg savner heftig, deilig sex!

 

Anonymous poster hash: 1dd13...88e

Klart det kan bli bedre dersom dere jobber for det. Kjøp Cosmopolitan magasinet og få heftige råd, si hva du liker (han er ikke tankeleser), se porno sammen og gjør det samme som de i filmen (det må jo selvfølgelig være noe du har lyst til å gjøre da), gi han oppgaver og ta initiativ selv, lek hermeleker (du gjør først det du vil han skal gjøre etterpå) osv.

 

Anonymous poster hash: 0ff9c...8d9

[Anonym bruker]

 

Sex`en! Jeg elsker sex, men han er en sååå dårlig elsker og det blir ikke bedre.... jeg elsker ham, men gud som jeg savner heftig, deilig sex!

 

Anonymous poster hash: 1dd13...88e

Klart det kan bli bedre dersom dere jobber for det. Kjøp Cosmopolitan magasinet og få heftige råd, si hva du liker (han er ikke tankeleser), se porno sammen og gjør det samme som de i filmen (det må jo selvfølgelig være noe du har lyst til å gjøre da), gi han oppgaver og ta initiativ selv, lek hermeleker (du gjør først det du vil han skal gjøre etterpå) osv.

 

Anonymous poster hash: 0ff9c...8d9

 

Jeg er veldig åpen og har ikke problemer med å si hva jeg liker... men han er ikke en god elev... jeg har gitt opp litt, men tar nok tak igjen og prøver og prøver og prøver.... :-P

 

Anonymous poster hash: 1dd13...88e

[Anonym bruker]

At han er så mye borte pga jobb. Jeg klarer derfor ikke helt å knytte meg helt til han. Føler han aldri er her. Han får ofte glipp av viktige dager gjennom året. Jeg vet at det ikke er hans feil. Men jeg kan bare ikke se at det plager han. Han synes derfor at jeg er følelsesløs og viser lite kjærlighet. Sannheten er at jeg har masse følelser inni meg men tør ikke slippe de ut. Redd for at vis jeg ikke holder ut denne tilværelsen lenger så er det en fordel for meg at jeg ikke har involvert meg for mye følelsesmessig. Håper han en dag bytter jobb

 

Anonymous poster hash: 32a1d...d0c

dDu bør bryte spiralen og vise mer hengivenhet og kjærlighet. Han trenger også å føle seg elsket. Da skal du se at det ordnet seg.

 

Anonymous poster hash: 0ff9c...8d9

[Anonym bruker]

Dårlig kommunikasjon og kjemi. Vi passer rett og slett ikke sammen.

 

Anonymous poster hash: 4b9d1...b03

[Anonym bruker]

Hvis han ikke bryr seg når du sier ifra, sier det vel egentlig litt om hvilket forhold dere har? Det høres ikke ut som om han har så mye respekt for deg. Mitt råd til deg er å skrive ned ALT han sier til barnet heretter, og om han slår deg igjen - så skal du ta bilde av det om du ikke tør å anmelde han. Du bør også ringe fvk imorgen, kanskje det beste for deg er å få en time alene først. Jeg ville også ringt til bv og spurt om råd der. Jeg tror at du innerst inne vil gå ifra han, og da er du nødt til å ha så mange "bevis" å slå i bordet med for at han skal få samvær med tilsyn. Med mindre sønnen din er såpass stor at han selv kan si ifra på fvk/bv at han er redd for faren, og ikke vil være med han alene.

 

Anonymous poster hash: d59f2...9eb

 

 

Han har ikke slått meg. Vet ikke hvordan jeg har gitt inntrykk av det, men det stemmer ikke.

 

Det at jeg skriver ned ting han sier er jo ikke noe bevis, jeg kan jo ha diktet det opp for å sverte ham? Og han er som sagt flink til å snakke for seg, noe jeg ikke er, ettersom jeg har angst. Noe jeg er sikker på han ville bruke mot meg for alt det er verdt. Kanskje ender vi opp med at ingen av oss får beholde barnet... Men det er kanskje bedre likevel enn å vokse opp med en sånn far..?

 

Huff, det er så fortvilende, jeg føler meg så låst i denne situasjonen. Jeg skulle ønske jeg kunne velge far til barnet mitt på nytt, men det går jo ikke...

 

Anonymous poster hash: 37fed...f2b

[monson]

I vårt forhold, så er det jeg som er den som roter mest, og det er et lite problem, men han ser jeg jobber med saken, og da går det igrunn greit. Men, i starten så var det  hunden min og hvordan jeg ville at hunden min skulle ha det som var det største problemet vårt, hehe Men, det har ordnet seg og vi begge har kompromissert (eller hvordan man skriver det) 

[Anonym bruker]

 

Hvis han ikke bryr seg når du sier ifra, sier det vel egentlig litt om hvilket forhold dere har? Det høres ikke ut som om han har så mye respekt for deg. Mitt råd til deg er å skrive ned ALT han sier til barnet heretter, og om han slår deg igjen - så skal du ta bilde av det om du ikke tør å anmelde han. Du bør også ringe fvk imorgen, kanskje det beste for deg er å få en time alene først. Jeg ville også ringt til bv og spurt om råd der. Jeg tror at du innerst inne vil gå ifra han, og da er du nødt til å ha så mange "bevis" å slå i bordet med for at han skal få samvær med tilsyn. Med mindre sønnen din er såpass stor at han selv kan si ifra på fvk/bv at han er redd for faren, og ikke vil være med han alene.Anonymous poster hash: d59f2...9eb

 

 Han har ikke slått meg. Vet ikke hvordan jeg har gitt inntrykk av det, men det stemmer ikke. Det at jeg skriver ned ting han sier er jo ikke noe bevis, jeg kan jo ha diktet det opp for å sverte ham? Og han er som sagt flink til å snakke for seg, noe jeg ikke er, ettersom jeg har angst. Noe jeg er sikker på han ville bruke mot meg for alt det er verdt. Kanskje ender vi opp med at ingen av oss får beholde barnet... Men det er kanskje bedre likevel enn å vokse opp med en sånn far..? Huff, det er så fortvilende, jeg føler meg så låst i denne situasjonen. Jeg skulle ønske jeg kunne velge far til barnet mitt på nytt, men det går jo ikke... Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Trodde du skrev det tidligere. Men da beklager jeg i såfall for det!

Men hvorfor skulle du dikte det opp? Du ønsker jo bare det som er best for barnet ditt! Du må skrive det ned, for da husker du det når du må huske det. Eller så kan du fortelle det på fvk sammen med han, hvis han velger å bli med. Kanskje det da går opp for han hvordan han behandler barnet sitt, fordi en tredjepart kan forklare konsekvensene av at han holder på sånn. Bv tar ikke fra deg barnet med mindre det er helt krise. De legger tilrette for at barnet skal ha det bra, og det høres ut som at barnet at det veldig bra så lenge det kun er med deg!

Det beste du gjør er å snakke med fvk, og det kan som sagt ta mange mnd så jeg ville ringt allerede imorgen!

 

Anonymous poster hash: d59f2...9eb

[Anonym bruker]

At vi ikke kan søke om familiegjenforening ennå, og han dermed må pendle mellom Norge og ett annet land.

Dvs: Jeg er hovedforsørger, og kan ikke søke om hjelp fra Norge, for det vil skade saken vår senere.

Barnet vårt, og jeg, får ikke sett ham så mye som vi skulle ønske.

Anonymous poster hash: 18029...c96

[LillaGorilla♥♥]

Han har støv på hjernen, det har IKKE jeg.

[Anonym bruker]

 

 

Hvis han ikke bryr seg når du sier ifra, sier det vel egentlig litt om hvilket forhold dere har? Det høres ikke ut som om han har så mye respekt for deg. Mitt råd til deg er å skrive ned ALT han sier til barnet heretter, og om han slår deg igjen - så skal du ta bilde av det om du ikke tør å anmelde han. Du bør også ringe fvk imorgen, kanskje det beste for deg er å få en time alene først. Jeg ville også ringt til bv og spurt om råd der. Jeg tror at du innerst inne vil gå ifra han, og da er du nødt til å ha så mange "bevis" å slå i bordet med for at han skal få samvær med tilsyn. Med mindre sønnen din er såpass stor at han selv kan si ifra på fvk/bv at han er redd for faren, og ikke vil være med han alene.Anonymous poster hash: d59f2...9eb

 Han har ikke slått meg. Vet ikke hvordan jeg har gitt inntrykk av det, men det stemmer ikke. Det at jeg skriver ned ting han sier er jo ikke noe bevis, jeg kan jo ha diktet det opp for å sverte ham? Og han er som sagt flink til å snakke for seg, noe jeg ikke er, ettersom jeg har angst. Noe jeg er sikker på han ville bruke mot meg for alt det er verdt. Kanskje ender vi opp med at ingen av oss får beholde barnet... Men det er kanskje bedre likevel enn å vokse opp med en sånn far..? Huff, det er så fortvilende, jeg føler meg så låst i denne situasjonen. Jeg skulle ønske jeg kunne velge far til barnet mitt på nytt, men det går jo ikke... Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Trodde du skrev det tidligere. Men da beklager jeg i såfall for det!

Men hvorfor skulle du dikte det opp? Du ønsker jo bare det som er best for barnet ditt! Du må skrive det ned, for da husker du det når du må huske det. Eller så kan du fortelle det på fvk sammen med han, hvis han velger å bli med. Kanskje det da går opp for han hvordan han behandler barnet sitt, fordi en tredjepart kan forklare konsekvensene av at han holder på sånn. Bv tar ikke fra deg barnet med mindre det er helt krise. De legger tilrette for at barnet skal ha det bra, og det høres ut som at barnet at det veldig bra så lenge det kun er med deg!

Det beste du gjør er å snakke med fvk, og det kan som sagt ta mange mnd så jeg ville ringt allerede imorgen!

 

Anonymous poster hash: d59f2...9eb

 

 

Men han kan jo bare si at det er HAN som bare vil det beste for barnet, det er vel ingen grunn til at de skal tro mer på meg enn på han? Hva om han sier at det er jeg som oppfører meg sånn som han gjør... hvorfor skulle de tro at han dikter det opp? :S

 

Jo, barnet har det bra når det er bare oss to, men tro det eller ei, han spør etter pappa hele tiden når han er borte, og vil helst at vi skal være sammen alle tre...

 

Ja jeg skal begynne å skrive opp ting. Jeg vet ikke om jeg tør å bruke det til noe enda, men det skader ikke å skrive det i allefall (så lenge jeg gjemmer det godt).

 

(Beklager å kuppe tråden slik... kunne tatt det på pm, men jeg tør ikke å skrive med nick her nå som jeg har skrevet så mye.)

 

Anonymous poster hash: 37fed...f2b

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

 

Tror jeg likte innlegget ditt nå. Var ikke meningen. Er på mobilen og trykker visst i hytt og vær.. Det er kjempe slitsomt og tærer veldig på meg. Jeg vil redde forholdet men man må være 2 for å klare det :/

 

 

 

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Jeg sliter også med tillitt etter utroskap. Ett år siden.

 

Anonymous poster hash: 28213...dd2

[Gilette]

Han mener jeg ikke ser rotet like godt som han.

Jeg skulle ønske til tider at han hadde litt ferre reisedøgn med jobben (200-250 i året pr nå) men det vil bedre seg f.o.m 2014 da skal han ned i reisedøgn.

[Anonym bruker]

Tilliten! Han vil nesten ikke ha sex lenger, men det er min egen feil. Jeg gikk over streken og flørtet litt for heftig med en type på byen for en stund siden. Han har også fått høre fra andre at jeg har vært utro selvom det ikke stemmer.

Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Han er verdens snilleste og stiller alltid opp for meg og våre 2 barn, men vi har så og si aldri sex lenger.

Anonymous poster hash: 0cafd...52b