Hva er det største problemet i forholdet deres?

[moota m storebror&lillebror]

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

[Anonym bruker]

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

 

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

[Anonym bruker]

 

Uenighet om barneoppdragelse. Dvs han kjefter så hardt at barnet blir redd, for så å nekte meg å trøste barnet fordi han mener jeg da undergraver hans autoritet...

 

Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Det er det største problemet her også! Kommer til å gå fra ham hvis det ikke blir bedring.

 

Har sluttet å bry meg med å få kjeft når jeg trøster barna. Han hører jo ikke på meg så...

 

Anonymous poster hash: 16ce1...aec

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

 

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Jeg har ikke lyst å legge alt ut her, men vil du vite mer kan du sende pm, (men ser jo at du vil være anonym så forstår om du ikke vil det).

Det er vanskelig og langt i fra svart/hvitt når man har så lang fortid og 2 barn sammen. Jeg har også vært på andre siden og sett at gresset ikke er grønnere så må nok være forberedt på å være alene om jeg går, igjen. Dessuten så tro det eller ei, der og da var det ikke nok til at jeg ikke var glad i ham lenger. Det er vanskelige ting, ikke bare ja eller nei dessverre..

[Anonym bruker]

At x en hans ødelegger oss, og at de har barn sammen så hun må være i livet vårt

 

Anonymous poster hash: 9d089...991

[Anonym bruker]

Interessant at så og si alle nevner feil hos mannen som det største problemet. Kanskje noen har litt manglende selvinnsikt :-p

 

Anonymous poster hash: bea17...293

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

 

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Jeg har ikke lyst å legge alt ut her, men vil du vite mer kan du sende pm, (men ser jo at du vil være anonym så forstår om du ikke vil det).

Det er vanskelig og langt i fra svart/hvitt når man har så lang fortid og 2 barn sammen. Jeg har også vært på andre siden og sett at gresset ikke er grønnere så må nok være forberedt på å være alene om jeg går, igjen. Dessuten så tro det eller ei, der og da var det ikke nok til at jeg ikke var glad i ham lenger. Det er vanskelige ting, ikke bare ja eller nei dessverre..

 

Jeg forstår. Beklager om jeg tråkket over grensen din. Mente ikke å grave. :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

 

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Jeg har ikke lyst å legge alt ut her, men vil du vite mer kan du sende pm, (men ser jo at du vil være anonym så forstår om du ikke vil det).

Det er vanskelig og langt i fra svart/hvitt når man har så lang fortid og 2 barn sammen. Jeg har også vært på andre siden og sett at gresset ikke er grønnere så må nok være forberedt på å være alene om jeg går, igjen. Dessuten så tro det eller ei, der og da var det ikke nok til at jeg ikke var glad i ham lenger. Det er vanskelige ting, ikke bare ja eller nei dessverre..

 

Jeg forstår. Beklager om jeg tråkket over grensen din. Mente ikke å grave. :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Tråkket ikke over noen grense   Men jeg har ikke gjort så veldig flid på å være anonym her. Da er det litt dumt å fortelle hele greiene her på åpent forum   Må ha litt respekt for mannen også.

[Anonym bruker]

Vårt aller største problem er at jeg er i ferd med å bli alvorlig forelska i ei dame...

 

Anonymous poster hash: 78e63...703

[Anonym bruker]

Våre utfordringer er at mannen ofte setter jobben foran familien og at jeg (i hans øyne) gjør for lite i hus og hage.

 

Anonymous poster hash: 4c153...6ea

[Anonym bruker]

Vårt største problem er at jeg har fått en kronisk sykdom. Den gir store smerter, tretthet mm. Medisinene jeg går på gir hodepine, mer tretthet, mageproblemer osv.

 

Jeg klarer ikke alltid å være blid og energisk med disse problemene, tre barn og full jobb. Det går dessverre ut over både mann og barn til tider. Prøver virkelig å ta meg sammen, men har i perioder veldig kort lunte, og blir lett sint...

 

Anonymous poster hash: b3460...133

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Uenighet om barneoppdragelse. Dvs han kjefter så hardt at barnet blir redd, for så å nekte meg å trøste barnet fordi han mener jeg da undergraver hans autoritet...Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Stakkers barn Jeg er selv oppvokst med en slik far og det preger meg fremdeles. Jeg blir livredd hvis jeg tror at noen kommer til å kritisere meg og tør knapt stå opp for meg selv. Ikke la barnet ditt gjennomgå det samme, vær så snill!Anonymous poster hash: 3c029...357

 Jeg vil ikke det, men hva skal jeg gjøre? Uansett vil han ha krav på samvær. I verste fall vil han få hovedomsorg, da han er en veldig kjærlig far utad og god til å snakke for seg. Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Det skal UTROLIG mye for at far får hovedomsorgen. Det vil alltid være noen som klarer å gjennomskue det. Jeg ville kjeftet så hardt på han om han gjorde noe feil når barnet ikke var der, for å vise hvordan han er mot barnet sitt. Fy faen at du lar han holde på sånn!Anonymous poster hash: d59f2...9eb

 Jeg LAR han ikke holde på sånn, han spør meg ikke akkurat om lov. Og jeg sier klart i fra at han ikke kan holde på sånn, men når han er i den modusen så bryr han seg fint lite om hva jeg mener. Og selv om han ikke får hovedomsorgen, så vil han ha krav på samvær. Og da kan ikke jeg være der og beskytte barnet mitt. Er det noe bedre da? Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Jo, du lar han holde på når han fortsetter med det, og ber deg om å ikke trøste barnet etterpå. Du må virkelig sette deg selv i respekt, og dere må bli enige sammen om oppdragelsen. Barnet blir jo forvirret sånn som dere holder på. Grunnen til at jeg er så hard mot deg, er at mine foreldre var på samme måten. En var jeg redd, og den andre trøstet i steden for å sette foten ned. Jeg unner ingen barn å ha det sånn, og jeg husker at jeg heller ville flytte på barnehjem enn å bo hjemme. Barnet ditt kommer til å legge faren sin for hat når han blir eldre, og du klarer jo ikke å beskytte barnet nå mens dere bor sammen engang! Vær så snill å ring fvk!

 

Anonymous poster hash: d59f2...9eb

[Anonym bruker]

Mangelen på sexliv og det at jeg føler at han ofte setter jobb foran familie.

Ellers har vi det vel som de aller fleste par med småbarn.

 

Anonymous poster hash: b0f72...61d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Uenighet om barneoppdragelse. Dvs han kjefter så hardt at barnet blir redd, for så å nekte meg å trøste barnet fordi han mener jeg da undergraver hans autoritet...Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Stakkers barn Jeg er selv oppvokst med en slik far og det preger meg fremdeles. Jeg blir livredd hvis jeg tror at noen kommer til å kritisere meg og tør knapt stå opp for meg selv. Ikke la barnet ditt gjennomgå det samme, vær så snill!Anonymous poster hash: 3c029...357

 Jeg vil ikke det, men hva skal jeg gjøre? Uansett vil han ha krav på samvær. I verste fall vil han få hovedomsorg, da han er en veldig kjærlig far utad og god til å snakke for seg. Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Det skal UTROLIG mye for at far får hovedomsorgen. Det vil alltid være noen som klarer å gjennomskue det. Jeg ville kjeftet så hardt på han om han gjorde noe feil når barnet ikke var der, for å vise hvordan han er mot barnet sitt. Fy faen at du lar han holde på sånn!Anonymous poster hash: d59f2...9eb

 Jeg LAR han ikke holde på sånn, han spør meg ikke akkurat om lov. Og jeg sier klart i fra at han ikke kan holde på sånn, men når han er i den modusen så bryr han seg fint lite om hva jeg mener. Og selv om han ikke får hovedomsorgen, så vil han ha krav på samvær. Og da kan ikke jeg være der og beskytte barnet mitt. Er det noe bedre da? Anonymous poster hash: 37fed...f2b

Jo, du lar han holde på når han fortsetter med det, og ber deg om å ikke trøste barnet etterpå. Du må virkelig sette deg selv i respekt, og dere må bli enige sammen om oppdragelsen. Barnet blir jo forvirret sånn som dere holder på. Grunnen til at jeg er så hard mot deg, er at mine foreldre var på samme måten. En var jeg redd, og den andre trøstet i steden for å sette foten ned. Jeg unner ingen barn å ha det sånn, og jeg husker at jeg heller ville flytte på barnehjem enn å bo hjemme. Barnet ditt kommer til å legge faren sin for hat når han blir eldre, og du klarer jo ikke å beskytte barnet nå mens dere bor sammen engang! Vær så snill å ring fvk!

 

Anonymous poster hash: d59f2...9eb

 

 

Jeg beskytter jo barnet ved at jeg er der, jeg trøster barnet både underveis og etterpå. Hvordan mener du jeg skal sette foten ned? Jeg har sagt fra på alle mulige måter, men hva hjelper det når han ikke bryr seg?

 

Og mener du seriøst at det er bedre for barnet å bli overlatt alene med denne mannen annenhver helg?? Sånn som det er nå så tar jeg meg av ALT med barnet alene fordi mannen ikke har tålmodighet til det, likevel sprekker det for ham av og til. Hvor ofte tror du det da vil sprekke for ham hvis han skal ha ansvaret alene en hel helg? Jeg føler meg ganske sikker på at det å kjefte ikke blir det verste han gjør da.

 

Anonymous poster hash: 37fed...f2b

[Anonym bruker]

D

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Jeg har ikke lyst å legge alt ut her, men vil du vite mer kan du sende pm, (men ser jo at du vil være anonym så forstår om du ikke vil det).

Det er vanskelig og langt i fra svart/hvitt når man har så lang fortid og 2 barn sammen. Jeg har også vært på andre siden og sett at gresset ikke er grønnere så må nok være forberedt på å være alene om jeg går, igjen. Dessuten så tro det eller ei, der og da var det ikke nok til at jeg ikke var glad i ham lenger. Det er vanskelige ting, ikke bare ja eller nei dessverre..

Jeg forstår. Beklager om jeg tråkket over grensen din. Mente ikke å grave. :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Tråkket ikke over noen grense Men jeg har ikke gjort så veldig flid på å være anonym her. Da er det litt dumt å fortelle hele greiene her på åpent forum Må ha litt respekt for mannen også.

Vi er i samme gate som dere. Tillitsbrudd hos oss også og jeg ville gå nå i sommer. Vi har hatt en time på fvk og det ser ut som om vi skal klare dette, men jeg sliter sånn med tillitten... Vi skal flere ganger da, men iallefall første timen gjorde veldig godt for oss begge.

 

Anonymous poster hash: 73891...62e

[Anonym bruker]

Han..

 

Han er lat, negativ, masete, kranglete, umoden, drikker mye, bryr seg lite om ungene.

 

 

 

 

 

Og bare så det er sagt så er vi på vei fra hverandre.

Anonymous poster hash: 3663e...b37

[Anonym bruker]

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Samme her.... Utrolig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 86582...c9a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

Huff... Høres ut som mitt liv. Har det akkurat likt dere. Er dødssliten for tiden. Vet verken ut eller inn... Han sier han elsker meg, men merker på adferden hans at han egentlig ikke bryr seg om jeg er der eller ikke. Trist og lei.

 

Anonymous poster hash: 86582...c9a

[Anonym bruker]

At han er så mye borte pga jobb. Jeg klarer derfor ikke helt å knytte meg helt til han. Føler han aldri er her. Han får ofte glipp av viktige dager gjennom året. Jeg vet at det ikke er hans feil. Men jeg kan bare ikke se at det plager han. Han synes derfor at jeg er følelsesløs og viser lite kjærlighet. Sannheten er at jeg har masse følelser inni meg men tør ikke slippe de ut. Redd for at vis jeg ikke holder ut denne tilværelsen lenger så er det en fordel for meg at jeg ikke har involvert meg for mye følelsesmessig. Håper han en dag bytter jobb

 

Anonymous poster hash: 32a1d...d0c

[Elsker livet]

Vi har egentlig ingen problemer i forholdet oss i mellom. Har det velig bra. Men jeg syns av og til det er ubeleilig når han jobber mye i perioder. Spesielt syns jeg det passer dårlig når han har tatt på seg å jobbe hele skoleferiene og helligdager som burde vært familiedager. 

[Anonym bruker]

At han har vært utro mot meg med en felles venninne, løy om det til jeg fikk høre om det fra noen andre, og at jeg ikke vet om han egentlig vil ha meg eller denne dama han lå med.

Anonymous poster hash: 25162...1e1

[Anonym bruker]

Vi har forskjellig syn på ting som er ganske viktig i et forhold.

1) Vi deler absolutt ikke samme syn på opdragelse.

2) Prioritering av penger, både små og store beløp.

3) Fordeling av oppgaver i hjemmet som vasking, matlagning, handling og henting/levering i bhg og hvem som skal stå opp i helgene.

4) Prioritering av tid til barna.

 

Mitt problem er at jeg fort kan bli irritert og/eller sint på han.

I mine øyne er hans problem at han er lat, har en hobby som gjør han lat. Han spiller pc til alle døgnets tider, også om natta. Det resulterer i lite søvn og mindre ork. 

Anonymous poster hash: d7348...484

[Anonym bruker]

Det gjør min og...

 

Anonymous poster hash: e62eb...298

[Anonym bruker]

Mange ting. Manglende sexliv, er noen måneder siden sist nå. Han mista lysta for over 3 år siden og jeg har kommet til det punktet hvor det føles unaturlig, kvalm og blir overhode ikke tent av hans berøringer når de en sjelden gang kommer. Jeg har ett godt øye til en annen, og blir tent bare av å tenke på han, og fantasere om ett liv med han andre. 

Han nekter å finne på noe med sine særkullsbarn uten at jeg er med. Jeg får alt ansvar for både hans barn og vårt barn. Slår hans barn seg vrang er han borte vekk og jeg må slite med ungene alene. 

Han er konstant trøtt og fraværende. Vårt barn har gitt opp å spør han etter drikke, mat eller andre ting for barnet får likevel ikke noe respons.  Ber jeg han gjøre noe tar det vinter og votter før det blir gjort. 

Hvis han først er tilstede værende kjefter han hele tiden, kan aldri gi bestemte men rolig beskjeder, det er full kjefte modus med engang. Sitter igjen med en følelse av at jeg og barnet vårt bare er i veien for han 

Jobben kommer foran oss. 

Han nekter å gå i par terapi 

 

Hvorfor blir jeg, fordi det er ikke så enkelt å bryte opp en familie og avslutte ett hjem med flere barnekull. Men hele kroppen min skriker etter å bryte ut

Anonymous poster hash: d004f...609

[Anonym bruker]

 

 

 

Akkurat nå tilliten min til han. Eller mangel på tillit.

Samme her.. Kan jeg spørre hvorfor det? :/

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

 

Fordi jeg har tatt han i lyging i 2 omganger. Da mener jeg ikke småting. Det er alvorlige saker som gjør at jeg har vurdert samlivsbrudd.. Men så har jeg jo gått en gang før, vi fant tilbake til hverandre og har giftet oss. Det er mer enn nok for 2 barn å takle. Så jeg prøver en stund til mens vi går til familievernkontoret og prøver å finne ut av ting. Men i dag sa han at han hadde ikke noe mer å tilføye eller mer å si om den saken. Så da kan vi jo likegodt slutte å gå der, og se hvor lenge det går til jeg klikker av å ikke ha tillit og ikke vite og lure på hva, hvor, hvem osv. til det går rett vest med hele forholdet.

Det er så slitsomt! Han la seg flat i begynnelsen, men nå er han lei og vil gå videre og har ingenting å si til sitt forsvar.

 

​ Åh, kjenner meg veldig igjen.. Det er som å høre om meg og min mann. Samme problemene her. Det er helt uutholdelig å ikke ha tillitt i et forhold. Det er vel strengt tatt få ting som er mere ødeleggende. :/ Er det snakk om utroskap i deres tilfelle? Jeg bare lurer på en ting, og du trenger ikke svare, men hvorfor giftet du deg om du er usikker på om dere kommer til å holde og vurderer samlisbrudd? Min mann har vært utro en gang og tillegg løyet om det over veldig lang tid. Han stiller aldri opp for meg når jeg trenger han og er alt for dårlig til å kommunisere. Jeg skulle ønske vi kunne komme til et punkt hvor vi sto nærmere hverandre følelsessmessig og kunne snakke om alt. Jeg har kjent lenge på at selvbildet mitt og livskvaliteten min blir dårligere for hver dag som går grunnet mangel på tillitt. Vi står helt fast og kommer ingen vei. har prøvd i et par år nå, men vi klarer ikke løse floken. Ond sirkel vi ikke kommer oss ut av.

 

Anonymous poster hash: 1e163...e97

 

Jeg sliter også med tillitt etter utroskap. Ett år siden.

 

Anonymous poster hash: 28213...dd2