interessant oversikt som alle nav-erne her inne burde lese...

[Anonym bruker]

 

 

 

1.  

    

    

    

   Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

    

   Anonymous poster hash: 04813...4f8

    

   Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

    

   De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

    

   Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

    

   Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

    

   Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

    

   Tuller du? Har du jobbet ved callsenter? Det har jeg. Nei, en kan ikke bestemme arbeidsdagene selv eller ta lange pauser.

    

   Det er et faktum at lavere stillinger som callsenter, vaskebyrå, medarbeider barnehage og sykehjem ofte er langt mindre fleksible enn høyere stillinger. Høyere stillinger har ofte hjemmekontormuligheter og krav om et prestasjoner i løpet av uken fremfor tilstedeværelse- med andre ord større fleksibilitet.

    

   Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

    

    

   Eh... ja jeg har jobbet ved flere call sentere.. Så jo sånn er det. Men lønnen er jo ofte basert på innsats da.  Jeg snakket ikke om sykhjem eller barnhager, jeg snakket om call sentere, som man ofte kan få arbeide bare 1 til 2 dager i uken eller hver dag hvis man vil. man velger enten morgenskift eller kveldsskift.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

 

 

Nå sitter jeg forresten i en "høyere" stilling innen kontor, og har ikke mulighet til å ta noe hjemmkontor nei. derimot kan jeg få jobbe så mye overtid jeg vil da...tids og prestasjonspress.  ikke det beste hvis man sliter litt med livet eller selvtilitten.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

Jeg har jobbet med begge deler selv, og skrevet høyskoleoppgave om fenomenet arbeidsliv og fleksibilitet. Og kan fortelle deg at du tar feil her. Det finnes selvfølgelig en del unntak, og din jobb er sikkert det. Men det er likevel statistisk sett enklere å finne en bedrift som har fleksible ordninger og stillinger på høyere nivå enn på lavere nivå.

 

Høyt utdannede kompetansemedarbeidere som er normen i dagens arbeidsliv jobber hardt og mye og er tilgjengelige, men stiller også krav om autonomi og fleksibilitet fra bedriftens side, så dette er utviklingen arbeidslivet går mot siden det lar seg gjøre med dagens teknologi.

 

Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

 

 

 

At det kan være enklere å få hjemekontor i en høyere stilling kan nok hende. Så jeg er enig med deg der, selvom ikke det er tilfelle her jeg jobber.

 

Men tror nok ikke de fleste som er trygdet, men alikvel muligens kunne jobbet litt,  får de jobbene eller kan ha de, fordi det ofte er krav og frister som må følges..

 

Tror nok det er lettere å få en call senter jobb da, å så jobbe når man orker/kan.

 

Og det var jo spørsmålet. hvilke jobber en kan jobbe bare når man vil. på call sentere vet jeg man kan det, mens i de fleste bedrifter vil de gjerne ha noen som er "stabile", og call senterne er generelt letter å få arbeid i.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

•  

   

   

   

   

   

   

  Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

   

  Anonymous poster hash: 04813...4f8

   

  Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

   

  De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

  Call senter? de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

   

  Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

   

  Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

  Tuller du? Har du jobbet ved callsenter? Det har jeg. Nei, en kan ikke bestemme arbeidsdagene selv eller ta lange pauser.

   

  Det er et faktum at lavere stillinger som callsenter, vaskebyrå, medarbeider barnehage og sykehjem ofte er langt mindre fleksible enn høyere stillinger. Høyere stillinger har ofte hjemmekontormuligheter og krav om et prestasjoner i løpet av uken fremfor tilstedeværelse- med andre ord større fleksibilitet.

   

  Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

  Eh... ja jeg har jobbet ved flere call sentere.. Så jo sånn er det. Men lønnen er jo ofte basert på innsats da. Jeg snakket ikke om sykhjem eller barnhager, jeg snakket om call sentere, som man ofte kan få arbeide bare 1 til 2 dager i uken eller hver dag hvis man vil. man velger enten morgenskift eller kveldsskift.

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

Nå sitter jeg forresten i en "høyere" stilling innen kontor, og har ikke mulighet til å ta noe hjemmkontor nei. derimot kan jeg få jobbe så mye overtid jeg vil da...tids og prestasjonspress. ikke det beste hvis man sliter litt med livet eller selvtilitten.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

Jeg har jobbet med begge deler selv, og skrevet høyskoleoppgave om fenomenet arbeidsliv og fleksibilitet. Og kan fortelle deg at du tar feil her. Det finnes selvfølgelig en del unntak, og din jobb er sikkert det. Men det er likevel statistisk sett enklere å finne en bedrift som har fleksible ordninger og stillinger på høyere nivå enn på lavere nivå.

 

Høyt utdannede kompetansemedarbeidere som er normen i dagens arbeidsliv jobber hardt og mye og er tilgjengelige, men stiller også krav om autonomi og fleksibilitet fra bedriftens side, så dette er utviklingen arbeidslivet går mot siden det lar seg gjøre med dagens teknologi.

 

Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

Hva med å skaffe seg en utdannelse da? Så man kan få fleksibel hverdag.

 

Anonymous poster hash: 04813...4f8

[Gjest <3Barn&Engler<3]

 

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

Du beviser jo soleklart at du ikke vet hva du snakker om her.. "Hvis du klarer å slåss med navn (nav) i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?"

 

Kanskje du skal sette deg bedre inn i dette med utprøvelsessystemet til NAV? Når du først havner i stadiet hvor de vil finne ut hvilke mestringsevne du har, så blir du satt på tiltak via nav, altså i arb.plasser hvor nav har oversikt og kontroll på deg, det er ikke bare å si "dette gidder jeg ikke, jeg vil jobbe" og bryte ut, gjør du det, blir du sett på som en som ikke følger systemet, og de har rett til å trekke pengene du får utbetalt, i verstefall ALT av penger du får inn mens du er under tiltaket. Skaff deg litt mer viten om systemet.

 

Jeg sliter med å skulle godta uføretrygd prøvelsen, nettopp pga dette med tiltaket man blir satt inn i, man må prøve alt, enda om psyken ikke tilsier at man skal kunne klare det (selv sliter jeg med sosiak angst, men har lettere å jobbe på Kiwi, om kroppen min mestrer den type jobb, enn en liten attførings butikk, som man vil havne i under utprøving) Jeg er livredd for å havne i attførings bedrifter, så jeg har en ukentlig kamp med legen min, nekter han å sende over papirene til NAV, mens han presser for å få i gang prosessen, fordi det kan ta mange år før man finner ut om man er kompetent til å jobbe noe som helst, eller bør uføretrygdes 100%.

[Anonym bruker]

mente du meg?  jeg er i såfall høyere utdannet.

 

 

Men uansett er nok en utdanning en god ide for de fleste. Det eneste jeg tenker på er presset. At man i "høyere" stillinger som har mer fleksibilitet også følger med høyere press. Men hvis det er "bare" kroppen man har problemer med, ikke med sinnet, burde vel det funke.

 

En annen ting er jo også det at men ofte må arbeide seg oppover istillinger, så da er det kanskje ikke så fleksibelt i starten?

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

[Anonym bruker]

jeg svarte til den over #77 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

[Anonym bruker]

 

Dere bruker alt vi har

 

http://www.slikbrukesskattepengene.no

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Jada jada, jeg jobber OG jeg får overgangstødnad. Tenk det! Har ingen dårlig samvittighet. Velferdssystemet er for alle. Alle kommer til å måtte få penger fra Nav en gang. Foreldrepenger, sykepenger, barnetrygd, og lista er lang egentlig. 

 

Anonymous poster hash: 6de32...2d4

[MrsMilla]

Og dere som mener vi som "naver" ikke bidrar til samfunnet, hva er den viktigste formen for å bidra i samfunnet? Jo, det er å få barn og oppdra de så de kan overta når vi blir gamle. Er ikke det å bidra så vet ikke jeg..

Tja, jeg har forsåvidt tre barn - og både mannen min og jeg jobber minimum 100% og bidrar til samfunnet. Enig i at ved reell sykdom etc så er systemet der for å brukes, men der man kunne bidratt på et eller annet vis så burde man det av hensyn til fellesskapet.

 

Tipper HI ikke er ut etter de vanlige brukerne, men etter de som misbruker systemet - og da er jeg helt enig med Hi.

Jo flere som er i arbeid jo flere bidrar og betaler skatt - altså mer til skole, barnehage, helse og gamle.

At arbeidsføre mennesker i sin beste alder ikke er med og bidrar er helt på trynet.

[MrsMilla]

Fy faen så naive mange av dere er.. Orker ikke å lese alle innleggene her engang, for 90% av det vitner om ekstrem uvitenhet. Eller muligens rein dumhet.. 

 

Mitt liv har aldri vært lett, ble mobbet gjennom alle mine år på skole, slått, sparket, spyttet på, bunnet fast etc etc.. Dette har jo selvfølgelig i ettertid ført til enormt mange problemer for meg, spesielt med tanke på å stole på mennesker. 

 

Det er ingenting jeg heller vil enn å jobbe, jeg har sloss mot NAV i flere år, for å få tilrettelagt en jobb, slik at jeg kan jobbe hjemmefra. Men NAV skal på død og liv ha meg ut i arbeidsrettet tiltak, for å kartlegge restarbeidsevne. Dette har de styra med nå i snart 10 år, og det går til heøvette hver eneste gang. jeg fikser det ikke, og blir sykemeldt.

 

Spørsmålet her er ikke hav politikerne kan gjøre for å endre velferdsgodene (de vil gagne deg en vakker dag også), men hva arbeidslivet kan gjøre for å tilrettelegge så flere 100% arbeidsføre kan jobbe. Det er mange, mange på forskjellige trygdeordninger som både kan og vil jobbe, men arbeidslivet er desverre ikke tilrettelagt for mennesker som ikke er helt A4.

 

Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om..

Tøys, alle som jobber med gode jobber har vel ikke seilt gjennom systemet på ei fjøl heller.

Selv har jeg jobbet 12timersvakter til jeg var så sliten at jeg nesten ikke klarte å stå, i tillegg til familie og skole. Det er beintungt! Og sjefen er kanskje kjempevanskelig, og jobben dårlig betalt. Noen ganger må man bare ta seg sammen og gjøre det man skal gjøre.

 

Men det er helt klart at systemet i mange tilfeller ikke fungerer slik det skal heller. Og da er det vanskelig å vite hvor man skal henvende seg og hva man skal gjøre.

 

Kanskje det eksempelvis for deg hadde passet å søke deg inn på ei bedrift som driver med nettopp å får folk tilbake i arbeid igjen? (husker ikke hva det het forresten) - eller får nav til å hjelpe deg inn med å finne en stilling selv i ei bedrift - der nav betaler jobben ei stund, slik at du får god arbeidserfaring i noe du kunne tenkt deg å gjøre der det er mulig å jobbe framover?

 

Noen ganger må man ta ansvar selv, for man faller mellom to stoler.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

1.  

    

    

    

   Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

    

   Anonymous poster hash: 04813...4f8

    

   Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

    

   De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

    

   Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

    

   Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

    

   Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

    

   Tuller du? Har du jobbet ved callsenter? Det har jeg. Nei, en kan ikke bestemme arbeidsdagene selv eller ta lange pauser.

    

   Det er et faktum at lavere stillinger som callsenter, vaskebyrå, medarbeider barnehage og sykehjem ofte er langt mindre fleksible enn høyere stillinger. Høyere stillinger har ofte hjemmekontormuligheter og krav om et prestasjoner i løpet av uken fremfor tilstedeværelse- med andre ord større fleksibilitet.

    

   Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

    

    

   Eh... ja jeg har jobbet ved flere call sentere.. Så jo sånn er det. Men lønnen er jo ofte basert på innsats da.  Jeg snakket ikke om sykhjem eller barnhager, jeg snakket om call sentere, som man ofte kan få arbeide bare 1 til 2 dager i uken eller hver dag hvis man vil. man velger enten morgenskift eller kveldsskift.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

 

 

Nå sitter jeg forresten i en "høyere" stilling innen kontor, og har ikke mulighet til å ta noe hjemmkontor nei. derimot kan jeg få jobbe så mye overtid jeg vil da...tids og prestasjonspress.  ikke det beste hvis man sliter litt med livet eller selvtilitten.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

Jeg har jobbet med begge deler selv, og skrevet høyskoleoppgave om fenomenet arbeidsliv og fleksibilitet. Og kan fortelle deg at du tar feil her. Det finnes selvfølgelig en del unntak, og din jobb er sikkert det. Men det er likevel statistisk sett enklere å finne en bedrift som har fleksible ordninger og stillinger på høyere nivå enn på lavere nivå.

 

Høyt utdannede kompetansemedarbeidere som er normen i dagens arbeidsliv jobber hardt og mye og er tilgjengelige, men stiller også krav om autonomi og fleksibilitet fra bedriftens side, så dette er utviklingen arbeidslivet går mot siden det lar seg gjøre med dagens teknologi.

 

Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

 

 

 

At det kan være enklere å få hjemekontor i en høyere stilling kan nok hende. Så jeg er enig med deg der, selvom ikke det er tilfelle her jeg jobber.

 

Men tror nok ikke de fleste som er trygdet, men alikvel muligens kunne jobbet litt,  får de jobbene eller kan ha de, fordi det ofte er krav og frister som må følges..

 

Tror nok det er lettere å få en call senter jobb da, å så jobbe når man orker/kan.

 

Og det var jo spørsmålet. hvilke jobber en kan jobbe bare når man vil. på call sentere vet jeg man kan det, mens i de fleste bedrifter vil de gjerne ha noen som er "stabile", og call senterne er generelt letter å få arbeid i.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

Nå er det det forskjell på om det er forbigående eller varige plager, men jeg er enig med hun som nevnte at en bør føle seg relativt sterk psykisk når en skal jobbe med telefonsalg, telefonmarkedsundersøkelser eller kundeservice, for du møter mange kraftig irriterte mennesker og blir utskjelt en del- og må klare å være saklig, vennlig og kunne le av det hele etterpå.

 

De som har mer fysiske plager kan nok ofte klare en slik jobb, men callsentere har ofte strenge krav til bemanning, da de verken kan ta sjansen på å ha for mange eller for få på jobb til enhver tid- i en slik jobb kan du virkelig ikke ta igjen det tapte ved en dags sykdom i løpet av de neste dagene.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

[Anonym bruker]

Må bare kommentere, jeg jobbet på callsenter før jeg ble ferdig utdannet, både telefonsalg og kundeservice. Og det har vært mer arbeidspress, mas og nerver enn i en juriststilling i nedbemannet selskap gitt. Så jeg kan ikke si at folk som for eksempel har ME, psykiske lidelser og slikt kan jobbe på callsenter med folk som kjefter på deg i telefonen, sjef som jager rundt fordi du skal levere resultater og det å sitte sammen med masse mennesker i svær sal og prate i kjeften på hverandre.

Anonymous poster hash: 9fe65...efa

[Rivjernet]

 

Vel vi som faktisk er blitt syke å gå på aap ( som meg) eller uføre som andre har også rett på å få penger til livets opphold. Dette kan man jo diskutere i det uendelige..Hva med alle pengene som norge bruker på asylsøkere, innvandrere? osv

 

Anonymous poster hash: f7b7e...028

Jeg vil faktisk heller at Norge skal bruke penger på å hjelpe folk i nød, en å forsørge late, ubrukelige, hypokonder-nordmenn . ( satt på spissen)

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med Stinkerbelle her. 

 

Argumentet at det aller beste samfunnsbidraget er å få barn er forøvrig nesten komisk i denne sammenhengen. En som ikke kan bidra med skatt skal altså bare få en bråte med barn, for det ordner alt og veier opp for det manglende bidraget ellers. Hvorfor blir f.eks. enkelte innvandrere med mange barn kritisert da? De kan jo bidra noe voldsomt!

 

Og å komme med at man ikke bidrar med skatt, men for alt vi vet kanskje bidrar masse på andre måter kunne sikkert ha stemt, det. Men hvorfor da triumferende trekke frem at man faktisk har fått to barn og at dette er det store bidraget man har gjort til samfunnet, om man faktisk bidrar med uendelig mye mer uten å nevne en eneste av disse?

 

Denne debatten begynner å ligne de andre i samme leia vi har hatt her tidligere. Enkelte burde kjenne sin besåkelsestid og hive inn håndkledet nå. 

Anonymous poster hash: ac8ac...640

[Anonym bruker]

"Besøkelsestid", selvsagt.

Anonymous poster hash: ac8ac...640

[Anonym bruker]

 

Jeg er helt enig med Stinkerbelle her. 

 

Argumentet at det aller beste samfunnsbidraget er å få barn er forøvrig nesten komisk i denne sammenhengen. En som ikke kan bidra med skatt skal altså bare få en bråte med barn, for det ordner alt og veier opp for det manglende bidraget ellers. Hvorfor blir f.eks. enkelte innvandrere med mange barn kritisert da? De kan jo bidra noe voldsomt!

 

Og å komme med at man ikke bidrar med skatt, men for alt vi vet kanskje bidrar masse på andre måter kunne sikkert ha stemt, det. Men hvorfor da triumferende trekke frem at man faktisk har fått to barn og at dette er det store bidraget man har gjort til samfunnet, om man faktisk bidrar med uendelig mye mer uten å nevne en eneste av disse?

 

Denne debatten begynner å ligne de andre i samme leia vi har hatt her tidligere. Enkelte burde kjenne sin besåkelsestid og hive inn håndkledet nå. 

 

Anonymous poster hash: ac8ac...640

 

 

 

At man har fått barn beviser bare at man har pult. KJempefint bidrag til samfunnet og virkelig en bragd... for det er så vanskelig å pule skjønner dere... hehe

 

Anonymous poster hash: 9fe65...efa

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er helt enig med Stinkerbelle her. 

 

Argumentet at det aller beste samfunnsbidraget er å få barn er forøvrig nesten komisk i denne sammenhengen. En som ikke kan bidra med skatt skal altså bare få en bråte med barn, for det ordner alt og veier opp for det manglende bidraget ellers. Hvorfor blir f.eks. enkelte innvandrere med mange barn kritisert da? De kan jo bidra noe voldsomt!

 

Og å komme med at man ikke bidrar med skatt, men for alt vi vet kanskje bidrar masse på andre måter kunne sikkert ha stemt, det. Men hvorfor da triumferende trekke frem at man faktisk har fått to barn og at dette er det store bidraget man har gjort til samfunnet, om man faktisk bidrar med uendelig mye mer uten å nevne en eneste av disse?

 

Denne debatten begynner å ligne de andre i samme leia vi har hatt her tidligere. Enkelte burde kjenne sin besåkelsestid og hive inn håndkledet nå. 

 

Anonymous poster hash: ac8ac...640

 

 

 

At man har fått barn beviser bare at man har pult. KJempefint bidrag til samfunnet og virkelig en bragd... for det er så vanskelig å pule skjønner dere... hehe

 

Anonymous poster hash: 9fe65...efa

 

LOL

 

Anonymous poster hash: ac8ac...640