Ang. å være borte fra barnet

[Anonym bruker]

Leste en tråd her om ei som har et barn på 1 1/2 år og som er redd barnet tar skade av å være sammen med kun sin pappa i 3 netter. Hun skulle bort med det eldste barnet.

 

Mange mødre her inne ville aldri reist pga. evt skader barnet vil erverve etter disse 3 nettene alene med pappa. Jeg ønsker å spørre disse mødrene 2 spørsmål:

 

1. Hvor finner dere disse udugelige mennene?

 

2. Hvorfor, i alle dager, velger dere å få barn med de?

 

Jeg er sjokkert!

Anonymous poster hash: e94b5...71b

[Major HotLips Houlihan]

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

[Anonym bruker]

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

Han må jo være udugelig da en mor er redd for at barnet skal få skader etter 3 netter med far!

Her snakker de om traumer og tilknytningsproblemer etter 3 netter med KUN pappa.

 

Hvorfor skulle en mor være engstelig for en 1 1/2 åring da? Jeg har to større barn, eldste er 18, og jeg har aldri vært redd for å la de være alene med pappa i 3 netter. Hadde jeg ikke stolt på at han klarte å ta godt vare på barna hadde jeg heller ikke valgt ham som far til mine barn.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

[Major HotLips Houlihan]

 

 

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

Han må jo være udugelig da en mor er redd for at barnet skal få skader etter 3 netter med far!

Her snakker de om traumer og tilknytningsproblemer etter 3 netter med KUN pappa.

 

Hvorfor skulle en mor være engstelig for en 1 1/2 åring da? Jeg har to større barn, eldste er 18, og jeg har aldri vært redd for å la de være alene med pappa i 3 netter. Hadde jeg ikke stolt på at han klarte å ta godt vare på barna hadde jeg heller ikke valgt ham som far til mine barn.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

Du referer åpenbart til en tråd jeg ikke har lest, men jeg syns du overtolker litt nå. Du tror ikke det kan være bittelitt sannsynlig at problemet kan ligge hos mor?

[Anonym bruker]

 

 

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

Han må jo være udugelig da en mor er redd for at barnet skal få skader etter 3 netter med far!

Her snakker de om traumer og tilknytningsproblemer etter 3 netter med KUN pappa.

 

Hvorfor skulle en mor være engstelig for en 1 1/2 åring da? Jeg har to større barn, eldste er 18, og jeg har aldri vært redd for å la de være alene med pappa i 3 netter. Hadde jeg ikke stolt på at han klarte å ta godt vare på barna hadde jeg heller ikke valgt ham som far til mine barn.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

Du referer åpenbart til en tråd jeg ikke har lest, men jeg syns du overtolker litt nå. Du tror ikke det kan være bittelitt sannsynlig at problemet kan ligge hos mor?

 

Selvfølgelig ligger problemet hos mor! Er jo derfor jeg skriver dette. 

Syntes synd på fedre som får så liten tiltro at mødre ikke tør la ungen være alene med han i 3 netter. Det er jo tragisk, egentlig, at folk kan bli så vanvittig hysteriske! 

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

[Anonym bruker]

Eller problemet ligger i at nå til dags skal mødre reise så tidlig avsted selv om det kanskje ikke er best for det lille barnet ( forskere sier litt om antall netter borte i forhold til barnets alder)man er unormal om man ikke har dratt fra toåringen sin 3 netter i 2013! Helt fjernt det skal være sånn. Folk får leve utifra sine egne ønsker , men jeg som er en som ikke drar fra små barn over natta mer enn en natt. Man " må" veldig sjelden det. Oftest er det ferie / fest og ikke jobb eller fødsel som gjør at mødre drar. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan dere kan " mobbe " oss. Synes dere burde lese forsking på dette istedet for kun tenke på deres egne behov. Hvorfor får så mange barn om det er vanskelig endre livet sitt bittelitt droppe alt av partyer/ turer en stund. Er helt fjernt hvor raskt man må presses tilbake til " livet". Ser det ofte ang alkohol , åh huff vært gravid 9 mmd ikke festa og drikki , amma 3? Mnd. Nå måååå jeg ut på byen altså .... Klart meg sååå lenge uten alkohol og uteliv. Dere som vil kaste forskning på båten ( dere ignorerer helt sikkert forskning på ettåringer i barnehager også) forkaster dere all forskning og utvikling? Kreft, aids, it- utviklingen , krybbedød osv. Eller ignorerer dere kun den forskningen som passer dårlig til deres egen levemåte? Det som er rett for en baby/ toddler er trygghet og om det er mor de føler den tryggheten mest med / ønsker ja så gi dem det. Det er fremdeles forskjeller på en mor og far og bilogi og tilknytning og dette ligger naturlig i småbarn, spiller ingen rolle hva dere ønsker fortelle dere selv. Dere er kvinner og mødre , vær det mer enn ett år pls. Jepp jeg provoserer ...

 

Anonymous poster hash: 43f96...a3a

[Anonym bruker]

Eller problemet ligger i at nå til dags skal mødre reise så tidlig avsted selv om det kanskje ikke er best for det lille barnet ( forskere sier litt om antall netter borte i forhold til barnets alder)man er unormal om man ikke har dratt fra toåringen sin 3 netter i 2013! Helt fjernt det skal være sånn. Folk får leve utifra sine egne ønsker , men jeg som er en som ikke drar fra små barn over natta mer enn en natt. Man " må" veldig sjelden det. Oftest er det ferie / fest og ikke jobb eller fødsel som gjør at mødre drar. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan dere kan " mobbe " oss. Synes dere burde lese forsking på dette istedet for kun tenke på deres egne behov. Hvorfor får så mange barn om det er vanskelig endre livet sitt bittelitt droppe alt av partyer/ turer en stund. Er helt fjernt hvor raskt man må presses tilbake til " livet". Ser det ofte ang alkohol , åh huff vært gravid 9 mmd ikke festa og drikki , amma 3? Mnd. Nå måååå jeg ut på byen altså .... Klart meg sååå lenge uten alkohol og uteliv. Dere som vil kaste forskning på båten ( dere ignorerer helt sikkert forskning på ettåringer i barnehager også) forkaster dere all forskning og utvikling? Kreft, aids, it- utviklingen , krybbedød osv. Eller ignorerer dere kun den forskningen som passer dårlig til deres egen levemåte? Det som er rett for en baby/ toddler er trygghet og om det er mor de føler den tryggheten mest med / ønsker ja så gi dem det. Det er fremdeles forskjeller på en mor og far og bilogi og tilknytning og dette ligger naturlig i småbarn, spiller ingen rolle hva dere ønsker fortelle dere selv. Dere er kvinner og mødre , vær det mer enn ett år pls. Jepp jeg provoserer ...

 

Anonymous poster hash: 43f96...a3a

Noen mennesker har faktisk et LIV utenom barna sine også!

Det er snakk om et barn som skal være sammen med pappaen sin i 3 netter! Det du skriver om at det er forskjell på mamma og pappa da det gjelder tilknytning ol. er bare bullshit! Det er hva dere som foreldre legger opp til. Barna kan få et like tett forhold til sin far som til sin mor dersom mor tillater det. Kreft, aids og krybbedød? Er du gal menneske?

 

Noen mødre lar det gå sport i å liksom være "supermamma". De skal være den eneste ene barnet vil være hos og ser på det som positivt at baby bare vil være hos seg. Da har de liksom gjort en god jobb, for da har de skapt dette mor-barn båndet. Det er jo bare PISS! De gjør det for sitt eget ego, ikke for sine barn! Selvsagt er det best for et barn å ha like god tilknytning til sin far som til sin mor! De "forskerne" som ikke mener dette kan gå og ta seg en vaffel!

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

[Anonym bruker]

Eller problemet ligger i at nå til dags skal mødre reise så tidlig avsted selv om det kanskje ikke er best for det lille barnet ( forskere sier litt om antall netter borte i forhold til barnets alder)man er unormal om man ikke har dratt fra toåringen sin 3 netter i 2013! Helt fjernt det skal være sånn. Folk får leve utifra sine egne ønsker , men jeg som er en som ikke drar fra små barn over natta mer enn en natt. Man " må" veldig sjelden det. Oftest er det ferie / fest og ikke jobb eller fødsel som gjør at mødre drar. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan dere kan " mobbe " oss. Synes dere burde lese forsking på dette istedet for kun tenke på deres egne behov. Hvorfor får så mange barn om det er vanskelig endre livet sitt bittelitt droppe alt av partyer/ turer en stund. Er helt fjernt hvor raskt man må presses tilbake til " livet". Ser det ofte ang alkohol , åh huff vært gravid 9 mmd ikke festa og drikki , amma 3? Mnd. Nå måååå jeg ut på byen altså .... Klart meg sååå lenge uten alkohol og uteliv. Dere som vil kaste forskning på båten ( dere ignorerer helt sikkert forskning på ettåringer i barnehager også) forkaster dere all forskning og utvikling? Kreft, aids, it- utviklingen , krybbedød osv. Eller ignorerer dere kun den forskningen som passer dårlig til deres egen levemåte? Det som er rett for en baby/ toddler er trygghet og om det er mor de føler den tryggheten mest med / ønsker ja så gi dem det. Det er fremdeles forskjeller på en mor og far og bilogi og tilknytning og dette ligger naturlig i småbarn, spiller ingen rolle hva dere ønsker fortelle dere selv. Dere er kvinner og mødre , vær det mer enn ett år pls. Jepp jeg provoserer ...

 

Anonymous poster hash: 43f96...a3a

Så man skal da være låst til hjemmet sitt i ca 3 år, da man ikke kan dra ut og være sosial en kveld?

 

Jezzes du har et kjedelig liv... Enkelte av oss trenger og få komme ut en gang i blant og, og hva skjer den dagen man blir syk og ikke kan ta seg av ungen, eller verre alvorlig syk og blir innlagt på sykehus? Da sitter man med en unge som er totalt avhengig av sin mor og ikke kan være hos noen andre. Da kan den der flotte forskningen din ikke akkurat hjelpe deg, spesielt når barnevakten kommer med en panisk unge som MÅ ha mamman sin.

 

Å ha ungen på overnatting handler ikke om alkohol og festing (ja jeg drikker og er på fest hvis jeg kan når jeg har barne fri, men det er ikke det som er suget). Det handler om å få være sosial med voksne menneske uten og ha en unge hengene i "skjørtet", å kan få slå seg løs uten å må tenke "jeg kan ikke sånn og sånn for ungen sin del". 

 

Nå snakker jeg fra mitt stå sted, for jeg må ha barnevakt hvis jeg skal noe jeg ikke kan ha med jentungen. Jeg hadde 5 dagers ferie i år uten ungen med, for jeg trengte og få koble av fra alt. Alle har sine grunner.

 

Og for de som er i lag, hvorfor i all verden kan far fly rundt på fest, overnattinger, gutteturer osv. helt uten problem og ingen kritikk nesten, mens når mor vil på fest så hyles det om tilknyttingproblemer osv? Er ikke far like bra som mor? Er ikke derfor enkelte politikere vil ha 50/50 deling på permisjon og mange vil ha 50/50 deling på samvær?

 

Jeg savnet forresten og dra på fest som gravid og fersk mamma, ikke pga flaska (som forøvrig står på bordet ved middager og kveldstid hos familier for å lære "sunt forholdt" til alkohol til barna fra de er baby), men for det og kunne være sosial etter å ha vært stort sett syk i hele svangerskapet... 

 

Anonymous poster hash: 7bcf5...3c7

[Anonym bruker]

Jeg er ikke norsk og blir alltid like overrasket over hvor polariserte slike debatter blir. Det finnes visst bare ytterpunkter, og allt annet enn "Fasiten" er feil.

 

MIN mening, basert på EGEN erfaring og verdier:

- jeg er noe annet enn bare mor, akkurat som faren er noe annet enn bare far. Vi trenger også å leve et liv som kvinne/mann, ektefeller, individer med faglige/intellektuelle utfordringer, i tillegg til å være foreldre; det heter balanse.

- har vi ikke et balansert liv, vil vi være dårligere foreldre, dårlige forbilder, og til syvende og sist ulykkelige.

- et barn er et familiemedlem som alle andre, ikke midtpunktet i familien. Barnet er et individ, ikke et selvrealiseringsprosjekt for mor og far.

- tilknytning til mor er viktig, men tilknytning til far er vel så viktig. Jeg oppdrar ikke et barn som skal forbli mitt hele livet, jeg oppdrar et fremtidig voksent individ, og fra dag 1 etter fødselen begynner en løsrivelsesprosess og selvstendighetsprosess mot voksenlivet.

- det betyr ikke at man skal reise vekk fra et spedbarn uten videre, men at fra starten av har vi jobbet med å gjøre gutten trygg på andre enn meg, og nå som han ikke er baby lenger støtter vi hans behov for selvstendighet i stede for å undertrykke det.

- man skal tilpasse seg barnet sitt, men uten å miste seg selv. Noen barn trenger mer omsorg enn andre, men man må passe på seg selv, for man er mor/far i det lange løpet, ikke bare noen år. På morsmålet mitt sier man at "den som skal reise langt passer på hesten sin". Det er helt normalt å trenge et pusterom i hverdagen.

 

Hvis det som føles riktig for en mor er å være hjemme med barn og ikke forlate dem på 4 år, helt greit. Men for en annen vil det å kunne ta en pause innimellom sikre at hun blir en mye bedre mor enn ellers. Man må finne det som passer sin familie best, og våge å være en "god nok" mor, fremfor å være en "perfekt" mor.

 

Sorry for langt innlegg, måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: 4b613...d2b

[Von Hertelhofen]

Det er bare helt pyton å reise fra ungen sin for første gang. Sånn er det enten ungen er 1 eller 4 år.

 

Det er ingen rasjonell tanke bak dette, og det har heller ingenting med faren å gjøre.

Det er bare en følelse, og selv om den er irasjonell, så er den likevel der.

[Anonym bruker]

du kan tydligvis ikke sette seg inn i dette. det har ikke alltid noe med mennene å gjøre i det hele tatt. det kan ha flere grunner. noen liker ikke å ikke ha kontroll, noen har kanskje hatt et vanskelig svangerskap/fødsel og sliter enda med dette, noen kan ha opplevd noe tragisk med et tidligere barn. det er sååå mye som kan være grunnen til at denne mammen ikke ville reise vekk fra barnet. synes du skal slutte å være så dømmende og heller tenke at folk er forskjellige. tenk om noen skulle blandet seg i, og dømt hva du synes er best for dine barn?

Anonymous poster hash: 84a6b...216

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg syns ikke at hovedomsorgspersonen skal være borte fra små barn under to år mer enn max et døgn om det ikke er veldig nødvendig.

 

Det er en tid for alt, og når man har småbarn bør egentid og selvrealisering settes litt på vent.

 

Og det har ingenting med kjønn og udugelige mannfolk å gjøre. Her skal pappa'n ha 6 mnd permisjon og blir da den som har hovedomsorgen den tiden.

[Honningmelon]

Mannen min er en kjempeflink pappa. Ikke noe å si på det. Men, jeg hadde ikke reist fra rt så lite barn i tre netter. Og det er fordi det er jeg som tar meg mest av barna, fordi jeg er mest hjemme. Og jeg tror helt oppriktig at barnet mitt på den alderen ikke hadde hatt godt av at jeg plutselig hadde blitt borte over flere dager. Tre dager er mye lengre for et lite barn enn for oss.

 

2-åringen min har vært borte fra meg en natt innimellom, og da er hun helt rar når jeg kommer tilbake. Jeg

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

Han må jo være udugelig da en mor er redd for at barnet skal få skader etter 3 netter med far!

Her snakker de om traumer og tilknytningsproblemer etter 3 netter med KUN pappa.

 

Hvorfor skulle en mor være engstelig for en 1 1/2 åring da? Jeg har to større barn, eldste er 18, og jeg har aldri vært redd for å la de være alene med pappa i 3 netter. Hadde jeg ikke stolt på at han klarte å ta godt vare på barna hadde jeg heller ikke valgt ham som far til mine barn.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

Du referer åpenbart til en tråd jeg ikke har lest, men jeg syns du overtolker litt nå. Du tror ikke det kan være bittelitt sannsynlig at problemet kan ligge hos mor?

 

Selvfølgelig ligger problemet hos mor! Er jo derfor jeg skriver dette. 

Syntes synd på fedre som får så liten tiltro at mødre ikke tør la ungen være alene med han i 3 netter. Det er jo tragisk, egentlig, at folk kan bli så vanvittig hysteriske! 

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

 

Du skriver jo i hovedinnlegget at problemet ligger hos far?

1. Hvor finner dere udugelige menn?

2. Hvorfor får dere barn med de?

Og så her skriver du at problemet ligger hos mor??

 

Bestem dem. 

 

Anonymous poster hash: d7a80...751

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

Han må jo være udugelig da en mor er redd for at barnet skal få skader etter 3 netter med far!

Her snakker de om traumer og tilknytningsproblemer etter 3 netter med KUN pappa.

 

Hvorfor skulle en mor være engstelig for en 1 1/2 åring da? Jeg har to større barn, eldste er 18, og jeg har aldri vært redd for å la de være alene med pappa i 3 netter. Hadde jeg ikke stolt på at han klarte å ta godt vare på barna hadde jeg heller ikke valgt ham som far til mine barn.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

Du referer åpenbart til en tråd jeg ikke har lest, men jeg syns du overtolker litt nå. Du tror ikke det kan være bittelitt sannsynlig at problemet kan ligge hos mor?

 

Selvfølgelig ligger problemet hos mor! Er jo derfor jeg skriver dette. 

Syntes synd på fedre som får så liten tiltro at mødre ikke tør la ungen være alene med han i 3 netter. Det er jo tragisk, egentlig, at folk kan bli så vanvittig hysteriske! 

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

 

Du skriver jo i hovedinnlegget at problemet ligger hos far?

1. Hvor finner dere udugelige menn?

2. Hvorfor får dere barn med de?

Og så her skriver du at problemet ligger hos mor??

 

Bestem dem. 

 

Anonymous poster hash: d7a80...751

 

Ehhh, HALLO! Trådstarter i den tråden, samt flere som svarer der sier at det er skadelig for barnet å være borte fra mor så lenge. Derfor lurer jeg på hva slags udugelige menn de har som ikke klarer å ta vare på barnet. Selvsagt er problemet hos mor, jeg ville bare snu litt på det og skrev det slik som DE likesågodt kunne skrevet det. De stoler jo ikke på at barnet skal klare seg i 3 netter uten å få livslange traumer av opplevelsen. Skjønner?

Hvis ikke, så unngå tråden, ser ut til at de fleste andre skjønner.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

Han må jo være udugelig da en mor er redd for at barnet skal få skader etter 3 netter med far!

Her snakker de om traumer og tilknytningsproblemer etter 3 netter med KUN pappa.

 

Hvorfor skulle en mor være engstelig for en 1 1/2 åring da? Jeg har to større barn, eldste er 18, og jeg har aldri vært redd for å la de være alene med pappa i 3 netter. Hadde jeg ikke stolt på at han klarte å ta godt vare på barna hadde jeg heller ikke valgt ham som far til mine barn.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

Du referer åpenbart til en tråd jeg ikke har lest, men jeg syns du overtolker litt nå. Du tror ikke det kan være bittelitt sannsynlig at problemet kan ligge hos mor?

 

Selvfølgelig ligger problemet hos mor! Er jo derfor jeg skriver dette. 

Syntes synd på fedre som får så liten tiltro at mødre ikke tør la ungen være alene med han i 3 netter. Det er jo tragisk, egentlig, at folk kan bli så vanvittig hysteriske! 

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

 

Du skriver jo i hovedinnlegget at problemet ligger hos far?

1. Hvor finner dere udugelige menn?

2. Hvorfor får dere barn med de?

Og så her skriver du at problemet ligger hos mor??

 

Bestem dem. 

 

Anonymous poster hash: d7a80...751

 

Ehhh, HALLO! Trådstarter i den tråden, samt flere som svarer der sier at det er skadelig for barnet å være borte fra mor så lenge. Derfor lurer jeg på hva slags udugelige menn de har som ikke klarer å ta vare på barnet. Selvsagt er problemet hos mor, jeg ville bare snu litt på det og skrev det slik som DE likesågodt kunne skrevet det. De stoler jo ikke på at barnet skal klare seg i 3 netter uten å få livslange traumer av opplevelsen. Skjønner?

Hvis ikke, så unngå tråden, ser ut til at de fleste andre skjønner.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

 

haha. Er jo du som startet innlegget, omtaler du deg selv som trådstarter?? Tror det er du som forstår poenget ditt og ingen andre.

 

Anonymous poster hash: d7a80...751

[Anonym bruker]

Hei , jeg er trådstarter i det andre innlegget.

Jeg har absolutt ikke en udugelig mann , men det er jeg som gjør alt med barna.

Derfor blir det jo meg de er mest knyttet til , og de er mest vandt til at jeg er med de og gjør alt med de.

 

Jeg vet han klarer å ta vare på ungen når jeg er borte.

Men jeg lurer på hvordan ungen vil ta det !

Vil hun tro jeg har dratt for alltid ?!

Vil det skade henne spurte jeg om ja, men er glad for å høre at dere ikke tror det.

 

Jeg blir glad og føler meg mye bedre nå som jeg hører at dere tror det går helt bra for en på 20 mnd å være borte fra mamma i 3 netter.

 

Anonymous poster hash: 0e216...df4

[Edelweis]

Jeg skjønner poenget til hi i denne tråden her er både jeg og mannen hovedomsorgsperson for barna, så jeg kan fint reise bort i tre dager uten at barna får varig men av det. De blir bare ekstra glad for å se meg når jeg kommer hjem

[Anonym bruker]

Jeg skjønner poenget til hi i denne tråden her er både jeg og mannen hovedomsorgsperson for barna, så jeg kan fint reise bort i tre dager uten at barna får varig men av det. De blir bare ekstra glad for å se meg når jeg kommer hjem

Samme her, faren har vært veldig aktiv fra dag 1. Jeg fikk voldsom "klaus" av å være med babyen hele tiden på dagtid, så han overtok så å si alt (utenom amming selvsagt) det øyeblikket han kom inn døren etter jobb. Han hadde også veldig lyst til det selv. Det fortsatte etter permisjonen, hvis han må velge mellom husarbeid/ærend/matlaging og omsorg for barn har han en klar preferanse for det siste.

Resultatet er en gutt som er like glad for å være med mor som med far, noe som gir oss økt fleksibilitet i hverdagen, og en stolt pappa som har skikkelig greie på små barn. De er forresten på guttetur i helgen, jeg var ikke invitert og gleder meg til å få full rapport på mandag.

 

 

Anonymous poster hash: 4b613...d2b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Hvorformå en mann være udugelig bare fordi en mor er engstelig for å gå fra barne sitt?

Han må jo være udugelig da en mor er redd for at barnet skal få skader etter 3 netter med far!

Her snakker de om traumer og tilknytningsproblemer etter 3 netter med KUN pappa.

 

Hvorfor skulle en mor være engstelig for en 1 1/2 åring da? Jeg har to større barn, eldste er 18, og jeg har aldri vært redd for å la de være alene med pappa i 3 netter. Hadde jeg ikke stolt på at han klarte å ta godt vare på barna hadde jeg heller ikke valgt ham som far til mine barn.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

Du referer åpenbart til en tråd jeg ikke har lest, men jeg syns du overtolker litt nå. Du tror ikke det kan være bittelitt sannsynlig at problemet kan ligge hos mor?

 

Selvfølgelig ligger problemet hos mor! Er jo derfor jeg skriver dette. 

Syntes synd på fedre som får så liten tiltro at mødre ikke tør la ungen være alene med han i 3 netter. Det er jo tragisk, egentlig, at folk kan bli så vanvittig hysteriske! 

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

 

Du skriver jo i hovedinnlegget at problemet ligger hos far?

1. Hvor finner dere udugelige menn?

2. Hvorfor får dere barn med de?

Og så her skriver du at problemet ligger hos mor??

 

Bestem dem. 

 

Anonymous poster hash: d7a80...751

 

Ehhh, HALLO! Trådstarter i den tråden, samt flere som svarer der sier at det er skadelig for barnet å være borte fra mor så lenge. Derfor lurer jeg på hva slags udugelige menn de har som ikke klarer å ta vare på barnet. Selvsagt er problemet hos mor, jeg ville bare snu litt på det og skrev det slik som DE likesågodt kunne skrevet det. De stoler jo ikke på at barnet skal klare seg i 3 netter uten å få livslange traumer av opplevelsen. Skjønner?

Hvis ikke, så unngå tråden, ser ut til at de fleste andre skjønner.

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

 

haha. Er jo du som startet innlegget, omtaler du deg selv som trådstarter?? Tror det er du som forstår poenget ditt og ingen andre.

 

Anonymous poster hash: d7a80...751

 

Trådstarter i den tråden jeg snakker om da, smartypants. At du ikke forstår det en gang sier litt.... Om du leser de andre svarene her så har nok de aller fleste forstått det, eneste som virker forvirret er faktisk DU!

 

 

Anonymous poster hash: e94b5...71b

[Gjest Vinglepetrine]

 

Jeg skjønner poenget til hi i denne tråden her er både jeg og mannen hovedomsorgsperson for barna, så jeg kan fint reise bort i tre dager uten at barna får varig men av det. De blir bare ekstra glad for å se meg når jeg kommer hjem

Samme her, faren har vært veldig aktiv fra dag 1. Jeg fikk voldsom "klaus" av å være med babyen hele tiden på dagtid, så han overtok så å si alt (utenom amming selvsagt) det øyeblikket han kom inn døren etter jobb. Han hadde også veldig lyst til det selv. Det fortsatte etter permisjonen, hvis han må velge mellom husarbeid/ærend/matlaging og omsorg for barn har han en klar preferanse for det siste.

Resultatet er en gutt som er like glad for å være med mor som med far, noe som gir oss økt fleksibilitet i hverdagen, og en stolt pappa som har skikkelig greie på små barn. De er forresten på guttetur i helgen, jeg var ikke invitert og gleder meg til å få full rapport på mandag.

 

 

Anonymous poster hash: 4b613...d2b

 

Slik har jeg det også, og det er jeg SÅ glad for. Venter nå nr. 3 og håper hun får et like nært og godt forhold til pappaen sin som det de to guttene våre har.

Jeg syntes det er veldig synd at så mange mammaer velger å "skvise ut" pappaen ved å ta seg av absolutt alt med babyen/barnet selv, for jeg tror barna går glipp av noe ved å ikke få knytte dette båndet, like mye, med pappa som med mamma.

[Anonym bruker]

Jeg er tilknytningsbevisst og ganske streng mtp at barnet er førsteprioritet i småbarnsårene. Likevel ser jeg ikke problemet ved å la far ta noen dager/netter når barnet er over 18 måneder. Da skal barnet ha rukket å danne en trygg tilknytning til hovedomsorgspersonen og da tåler relasjonen fint at den andre forelderen, som vanligvis er nr 2 i tilknytningshierarkiet, har ansvaret alene.

 

Det handler uansett ikke om hvorvidt den andre forelderen er kompetent eller ikke, men om tilknytningen mellom barnet og den av foreldrene barnet er mest knyttet til. Eventuell skade er at barnet opplever det som et tillitsbrudd å bli forlatt. Det var verre om begge foreldrene dro fra en halvannetåring i en uke, slik jeg ser det. De fleste pappaer er da gode foreldre som evner å ivareta barnet sitt. 

Anonymous poster hash: 62720...18d

[Anonym bruker]

 

Jeg er tilknytningsbevisst og ganske streng mtp at barnet er førsteprioritet i småbarnsårene. Likevel ser jeg ikke problemet ved å la far ta noen dager/netter når barnet er over 18 måneder. Da skal barnet ha rukket å danne en trygg tilknytning til hovedomsorgspersonen og da tåler relasjonen fint at den andre forelderen, som vanligvis er nr 2 i tilknytningshierarkiet, har ansvaret alene.

 

Det handler uansett ikke om hvorvidt den andre forelderen er kompetent eller ikke, men om tilknytningen mellom barnet og den av foreldrene barnet er mest knyttet til. Eventuell skade er at barnet opplever det som et tillitsbrudd å bli forlatt. Det var verre om begge foreldrene dro fra en halvannetåring i en uke, slik jeg ser det. De fleste pappaer er da gode foreldre som evner å ivareta barnet sitt. 

 

Anonymous poster hash: 62720...18d

 

Er det her jeg håper er sant , alt du sier

 

 

Anonymous poster hash: 0e216...df4

[Anonym bruker]

Jeg tenker det går helt fint, jeg. Dersom en skal dømme utifra din bekymring, så antar jeg at du har vært en nær og tilstedeværende mamma for jenta i halvannet år, da har du jo lært henne at du er til å stole på og at du kommer tilbake når du blir borte litt. Når barnet har den tilliten til deg, er hun heller ikke redd for at du er borte for alltid. Og om hun er rar når du kommer tilbake så er det jo bare å skjemme henne bort på mammakos en stund. Barn med trygge grunnmurer tåler litt, vet du

Anonymous poster hash: 62720...18d

[Anonym bruker]

Takk

Det var pent sagt, og sant.

Du har nok rett i at hun har fått så mye kjærlighet å trygghet så hun klarer seg.

Skal begynne å glede meg isteden , det fortjener eldste min også.

 

Takk

Anonymous poster hash: 0e216...df4