Uplanlagt gravid og kaos i hodet...

[Anonym bruker]

Har havnet i en kjip situasjon. Mannen steriliserte seg for 5 mnd siden, men var aldri på etterkontroll etter 3 mnd. Tydeligvis var ikke operasjonen vellykket, for nå har jeg nettopp funnet ut at jeg er gravid, ca 8 uker på vei. Fra før har vi 2 barn, hvor yngste er under 1 år. Mannen ville i utgangspunktet kun ha ett barn, og det tok mange år med overtalelse for å få vårt siste barn, og dette var noe han kun gikk med på fordi han skjønte hvor mye det betydde for meg, og han ville vi fortsatt skulle ha et langt samliv foran oss. Jeg var også meget fornøyd med å få mine to høyst etterlengtede barn, og har ikke på noe tidspunkt ønsket meg et tredje barn. Men nå er nå dette barnet her da, og min første "fornuftige" tanke var at jeg må ta abort, for å ta vare på den familien jeg allerede har. Mannen har gjort det veldig klart at jeg blir alene hvis jeg velger å beholde, han ser på det som et svik av meg siden jeg vet hvor utrolig lite han ønsker seg et barn til (i tillegg til at han gikk veldig på akkord med seg selv for min skyld ved å å barn nr 2). Jeg kjenner at jeg vakler, det føles veldig vanskelig å ta bort dette barnet, samtidig er jeg en som for bare noen mnd siden ristet på hodet over folk som ville ha to tette barn, og var veldig klar på at det ikke var noe for meg. Er det hormonene som snakker? Er det viktigere for meg å få dette barnet enn å beholde familien min, er det egoistisk av meg? Mannen min er en fantastisk pappa og vi har det veldig godt sammen (på tross av ulike oppfatninger om antall barn). Om jeg blir alenemor kommer han nok til å stille mye opp (men jeg kjenner han godt nok til å vite at han ikke vil forandre mening), men jeg innser jo at det kommer til å bli vanskelig og slitsomt med 3 barn, hvorav to veldig tette, og at økonomien kommer til å bli trang. Ikke har jeg familie i nærheten heller. For øyeblikket er det ingen alternativer som frister . Ville ikke så mye annet enn å lufte tankene litt, så takk til deg som gadd å lese. Har time på sykehuset over helgen, og er veldig spent på om jeg klarer å gjennomføre det, eller springer min vei... Mannen er overbevist om at så snart jeg får det litt på avstand, så vil jeg igjen se at det er det eneste fornuftige valget..

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet ikke veldig fan av abort men med tanke på at mannen faktisk har sterilisert seg, tror jeg at jeg hadde tatt abort og tatt vare på familien som allerede er der. Så lenge du er sikker på at mannen blir om du tar abort.

 

Anonymous poster hash: 16f77...c4c

[Anonym bruker]

Enig med anonym over.

 

Ta vare på familien slik den er nå i stede for å splitte den.

 

Anonymous poster hash: 94aa0...7ee

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet ikke veldig fan av abort men med tanke på at mannen faktisk har sterilisert seg, tror jeg at jeg hadde tatt abort og tatt vare på familien som allerede er der. Så lenge du er sikker på at mannen blir om du tar abort.Anonymous poster hash: 16f77...c4c

Takk for svar . Det er vel det fornuften min også sier. Tror det er hormonene som herjer, det er vel innstinktet som "kjemper" for spiren. Er helt sikker på at han blir om jeg tar abort, før dette skjedde har vi igrunnen hatt det så bra som aldri før nesten.

 

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt abort og tatt vare på familien

 

Anonymous poster hash: 0b803...b07

[Anonym bruker]

Synes vel ikke mannen er helt ut "skyld" her. Han burde iallfall testet seg for å finne ut om han faktisk var steril... Og du burde heller ikke tatt det for gitt.

 

Anonymous poster hash: 5cf8f...df1

[Anonym bruker]

 

Synes vel ikke mannen er helt ut "skyld" her. Han burde iallfall testet seg for å finne ut om han faktisk var steril... Og du burde heller ikke tatt det for gitt.

 

 

Anonymous poster hash: 5cf8f...df1

Ja, jeg vet. Og jeg angrer veldig på at jeg tok det for gitt nå. Uansett, "skyld" eller ikke, det er ikke nok til å få han til å bli, så situasjonen er den samme. Om han hadde vist en liten flik av støtte hvis jeg beholdte, så ville jeg tatt ansvar for mine handlinger. Føler uansett at vi har hatt en viss porsjon uflaks

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Mamma til 3?]

Du skriver at "Mannen er overbevist om at så snart jeg får det litt på avstand, så vil jeg igjen se at det er det eneste fornuftige valget.". Det er ingen mulighet for at så snart mannen får det litt på avstand, så vil HAN ser at å BEHOLDE faktisk er riktig? Det er jo opp til deg å avgjøre hva du mener er best å gjøre, men ikke la deg presse til noe du merker at du ikke vil.

[Anonym bruker]

Du skriver at "Mannen er overbevist om at så snart jeg får det litt på avstand, så vil jeg igjen se at det er det eneste fornuftige valget.". Det er ingen mulighet for at så snart mannen får det litt på avstand, så vil HAN ser at å BEHOLDE faktisk er riktig? Det er jo opp til deg å avgjøre hva du mener er best å gjøre, men ikke la deg presse til noe du merker at du ikke vil.

Skulle gjerne håper at det var sånn, men jeg tror nok han flytter ut hvis jeg velger å beholde. Sliter nok litt med selv også at det føles som om at han ikke gir meg noe reelt valg.

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde ikke tatt abort. Tror ikke mannen din kommer til å dra. Det er nok kun en trussel, det eneste han kan true med også. Se på de to du har. Den i magen er jo som de. Kan du velge det bort? Uten å bære nag til han som truet deg til det?

Du må tenke deg om!

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv etter en abort. Og om jeg ble presset hadde jeg garantert foraktet mannen. Hvilken mann har du egentlig som forlater deg og små uskyldige barn pga at du får et barn DERE har laget SAMMEN? Syns det er ondskap å true med å forlate familien av en slik grunn.

 

Du står overfor et utrolig vanskelig valg. Barnet du evt. tar bort får ALDRI sjansen til å leve igjen. Jeg ville kvittet meg med mannen og kjempet for barna.

 

Dette er bare min mening, og det hele er bare DIN avgjørelse. Ingen skal tvinge eller presse deg til noe som helst. Ønsker deg lykke til uansett valg. Klem.

 

Anonymous poster hash: 1eabb...2a4

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt abort. Tror ikke mannen din kommer til å dra. Det er nok kun en trussel, det eneste han kan true med også. Se på de to du har. Den i magen er jo som de. Kan du velge det bort? Uten å bære nag til han som truet deg til det?

Du må tenke deg om!

Ja det er akkurat det du sier som følelsene mine roper til meg. Det er ikke så lenge siden jeg var gravid, så de gode følelsene jeg hadde da er nært i minne, veldig rart å gå rundt å kjenne på kroppen at den er gravid uten å kunne være glad. Men om han drar, noe jeg er veldig sikker på, så føler jeg at jeg sitter ganske dypt i det....

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Mars17]

Jeg tror det hadde blitt vanskelig å leve med mannen etterpå om jeg hadde følt meg "tvunget" til å ta abort hvis jeg ikke hadde villet det 100% selv...

[Anonym bruker]

Når mannen faktisk steriliserer seg så ønsker han seg faktisk ikke flere barn. Dette er jo bare utrolig uflaks.

Spørsmålet er jo om du vil bli mest lykkelig med de 2 pluss mannen du elsker eller med 3 barn alene

 

Anonymous poster hash: 0b803...b07

[Mars17]

 

Jeg hadde ikke tatt abort. Tror ikke mannen din kommer til å dra. Det er nok kun en trussel, det eneste han kan true med også. Se på de to du har. Den i magen er jo som de. Kan du velge det bort? Uten å bære nag til han som truet deg til det?

Du må tenke deg om!

Ja det er akkurat det du sier som følelsene mine roper til meg. Det er ikke så lenge siden jeg var gravid, så de gode følelsene jeg hadde da er nært i minne, veldig rart å gå rundt å kjenne på kroppen at den er gravid uten å kunne være glad. Men om han drar, noe jeg er veldig sikker på, så føler jeg at jeg sitter ganske dypt i det....Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

Det med at han skal dra er litt merkelig, det må jo være som en "hevn" mot deg fordi du beholder..??

Barnet kommer jo uansett om han drar eller ei, barnebidrag for 3 barn må jo betales uansett og han skal jo fortsatt ha samvær med 3 barn.. Han kan jo ikke late som om det siste ikke eksisterer bare fordi han velger og ikke bo med dere...

Endret 18. juli 2013 av Blonid

[Anonym bruker]

Takk for klemmen 1632. Mannen min er snill og jeg er veldig glad i han og det vi har sammen. Men han har alltid vært veldig klar på at han ikke ønsker et liv med mange barn. Vi har det veldig bra nå, men å få flere barn med noen som virkelig ikke vil, tror jeg fort tar knekken på samlivet. Tror egentlig han er mer ærlig, enn ond.

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Anonym bruker]

Steriliseringen er ikke "ferdig" før 3 måneder etter at inngrepet er gjort, fikk dere ikke informasjon om det? Sædcellene ligger på lur frem til det... Så det er en mulighet at steriliseringen i seg selv er i orden, men at dere hadde ubeskyttet sex for tidlig.

 

Ikke at det hjelper deg noe nå da, men det er jo noe han og må ta innover seg. Hvis han ikke hadde noe ønske om barn, og steriliserte seg, men ikke brukte prevensjon frem til han var "trygg", så er han også "skyld" i dette.

Anonymous poster hash: b9309...201

[Anonym bruker]

Blonid, han mener at jeg har utrolig liten respekt for følelsene hans hvis jeg velger å beholde (siden jeg vet utrolig godt hvor lite lyst han har på et barn til. Han steriliserte seg jo tross alt, og han mener han strakk seg veldig langt ved å gå med på et andre barn), og vet derfor ikke om han klarer å være sammen med meg etter det

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Anonym bruker]

Vi ventet i de anbefalte 3 mnd ja. Men han burde jo sjekket det likevel.

 

Anonymous poster hash: 01cd4...aeb

[Anonym bruker]

Tenk stakkars lille barn når han/hun finner ut at h*n var grunnen til at foreldrene skilte seg. Og kan en far velge å ikke ha samvær? Jeg vet at han uansett må betale bidrag.

 

Anonymous poster hash: 0b803...b07

[Anonym bruker]

Off, synes synd på deg. Dere har jo virkelig hatt maks "uflaks". Skjønner godt at du synes dette er en vanskelig situasjon. Virker jo som at du kanskje innerst inne ikke har lyst til å ta abort, men samtidig ikke vil miste mannen din? Kan ikke være et lett valg. Jeg personlig hadde aldri klart å ta abort. Iallefall ikke når det er noe noen andre vil, og ikke deg selv. Tenk deg sjansen for at det i det hele tatt skulle bli en spire i denne situasjonen. Er jo rett og slett et kjempe mirakel. Klarer du å leve med tanken på at du ikke lot dette mirakelet leve? Er jo som flere sier her, kun DU som kan bestemme dette. Du må virkelig gå inn i deg selv, og gå utivfra hva DU kan leve med og takle

Urettferdig at mannen din setter deg i den situasjonen, når han faktisk er like stor skyld i dette. Unner deg virkelig ikke dette valget. Tenk deg godt om!! Etter en abort er det ingen vei tilbake. Men velger du å beholde barnet, vet du jo aldri hva fremtiden bringer Alt kan jo gå rette veien Tror jeg heller ville levd med at jeg lot den lille leve, og skape min egen familie. Enn å aldri vite hvordan det ville blitt. Men igjen, dette er meg, dette er DITT valg. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

Anonymous poster hash: 4688a...713

[Anonym bruker]

Her bør du følge hjertet ditt. Alt annet kommer du til å angre på. Da hjelper det lite å sitte igjen med en mann du klandrer for barnet du mangler. Det er jo selvsagt ikke sikkert at det blir slik, men ut i fra hvordan du skriver høres det ut som om det rette for deg er å beholde.

 

Anonymous poster hash: 38abe...7b9

[Anonym bruker]

What the fuck!!! Han ser på det som et svik fra deg??? Øhm? Nå blir jeg rett og slett forbanna. Den mannen der hadde jeg aldri klart å se i øynene mer - om du velger abort eller ikke. Bare det han sier vitner om hvor lite respekt han har for deg. En som oppriktig elsker deg stiller deg ikke i en sånn situasjon!

 

Anonymous poster hash: e299a...0a6

[Anonym bruker]

It takes two to tango. Og helt ærlig, han virker ikke til å være særlig skarp når han ikke engang har satt seg inn i steriliseringsprosessen.

 

Anonymous poster hash: d50fc...1f6

[Anonym bruker]

What the fuck!!! Han ser på det som et svik fra deg??? Øhm? Nå blir jeg rett og slett forbanna. Den mannen der hadde jeg aldri klart å se i øynene mer - om du velger abort eller ikke. Bare det han sier vitner om hvor lite respekt han har for deg. En som oppriktig elsker deg stiller deg ikke i en sånn situasjon!

 

Anonymous poster hash: e299a...0a6

Han har jo sterilisert seg for å slippe å havne i den situasjonen. Men så ble hun gravid da, da syns jeg hun skal ta abort

 

Anonymous poster hash: 0b803...b07