reise bort 4 dager fra mine 2 små?

[studVest]

.

 

Blir veldig glad for svar:) ny på dib

 

Anonymous poster hash: 9efad...299

"Ny" når du har vært medlem siden 2009..?

[Anonym bruker]

Herrefred jeg blit sjokkert av å lese her!

Selvsagt kan dere reise dit! Besteforeldrene kjenner de jo kjempegodt og de sksl til og med være i deres hjem!

Damene på dette forumet er hysteriske og tror de er de eneste som klarer å ta seg av sine barn, mange av de stoler ikke på mannen sin en gang! Husk at hysteriske mødre skaper utrygge barn! Reis og kos dere! Besteforeldrene har jo klart å oppfostre dere foreldre, ikke sant?

 

Anonymous poster hash: cb93d...fc1

[Gjest Sekretøsa]

Reis og kos dere!!

[Gjest yrild]

Jeg vil si at treåringen kan være med besteforeldrene og lille være med dere, eller en av dere blir hjemme. Det er ikke anbefalt at begge foreldrene blir borte fra et så lite barn i så mange dager...

 

Pleie forholdet kan man gjøre på en dagstur her og der også. Jeg skjønner det er fristende, men jeg ville aldri ha gjort det!                                            

[Anonym bruker]

Jeg vil si at treåringen kan være med besteforeldrene og lille være med dere, eller en av dere blir hjemme. Det er ikke anbefalt at begge foreldrene blir borte fra et så lite barn i så mange dager...

 

Pleie forholdet kan man gjøre på en dagstur her og der også. Jeg skjønner det er fristende, men jeg ville aldri ha gjort det!

Om du har en så utrygg unge på 14 måneder så har du allerede gjort noen feil i samhandlingen din med barnet. Synd for deg OG barnet! Kan godt være at HIs barn er mye tryggere en ditt, besteforeldrene ser jo barnet flere ganger i uka!

 

 

Anonymous poster hash: cb93d...fc1

[Anonym bruker]

Jeg kunne reist fra en 3-4 åring fire dager, men ikke et barn på 14 mnd. Når de er så små har de ikke noe begrep om tid, og vet ikke når dere kommer hjem igjen, en 3-4 åring skjønner dette bedre. Min minste er nå 13 mnd og det er helt utenkelig å ha han på overnating med enn en dag. Han er også veldig mammagutt da. Men du kjenner dine barn best :-)

Anonymous poster hash: 2d3ed...f1b

[Gjest yrild]

 

Jeg vil si at treåringen kan være med besteforeldrene og lille være med dere, eller en av dere blir hjemme. Det er ikke anbefalt at begge foreldrene blir borte fra et så lite barn i så mange dager...

 

Pleie forholdet kan man gjøre på en dagstur her og der også. Jeg skjønner det er fristende, men jeg ville aldri ha gjort det!

Om du har en så utrygg unge på 14 måneder så har du allerede gjort noen feil i samhandlingen din med barnet. Synd for deg OG barnet! Kan godt være at HIs barn er mye tryggere en ditt, besteforeldrene ser jo barnet flere ganger i uka!

 

 

Anonymous poster hash: cb93d...fc1

 

Det handler ikke om at ungen er utrygg eller ikke, men deres evne til å forstå tid. Jeg mener dette utifra min helt personlige synsvinkel i tillegg til at alle barnepsykologer i Norge som noen gang har uttalt seg i media (ihvertfall som jeg har fått med meg) er enige med meg.

 

Barna dør ikke av at begge foreldrene plutselig blir borte, men JEG ville ikke utsatt den yngste for det sjokket hvis jeg ikke hadde måttet. Så viktig er et bryllup heller ikke.

[Gjest yrild]

http://www.dagbladet.no/2013/04/10/tema/klikk/helse/foreldre/26598999/

 

Bare for å vis eanonym over her at jeg ikke er alene om å være hysterisk :-)

[Gjest cd0da]

Det er 4 dager! Ikke 3 uker! De er hjemme og med besteforeldre de møter ofte. Tror absolutt ingen tar skade av det og med tanke på at du og mannen din har hatt problemer bør dere hvertfall dra! 

Jeg var borte fra barnet mitt i 4 døgn da hun var 4 mnd. gammel og hun har ikke tatt skade av det. Var borte fra henne i 3 døgn nå i august også og hun har det helt fint

[Anonym bruker]

Kan noen fortelle meg nøyaktig hva som skjer med barnet om man skulle være så ekstrem å reise bort en helg?

Anonymous poster hash: 88546...53e

[Anonym bruker]

Å herregud så overhysteriske 60 talls mødre det er her..jeg blir matt.

Håper virkelig du reiser HI. Blir jo sikkert fantastisk, og ikke kjekt å dra alene i bryllup.

 

Reiste fra minsten når hun var 10 mnd. 5 dager til et land langt borte. Hun var med besteforeldre som hun kjente godt da. Hun er i dag en utrolig trygg jente på snart 5 år. hehe ingen skader:) Latterlig å tro at 4-5 dager uten mamma og pappa når man er i trygge omgivelser er skadelig!!!

Anonymous poster hash: 88a65...940

[Anonym bruker]

 

Kan noen fortelle meg nøyaktig hva som skjer med barnet om man skulle være så ekstrem å reise bort en helg?

 

Anonymous poster hash: 88546...53e

 

hehe..det lurer jeg også på. er det snakk om barnepsykolog og tilknytningvansker?? Det er rett og slett latterlig. Barnet er jo hos trygge omsorgs personer. Må være slitsomt å være så høne mødre og overbeskyttende som mange her inne er. 

 

Anonymous poster hash: 88a65...940

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2013/04/10/tema/klikk/helse/foreldre/26598999/

 

Bare for å vis eanonym over her at jeg ikke er alene om å være hysterisk :-)

Nei, du er ikke alene om å være hysterisk! Det gjør det ikke rett alikevell. Mange syn på den saken.

Jeg har trygge barn, de er store nå, og da de var rundt året kunne vi fint la de være hos besteforeldrene i noen dager. Min svigerinne har ei datter på fire som aldri har vært borte fra sin mor i mer enn noen timer, trenger vel nesten ikke si at de to er like hysteriske begge to. Man går det slik man legger opp til selv.

Mange mødre tror det er positivt at et barn kun vil være med mamma, de ser på det som en erklæring på at de har gjort en god jobb. Det de har gjort er å skape et bsrn som ikke stoler på andre.

 

Og om det er som du sier at så små barn ikke forstår tid så burde de ikke vært separert fra moderskipet i en time en gang da? Eller...... de vet jo ikke om det er en time eller ett døgn?

Gjør som du føler for og vil legge opp til selv HI, men med så mange eksempler som finnes så kommer man ikke bort ifra at utrygge mødre skaper utrygge barn!

 

 

Anonymous poster hash: cb93d...fc1

[ostepop123]

Reis!

 

Jeg var en uke i Washington da mitt barn var 18 mnd, det gikk kjempefint! Han var sammen med pappaen sin, da. Men jeg har heller aldri dårlig samvittighet for sønnen min når han blir passet av besteforeldre. Jeg vet jo at de vil hans aller beste, og han er veldig glad i dem. At det skal kunne være skadelig har jeg vondt for å tro, men det kommer selvsagt også an på hvor godt barna kjenner besteforeldrene, og om de har en usikker tilknytning til dere. Om alt er normalt ville jeg reist!

[Anonym bruker]

Eg hadde ikkje reist så mange dagar om minste var under 1 år. Men 14 mnd..... ja då trur eg at eg hadde reist om ungane ellers er normalt friske og sjølvstendige for alderen.

 

Eitåringen har jo 3,5-åringen og kjente besteforeldre OG dei skal passe heime.

 

Vi måtte la mormor passe yngstemann i 3 døgn når han var 14 mnd. Han hadde ikkje barnehageplass, vi budde vekke frå familie og eg skulle ha ein stor siste eksamen. Det gjekk over all forventning. 

 

Sjå på det som ei investering i parforhaldet - det er til gode for barna også  

Anonymous poster hash: 56b69...d69

[Anonym bruker]

 

http://www.dagbladet.no/2013/04/10/tema/klikk/helse/foreldre/26598999/

 

Bare for å vis eanonym over her at jeg ikke er alene om å være hysterisk :-)

Nei, du er ikke alene om å være hysterisk! Det gjør det ikke rett alikevell. Mange syn på den saken.

Jeg har trygge barn, de er store nå, og da de var rundt året kunne vi fint la de være hos besteforeldrene i noen dager. Min svigerinne har ei datter på fire som aldri har vært borte fra sin mor i mer enn noen timer, trenger vel nesten ikke si at de to er like hysteriske begge to. Man går det slik man legger opp til selv.

Mange mødre tror det er positivt at et barn kun vil være med mamma, de ser på det som en erklæring på at de har gjort en god jobb. Det de har gjort er å skape et bsrn som ikke stoler på andre.

 

Og om det er som du sier at så små barn ikke forstår tid så burde de ikke vært separert fra moderskipet i en time en gang da? Eller...... de vet jo ikke om det er en time eller ett døgn?

Gjør som du føler for og vil legge opp til selv HI, men med så mange eksempler som finnes så kommer man ikke bort ifra at utrygge mødre skaper utrygge barn!

 

 

Anonymous poster hash: cb93d...fc1

 

 

 

 

Kan noen fortelle meg nøyaktig hva som skjer med barnet om man skulle være så ekstrem å reise bort en helg?

 

Anonymous poster hash: 88546...53e

 

hehe..det lurer jeg også på. er det snakk om barnepsykolog og tilknytningvansker?? Det er rett og slett latterlig. Barnet er jo hos trygge omsorgs personer. Må være slitsomt å være så høne mødre og overbeskyttende som mange her inne er. 

 

Anonymous poster hash: 88a65...940

 

Håper noen kan gi meg et svar på det. Våre barn har hatt mange helger hos sine tanter og onkler (med barn), besteforeldre og oldeforeldre. De har nå virkelig aldri tatt skade av det. De storkoser seg jo! De har ikke tid å si hade og gi klem til oss engang, for da skal de løpe og leke. Slik har det vært fra jeg var ferdig å amme, ca 7 mnd. De får kos, trygghet, moro og elsker å bli litt bortskjemt av besteforeldre.

 

Jeg har også venninner som nettopp har sendt bort sine 4 åringer på overnatting hos besteforeldre. De har måttet hente de midt på natten, fordi 4 åringen er helt hysterisk og vil bare hjem til mamma.

 

Regner også med at de som sier det er skadelig å ha barnevakt for små barn, er hjemmeværende og ikke benytter seg av barnehagene. Siden små barn ikke forstår tid, tenker jeg på.. Når man leverer i barnehagen så vet jo ikke barnet om mamma eller pappa kommer om 6 timer, eller tre dager? Siden de ikke kan begrepet tid.

 

For min del så er det viktigste å få trygge barn. Barn som kan føle seg trygge hos andre omsorgspersoner. Om alt skal handle om mamma-barn og ikke la barnet få utforske gleden ved å ha besteforeldre, tanter onkler, så tar man fra ungene noe veldig viktig. Syns jeg.

 

Anonymous poster hash: 88546...53e

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det, da jeg mener det er feil å skille en 14 mnd gammel unge fra begge hovedomsorgspersonene sine i 4 hele dager. En 14 mnd gammel unge har ikke noe konsept om tid og skjønner ikke hvorfor mamma og pappa plutselig er borte. Vær forberedte på at hun kan straffe dere når hun kommer hjem ved å ikke ville klemme dere eller være sammen med dere, for hun kan oppfatte det som et stort tillitsbrudd. Èn slik reise går sikkert greit, men gjentatte slike reiser hvor begge hovedomsorgspersonene blir borte i løse lufta i dagevis kan føre til store tilknytningsvansker og tillitsproblemer for barn i voksen alder. Det å si at "5-åringen min har ikke tatt noe skade av det" er vissvass, slik ser man sjelden før i voksen alder når personene aldri klarer å stole på noen da de er vant til at mennesker de er glad i blir borte. Men det er altså dersom begge foreldrene reiser vekk fra småbarna sine gjentatte ganger altså! Ikke som i ditt tilfelle HI

 

Og jeg er ikke så heldig som dere at jeg har besteforeldre som avlaster oss flere ganger i uka, kan sikkert gå veldig fint om de får bli i hjemmet sitt under omsorgen av dem. Det er jo dere som vet hvor trygge de er på hverandre. Er jo ikke som om dere bare kan sette dere i bilen og kjøre hjem om noe skulle skjære seg....

Anonymous poster hash: 81ae3...608

[Iiiiik]

Det handler ikke om at ungen er utrygg eller ikke, men deres evne til å forstå tid. Jeg mener dette utifra min helt personlige synsvinkel i tillegg til at alle barnepsykologer i Norge som noen gang har uttalt seg i media (ihvertfall som jeg har fått med meg) er enige med meg.

 

Barna dør ikke av at begge foreldrene plutselig blir borte, men JEG ville ikke utsatt den yngste for det sjokket hvis jeg ikke hadde måttet. Så viktig er et bryllup heller ikke.

Da er du nok selektiv i hva du leser og hva du husker. Jeg kjenner mange barnepsykologer som ville uttalt seg annerledes. Men å gi et generelt råd om at det sikkert går bra, er jo vanskeligere. Barnets tilknytningsmønster er etablert før barnet er 14 mnd og et barn med normal konstitusjon og fravær av andre risikofaktorer tåler en slik atskillelse helt fint. Til og med en stor andel adopterte barn blir jo voksne uten tilknytningsforstyrrelser, så at brudd i kontinuitet alltid er en risiko er et regnestykke som ikke går opp.

 

Egenerfaringen er at barna våre tåler slike atskillelser helt fint. Med besteforeldre her hjemme, er endringene i rutiner mindre og det går helt supert. Tror jeg ville prøvd en natt først, byttet hus med besteforeldre kanskje. Da vil du vite mer om hvordan barna reagerer og det vil være lettere å være mange timer unna.

Endret 4. september 2013 av Iiiiik

[Anonym bruker]

Ville reist. Folk er hysteriske. Ungene skal ikke være hos totalt fremmede, men hos besteforeldrene sine.

 

Anonymous poster hash: f3d03...9a6

[Gjest yrild]

 

Det handler ikke om at ungen er utrygg eller ikke, men deres evne til å forstå tid. Jeg mener dette utifra min helt personlige synsvinkel i tillegg til at alle barnepsykologer i Norge som noen gang har uttalt seg i media (ihvertfall som jeg har fått med meg) er enige med meg.

 

Barna dør ikke av at begge foreldrene plutselig blir borte, men JEG ville ikke utsatt den yngste for det sjokket hvis jeg ikke hadde måttet. Så viktig er et bryllup heller ikke.

Da er du nok selektiv i hva du leser og hva du husker. Jeg kjenner mange barnepsykologer som ville uttalt seg annerledes. Men å gi et generelt råd om at det sikkert går bra, er jo vanskeligere. Barnets tilknytningsmønster er etablert før barnet er 14 mnd og et barn med normal konstitusjon og fravær av andre risikofaktorer tåler en slik atskillelse helt fint. Til og med en stor andel adopterte barn blir jo voksne uten tilknytningsforstyrrelser, så at brudd i kontinuitet alltid er en risiko er et regnestykke som ikke går opp.

 

Egenerfaringen er at barna våre tåler slike atskillelser helt fint. Med besteforeldre her hjemme, er endringene i rutiner mindre og det går helt supert. Tror jeg ville prøvd en natt først, byttet hus med besteforeldre kanskje. Da vil du vite mer om hvordan barna reagerer og det vil være lettere å være mange timer unna.

 

Fullt mulig at jeg har selektiv hukommelse :-) Og hadde jeg skullet gjort noe med jobben som var viktig hadde jeg også vurdert å reise bort tre dager, men å skulle sette bort et så lite barn til besteforeldrene for å dra i bryllup ville jeg ikke ha gjort. 

[Anonym bruker]

 

 

Det handler ikke om at ungen er utrygg eller ikke, men deres evne til å forstå tid. Jeg mener dette utifra min helt personlige synsvinkel i tillegg til at alle barnepsykologer i Norge som noen gang har uttalt seg i media (ihvertfall som jeg har fått med meg) er enige med meg.

 

Barna dør ikke av at begge foreldrene plutselig blir borte, men JEG ville ikke utsatt den yngste for det sjokket hvis jeg ikke hadde måttet. Så viktig er et bryllup heller ikke.

Da er du nok selektiv i hva du leser og hva du husker. Jeg kjenner mange barnepsykologer som ville uttalt seg annerledes. Men å gi et generelt råd om at det sikkert går bra, er jo vanskeligere. Barnets tilknytningsmønster er etablert før barnet er 14 mnd og et barn med normal konstitusjon og fravær av andre risikofaktorer tåler en slik atskillelse helt fint. Til og med en stor andel adopterte barn blir jo voksne uten tilknytningsforstyrrelser, så at brudd i kontinuitet alltid er en risiko er et regnestykke som ikke går opp.

 

Egenerfaringen er at barna våre tåler slike atskillelser helt fint. Med besteforeldre her hjemme, er endringene i rutiner mindre og det går helt supert. Tror jeg ville prøvd en natt først, byttet hus med besteforeldre kanskje. Da vil du vite mer om hvordan barna reagerer og det vil være lettere å være mange timer unna.

 

Fullt mulig at jeg har selektiv hukommelse :-) Og hadde jeg skullet gjort noe med jobben som var viktig hadde jeg også vurdert å reise bort tre dager, men å skulle sette bort et så lite barn til besteforeldrene for å dra i bryllup ville jeg ikke ha gjort. 

 

Da har i så fall jeg selektiv hukommelse også. For jeg har også sett flere barnepsykologer uttale seg om dette temaet, og advare mot å reise vekk fra små barn. Har vært flere oppslag om det i media uten at jeg gidder å lete det opp nå (har vært linket til det flere ganger her inne også).

 

Og ja, det finnes garantert fagpersoner som er uenige, og som mener at det går bra for hovedomsorgspersonen å forlate små babyer.

 

Det eneste vi vet med sikkerhet, er at det er uenighet også i fagmiljøet omkring dette temaet. Og JEG ville aldri tatt den risikoen, om den er aldri så liten. Det er veldig mye som det er liten risiko rundt, som jeg likevel velger vekk, uten at jeg blir kalt hysterisk av den grunn. Virker som om dette er et sårt tema for mange - jeg tipper det er fordi å ikke forlate de små barna våre faktisk krever en del ofring fra vår del. Det er jo deilig med litt fri. Samtidig slenger vi rundt oss med "dårlig mor-stempelet" så fort en annen mor gjør noe som også innebærer veldig liten risiko - men samtidig lite ofring for vår egen del.

 

Når vi oppnår fordeler av å ta en risiko (egentid), så er man hysterisk om man ikke tar risikoen.

Når vi ikke oppnår fordeler av å ta en risiko, så er man en dårlig mor om man tar sjansen.

 

Uansett... alle historiene om at "jeg dro fra barnet mitt og det gikk helt fint" er ikke relevante. Det teorien går på, er at barn som blir forlatt av hovedomsorgspersonen over lang tid risikerer å utvikle tilknytningsvansker. Dette oppdager man ikke før barnet er voksent. Derfor kan man faktisk ikke vite om det gikk bra eller ikke. Det sies faktisk at de barna som det tilsynelatende har gått mest bra for (gjensynsglede) er de som vil slite mest. De barna som blir innesluttede og skal "straffe" foreldrene blir ferdig med det der og da.

 

Anonymous poster hash: f0e10...c98

[Gjest meg&mini]

Vi reiste vekk før ungen var et år og det gikk helt fint.

 

Tenk så utrolig stas for besteforeldre å få lov til å få alenetid med sine to barnebarn. Det blir sikkert den beste helgen i deres liv og de kommer til å storkose seg.

De ser dem flere ganger i uken og skal i tillegg få være hjemme i trygge omgivelser. Det blir ikke bedre enn det:)

 

Jeg synes dere skal reise, kose dere, nyte alenetid og før du vet ordet av det sitter du med barna i armene igjen.

 

God tur:)

[jojoen]

Vi reiste i brullyp da den eldste var 15 mnd. Vi var borte en dag kortere enn dere (tor-søn), og besteforeldrene hadde henne hjemme hos oss. Jeg gruet meg veldig, men det gikk kjempefint! Både hun og besteforeldrene storkoste seg og fikk knyttet seg til hverandre på en måte som de ikke gjør når vi er der, eller de bare ses i noen timer.

[Gjest Hercule Poirot]

REIS!!!!

 

- og nyyyyyyt!

[Anonym bruker]

Alle her fokuserer på at det ikke er skadelig for barna. Og det tror jeg heller ikke det er. Men her hos oss, så ville ikke VI som foreldre ha kost oss hvis vi dro på en sånn tur, fordi VI ikke liker å være så lenge borte fra barna våre. Storkoser oss SAMMEN med barna vi, og har ingen behov for så lange turer uten de. Så vi ville tatt de med, eller unngått å dra. MEN; kun HI`s beslutning hva som er rett for de!

Anonymous poster hash: 935c0...de7