Dere som mener at far og mor er like mye verdt

[Anonym bruker]

Hvilken bakgrunn har du til å si at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn? Har du noen forskning som bekrefter dette? Kan du bevise det? Dette er en grunnløs påstand. Eneste vi kvinner kan gjøre for barn som ikke mannen kan er å amme. Men guess what, man kan gi mme eller pumpe og gi flaske. Dette greier mannen fint. Så noen fysiologiske faktorer er det jo faktisk... Ikke?

 

 

Du misser en svært viktig faktor her. Vi som kvinner kan føde barna, og så vidt jeg vet finnes det ingen mulighet for at menn kan bære frem barn. 

 

Jeg er i stor grad enig med HI her. Mor har gått svanger med barnet i ni måneder, og i de fleste tilfeller ammer hun fra første begynnelsen. 

Det er naturlig nok et sterkere bånd mellom mor og barn fra starten av, det er ikke til å komme unna!

 

Selvsagt kan andre ta over rollen som hovedomsorgsperson, men det kan faktisk like gjerne være hvem som helst som far til barnet, som for eksempel ved adopsjon. 

Jeg tror at kvinner har sterkere foreldreinstinkter enn menn i de fleste tilfeller, men det finnes selvsagt unntak der også.

 

Man kan ikke vedta bort biologi var det en journalist som sa, og der er jeg helt enig. 

 

 

Anonymous poster hash: 2f579...7c3

[Gulltopp&Lillebjørn]

Syns egentlig denne diskusjonen er meningsløs. Men ofte glemmer man at tilknytningen mellom mor og barn starter i magen, of spesielt aktiv er den i tredje trimster. Det betyr at mor har et forsprang på far, så fysiologisk grunn er det. Men familien er et system, så det er helt klart av stor betydning at alle i familien er tilstede, uansett hvem og hvor mange denne familien er.

 

Signerer!

[Anonym bruker]

Selvsagt er vi like mye verd!

 

Hva slags mann er det du har funnet deg som kan påstå noe annet?

 

At man har forskjellige roller i en familie er en annen ting, men far er absolutt like mye verd for våre barn som jeg er.

 

Jeg hadde syns det var trist om det ikke hadde vært tilfelle.

Jeg har en kjempe flink pappa til mine barn, men det er jeg som er viktigst

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

 

Selvsagt er vi like mye verd!

 

Hva slags mann er det du har funnet deg som kan påstå noe annet?

 

At man har forskjellige roller i en familie er en annen ting, men far er absolutt like mye verd for våre barn som jeg er.

 

Jeg hadde syns det var trist om det ikke hadde vært tilfelle.

Jeg har en kjempe flink pappa til mine barn, men det er jeg som er viktigst

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

Hvorfor det?

 

Etter fødsel, barseltid og amming er man sidestilte som omsorgspersoner SÅ SANT man tar likt ansvar. Om far kommer hjem fra jobb, spiser middag, klapper poden på hodet før han setter seg ned med avisen, kan jeg skjønne påstanden din.

 

Men om far tar del i stell, kos og lek blir han selvsagt like viktig for barnet som du er.

 

Så det er egentlig du som mor som velger bort far (eller at far ikke gidder bry seg) som gjør at du er 'viktigst'. Syns du det er rett gjort ovenfor barnet ditt?

[Anonym bruker]

Kan noen da forklare meg hvordan det har seg at to homofile menn i et forhold kan adoptere små barn? Har ikke disse barna det like bra som ett barn med en mor og en far?

Faktisk så sliter mange adoptivbarn med tilknytningsvansker. Ikke fordi foreldrene er menn evnt, men fordi de blir skilt fra mor ved fødsel, og fordi de ofte må forholde seg til ulike tilknytningspersoner. Leit, men sant.

 

Anonymous poster hash: 65fb7...17d

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Hvordan vet du at dette gjelder de alle?

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at dette gjelder de alle?

Det står mange ikke alle. Kan godt skive noen også, men uansett: det har noe å si å bli skilt fra den som har hatt deg i magen, og den du kommer ut av i fødselsøyeblikket. Spør en hvilken som helst utviklingspsykolog. Men det er jo ikke dermed sagt at far er en uviktig avlsokse.

 

Anonymous poster hash: 65fb7...17d

[Anonym bruker]

Så dere sier at barna savner dere like mye om en av dere skulle vært borte over lengre tid eller hvis de er syke?

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Så dere sier at barna savner dere like mye om en av dere skulle vært borte over lengre tid eller hvis de er syke?

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

Ja.

 

Er det virkelig så vanskelig å forstå?

[Guttaboys]

Hmmm...mine barn er like pappadalt som mammadalt. Jeg er verken syk, fraværende eller en dårlig mor. Eller, ifølge din teori så er jeg vel det...?

[Gjest Emea]

Med mindre mor er syk eller veldig fraværende og en dårlig mor så er faktisk mor mer verdt for barnet enn faren, og er hun ikke det er det noe galt. Vi har det naturlig i oss, vi er bedre omsorgspersoner. Selv om mine barn er veldig glad i pappaen sin så er de mer mammabarn. hadde en pappa reist bort i 2 uker eller bare 1 hadde de taklet det helt fint selv om barn helt sikkert hadde savnet han, hadde det vært mye Værre om mammaen var borte i 2 uker.

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

 

Vørvel fra en ende til en annen. Sjokkert over at en mor(?) kan sitte med slike holdninger i 2013. Om det virkelig fortsatt finnes slike holdninger der ute så bør fedrekvoten økes drastisk, slettes ikke fjernes. 

[Anonym bruker]

Da er jeg jammen meg glad for at jeg har funnet en ordentlig mann !!! For min mann jobbet turnus 4-4 , men etter vi fikk barn hadde han ikke lyst å reise mer. Han synes det var helt forferdelig å være vekke fra barna .

 

 

 

En ting jeg lurre på er hvordor det virker så lett for fedre å jobbe for eksempel nordsjøturnus? Ikke mange mødre som velger det mens barna er små. Ex`en min hadde ekstremturnus med 3 mnd hjemme og 3 mnd borte, klart han syntes det var litt leit mtp barna men nevneverdige problemer med å være så lenge borte fra dem det hadde han ikke. Jeg hadde aldri i livet valgt en slik jobb selv. Om det har med viktighet å gjøre vet jeg ikke..

 

Anonymous poster hash: 6f6ac...32e

Fordi vi er bedre omsorgspersoner. Vi hadde ikke klart å være borte fra barnet så lenge, men det klarer far ofte

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

Anonymous poster hash: c3458...19c

[Anonym bruker]

For min sønn på 5 år er pappa viktigere enn meg. Ser også på 1 åringen at pappa blir viktigere og viktigere for henne og.

 

Det forspranget jeg hadde i forhold til tilknytning pga svangerskap og fødsel startet å utjevne seg allerede minutter etter fødselen. Her har pappa tatt like mye ansvar og knyttet seg like mye til barna som jeg har. Jeg har ammet begge to i ca 1 år, men dette har da ikke vært noen hindring for tilknytningen far/ barn. Men nå har jeg aldri vært redd for å reise fra barna og overlate ansvaret til far heller (selvfølgelig begrenset av amming første året...).

Anonymous poster hash: 68aec...d59

[Anonym bruker]

 

 

Med mindre mor er syk eller veldig fraværende og en dårlig mor så er faktisk mor mer verdt for barnet enn faren, og er hun ikke det er det noe galt. Vi har det naturlig i oss, vi er bedre omsorgspersoner. Selv om mine barn er veldig glad i pappaen sin så er de mer mammabarn. hadde en pappa reist bort i 2 uker eller bare 1 hadde de taklet det helt fint selv om barn helt sikkert hadde savnet han, hadde det vært mye Værre om mammaen var borte i 2 uker.

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

Vørvel fra en ende til en annen. Sjokkert over at en mor(?) kan sitte med slike holdninger i 2013. Om det virkelig fortsatt finnes slike holdninger der ute så bør fedrekvoten økes drastisk, slettes ikke fjernes.

Jada jada

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

 

 

Med mindre mor er syk eller veldig fraværende og en dårlig mor så er faktisk mor mer verdt for barnet enn faren, og er hun ikke det er det noe galt. Vi har det naturlig i oss, vi er bedre omsorgspersoner. Selv om mine barn er veldig glad i pappaen sin så er de mer mammabarn. hadde en pappa reist bort i 2 uker eller bare 1 hadde de taklet det helt fint selv om barn helt sikkert hadde savnet han, hadde det vært mye Værre om mammaen var borte i 2 uker.

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

Vørvel fra en ende til en annen. Sjokkert over at en mor(?) kan sitte med slike holdninger i 2013. Om det virkelig fortsatt finnes slike holdninger der ute så bør fedrekvoten økes drastisk, slettes ikke fjernes.

Jada jada

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

 

Fantastisk argument!

[Anonym bruker]

 

En ting jeg lurre på er hvordor det virker så lett for fedre å jobbe for eksempel nordsjøturnus? Ikke mange mødre som velger det mens barna er små. Ex`en min hadde ekstremturnus med 3 mnd hjemme og 3 mnd borte, klart han syntes det var litt leit mtp barna men nevneverdige problemer med å være så lenge borte fra dem det hadde han ikke. Jeg hadde aldri i livet valgt en slik jobb selv. Om det har med viktighet å gjøre vet jeg ikke..

 

Anonymous poster hash: 6f6ac...32e

Fordi vi er bedre omsorgspersoner. Vi hadde ikke klart å være borte fra barnet så lenge, men det klarer far ofte

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

 

For noe sprøyt. Kjenner flere mødre som har jobber der de er vekk 1-3 mnd fra barna i slengen. Finnes ikke dårlige omsorgspersoner noen av dem. Det samme gjelder vel for de fleste av fedrene som har samme turnus. Jeg er vekk fra barna mine 1-2 mnd hvert år, og har vært det siden de var rundt 1 år, og det går helt fint. Både for dem og meg

 

Anonymous poster hash: f92e6...b39

[lioness*]

Jeg er nokså overbevist om at mange barn har et nærmere forhold til mamma, og at dette kommer av at kvinner/ nybakte mødre langt oftere, og av biologiske, hormonelle OG kulturelle årsaker inntar rollen som hovedomsorgspersonen. Mange fedre er supre og aktive, nære fedre, men aldri i verden om denne rollen er jevnt fordelt mellom kjønnene pr i dag i samfunnet.

[Anonym bruker]

 

 

 

En ting jeg lurre på er hvordor det virker så lett for fedre å jobbe for eksempel nordsjøturnus? Ikke mange mødre som velger det mens barna er små. Ex`en min hadde ekstremturnus med 3 mnd hjemme og 3 mnd borte, klart han syntes det var litt leit mtp barna men nevneverdige problemer med å være så lenge borte fra dem det hadde han ikke. Jeg hadde aldri i livet valgt en slik jobb selv. Om det har med viktighet å gjøre vet jeg ikke..

 

Anonymous poster hash: 6f6ac...32e

Fordi vi er bedre omsorgspersoner. Vi hadde ikke klart å være borte fra barnet så lenge, men det klarer far ofte

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

For noe sprøyt. Kjenner flere mødre som har jobber der de er vekk 1-3 mnd fra barna i slengen. Finnes ikke dårlige omsorgspersoner noen av dem. Det samme gjelder vel for de fleste av fedrene som har samme turnus. Jeg er vekk fra barna mine 1-2 mnd hvert år, og har vært det siden de var rundt 1 år, og det går helt fint. Både for dem og meg

 

Anonymous poster hash: f92e6...b39

Det kan umulig være bra for barnet at mor er borte 1-3 mnd om gangen. Det er helt sykt . De barna kan umulig ha ett trygt og stabilt hjem

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

[BareMas]

 

 

Hvilken bakgrunn har du til å si at kvinner er bedre omsorgspersoner enn menn? Har du noen forskning som bekrefter dette? Kan du bevise det? Dette er en grunnløs påstand. Eneste vi kvinner kan gjøre for barn som ikke mannen kan er å amme. Men guess what, man kan gi mme eller pumpe og gi flaske. Dette greier mannen fint. Så noen fysiologiske faktorer er det jo faktisk... Ikke?

 

HI sitt innlegg var kanskje ikke det skarpeste, men ditt er ikke noe særlig bedre når du påstår at man ikke skal amme slik at far skal gi flaske. Hvem tenker du det er best for: Barnet eller for far?

Nå tok jeg utgangspunkt i mi egen situasjon da jeg dessverre ikke hadde melk. Og som jeg skrev over her så kan mor pumpe og far gi flaske når mor ikke er tilstede (eller om hun feks sover litt)

Etter å ha fulgt med, om noe sporadisk, på amme/tilknytningsdebatten her inne, så er ett av de mer sneversynte argumentene akkurat at "mor kan pumpe". Dette er på ingen måte gitt! Selv måtte jeg måtte bruke opp mot 2 timer hver kveld for å bare få letta på trykket og sikre nattesøvnen(ungen sov natten igjennom fra 10uker). En bekjent hadde alt for mye melk, men fikk ikke pumpet ut en skvett heller. Prøvde flere forskjellige pumper, og håndmelking uten hell. Eneste som funka var babyen. Annen bekjent måtte ha nesespray, og historiene er mange. Det er ikke bare-bare å pumpe!

 

Vet at dette er en avstikker fra hovedtemaet, men sånn ble nå denne gangen

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Bare mas: du vrir og vender på alt jeg sier, men vi kan heller være enige på være uenige

[Anonym bruker]

 

 

 

En ting jeg lurre på er hvordor det virker så lett for fedre å jobbe for eksempel nordsjøturnus? Ikke mange mødre som velger det mens barna er små. Ex`en min hadde ekstremturnus med 3 mnd hjemme og 3 mnd borte, klart han syntes det var litt leit mtp barna men nevneverdige problemer med å være så lenge borte fra dem det hadde han ikke. Jeg hadde aldri i livet valgt en slik jobb selv. Om det har med viktighet å gjøre vet jeg ikke..

 

Anonymous poster hash: 6f6ac...32e

Fordi vi er bedre omsorgspersoner. Vi hadde ikke klart å være borte fra barnet så lenge, men det klarer far ofte

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

For noe sprøyt. Kjenner flere mødre som har jobber der de er vekk 1-3 mnd fra barna i slengen. Finnes ikke dårlige omsorgspersoner noen av dem. Det samme gjelder vel for de fleste av fedrene som har samme turnus. Jeg er vekk fra barna mine 1-2 mnd hvert år, og har vært det siden de var rundt 1 år, og det går helt fint. Både for dem og meg

 

Anonymous poster hash: f92e6...b39

Det kan umulig være bra for barnet at mor er borte 1-3 mnd om gangen. Det er helt sykt . De barna kan umulig ha ett trygt og stabilt hjem

 

Anonymous poster hash: e2d9a...526

 

Hvorfor skulle ikke det gå bra? Selvfølgelig har de et trygt og stabilt hjem. De er jo hjemme sammen med faren sin, opptatt med sine vanlige trygge rutiner, bhg, skole, i sine vante omgivelser  osv osv. Så lenge en av de faste omsorgspersonene er hjemme sammen med barnet går det helt fint at den andre er borte for en periode.

 

Anonymous poster hash: f92e6...b39

[najs]

Det der er bare tull. Vi er et godt eksempel på at de kan være like knyttet til både mor og far. I ved fødselen ble jeg allvorlig syk og mannen min måtte ta seg av babyen vår helt på egen hånd i nesten 3 uker da jeg var innlagt.

 

Det gjorde at han fikk selvtillit nok til å forstå at han er like viktig. Nå 7 år senere så har de minst like tette bånd. Under disse årene så har han aldri heller gått til meg hvis han har vært lei seg uten til den som er nærmest.

 

Det er nettopp denne innstillingen som gjør at mange fedre mister troen på at de kan ta seg av barna like bra som utgjør denne forskjellen.

[Anonym bruker]

Vel min mann er ofte borte, han har voksne barn fra før, han reiser bort på aktiviteter med dem, ferier etc.

Min mann går på jobben før de står opp.

 

Jeg står opp med barna hver eneste dag, lager frokost, gjør lekser og får dem levert. Så går jeg på jobben min, før jeg knapt når hjem i tide. Deretter lager jeg middag og får den servert, og får unger avgårde på aktiviteter.

 

Jeg har full oversikt over skole, barnehage, aktiviteter, venner og arrangement. Jeg kjøper alle klær, og har oversikten på alt utstyr.

 

Jeg vet deres venner, intriger og kjemi med alle andre voksne fra skole og barnehage.

 

Jeg har vært alene med barna i flere uker i sommer, mens far pleier familielivet med sin gamle familie, binding og kvalitetstid er viktige ting som må prioriteres.

 

Vel, vel, han følger opp fotballtreninga en gang i uka på et av barna, og han leser til dem hver kveld.

 

 

 

Anonymous poster hash: 45e75...a89

[BareMas]

Bare mas: du vrir og vender på alt jeg sier, men vi kan heller være enige på være uenige

Vrir og vender på ingen ting faktisk, bare poengterer at det er ikke bare-bare.

Jeg er faktisk enig med deg i alt bortsett fra det med pumping, men la oss være enig om uenighet

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Vel min mann er ofte borte, han har voksne barn fra før, han reiser bort på aktiviteter med dem, ferier etc.

Min mann går på jobben før de står opp.

 

Jeg står opp med barna hver eneste dag, lager frokost, gjør lekser og får dem levert. Så går jeg på jobben min, før jeg knapt når hjem i tide. Deretter lager jeg middag og får den servert, og får unger avgårde på aktiviteter.

 

Jeg har full oversikt over skole, barnehage, aktiviteter, venner og arrangement. Jeg kjøper alle klær, og har oversikten på alt utstyr.

 

Jeg vet deres venner, intriger og kjemi med alle andre voksne fra skole og barnehage.

 

Jeg har vært alene med barna i flere uker i sommer, mens far pleier familielivet med sin gamle familie, binding og kvalitetstid er viktige ting som må prioriteres.

 

Vel, vel, han følger opp fotballtreninga en gang i uka på et av barna, og han leser til dem hver kveld.

 

 

 

Anonymous poster hash: 45e75...a89

Men da har han tatt et valg om å ikke være tilstede og delaktig i barnas liv, selvsagt blir han ikke en likestilt omsorgsperson av det.

 

Men det er hans valg og ikke biologiens skyld.

Endret 6. august 2013 av ♥♥♥InMyHeart♥♥♥