Hvor mye klarer vi å gå ned til neste sommer2014 jenter?

[moota m storebror&lillebror]

Jeg hadde faren min på lunsj i går. Skulle lage mitt spesialbrød, hjemmelaget fletteloff. Lenge siden jeg har lagt det, og klarte derfor å lage dobbel deig.. Jaja jeg hev i hop et brett med pizzahorn som mannen kan ta med på jobb. Var så tom for kjøttdeigblanding og hadde fullt brett, men mer deig.. Lagde så et lite brett med små kanelboller. Hadde kokt egg, kjøpt reker, lagd eggerøre og dekket et bord med masse god mat, juice osv.

Frøs pizzahorn og kanelboller uten å så masse som å ha slikket på fingrene   (Pleier å spise både deig og ferske boller).

Lunsjen var klar og jeg spiste mine 2 knekkebrød med mager smøreost og agurk

Jeg kom aldri på at jeg ikke fikk smake noe annet eller at det fristet med ferskt hjemmelaget brød. Jeg er innstilt på å kjøre en stram linje en stund til, og vil heller se resultater enn å unne meg noe hele tiden. Etter en dag med kaloritelling hadde jeg til overs nesten 200 kalorier og unnet meg en pinup når barna var i seng og vi så opptak av "jakten på kjærligheten".

 

Skal i 90 årsdag om 1 mnd, og har lyst å komme så langt ned som overhodet mulig til da, det er med mannens familie og jo mindre jeg er da, jo mindre virker det jo selvfølgelig som om jeg har gått opp siden jul.. Siden jeg da var 73,7 kilo.. Huff jaja det er bare min feil   Men nå har jeg i alle fall funnet en måte jeg kan leve på resten av livet. Det er trøsten!

 

Min største utfordring om dagen er egentlig at jeg kan glemme å spise. Jeg glemmer av og til frokost kl.8. Før har jeg alltid hatt frokost kl.9. + at jeg skal alltid bare før frokost.. Har blitt flinkere å huske mellommåltid kl.18 også   Har ofte med meg en matboks med et knekkebrød i, og det går helt fint

 

Veiing i morgen, er litt spent og litt skeptisk siden det har gått litt senere nå i det siste.. Er litt redd for at det skal stoppe opp nå før den 90 årsdagen

[tustemor]

Oi, så flink du er, moota!! Virkelig stater evne!! Det er jo knallbra! Skal la meg inspirere. Så sant at det blir ikke resultater av å unne.seg noe hele tida. Takk for påminnelsen!

[moota m storebror&lillebror]

Oi, så flink du er, moota!! Virkelig stater evne!! Det er jo knallbra! Skal la meg inspirere. Så sant at det blir ikke resultater av å unne.seg noe hele tida. Takk for påminnelsen!

 

Håper ingen ble støtt av det altså, man gjør jo dette på hver sin måte   Jeg er bare så lei av å være tjukk og jojoslanker. Jeg har slanket meg siden jeg var 13 år da stemora mi startet på grete rode. Da var jeg ikke tjukk, hadde bare fine former.. Og det med at jeg var nede i 73,7 kilo med jul er både flaut og irriterende og jeg er så lei! Jeg var så nær målet og så dreit jeg i alt bare fordi jeg ikke klarte det like bra lenger. Jeg vil fort ned! Jeg spiser ofte og lite, så det er ingen nazi kur. Og dette er så masse bedre for helsa mi, tror jeg da

[Kortslutning]

Endelig var mandagen og veiedag her. Kjenner jeg gleder meg til mandager, så jeg får sett om det blir resultater. Og jeg hadde forventa resultater denne uka. Har spist lite forrige uke, mye på grunn av sykdom og en del på grunn av samlivsbrudd:(

 

Kjenner det tærer på kropp og sjel, er ikke godt når man ikke er helt enige om å gå fra hverandre. Men vi er da venner i det minste. Humøret går veldig opp og ned. Ene dagen er jeg helt ødelagt og andre dagen gleder jeg meg bitte litt til å få kontroll på livet igjen. Men det gjør vondt, spesielt når man har barn midt oppi det hele.

 

Fordelen er at jeg har ikke trøstespist. Jeg har bestemt meg at jeg skal hvertfall ikke ha de ekstra kiloene når jeg blir singel. Og skal jeg komme i min aller beste form til jeg er 30, så hjelper det lite å trøstespise. Selv om det frister når man er lei seg og deppa:(

 

Beklager utblåsningen, kjenner det er så godt å skrive inne her.

Følger med dere hele tiden, selv om jeg ikke er så flik til å kommentere dere andre. Men jeg sitter i bakgrunn og heier på dere!!

 

2.sept - 73,3 kg

9.sept - Midje 95 cm, lår 63 cm - 72,6 kg

16.sept- Midje 94 cm, lår 62 cm - 72,2 kg

24.sept - Midje 94 cm, lår 61 cm - 71,5 kg

30.sept - Midje 93 cm, lår 61 cm - 70,6 kg

 

 

[moota m storebror&lillebror]

Endelig var mandagen og veiedag her. Kjenner jeg gleder meg til mandager, så jeg får sett om det blir resultater. Og jeg hadde forventa resultater denne uka. Har spist lite forrige uke, mye på grunn av sykdom og en del på grunn av samlivsbrudd:(

 

Kjenner det tærer på kropp og sjel, er ikke godt når man ikke er helt enige om å gå fra hverandre. Men vi er da venner i det minste. Humøret går veldig opp og ned. Ene dagen er jeg helt ødelagt og andre dagen gleder jeg meg bitte litt til å få kontroll på livet igjen. Men det gjør vondt, spesielt når man har barn midt oppi det hele.

 

Fordelen er at jeg har ikke trøstespist. Jeg har bestemt meg at jeg skal hvertfall ikke ha de ekstra kiloene når jeg blir singel. Og skal jeg komme i min aller beste form til jeg er 30, så hjelper det lite å trøstespise. Selv om det frister når man er lei seg og deppa:(

 

Beklager utblåsningen, kjenner det er så godt å skrive inne her.

Følger med dere hele tiden, selv om jeg ikke er så flik til å kommentere dere andre. Men jeg sitter i bakgrunn og heier på dere!!

 

2.sept - 73,3 kg

9.sept - Midje 95 cm, lår 63 cm - 72,6 kg

16.sept- Midje 94 cm, lår 62 cm - 72,2 kg

24.sept - Midje 94 cm, lår 61 cm - 71,5 kg

30.sept - Midje 93 cm, lår 61 cm - 70,6 kg

 

Oi! Samlivsbrudd skal en ikke kimse av nei

Har vært oppi det selv og det er ikke enkelt med små barn å ta seg av i tillegg. Håper du kommer styrket ut av det   Sender en varm klem

[moota m storebror&lillebror]

Jeg gleder meg også til mandagene nå, for å se om den nye livsstilen gir resultater og om jeg har vært flink Teller ned omtrent fra tirsdagen av, som jeg har sagt før. Og ikke minst, hver fredag ønsker jeg litt at jeg også veide meg om fredagen   Men da hadde jeg nok ønsket å veie meg igjen på mandag haha

 

Kaloriene telles og følges og jeg har egentlig ikke behov for noe mer. Ingen utskeielser, ingen premie for at jeg er flink, ingen delmål! Her er det straka vegen foreløpig og jeg gleder meg til å kunne tre på meg de flotte klærne jeg hadde før og kjøpte inn før ferien.. Som jeg trygt kan si, det er langt til de passer

 

Vekta kunne i dag fortelle meg at jeg nå veier 87,4 kilo. Nedgang på akkurat 1 kilo siden sist mandag. Er fornøyd med det, men litt furten for at jeg bare gikk ned 0,7 sist uke og ikke tok det igjen denne uka, det må jeg innrømme at jeg er..

 

Tar ikke alt denne gangen heller, men 20.08.13 - 95,6 kilo

                                                             30.09.13 - 87,4 kilo

                                                              Totalt - 8,2 kilo ned på 6 uker.

 

Er fornøyd med det og fortsetter kampen mot under 70 kilo før det blir sommer igjen

[Ennai]

Kortslutning: vil sende deg en god klem:-) ikke morro når det er samlivsbrudd. Krysser fingrene for at du kommer sterkere ut av det:-)

 

Selv har jeg ikke vært flink denne helga. Som jeg skrev tidligere døde bestemor på fredag. Det resulterte i 0 matlyst. Ble alikevell med med foreldrene mine ut for å spise når vi var på tur for å si farvel ansikt til ansikt med bestemor. I tillegg spiste jeg spinatsuppe med maaasse fløte i på kvelden:-s

lørdag spiste jeg brødskive, eggsalat, masse sjokolade når begravelsesbyrået var på besøk, polarbrød osv osv:-s

I går ble det servert is, så måtte jo smake på det, og i går kveld kjøpte jeg og samboer resturangpizza.. det ble også frokost i dag:-s

jaja, er heldigvis ikke hverdagen dette nå lenger, som det var før..

 

har spist ganske lite denne helga, men bare usunt.. ikke bra..

[Kortslutning]

Takk, moota og ønsker*drømmer*håper!! Er ikke lett livet, og det skal det vel ikke være heller

 

Så bra Moota!! En kilo er kjempebra! Du må ha viljestyrke som bare det, jeg skeier ut rett som det er jeg. Klarer ikke å holde meg helt unna. Selv om jeg gjorde det for 4 år siden. Da holdt jeg meg unna en lang periode, men ikke søren om jeg klarer det nå Men så lenge jeg går ned, og spiser sunt så er det greti:)

Du er hvertfall kjempeflink!!

 

ønsker*drømmer*håper: Sender en god klem tilbake jeg! Føler med deg, veldig!! Vet hvor vondt det er å miste sin bestemor:(

Håper du får mer ro etterhvert, selv om det vil være tøft lenge.

Men dette klarer du!

[moota m storebror&lillebror]

Jeg vet ikke helt hvor masse jeg har sagt om dietten jeg følger, men vil gjøre det nå. Det fungerer kjempefint og jeg har ikke lyst på noe, utskeielser, "noe godt" eller hva det skal være. Delvis fordi behovet mitt blir dekket, delvis fordi ja, jeg har viljestyrke

 

Jeg følger samme diett som min bestevenninna mi gjør og har gjort siden gastric bypass i fjor. Hun gikk ned 35 kilo på 35 uker. Jeg kan og vil ikke operere, men kan jo følge den spiseplanen hun og andre følger etter en slik operasjon

 

Dietten består da i å telle kalorier. Jeg skal ligge på rett under 1100 kalorier. (Ja jeg vet at dette er veldig lavt, men jeg har også et ekstremt lavt forbruk da jeg har ME og ligger/sitter store deler av dagen på lading).

Men jeg skal også spise hver 2. time. Jeg skal helst ikke drikke så masse til maten eller etter, for det er med på å utspile magesekken. En skal vente minst 30 min før en drikker. Jeg er ikke helt nazi på dette, sånn som de som har operert må.

 

Til frokost kl.8 drikker jeg enda noka shake, må få vekk de siste 2 boksene..

Mellommåltid kl.10, spiser 1 knekkebrød med smøreost/leverpostei og agurk eller en sjelden gang prim

Lunsj kl.12, spiser 2 knekkebrød med det samme.

Mellommåltid igjen kl.14, 1 knekkebrød med det samme.

Middag kl.14. Er ikke nøye på hva dette er, men det skal mette og ligge på 3-450 kalorier og mette.

Mellommåltid kl.18, 1 knekkebrød med det samme.

Kvelds kl.20, 2 knekkebrød, 1 shake, 1 dessert, 1 pinup, druer, middagsrester osv. som fyller de siste kaloriene. Altså sunn potetmiddag og fisk har jeg mer enn nok kalorier til kvelds, mens pita da blir det kjip kvled og kanskje bare 1 knekkebrød.

 

Summen av kaloriene skal bli hva shape up appen forteller meg. Som sagt er det for meg rett under 1100. Det er også rom for å ha andre ting enn knekkebrød, frukt, grønnsaker, yoghurt osv, men det gidder jeg ikke og jeg er ikke lei knekkebrød, så derfor den ensformige kosten

 

Jeg har nå gått ned 8,2 kilo på 6 uker, uten å så masse som å gå en tur! Jeg gjør husarbeid, kjører en del, og sover/hviler/slapper av ved nesten hver anledning.

 

Jeg har også alltid med meg knekkebrød i veska hvis jeg skal ut på noe, så når venninnene mine byr på boller, sjokolade eller is, så har jeg mat med. Det er litt rart de aller første gangene, men de fleste respekterer at jeg vil gjøre noe med mitt syn på meg selv, og nå er jeg så innstilt på dette at jeg som sagt ikke tenkte tanken på å ta en bit av verken boller eller fletteloff med perlesukker på når jeg hadde lunsjgjester på lørdag.

Sier ikke at det ikke er rom for utskeielser, men her har en ikke behov for det

[Sol-regn-latter]

Det gjør inntrykk å lese om dødsfall i nær familie og samlivsbrudd. Vi er virkelige damer, med virkelig liv og utfordringer. For meg er denne gruppa en god støtte!

 

Det var spennende å lese om kostholdet ditt moota! Jeg kan jo skrive litt om mitt.( når vi ser bort fra utskeielser og sprekker)

 

Jeg føler Grethe roede stilen. 1600 kcal om dagen. Jeg pleier å legge det opp slik:

 

07.00Frokost: 2 brødskiver med pålegg, 1 glass melk. ( forskjellige pålegg, styrer unna nugatti osv)

11.00Lunsj: salat med ost og skinke. 220 kcal ( jeg veier ost og skinke, men grønnsakene tar jeg fritt av) vann og 1 frukt

14.00Mellommåltid: 1 knekkebrød med pålegg1 lettyoghurt 1 frukt og vann

17.00Middag: 400 kcal. ( som regel 150 g potet/100g ris, 150 g kjøtt, litt saus og fritt med grønnsaker)

21.00Kvelds: 1 brødskive med pålegg, 1 lettyoghurt, 1 frukt og vann

 

Som dere ser er det 5 måltider, 3 frukt og 3 "melkerasjoner". Jeg kan bytte ut frokosten med havregrøt, i dag har jeg bakt pizzasnurrer på 220 kcal jeg kan ha i fryseren til lunsj, 1brødskive kan byttes ut med 2 knekkebrød osv. Mulighetene er mange, men vaner og det enkle er ofte det beste her i huset

 

Jeg trener ofte mellom middag og kvelds. Hvis jeg ikke trener spiser jeg kvelds tidligere.Prøver å trene 4 ganger i uka. 2 ganger treningsvideoen 30 days shred, 1 gang joggetur og 1 gang gå tur. Med jobb, to barn, hus og hjem er dette maks av det jeg får til.

 

Når jeg holder meg til dette får jeg ikke søtsug. Jeg føler meg mett og fornøyd.

[Ennai]

Jeg tar veiingen i dag jeg. Har ikke tilgang på internet før lørdags kveld, så er like greit:-)

 

Startvekt:100,0kg

2 oktober: 89,6kg

totalt tap: 10,4kg

 

:-D

jeg er fornøyd, men forventer ikke at jeg skal gå ned så mye neste uke. I morgen skal jeg til tante på middag og på fredag er det som skrevet tidligere begravelse med mat/kakeservering etterpå. I tillegg til dette skal vi muligens til mine foreldre i helga:-p det blir noen dager med fristelse, men jeg skal ikke over 90 kg igjen, så det er bare å begrense seg!:-) viljestyrken har blitt sterkere, så er ikke sååå bekymret;-)

[moota m storebror&lillebror]

Det er kjempe flott Jeg startet jo også på 100, 2 og det er gøy når en har gått ned 10 kilo. Denne gangen er startvekt 95, og jeg mangler 1,8 kilo på å nå -10 Håper jeg klarer det på 2-3 uker.

 

Mannen sa her tidligere når jeg var 73,7 før jul at det va nok og kaldte meg for "boney". Altså hintet til at jeg var tynn. Det var jeg langt ifra og jeg var nokså glad for et par uker siden når han sa at dette styrte jeg selv.

Men nå har han igjen begynt å styre med hvorfor jeg skal så langt ned når jeg ikke klarer å holde meg der..

Jeg vet at han ikke liker for tynne jenter, men det er da forskjell på om jeg veier 55 og 65 + ..

[Ennai]

Det er da opp til deg hvilken vekt du vil ha, ikke mannen din, uansett om man er stor eller liten!:-) så lenge du er fornøyd synes jeg du skal drite i hva mannen sier;-) det er ditt liv og ditt valg:-)

 

Selv har jeg gått ned fra cubus xl str til vanlig l, og mannebeinet har ikke engang kommentert det.. rart hvor forskjellig det er egentlig:-p

[Fire småtroll]

Åh, jeg er misunnelig på viljestyrken deres altså!

 

Her sitter jeg, premenstruell, forkjølet, sur, sliten, og full av alt det jeg ikke skulle spist! Spiste wienerbrød på jobb i dag, og 2,5 wienerpølse i brød til middag, og er på toppen av det skikkelig oppblåst og har ballongmage pga hormonene, kan tro jeg føler meg lekker....

 

Men jeg er under 80 kg, og jeg skal aldri over 80 kg igjen! Så får det heller være at jeg ikke klarer gå ned noe den uka jeg er premenstruell da, men jeg blir litt oppgitt over meg selv altså, at det skal være så vanskelig.

 

Dere er skikkelig flinke, tenk 10 kg, det er mye det! Jeg er imponert, og håper å bli smittet av viljestyrken deres

 

Stå på jenter, jeg halser etter dere.

[moota m storebror&lillebror]

Det er da opp til deg hvilken vekt du vil ha, ikke mannen din, uansett om man er stor eller liten!:-) så lenge du er fornøyd synes jeg du skal drite i hva mannen sier;-) det er ditt liv og ditt valg:-)

 

Selv har jeg gått ned fra cubus xl str til vanlig l, og mannebeinet har ikke engang kommentert det.. rart hvor forskjellig det er egentlig:-p

 

Jeg kommer ikke til å stoppe pga. han. Men om jeg når målet mitt uten trening er vel noe annet. Jeg tenker det er jo mange som sliter med vektnedgang og at kroppen selv stopper. Men jeg kommer nok ikke til å stoppe før JEG er fornøyd hvis det ikke er kroppen selv som nekter. såpass får han tåle. Han er tynn som en strek og trenger ikke å tenke på hva han putter i hullet. Han er faktisk egentlig litt tynn, så han skal jo bare passe sine egne saker

[moota m storebror&lillebror]

Det er da opp til deg hvilken vekt du vil ha, ikke mannen din, uansett om man er stor eller liten!:-) så lenge du er fornøyd synes jeg du skal drite i hva mannen sier;-) det er ditt liv og ditt valg:-)

 

Selv har jeg gått ned fra cubus xl str til vanlig l, og mannebeinet har ikke engang kommentert det.. rart hvor forskjellig det er egentlig:-p

 

Trykket litt fort..   Jeg håper jo jeg endelig vil bli fornøyd med kroppen min. Og kommer ikke til å fortsette å være tykk eller overvektig fordi han liker det..

 

Ja det er rart hvor ulike de er. Kanskje han er redd for å si noe, at du skal få et slags forventningspress om han kommenterer det. Dessuten er han kanskje redd for hva han skal si. Skal han si du er fin? Ja var du ikke fin som XL? Skal han si du er flink? Ja var du uflink eller dårlig når du var XL? Hehe fellene er mange og han er nok bare redd for å trø feil. Tenker jeg.

 

Her er takhøyden så stor at jeg kjefter på han når han ikke spør hva jeg veier om mandagen og han svarer tilbake at han vet jeg kommer med det.. Jeg tenker han må vise at han følger med hehe

[moota m storebror&lillebror]

Åh, jeg er misunnelig på viljestyrken deres altså!

 

Her sitter jeg, premenstruell, forkjølet, sur, sliten, og full av alt det jeg ikke skulle spist! Spiste wienerbrød på jobb i dag, og 2,5 wienerpølse i brød til middag, og er på toppen av det skikkelig oppblåst og har ballongmage pga hormonene, kan tro jeg føler meg lekker....

 

Men jeg er under 80 kg, og jeg skal aldri over 80 kg igjen! Så får det heller være at jeg ikke klarer gå ned noe den uka jeg er premenstruell da, men jeg blir litt oppgitt over meg selv altså, at det skal være så vanskelig.

 

Dere er skikkelig flinke, tenk 10 kg, det er mye det! Jeg er imponert, og håper å bli smittet av viljestyrken deres

 

Stå på jenter, jeg halser etter dere.

 

Jeg har også vært sliten og sulten i det siste, men jeg klarer faktisk ikke å gi slipp på kontroll - freak delen av meg som vil gå ned mest mulig fortest mulig på en sunn og fornuftig måte. Jeg må ned! Jeg kan ikke jojo slanke meg mer..

 

Bestemte meg i går for at jeg skulle legge meg når jeg hadde kjørt barna til skolen i dag. Kjørte storesøster 7.40 og lillebror 8.20. (Hun går på leksehjelp før skolen).

Fikk gjort det lille jeg skulle, spiste frokost til vanlig tid og la meg. Sto opp 13.15 og hadde lunsj da. Slik venninna mi har sagt jeg skal om jeg sover lenge eller legger meg igjen. Spis frokosten før du legger deg og spis når du står opp igjen.

 

Så nå har jeg sovet 3-4 timer i dag, men har ikke mer energi for det om. Jeg er trøtt og sliten og de 10 minuttene det tok å støvsuge nede litt støv og kattelo osv. var utrolig slitsomt. Kjenner jeg trenger mer enn bare noen timer ekstra søvn. Godt at høstferien står for døra i morgen etter skoletid

[Sol-regn-latter]

God morgen jenter!

 

I dag viste vekten 78.0. Det betyr 300 g opp, i tillegg til de 200 g jeg la på meg sist uke. Altså 500 g opp de siste to ukene.Nå er det vel ikke noe å ringe VG om, men det er bare det at jeg "visste" det kom til å skje! Tror jeg har nevnt det tidligere også, jeg går ned noen kg, så begynner jeg å syntes "synd" på meg selv. Stakkar meg som alltid slanker meg, jeg fortjener å kose meg osv... Og resultatet, ja det lar jo ikke vente på seg. Snakk om selvoppfyllende profeti!

 

Åh, er det noen som har lyst til å leke hobbypsykolog og hjelpe meg litt med tankegangen her?

Jeg vet jo at jeg har det bedre når jeg spiser sunt, og veka går jo faktisk nedover. Så hvorfor ødelegger jeg for meg selv? Jeg kjører jo ikke noe sultediett eller, så kan ikke skylde på det. Det koker vel ned til viljestyrke, å se litt stort på ting, og å være fornøyd med seg selv. Også må jeg slutte å synes synd på meg selv og kalle en spade for en spade. Jeg kan ikke spise noe søtt/godteri mange ganger i uka. De færreste tynne gjør heller ikke det. Det finnes sikkert noen unntak, med tynne som spiser "hva de vil" men sånn er ikke jeg. Dessuten vil jeg jo egentlig ikke ha et sånt type kosthold heller. Jeg vil spise sunn og variert mat som er bra for kroppen min, gir overskudd og god helse. Jeg vil være et godt forbilde for ungene.

 

Jeg vil gjerne høre tankene deres om dette. moota, vil du si litt om hva som "skjedde" da du begynte å legge på deg etter å ha gått ned så mye? Kanskje det kan hjelpe meg å forstå hvordan jeg skal komme meg ut av denne dumme tankegangen. Det er utrolig imponerende at du nå har att tak i dette igjen og kjemper deg nedover igjen! Hva er annerledes denne gangen?

 

Dette er grunnen til at jeg aldri vil fortelle noen at jeg slanker meg. Jeg mislykkes. Men denne gangen har jeg dere, og det er jeg så glad for! Det kan hende jeg hadde gitt meg nå, vendt tilbake til gamle vaner og uvaner om jeg ikke visste at dere fortsetter. Sikkert gått opp igjen, og sett på det som et nytt nederlag. Men denne gangen skal jeg ikke gi meg. Jeg må jo henge med, så jeg blir like smashing som dere

[Fire småtroll]

Ja, da er vi ihvertfall flere, jeg har også gått opp denne uka

 

Ja, jeg har fått mensen i dag, så noe av det er vann i kroppen pga hormoner, men jeg har ikke vært flink heller. Jeg har selvfølgelig en haug med unnskyldninger, jeg har vært skikkelig forkjølet, vondt i hodet, slapp og sliten, i tillegg til premenstruell. Men hvorfor jeg føler det er grunn til å ødelegge for meg selv ved å proppe trynet med alt jeg kommer over som inneholder sukker, det vet jeg ikke....

 

Veid 79,2 forrige fredag, i dag viste vekten 80,0. Jeg skulle jo aldri se 80-tallet igjen.

 

Men jeg nekter å gi opp, men akkurat nå ser jeg for meg at jeg skal bruke resten av mitt liv på en slankekur som aldri når målet, det er kjipt.

Jeg nekter å la det bli sånn, jeg har hele tiden sagt at jeg kan leve med at jeg har vært lubben i siste del av 30-årene, med fire barn, sykdom og div utfordringer ble det sånn. Men jeg var slank helt til jeg var 33 år, og jeg skal være slank igjen som 40-åring. Neste år fyller jeg 40 år og nå begynner jeg få det travelt med å fikse dette.

 

Jeg skal fikse det, men det er merkelig hvor vanskelig det er, hvor avhengig man plutselig har blitt av alt dette sukkeret. Hvorfor har det blitt sånn at jeg ikke kan lese en bok, ikke se på TV, ikke slappe av i sofaen uten å spise samtidig?

 

Jeg satt og tenkte på året som kommer i går kveld, om jeg klarer 75 kg til jul, 70 kg til et stort familieselskap vi skal ha i april også 65 innen neste sommer så er jeg i mål. Det er snakk om lusne 15 kg på nesten et år, det må da være mulig å klare det. Men så lurer jeg på om jeg kanskje setter meg for små mål, siden det er såpass "lite" som skal av på såpass lang tid trenger jeg ikke være så streng også blir jeg litt for lite streng. Kanskje det hadde vært bedre for meg med 3 mnd på superstreng diett også bruke resten av året på å stabilisere... Må fundere litt på det i helga, kanskje jeg må bli gørrstreng med meg selv fra mandag og se om raskere resultat kan motivere meg mer.

 

Jeg nekter å melde meg ut av denne gruppa ihvertfall, jeg skal holde følge vinteren gjennom, uansett hvordan det går

 

Ha en fin helg jenter.

[junimamma81]

Tror det som er viktig er å tenke på at man skal legge om kostholdet for nesten resten av livet. Ikke bare for den tiden man skal ned for så å begynne å spise igjen. Gode rutiner hele veien. Feks. Alltid ha tilgjengelig frukt/ grønnsaker. Gjerne oppskjært. Innføre en dag i uka der du kan kose deg men ikke overdrive kosingen. Vi forteller jo barna at lørdag er dagen for godt hvorfor ikke gjøre som de. :-) litt av mine tanker:-)

[tustemor]

God morgen jenter!

 

I dag viste vekten 78.0. Det betyr 300 g opp, i tillegg til de 200 g jeg la på meg sist uke. Altså 500 g opp de siste to ukene.Nå er det vel ikke noe å ringe VG om, men det er bare det at jeg "visste" det kom til å skje! Tror jeg har nevnt det tidligere også, jeg går ned noen kg, så begynner jeg å syntes "synd" på meg selv. Stakkar meg som alltid slanker meg, jeg fortjener å kose meg osv... Og resultatet, ja det lar jo ikke vente på seg. Snakk om selvoppfyllende profeti!

 

Åh, er det noen som har lyst til å leke hobbypsykolog og hjelpe meg litt med tankegangen her?

Jeg vet jo at jeg har det bedre når jeg spiser sunt, og veka går jo faktisk nedover. Så hvorfor ødelegger jeg for meg selv? Jeg kjører jo ikke noe sultediett eller, så kan ikke skylde på det. Det koker vel ned til viljestyrke, å se litt stort på ting, og å være fornøyd med seg selv. Også må jeg slutte å synes synd på meg selv og kalle en spade for en spade. Jeg kan ikke spise noe søtt/godteri mange ganger i uka. De færreste tynne gjør heller ikke det. Det finnes sikkert noen unntak, med tynne som spiser "hva de vil" men sånn er ikke jeg. Dessuten vil jeg jo egentlig ikke ha et sånt type kosthold heller. Jeg vil spise sunn og variert mat som er bra for kroppen min, gir overskudd og god helse. Jeg vil være et godt forbilde for ungene.

 

Jeg vil gjerne høre tankene deres om dette. moota, vil du si litt om hva som "skjedde" da du begynte å legge på deg etter å ha gått ned så mye? Kanskje det kan hjelpe meg å forstå hvordan jeg skal komme meg ut av denne dumme tankegangen. Det er utrolig imponerende at du nå har att tak i dette igjen og kjemper deg nedover igjen! Hva er annerledes denne gangen?

 

Dette er grunnen til at jeg aldri vil fortelle noen at jeg slanker meg. Jeg mislykkes. Men denne gangen har jeg dere, og det er jeg så glad for! Det kan hende jeg hadde gitt meg nå, vendt tilbake til gamle vaner og uvaner om jeg ikke visste at dere fortsetter. Sikkert gått opp igjen, og sett på det som et nytt nederlag. Men denne gangen skal jeg ikke gi meg. Jeg må jo henge med, så jeg blir like smashing som dere

Kjære deg, det skal du- og du får bare ikke lov å gi deg nå!! Kjenner at du beskriver noe jeg.kjenner.meg veldig godt igjen i. Har de samme tendensene.som deg. Min "teori" er at vi (eller iaf meg da) har lært oss til å regulere følelser vha mat. Måten blir en form for trøst.

Jeg tar meg selv stadig vekk i å tenke at: "jeg fortjener sorten, og fortjener datten" Ja, jeg fortjener det beste, du fortjener det beste- men det handler da ikke om mat. Men jeg har vel egentlig holdt på med det siden jeg flytta hjemmefra 19 år gammel. Nå er jeg 36. Og GUD så forbanna lei jeg er av å være feit!

Så vi må lære oss å regulere følelser, sette ord på egne behov, be om anerkjennelse, anerkjenne oss selv- uten å gå i den trøstefella. Jeg kæn bare smaker for meg selv, men jeg kjenner meg så godt igjen i det du beskriver.

Og så vil jeg si en ting til alle her inne. Motivasjon handler ikke bare om viljestyrke. Det handler også om å ha hodet med på endringen. Trur ikke det er sånn at alle feite ikke har viljestyrke. Men all endring er vanskelig, det er nytt, skummelt, truende, ukjent- hodet, tanker, følelser skal omstille seg. Det er ikke slik at man ikke VIL bli tynn fordi om man sprekker/ikke gjør det som skal til- dette handler jo om andre mekanismer. Også er jo vi damer mestre i å dømme oss selv nord og ned da. Ånei- jeg gikk "bare" ned 500 gram, jeg har ikke vært "flink nok". Også kommer den dårlige samvittigheten, så kommer behovet for trøst, og så er veien til sjokoladeskåla så kort.

Husk at man ikke må være tynn for å være bra nok- vi er alle mer enn bra nok, bare i kraft av å være nettop den vi er. Å gjøre noe for egen kropp, helse og velvære handler jo om å behandle oss selv som vår egen beste venn- og gode venner.fortjener det beste!!!

[tustemor]

Sorry disse tastefeilene, ble ivrig og engasjert.

[moota m storebror&lillebror]

God morgen jenter!

 

I dag viste vekten 78.0. Det betyr 300 g opp, i tillegg til de 200 g jeg la på meg sist uke. Altså 500 g opp de siste to ukene.Nå er det vel ikke noe å ringe VG om, men det er bare det at jeg "visste" det kom til å skje! Tror jeg har nevnt det tidligere også, jeg går ned noen kg, så begynner jeg å syntes "synd" på meg selv. Stakkar meg som alltid slanker meg, jeg fortjener å kose meg osv... Og resultatet, ja det lar jo ikke vente på seg. Snakk om selvoppfyllende profeti!

 

Åh, er det noen som har lyst til å leke hobbypsykolog og hjelpe meg litt med tankegangen her?

Jeg vet jo at jeg har det bedre når jeg spiser sunt, og veka går jo faktisk nedover. Så hvorfor ødelegger jeg for meg selv? Jeg kjører jo ikke noe sultediett eller, så kan ikke skylde på det. Det koker vel ned til viljestyrke, å se litt stort på ting, og å være fornøyd med seg selv. Også må jeg slutte å synes synd på meg selv og kalle en spade for en spade. Jeg kan ikke spise noe søtt/godteri mange ganger i uka. De færreste tynne gjør heller ikke det. Det finnes sikkert noen unntak, med tynne som spiser "hva de vil" men sånn er ikke jeg. Dessuten vil jeg jo egentlig ikke ha et sånt type kosthold heller. Jeg vil spise sunn og variert mat som er bra for kroppen min, gir overskudd og god helse. Jeg vil være et godt forbilde for ungene.

 

Jeg vil gjerne høre tankene deres om dette. moota, vil du si litt om hva som "skjedde" da du begynte å legge på deg etter å ha gått ned så mye? Kanskje det kan hjelpe meg å forstå hvordan jeg skal komme meg ut av denne dumme tankegangen. Det er utrolig imponerende at du nå har att tak i dette igjen og kjemper deg nedover igjen! Hva er annerledes denne gangen?

 

Dette er grunnen til at jeg aldri vil fortelle noen at jeg slanker meg. Jeg mislykkes. Men denne gangen har jeg dere, og det er jeg så glad for! Det kan hende jeg hadde gitt meg nå, vendt tilbake til gamle vaner og uvaner om jeg ikke visste at dere fortsetter. Sikkert gått opp igjen, og sett på det som et nytt nederlag. Men denne gangen skal jeg ikke gi meg. Jeg må jo henge med, så jeg blir like smashing som dere

 

Jeg kan godt fortelle litt om mine tanker oppi og rundt dette.

Jeg begynte på noka med ei venninne i 18.mai 2010. Hun trang støtte, jeg trang vektnedgang. Jeg var singel og 100 kilo.. Ingen godt utgangspunkt for noe. Jeg hørte hun fortalte hvor masse venninna hennes igjen hadde gått ned. Tenkte at når jeg gikk på lavkarbo og gikk ned til noen og 80 så var det ikke så verst og så ikke for meg at dette ble noen kamp. Har hun klart det kan jeg og jeg overlever slik noen få mnder. Så det nesten som en magisk måte å gå ned i vekt på.

 

Gikk ned og opp og ned med noka til jeg veide 73,7 kilo i midten av desember i fjor. Brukte altså 2 1/2 år på det. Da ble jeg syk og fikk ikke i meg mat. Jeg gikk ikke på noka fordi jeg fikk knapt i meg mat. Så da var jeg av kuren og demonen var løs. Bare litt av det, viktig å få i meg mat, jeg går jo ikke opp hvis jeg bare, bare bare..... Spiste godt i jula, for da skal man jo ikke slanke seg, nyttår like så.. Så at jeg hadde lagt på meg litt, men skjøv det hele tiden forbi meg med tankene om at jeg tar det igjen når jeg begynner igjen. Alt blir bedre når jeg begynner på noka igjen over nyttår. Snart, det er litt tungt, det er så masse godt, alle disse anledningene gir meg gode unnskyldninger til å ikke fortsette.

 

Etter at jeg var syk klarte jeg ikke å komme meg tilbake på kur. Jeg nektet å veie meg, så at vekta gikk oppover. Klærne ble "mindre". Jeg ville ikke se sannheten i øynene og innse at jeg ikke klarte det. Hadde noen krampeaktige forsøk på å komme med nedover igjen, og lukket nok øynene for hvor gale det ble. Bryllup nærmet seg og flere krampeaktige, men mislykkede forsøk ble igangsatt. Jeg innså etter hvert at etter at jeg fikk ME var det umulig å fortsette på samme måte som før. Jeg måtte ha mat oftere, jeg hadde lite energi og trang fysisk mat, ikke bare noe drikkekur tull. Jeg tenkte at jeg hadde ikke lært noe på noka. Jeg angret litt og forsto etter hvert at noka passet for meg før jeg ble syk, men at jeg nå måtte legge om strategien. Den var sånn sett fortsatt å gå på noka, men med en litt annen tilnærmingsmåte. Dumme dumme meg. Trodde nedtrapping over 2-4 uker skulle være den magiske nøkkelen. Jeg måtte nesten tro det, jeg kunne jo ikke gi opp, mange kilo over der jeg hadde klart å komme ned. Jeg var en fiasko, opplegget mitt var en fiasko. Jeg måtte ned, jeg skulle ned. Målet er å komme under 70 kilo, og jeg gir meg aldri.

 

Den dagen vi giftet oss var jeg 81,8 kilo. 1. juni i år. Da var det bryllup, weekend, gjester, tur, is, feiring, bursdager osv. Jeg visste at jeg måtte ta tak i hele slankinga på ny etter ferien uansett og ga bare fa.. Rett og slett! Spiste så masse på ferie at jeg konstant hadde halsbrann og var mett når vi startet neste måltid. Plass til litt is, plass til litt m&m, plass til cola, ikke pepsi max. Innbilte meg selv om at jeg skulle gå så lett ned når vi kom hjem at det var ikke viktig nå. Skjøv det nok en gang foran meg, som alle de andre årene vi har vært i Kroatia i bikini, og kjolene strammer når vi reiser hjem. Når vi har reist ned har jeg vært så fornøyd over resultatene jeg har klart rett før avreise. I 2012 var jeg også 75,3 kilo før avreise på ferie, Så over 80 når jeg begynte igjen etter ferien.

 

Kom hjem og var klar for å begynne på slanking. Veier meg aldri ved start, da er jeg i kjelleren. Men mannen fikk gjennom via frivillig press at jeg steg på vekta den dagen jeg begynte. Den lyste mot meg og jeg hørte den lo av meg   95,6 kilo. Jeg skulle på noka igjen, måtte bare ha nedtrapping. ME'en gjør at jeg er ofte sulten og sliter med følelsen av lavt blodsukker. Så jeg føler jeg må ha mat hele tiden.

 

Så er det denne venninna mi da, som fristet meg med på noka og som har tatt gastic bypass. Hun lever jo ganske strengt etter operasjonen, som alle må. Jeg pratet med henne og hun lastet ned shape up appen for meg og vi regnet litt på kalorier slik at jeg visste hvordan det lå an og hva jeg kan spise i løpet av dagen.

Der kan du legge inn all informasjonen og legge inn dine mål. Hvor fort det skal gå, hvor masse du skal gå ned pr. uke, og du kan regne deg frem til dato da du er ferdig.

Jeg er kontrollfreak og begynte og telle kalorier. Har vært over et par ganger, men jeg har nå svart på hvitt når jeg er ferdig. Det var 26 uker når jeg startet på dette. Da kan jeg være ferdig. Og nå etter 6 uker ser jeg jo at jeg går ned ca 1 kilo i uken. Da jeg regne ut hvor masse jeg veier med jul med 17.mai, i påsken osv. Det er motivasjon for meg. Og 26 uker er bare 1/2 år. Jeg har slanket meg siden jeg var 13-14 år.. Nå er jeg 31.

 

Jeg har masse fine klær, de vil jeg gå med. Jeg synes det er flaut at jeg var så slank og ikke klarte å holde det der. Og det aller viktigste, jeg bryr meg ikke om hva folk sier. Jeg har med knekkebrød og har veid pålegget om jeg skal på tur. Ser på kl. og spiser når jeg skal, skylder på ME, migrene eller hva det skal være. Jeg forsyner meg lite, drikker lite til måltid og noterer alt. Jeg har ikke sukkersug og har ikke behov eller lyst på noe. Da er det enklere å avstå. Jeg skal ned, hodet, magen, fettet, handlelister, innhold i skaper, kalorier i saus, dressinger, alt skal være med, alt skal endres. Det nytter ikke å bare ta litt. Jeg tar ingenting. Hvis jeg skal unne meg noe spiser jeg litt lettere middag. Den er kl.16, kl.18 spiser jeg igjen, så det gjør jo ingenting om jeg ikke blir mett, bare jeg ikke lenger er sulten. Jeg har spist mousse, pinup osv. men bare det som det er rom for i mitt kaloribudsjett på en dag. Lag plass til 59 g sjokolade annen hver dag om det er det du ikke klarer deg uten. Men vær da klar over at du går ned eks. 0,7 istedenfor 0,9 i uka. Og spiser du mer så blir det enda mindre.

 

motivasjonen ligger også litt i at jeg har følt meg litt bedre med dette kostholdet. Har mindre migrene og.

Dessuten så ser jeg at jeg kan leve slik resten av livet. Jeg trenger ikke å ha fløte i havregrøten for at jeg skal kunne spise den. Jeg kan smake på pannekakerøra (som for øvrig også er full av fløte) uten at jeg drikker 2 dl.. Tenker som tynn. Jeg må venne meg av det, fordi jeg kan aldri fortsette slik. Jeg kan aldri igjen gå tilbake til de vanene så de må bort med en gang. Jeg må starte nå, i dag (6 uker siden for meg da) om jeg skal lære noe. Som du sier, ingen tynne lever heller slik. Lørdag er bare 1 dag i uka, og hold deg til det. Og begrens deg. Lev som du ville gjort om du var tynn fra i dag. For å unngå å gå opp i vekt. For å unngå at det blir mer vekt du må ned. Tenk at du veier eks. 70, om det er målet, eller 65. Hvordan ville du da levd? Hadde du da gitt blaffen og spist så masse kaker, sjokolade, smågodt, boller osv.? For da er det ikke vits å kave. Spis deg ferdig da. Når du er klar til å ofre de elendige vanene som ikke bare er en gang i blant, men det er det som er normalen, da er du klar for å gjøre noe med livet og ta kontrollen over vekta og inntaket.

Du må også kave 1-2 år etter endt vektnedgang for å holde den der. Så en kur er ikke nok. Du må endre livet ditt, tankemåten din og hele livsstilen din. Det nytter ikke å være flink! Flink er slik du skal leve, resten av livet. Er du villig til å ofre kaker og godteri for en fin kropp og å komme oppi fine klær og føle deg vel? For når du innser det, og klarer å følge det, da har du nådd målet og det eneste som gjenstår er å kvitte seg med konsekvensene av at du ikke klarte det før

 

Dette ble suuper langt.. Putter du en 5'er på meg......

 

Håper det ga noe svar

[junimamma81]

 

 

God morgen jenter!

 

I dag viste vekten 78.0. Det betyr 300 g opp, i tillegg til de 200 g jeg la på meg sist uke. Altså 500 g opp de siste to ukene.Nå er det vel ikke noe å ringe VG om, men det er bare det at jeg "visste" det kom til å skje! Tror jeg har nevnt det tidligere også, jeg går ned noen kg, så begynner jeg å syntes "synd" på meg selv. Stakkar meg som alltid slanker meg, jeg fortjener å kose meg osv... Og resultatet, ja det lar jo ikke vente på seg. Snakk om selvoppfyllende profeti!

 

Åh, er det noen som har lyst til å leke hobbypsykolog og hjelpe meg litt med tankegangen her?

Jeg vet jo at jeg har det bedre når jeg spiser sunt, og veka går jo faktisk nedover. Så hvorfor ødelegger jeg for meg selv? Jeg kjører jo ikke noe sultediett eller, så kan ikke skylde på det. Det koker vel ned til viljestyrke, å se litt stort på ting, og å være fornøyd med seg selv. Også må jeg slutte å synes synd på meg selv og kalle en spade for en spade. Jeg kan ikke spise noe søtt/godteri mange ganger i uka. De færreste tynne gjør heller ikke det. Det finnes sikkert noen unntak, med tynne som spiser "hva de vil" men sånn er ikke jeg. Dessuten vil jeg jo egentlig ikke ha et sånt type kosthold heller. Jeg vil spise sunn og variert mat som er bra for kroppen min, gir overskudd og god helse. Jeg vil være et godt forbilde for ungene.

 

Jeg vil gjerne høre tankene deres om dette. moota, vil du si litt om hva som "skjedde" da du begynte å legge på deg etter å ha gått ned så mye? Kanskje det kan hjelpe meg å forstå hvordan jeg skal komme meg ut av denne dumme tankegangen. Det er utrolig imponerende at du nå har att tak i dette igjen og kjemper deg nedover igjen! Hva er annerledes denne gangen?

 

Dette er grunnen til at jeg aldri vil fortelle noen at jeg slanker meg. Jeg mislykkes. Men denne gangen har jeg dere, og det er jeg så glad for! Det kan hende jeg hadde gitt meg nå, vendt tilbake til gamle vaner og uvaner om jeg ikke visste at dere fortsetter. Sikkert gått opp igjen, og sett på det som et nytt nederlag. Men denne gangen skal jeg ikke gi meg. Jeg må jo henge med, så jeg blir like smashing som dere

Jeg kan godt fortelle litt om mine tanker oppi og rundt dette.

Jeg begynte på noka med ei venninne i 18.mai 2010. Hun trang støtte, jeg trang vektnedgang. Jeg var singel og 100 kilo.. Ingen godt utgangspunkt for noe. Jeg hørte hun fortalte hvor masse venninna hennes igjen hadde gått ned. Tenkte at når jeg gikk på lavkarbo og gikk ned til noen og 80 så var det ikke så verst og så ikke for meg at dette ble noen kamp. Har hun klart det kan jeg og jeg overlever slik noen få mnder. Så det nesten som en magisk måte å gå ned i vekt på.

 

Gikk ned og opp og ned med noka til jeg veide 73,7 kilo i midten av desember i fjor. Brukte altså 2 1/2 år på det. Da ble jeg syk og fikk ikke i meg mat. Jeg gikk ikke på noka fordi jeg fikk knapt i meg mat. Så da var jeg av kuren og demonen var løs. Bare litt av det, viktig å få i meg mat, jeg går jo ikke opp hvis jeg bare, bare bare..... Spiste godt i jula, for da skal man jo ikke slanke seg, nyttår like så.. Så at jeg hadde lagt på meg litt, men skjøv det hele tiden forbi meg med tankene om at jeg tar det igjen når jeg begynner igjen. Alt blir bedre når jeg begynner på noka igjen over nyttår. Snart, det er litt tungt, det er så masse godt, alle disse anledningene gir meg gode unnskyldninger til å ikke fortsette.

 

Etter at jeg var syk klarte jeg ikke å komme meg tilbake på kur. Jeg nektet å veie meg, så at vekta gikk oppover. Klærne ble "mindre". Jeg ville ikke se sannheten i øynene og innse at jeg ikke klarte det. Hadde noen krampeaktige forsøk på å komme med nedover igjen, og lukket nok øynene for hvor gale det ble. Bryllup nærmet seg og flere krampeaktige, men mislykkede forsøk ble igangsatt. Jeg innså etter hvert at etter at jeg fikk ME var det umulig å fortsette på samme måte som før. Jeg måtte ha mat oftere, jeg hadde lite energi og trang fysisk mat, ikke bare noe drikkekur tull. Jeg tenkte at jeg hadde ikke lært noe på noka. Jeg angret litt og forsto etter hvert at noka passet for meg før jeg ble syk, men at jeg nå måtte legge om strategien. Den var sånn sett fortsatt å gå på noka, men med en litt annen tilnærmingsmåte. Dumme dumme meg. Trodde nedtrapping over 2-4 uker skulle være den magiske nøkkelen. Jeg måtte nesten tro det, jeg kunne jo ikke gi opp, mange kilo over der jeg hadde klart å komme ned. Jeg var en fiasko, opplegget mitt var en fiasko. Jeg måtte ned, jeg skulle ned. Målet er å komme under 70 kilo, og jeg gir meg aldri.

 

Den dagen vi giftet oss var jeg 81,8 kilo. 1. juni i år. Da var det bryllup, weekend, gjester, tur, is, feiring, bursdager osv. Jeg visste at jeg måtte ta tak i hele slankinga på ny etter ferien uansett og ga bare fa.. Rett og slett! Spiste så masse på ferie at jeg konstant hadde halsbrann og var mett når vi startet neste måltid. Plass til litt is, plass til litt m&m, plass til cola, ikke pepsi max. Innbilte meg selv om at jeg skulle gå så lett ned når vi kom hjem at det var ikke viktig nå. Skjøv det nok en gang foran meg, som alle de andre årene vi har vært i Kroatia i bikini, og kjolene strammer når vi reiser hjem. Når vi har reist ned har jeg vært så fornøyd over resultatene jeg har klart rett før avreise. I 2012 var jeg også 75,3 kilo før avreise på ferie, Så over 80 når jeg begynte igjen etter ferien.

 

Kom hjem og var klar for å begynne på slanking. Veier meg aldri ved start, da er jeg i kjelleren. Men mannen fikk gjennom via frivillig press at jeg steg på vekta den dagen jeg begynte. Den lyste mot meg og jeg hørte den lo av meg 95,6 kilo. Jeg skulle på noka igjen, måtte bare ha nedtrapping. ME'en gjør at jeg er ofte sulten og sliter med følelsen av lavt blodsukker. Så jeg føler jeg må ha mat hele tiden.

 

Så er det denne venninna mi da, som fristet meg med på noka og som har tatt gastic bypass. Hun lever jo ganske strengt etter operasjonen, som alle må. Jeg pratet med henne og hun lastet ned shape up appen for meg og vi regnet litt på kalorier slik at jeg visste hvordan det lå an og hva jeg kan spise i løpet av dagen.

Der kan du legge inn all informasjonen og legge inn dine mål. Hvor fort det skal gå, hvor masse du skal gå ned pr. uke, og du kan regne deg frem til dato da du er ferdig.

Jeg er kontrollfreak og begynte og telle kalorier. Har vært over et par ganger, men jeg har nå svart på hvitt når jeg er ferdig. Det var 26 uker når jeg startet på dette. Da kan jeg være ferdig. Og nå etter 6 uker ser jeg jo at jeg går ned ca 1 kilo i uken. Da jeg regne ut hvor masse jeg veier med jul med 17.mai, i påsken osv. Det er motivasjon for meg. Og 26 uker er bare 1/2 år. Jeg har slanket meg siden jeg var 13-14 år.. Nå er jeg 31.

 

Jeg har masse fine klær, de vil jeg gå med. Jeg synes det er flaut at jeg var så slank og ikke klarte å holde det der. Og det aller viktigste, jeg bryr meg ikke om hva folk sier. Jeg har med knekkebrød og har veid pålegget om jeg skal på tur. Ser på kl. og spiser når jeg skal, skylder på ME, migrene eller hva det skal være. Jeg forsyner meg lite, drikker lite til måltid og noterer alt. Jeg har ikke sukkersug og har ikke behov eller lyst på noe. Da er det enklere å avstå. Jeg skal ned, hodet, magen, fettet, handlelister, innhold i skaper, kalorier i saus, dressinger, alt skal være med, alt skal endres. Det nytter ikke å bare ta litt. Jeg tar ingenting. Hvis jeg skal unne meg noe spiser jeg litt lettere middag. Den er kl.16, kl.18 spiser jeg igjen, så det gjør jo ingenting om jeg ikke blir mett, bare jeg ikke lenger er sulten. Jeg har spist mousse, pinup osv. men bare det som det er rom for i mitt kaloribudsjett på en dag. Lag plass til 59 g sjokolade annen hver dag om det er det du ikke klarer deg uten. Men vær da klar over at du går ned eks. 0,7 istedenfor 0,9 i uka. Og spiser du mer så blir det enda mindre.

 

motivasjonen ligger også litt i at jeg har følt meg litt bedre med dette kostholdet. Har mindre migrene og.

Dessuten så ser jeg at jeg kan leve slik resten av livet. Jeg trenger ikke å ha fløte i havregrøten for at jeg skal kunne spise den. Jeg kan smake på pannekakerøra (som for øvrig også er full av fløte) uten at jeg drikker 2 dl.. Tenker som tynn. Jeg må venne meg av det, fordi jeg kan aldri fortsette slik. Jeg kan aldri igjen gå tilbake til de vanene så de må bort med en gang. Jeg må starte nå, i dag (6 uker siden for meg da) om jeg skal lære noe. Som du sier, ingen tynne lever heller slik. Lørdag er bare 1 dag i uka, og hold deg til det. Og begrens deg. Lev som du ville gjort om du var tynn fra i dag. For å unngå å gå opp i vekt. For å unngå at det blir mer vekt du må ned. Tenk at du veier eks. 70, om det er målet, eller 65. Hvordan ville du da levd? Hadde du da gitt blaffen og spist så masse kaker, sjokolade, smågodt, boller osv.? For da er det ikke vits å kave. Spis deg ferdig da. Når du er klar til å ofre de elendige vanene som ikke bare er en gang i blant, men det er det som er normalen, da er du klar for å gjøre noe med livet og ta kontrollen over vekta og inntaket.

Du må også kave 1-2 år etter endt vektnedgang for å holde den der. Så en kur er ikke nok. Du må endre livet ditt, tankemåten din og hele livsstilen din. Det nytter ikke å være flink! Flink er slik du skal leve, resten av livet. Er du villig til å ofre kaker og godteri for en fin kropp og å komme oppi fine klær og føle deg vel? For når du innser det, og klarer å følge det, da har du nådd målet og det eneste som gjenstår er å kvitte seg med konsekvensene av at du ikke klarte det før

 

Dette ble suuper langt.. Putter du en 5'er på meg......

 

Håper det ga noe svar

Jeg har som deg ei venninne som har hatt operasjon og bestemte meg for at jeg også skulle klare å gå ned. Men jeg ville klare det med omlegging av kosthold/livsstil og ikke med operasjon. Før jul var jeg på god vei og gikk ned 20 kilo på et halvår. Så ble jeg gravid og da skal man ikke slanke seg. Men var flink og holdt meg til kostholdsplanen. Gikk derfor opp kun6 kg i svangerskapet. Men nå kommer et stort men.... nå sliter jeg å komme tilbake til kostholdet....

Men godt å høre på dere:-) får gode tips! Og har vært på tur/ trening hver dag uka her:-)

[moota m storebror&lillebror]

Jeg kan/bør og vil heller ikke operere, men tenker at om jeg lever og spiser som de gjør etter operasjon så vil jeg få gode resultater. Noen av dem hadde klart å slanke seg uten operasjon. Men når de har operert så får de litt den der pistolen mot hodet. De må, ellers kan de få fatale konsekvenser. Men jeg trenger ikke noe pistol mot hodet, jeg klarer det med viljestyrke. Da kan jeg også få gode resultater. Og det gjørjeg jo

Mesteparten av jobben gjør de selv. Men det er litt den der placebo effekten for noen. Tanken om at de klarer det nå for nå har de operert. De gjør jo faktisk mesteparten selv ved å leve etter strenge regler etterpå. Det er ikke for å gre alle under en kam her, det er mer for å få frem meg og mitt poeng For mange er operasjon en redning. Det vet jeg.