Dere som mener at far og mor er like mye verdt

[skjotta]

Dette med tilknytning er litt fasinerende og jeg tror mange gir babyer for lite credit...

 

Når minsten ble født måtte jeg i narkose og lille mann måtte rushes rett til pappan sin i stedet for å komme til mamma. Det var en dramatisk fødsel med masse følelser i sving, spesielt for far som stod igjen i ett rom der blodet bokstavelig fløt og for lille mann som måtte ut i en fart i frykt for oksygenmangel. Derfor var de kjappe med å få ham til pappan sin og han fikk beskjed om å kle av seg på overkroppen og gi lille mann kroppskontakt og varme.

 

Dermed lå de sånn stort sett hele natta mens jeg ble lappet sammen og så måtte ligge på overvåkningen resten av natta...

 

Nå, 2 måneder senere er mamma god og morsom og fin og alt det der, men dersom han virkelig plages med vondt i magen eller lignende, roer ingenting ham ned som pappas hjerteslag.... jeg synes det er nydelig at de to fikk en så sterk tilknytning på bare den natta :-)

 

Hipp hurra for Sørlandet sykehus Kristiansand forresten!!!! Fantastisk opplevelse å bli så godt ivaretatt når alt gikk galt!

Endret 6. august 2013 av skjotta

[Anonym bruker]

 

Kan noen da forklare meg hvordan det har seg at to homofile menn i et forhold kan adoptere små barn? Har ikke disse barna det like bra som ett barn med en mor og en far?

Faktisk så sliter mange adoptivbarn med tilknytningsvansker. Ikke fordi foreldrene er menn evnt, men fordi de blir skilt fra mor ved fødsel, og fordi de ofte må forholde seg til ulike tilknytningspersoner. Leit, men sant.

 

Anonymous poster hash: 65fb7...17d

Hvis jeg har forstått min venninne med adoptivbarn rett så kommer disse problemene når barna har måttet knytte seg til nye omsorgspersoner mange ganger.

 

Anonymous poster hash: 15b80...198

[Anonym bruker]

Med mindre mor er syk eller veldig fraværende og en dårlig mor så er faktisk mor mer verdt for barnet enn faren, og er hun ikke det er det noe galt. Vi har det naturlig i oss, vi er bedre omsorgspersoner. Selv om mine barn er veldig glad i pappaen sin så er de mer mammabarn. hadde en pappa reist bort i 2 uker eller bare 1 hadde de taklet det helt fint selv om barn helt sikkert hadde savnet han, hadde det vært mye Værre om mammaen var borte i 2 uker.

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

 

 

Er faktisk enig her, hi. Har i alle mine år kjempet innbitt, hatt store diskusjoner angående kjønn! Mente helt seriøst at eneste som skilte oss var innovertiss og utovertiss... Etter jeg ble voksen har jeg erfart noe helt annet. Menn er fysisk sterkere enn damer. Menn er "designet" til å fange mat og beskytte. Og damer skal ta seg av barn, hjem og familie. Damer, og dette gjelder ALLE jeg kjenner er mye mer omsorgsfulle enn mannfolk! Vi ser behov som ikke menn ser. Vi har helt annen måte å være med barna på enn menn. Selvfølgelig er pappa viktig for barna! Men jeg mener at mamma er "mer verdt" (liker ikke å si det sånn, men fant ikke bedre måte å si det på)

 

Anonymous poster hash: 55eee...8aa

[Anonym bruker]

Dette med tilknytning er litt fasinerende og jeg tror mange gir babyer for lite credit...

 

Når minsten ble født måtte jeg i narkose og lille mann måtte rushes rett til pappan sin i stedet for å komme til mamma. Det var en dramatisk fødsel med masse følelser i sving, spesielt for far som stod igjen i ett rom der blodet bokstavelig fløt og for lille mann som måtte ut i en fart i frykt for oksygenmangel. Derfor var de kjappe med å få ham til pappan sin og han fikk beskjed om å kle av seg på overkroppen og gi lille mann kroppskontakt og varme.

 

Dermed lå de sånn stort sett hele natta mens jeg ble lappet sammen og så måtte ligge på overvåkningen resten av natta...

 

Nå, 2 måneder senere er mamma god og morsom og fin og alt det der, men dersom han virkelig plages med vondt i magen eller lignende, roer ingenting ham ned som pappas hjerteslag.... jeg synes det er nydelig at de to fikk en så sterk tilknytning på bare den natta :-)

 

Hipp hurra for Sørlandet sykehus Kristiansand forresten!!!! Fantastisk opplevelse å bli så godt ivaretatt når alt gikk galt!

Hadde mye samme opplevelse med første, og hun har et veldig godt forhold til pappaen. Han måtte også trå til mer i tiden etterpå med bading og bleieskift etc. Egentlig det meste utenom amming. Går helt fint om jeg er borte et par dager. Hun savner meg, men hun savner pappa like mye.

 

All ære til kk og Haukeland som klarte å redde meg da alt gikk skeis ikke bare skrekkhistorier derifra

 

Anonymous poster hash: 2ba3f...a16

[Anonym bruker]

Dette med tilknytning er litt fasinerende og jeg tror mange gir babyer for lite credit...

 

Når minsten ble født måtte jeg i narkose og lille mann måtte rushes rett til pappan sin i stedet for å komme til mamma. Det var en dramatisk fødsel med masse følelser i sving, spesielt for far som stod igjen i ett rom der blodet bokstavelig fløt og for lille mann som måtte ut i en fart i frykt for oksygenmangel. Derfor var de kjappe med å få ham til pappan sin og han fikk beskjed om å kle av seg på overkroppen og gi lille mann kroppskontakt og varme.

 

Dermed lå de sånn stort sett hele natta mens jeg ble lappet sammen og så måtte ligge på overvåkningen resten av natta...

 

Nå, 2 måneder senere er mamma god og morsom og fin og alt det der, men dersom han virkelig plages med vondt i magen eller lignende, roer ingenting ham ned som pappas hjerteslag.... jeg synes det er nydelig at de to fikk en så sterk tilknytning på bare den natta :-)

 

Hipp hurra for Sørlandet sykehus Kristiansand forresten!!!! Fantastisk opplevelse å bli så godt ivaretatt når alt gikk galt!

Hadde mye samme opplevelse med første, og hun har et veldig godt forhold til pappaen. Han måtte også trå til mer i tiden etterpå med bading og bleieskift etc. Egentlig det meste utenom amming. Går helt fint om jeg er borte et par dager. Hun savner meg, men hun savner pappa like mye.

 

All ære til kk og Haukeland som klarte å redde meg da alt gikk skeis ikke bare skrekkhistorier derifra

 

Anonymous poster hash: 2ba3f...a16

[Gjest sussie77]

 

 

Hvilken bakgrunn har du til å si at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn? Har du noen forskning som bekrefter dette? Kan du bevise det? Dette er en grunnløs påstand. Eneste vi kvinner kan gjøre for barn som ikke mannen kan er å amme. Men guess what, man kan gi mme eller pumpe og gi flaske. Dette greier mannen fint. Så noen fysiologiske faktorer er det jo faktisk... Ikke?

Men hvorfor skal vi gi opp amming når det er derfor vi har pupper? Hvis vi klarer å amme er det helt teit å gi flaske kunn for at far skal føle seg like mye verdt Anonymous poster hash: e2d9a...526

Sier ikke at vi ikke skal amme, men poenget var at når far skal ha barnet kan mor pumpe seg og far kan gi barnet melk på flaske, om mor ikke er til stedet der og da. Tror det er en fin mulighet for far til å få ett tettere bånd

 

Er faktisk ikke alle ammebarn som tar flaske og det er ikke bare bare å pumpe heller. Selvfølgelig foretrekker barnet pupp fremfor flaske.

Endret 7. august 2013 av sussie77

[Anonym bruker]

Er amming ensbetydende med å være best egnete omsorgsperson?

 

Anonymous poster hash: 2ba3f...a16

[Anonym bruker]

 

En ting jeg lurre på er hvordor det virker så lett for fedre å jobbe for eksempel nordsjøturnus? Ikke mange mødre som velger det mens barna er små. Ex`en min hadde ekstremturnus med 3 mnd hjemme og 3 mnd borte, klart han syntes det var litt leit mtp barna men nevneverdige problemer med å være så lenge borte fra dem det hadde han ikke. Jeg hadde aldri i livet valgt en slik jobb selv. Om det har med viktighet å gjøre vet jeg ikke..

 

Anonymous poster hash: 6f6ac...32e

Fordi vi er bedre omsorgspersoner. Vi hadde ikke klart å være borte fra barnet så lenge, men det klarer far ofte

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

 

Mødre har til alle tider klart å reise fra barna sine. I dag er det bar ikke akseptert å si det i vår kultur.

I tidligere tider var det ganske vanlig at mor reisete bort i lange perioder her også mens barnet ble hos besteforeldre. I dag ser du det samme hos mange kvinner i for eksempel Thailand. Du kan jo også tenke på tradisjonen med å sende na i England på kostskole tidlig. Tror du disse mødrene er så ulike oss fra naturens side?

Når situasjonen og kulturen åpner for det klarer både kvinner og menn å reise fra barna sine.

 

Anonymous poster hash: 458a3...b98

[Anonym bruker]

I 99% av tilfellene, så har HI rett. De fleste kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn, det er ikke uten grunn at det er kvinner som må sykemelde seg fordi de blir utbrent av å ta seg av barn og feks gamle foreldre. Kan ikke skjønne at det er så skummelt å innrømme??

 

Anonymous poster hash: 1c77b...1c6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at det går an å skrive en så toskete overskrift engang, jeg. "dere som mener at mor og far er like mye verdt!". Er virkelig ikke mannen til HI like mye verdt som forelder som henne? Nei, HI, vis dette til mannen din og la han gå fra deg. Annet fortjener du ikke når du ikke mener han er like mye verdt som deg selv.

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke at det går an å skrive en så toskete overskrift engang, jeg. "dere som mener at mor og far er like mye verdt!". Er virkelig ikke mannen til HI like mye verdt som forelder som henne? Nei, HI, vis dette til mannen din og la han gå fra deg. Annet fortjener du ikke når du ikke mener han er like mye verdt som deg selv.

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

Jeg ser poenget ditt, men å håpe at mannen til hi går fra henne er jo helt blåst!

 

Skal barna bli skilsmissebarn fordi mor har et forkvaklet syn på fars rolle?

 

Tåpelig, tåpelig.

 

Anonymous poster hash: aabe9...28c

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke at det går an å skrive en så toskete overskrift engang, jeg. "dere som mener at mor og far er like mye verdt!". Er virkelig ikke mannen til HI like mye verdt som forelder som henne? Nei, HI, vis dette til mannen din og la han gå fra deg. Annet fortjener du ikke når du ikke mener han er like mye verdt som deg selv.

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

Jeg ser poenget ditt, men å håpe at mannen til hi går fra henne er jo helt blåst!

 

Skal barna bli skilsmissebarn fordi mor har et forkvaklet syn på fars rolle?

 

Tåpelig, tåpelig.

 

Anonymous poster hash: aabe9...28c

 

 

Selvsagt håper jeg ikke det, men det hadde kanskje vært tilpass for henne. Hva om mannen din kom hjem og fortalte deg at han anså deg for å være mindre verdt som forelder enn han? Hadde det vært et forhold du hadde ønsket å bli i, når du visste at mannen din rett og slett så ned på deg?

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skjønner ikke at det går an å skrive en så toskete overskrift engang, jeg. "dere som mener at mor og far er like mye verdt!". Er virkelig ikke mannen til HI like mye verdt som forelder som henne? Nei, HI, vis dette til mannen din og la han gå fra deg. Annet fortjener du ikke når du ikke mener han er like mye verdt som deg selv.

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

Jeg ser poenget ditt, men å håpe at mannen til hi går fra henne er jo helt blåst!

 

Skal barna bli skilsmissebarn fordi mor har et forkvaklet syn på fars rolle?

 

Tåpelig, tåpelig.

 

Anonymous poster hash: aabe9...28c

Selvsagt håper jeg ikke det, men det hadde kanskje vært tilpass for henne. Hva om mannen din kom hjem og fortalte deg at han anså deg for å være mindre verdt som forelder enn han? Hadde det vært et forhold du hadde ønsket å bli i, når du visste at mannen din rett og slett så ned på deg?

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

Du skriver rett ut at 'vis han dette og la han gå fra deg'.

 

Samme hvilken vinkling du prøver på, så er og blir det et tåpelig argument.

 

Om du ikke kan diskutere seriøst, får du tåle å få reaksjoner på det.

 

Anonymous poster hash: aabe9...28c

[Nimas]

Må si jeg smiler litt for meg selv når jeg leser HI sitt innlegg og andre lignende innlegg, jeg smiler fordi jeg lever livet der jeg opplever og mener at min mann er likestilt meg og er en like god omsorgsperson for våre barn. Lykkelig uvitende er knaggen slike innlegg som dette henges på når jeg leser dem.

Endret 7. august 2013 av Nimas

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skjønner ikke at det går an å skrive en så toskete overskrift engang, jeg. "dere som mener at mor og far er like mye verdt!". Er virkelig ikke mannen til HI like mye verdt som forelder som henne? Nei, HI, vis dette til mannen din og la han gå fra deg. Annet fortjener du ikke når du ikke mener han er like mye verdt som deg selv.

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

Jeg ser poenget ditt, men å håpe at mannen til hi går fra henne er jo helt blåst!

 

Skal barna bli skilsmissebarn fordi mor har et forkvaklet syn på fars rolle?

 

Tåpelig, tåpelig.

 

Anonymous poster hash: aabe9...28c

Selvsagt håper jeg ikke det, men det hadde kanskje vært tilpass for henne. Hva om mannen din kom hjem og fortalte deg at han anså deg for å være mindre verdt som forelder enn han? Hadde det vært et forhold du hadde ønsket å bli i, når du visste at mannen din rett og slett så ned på deg?

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

Du skriver rett ut at 'vis han dette og la han gå fra deg'.

 

Samme hvilken vinkling du prøver på, så er og blir det et tåpelig argument.

 

Om du ikke kan diskutere seriøst, får du tåle å få reaksjoner på det.

 

Anonymous poster hash: aabe9...28c

 

 

Kjære vene. Om hun viser dette til mannen sin og han går fra henne, så synes jeg ikke synd på henne, det mener jeg virkelig. Total mangel på respekt for sin bedre halvdel.

 

Og hvorfor tror du jeg ikke tåler å få reaksjoner? Jeg har da ikke vært useriøs eller sint i min argumentasjon tilbake til deg? Og diskutere seriøst? Jeg ser ikke at du diskuterer mer eller mindre seriøst enn jeg gjør.

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

[Cat.68]

 

 

 

En ting jeg lurre på er hvordor det virker så lett for fedre å jobbe for eksempel nordsjøturnus? Ikke mange mødre som velger det mens barna er små. Ex`en min hadde ekstremturnus med 3 mnd hjemme og 3 mnd borte, klart han syntes det var litt leit mtp barna men nevneverdige problemer med å være så lenge borte fra dem det hadde han ikke. Jeg hadde aldri i livet valgt en slik jobb selv. Om det har med viktighet å gjøre vet jeg ikke..Anonymous poster hash: 6f6ac...32e

Fordi vi er bedre omsorgspersoner. Vi hadde ikke klart å være borte fra barnet så lenge, men det klarer far ofteAnonymous poster hash: e2d9a...526

For noe sprøyt. Kjenner flere mødre som har jobber der de er vekk 1-3 mnd fra barna i slengen. Finnes ikke dårlige omsorgspersoner noen av dem. Det samme gjelder vel for de fleste av fedrene som har samme turnus. Jeg er vekk fra barna mine 1-2 mnd hvert år, og har vært det siden de var rundt 1 år, og det går helt fint. Både for dem og meg Anonymous poster hash: f92e6...b39

Det kan umulig være bra for barnet at mor er borte 1-3 mnd om gangen. Det er helt sykt . De barna kan umulig ha ett trygt og stabilt hjem Anonymous poster hash: e2d9a...526

Seriøst? Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg Ibland er 1 mnd borte på behandlimgsreise i syden. Minste jenta har aldri lidd noen nød av det, da faren hennes er en fullt likeverdig forelder som meg. At kulturen ikke sidestiller mor og far, betyr ikke at ikke biologien gjør det, hvis vi lar fedrene få komme til og dele byrden.men vi mødre har en tendens til å tviholde på barnet og morsrollen og ikke la fedrene få komme til å få et likeverdig forhold til barnet. Dette har heldigvis begynt å snu i vår kultur og de fleste vil ha et likeverdig forhold også på dette punktet.

[Gjest Elliesmamma]

Ikke ALLE fedre er like bra omsorgspersoner som mor, men selv om du, HI, ikke har en slik mann er vi flere som er så heldige å ha det!

[Iiiiik]

Det som blir særlig vanskelig i denne diskusjonen er jo ordbruken. Å si "mer verdt" og dermed implisitt også "mindre verdt" tirrer i hvert fall meg. At det kan være kvalitative forskjeller i måten omsorgen utøves på, når omsorgspersonene er viktigst osv er noe helt annet enn å påstå at den ene er mer verdt enn den andre.

[Anonym bruker]

Det som blir særlig vanskelig i denne diskusjonen er jo ordbruken. Å si "mer verdt" og dermed implisitt også "mindre verdt" tirrer i hvert fall meg. At det kan være kvalitative forskjeller i måten omsorgen utøves på, når omsorgspersonene er viktigst osv er noe helt annet enn å påstå at den ene er mer verdt enn den andre.

 

Og så synes jeg det er påfallende at det alltid er oss mødres måte å vise omsorg på som er den "beste". Fars omsorg er visst ikke like bra. Rare greier. Jeg tror kanskje enkelte bør innse at et barn trenger begge deler.

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

 

Det som blir særlig vanskelig i denne diskusjonen er jo ordbruken. Å si "mer verdt" og dermed implisitt også "mindre verdt" tirrer i hvert fall meg. At det kan være kvalitative forskjeller i måten omsorgen utøves på, når omsorgspersonene er viktigst osv er noe helt annet enn å påstå at den ene er mer verdt enn den andre.

 

Og så synes jeg det er påfallende at det alltid er oss mødres måte å vise omsorg på som er den "beste". Fars omsorg er visst ikke like bra. Rare greier. Jeg tror kanskje enkelte bør innse at et barn trenger begge deler.

 

Anonymous poster hash: 5c5a3...fa3

 

Det er så sant! Det beste som har kommet frem i diskusjonen til nå.

 

Det er jo ingen tvil om at de fleste mødre er mer "dillete", dvs kose, trøste og ha litt mer stillferdig lek, mens mange menn herjer, bråker og koser på en litt røffere måte. 

 

Men det ene er ikke bedre enn det andre, og så lenge barnet kan krype opp i pappas armkrok og finne hvile og trøst når det er nødvendig har de bare godt av å få bryne seg litt mer enn de ofte får hos mamma.

 

Jeg blir faktisk litt lei meg jeg, når jeg leser argumentene til HI og hennes like. Jeg tenker at barna deres går glipp av så mye verdifull pappatid når mor har en sånn holdning.

[Gjest sussie77]

Kanskje overskriften var litt misvisende. Fordi menn er jo like mye verdt som kvinner. Og de er også viktig for barna. Men nå er det jo også sånn at det er kvinner som går gravide, og føder barna, ammer de som regel, og har som oftest den lengste permisjonen. Og er også fra naturen sin side skapt til å ta ha det meste av omsorgen mens barnet er lite. Bare se på dyrene ute i naturen. Det er sånn vi er skapt fysisk og psykisk. Har også hørt en barnepsykolog si at et barns psyke er skapt lenge før MME, det betyr at er moren borte betyr det at babyen ikke overlever. Sånn fra naturens side. Det er et eksempel på at moren er veldig viktig når barnet er lite. 

 

 Men selvfølgelig kan pappaen være en viktig omsorgs person, og liketilles mye mer når barnet blir større. Og det er faktisk forskjell på det å være mamma eller pappa. Og sånn skal det også være. Tror nok også de som har vært mye med pappaen sin mens mammaen av en eller annen grunn ikke kunne være der, blir mer knyttet til pappa enn det ellers ville vært. Det viktisgste tross alt er jo at barnet har en god omsorgsperson, ikke på hva kjønnet til den personen er.

[Iiiiik]

Kanskje overskriften var litt misvisende. Fordi menn er jo like mye verdt som kvinner. Og de er også viktig for barna. Men nå er det jo også sånn at det er kvinner som går gravide, og føder barna, ammer de som regel, og har som oftest den lengste permisjonen. Og er også fra naturen sin side skapt til å ta ha det meste av omsorgen mens barnet er lite. Bare se på dyrene ute i naturen. Det er sånn vi er skapt fysisk og psykisk. Har også hørt en barnepsykolog si at et barns psyke er skapt lenge før MME, det betyr at er moren borte betyr det at babyen ikke overlever. Sånn fra naturens side. Det er et eksempel på at moren er veldig viktig når barnet er lite. 

 

 

I en del "primitive" samfunn, ammes alle barna av samme dame, altså er de avhengige av morsmelk, men ikke av morens morsmelk. Dessuten synes jeg sammenligninger med andre pattedyr blir for enkle, det blir for reduksjonistisk. Det er jo faktisk forskjell på mennesker og dyr. Andre dyrearter overlater avkommet til seg selv når de kan fange mat, men det er da ingen som hevder at det bør vi også gjøre. 

 

Barn trenger minst en primær omsorgsgiver emosjonelt og de trenger minst en omsorgsgiver som sørger for ernæring. I et forsøk med aper ble det faktisk vist at apebabyer i større grad strekker seg mot den emosjonelle omsorgen enn mot morsmelken. Skal grave etter linken og se om jeg finner den. Enkelt fortalt, så ble apeungen ivaretatt av en kvinnelig uten morsmelk, mens morsmelken var tilgjengelig på en "metallape". Det viste seg at apen klamret seg til den levende apen og strakk seg etter morsmelken. Altså er det selve ivaretakelsen som er viktigst for den, ikke ernæringen.  

[Syngensang]

"Vi" har det i oss? Eg føler absolutt ikkje at nokon kan seie noko som helst om mi omsorgsevne utifrå om eg tilhøyrer den eine eller den andre halvdelen av verdas befolkning. Det blir meiningslaust å snakke om eit "vi" her. Alle menneske, menn som kvinner, er individ og har ulike omsorgsevner utifrå dei føresetnadane dette individet har. Ikkje utifrå kva kjønn dette individet har.