interessant oversikt som alle nav-erne her inne burde lese...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Oida!

 

Skyld heller på alle innvandrere som kommer hit, er hjemmeværende og får barn i fleng. De får gjerne os, kontantstøtte, barnetrygd, tillegg og ellers mye annet..

Vi etnisk norske som faktisk ER syke eller alene med barn fortjener hver en krone..

Noen går det til uansett..

 

Anonymous poster hash: e581d...fa8

Til en viss grad er jeg enig med deg, men kom ikke her og påstå at alle etniske norske som er uføre ol burde vært det. Jeg ser heller ikke hvorfor den som er etnisk norsk fortjener OS, kontantstøtte ol, mens en utlending ikke fortjener det. I mange tilfeller har jo både den etnisk norske og den som kommer fra et annet land ikke bidratt så mye til fellesskapet (f.eks unge mødre som går rett fra skolen og får barn og blir mottaker av trygd). Å ta denne debatten til å bli noe mellom etniske norske og utlendinger er å dra det litt for langt etter min mening.

 

 

Anonymous poster hash: 80e3c...037

 

 

 

Så jeg som er utenlandsk statsborger og har bodd i Norge i 11 år, fått 3 norske barn, jobbet hele tiden, fått meg bra utdanning med god lønn, ergo mer skatt, ikke fortjener å bli sykmeldt hvis jeg havner på sykehus, brekker et bein, får hjerteinfarkt osv? Fordi jeg ikke er etnisk norsk? Synes jeg hørte om noe sånt i et annet europeisk land på 1930-tallet gitt...

 

Anonymous poster hash: 9fe65...efa

 

Jeg er enig med deg, men du kan ikke skrive at barna dine er etnisk norske når du er utenlandsk.

 

Anonymous poster hash: 4eb84...cfe

 

 

 

Mine barn regner seg selv som norske. De er født i Norge, yngste har ikke vært i hjemlandet mitt, de prater kun norsk og har norsk far. De kommer til å vokse opp i Norge og bo og jobbe her. Jeg skrev heller ikke at de er etnisk norske, men at de er norske.

 

Anonymous poster hash: 9fe65...efa

 

Beklager, jeg leste litt for fort. Selvsagt er barna dine norske. Dersom du har norsk statsborgerskap er du selvsagt også norsk. 

 

Anonymous poster hash: 4eb84...cfe

[Anonym bruker]

Og dere som mener vi som "naver" ikke bidrar til samfunnet, hva er den viktigste formen for å bidra i samfunnet? Jo, det er å få barn og oppdra de så de kan overta når vi blir gamle. Er ikke det å bidra så vet ikke jeg..

Det gjør da vi andre som faktisk også jobber, og dersom et ikke betyr at vi bidrar mer enn deg så vet ikke jeg. Du bidrar ikke med noe. Slutt å lure deg selv. Du er en utgiftspost, en vorte på statens rumpe. Du kan neppe noe for det, men ikke lat som om du er noe mer enn du faktisk er.

 

Anonymous poster hash: e24ee...f6e

[Tigerpote]

 

Og dere som mener vi som "naver" ikke bidrar til samfunnet, hva er den viktigste formen for å bidra i samfunnet? Jo, det er å få barn og oppdra de så de kan overta når vi blir gamle. Er ikke det å bidra så vet ikke jeg..

Det gjør da vi andre som faktisk også jobber, og dersom et ikke betyr at vi bidrar mer enn deg så vet ikke jeg. Du bidrar ikke med noe. Slutt å lure deg selv. Du er en utgiftspost, en vorte på statens rumpe. Du kan neppe noe for det, men ikke lat som om du er noe mer enn du faktisk er. Anonymous poster hash: e24ee...f6e

Du ikke større av å forsøke å gjøre andre små.

[Anonym bruker]

 

Det jeg får i uføretrygd er det mannen min betaler i skatt hver mnd, så har ikke noe dårlig samvittighet!

Jeg vet ikke helt hvor mye kunnskaper du har om velferdssystemet? Man må jobbe å betale skatt i mange år før man i det hele tatt har "betalt tilbake" det man har fått fra 0-18 år. Hva tror du det koster med sykehusopphold, tannlege, barnehage, sfo, skole osv? Hvilket argument skal du bruke når du er singel? Siden du ikke har dårlig samvittighet siden mannen din betaler skatt hver mnd?

 

Anonymous poster hash: 4eb84...cfe

 

 

For alt vi vet tjener mannen hennes sinnsykt mye og betaler 40 millioner i året i skatt... Og i så fall kan det jo stemme fint at mannen dekker inn uføretrygden hennes. (Men for å være ærlig synes jeg det er litt uetisk å engang gidde å motta stønader hvis man har SÅ høy inntekt i familien fra før...)

 

Anonymous poster hash: 74b12...ab4

[Anonym bruker]

Vel vi som faktisk er blitt syke å gå på aap ( som meg) eller uføre som andre har også rett på å få penger til livets opphold. Dette kan man jo diskutere i det uendelige..Hva med alle pengene som norge bruker på asylsøkere, innvandrere? osv 

Anonymous poster hash: f7b7e...028

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

Det jeg får i uføretrygd er det mannen min betaler i skatt hver mnd, så har ikke noe dårlig samvittighet!

Jeg vet ikke helt hvor mye kunnskaper du har om velferdssystemet? Man må jobbe å betale skatt i mange år før man i det hele tatt har "betalt tilbake" det man har fått fra 0-18 år. Hva tror du det koster med sykehusopphold, tannlege, barnehage, sfo, skole osv? Hvilket argument skal du bruke når du er singel? Siden du ikke har dårlig samvittighet siden mannen din betaler skatt hver mnd?

 

Anonymous poster hash: 4eb84...cfe

 

 

For alt vi vet tjener mannen hennes sinnsykt mye og betaler 40 millioner i året i skatt... Og i så fall kan det jo stemme fint at mannen dekker inn uføretrygden hennes. (Men for å være ærlig synes jeg det er litt uetisk å engang gidde å motta stønader hvis man har SÅ høy inntekt i familien fra før...)

 

Anonymous poster hash: 74b12...ab4

 

Nå har ikke jeg noen planer om å bli singel. Og den gangen jeg var singel mottok jeg 0 kr fra staten.  Men det stemmer nok det at jeg koster staten penger . Men jeg har betalte skatt når jeg jobbet og mannen har ikke vært en dag på sykehuset se bort i fra den dagen han ble født og han har jobbet og betalt skatt i 35 år, så han har ikke kostet samfunnet noe mer enn den vanlige mannen i gata.

 

Men hva vet dere egentlig om hvor mye jeg bidrar til samfunnet? Ingenting! Man kan bidra til samfunnet på andre måter enn å betale skatt...

[Virginia.]

Er det INGEN her som faktisk vet hva "naver" betyr?!?

Man naver ikke når man får barnetrygd, kontantstøtte osv!

De som er navere er de som ikke egentlig har krav på f eks sykemelding. Men som syter seg til det fordi de ikke gidder å jobbe! Er IKKE snakk om de som faktisk ER syk eller ufør!

 

Anonymous poster hash: 3dcb3...d40

JO. Du snakker om snyltere. Navere er trygdemottakere,- nettopp alt det du sier det ikke er.

[Virginia.]

Ellers synes jeg er småpatetisk å måtte finne gruppe- syndebukker for "hvorfor landet vårt går så dårlig", når faktum er at vi har et land med svært god økonomi og et sikkerhetsnett som vil hjelpe de fleste av dere om noe uforutsett skulle skje.

 

Nazismen utviklet seg i Tyskland på begynnelsen av 1900- tallet nettopp som en følge av økonomisk krise som medførte at utsatte minoritetsgrupper ble syndebukker for alt som var galt ved samfunnet. Og som alle husker ble syndebukken alle som ikke var "ariske", hovedsakelig jødene.

[Anonym bruker]

 

Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

 

Anonymous poster hash: 04813...4f8

 

Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

 

De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

 

Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

 

Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

[Anonym bruker]

meg over var ikke den første anonyme.

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

[Anonym bruker]

 

 

Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

 

Anonymous poster hash: 04813...4f8

 

Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

 

De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

 

Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

 

Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

Tuller du? Har du jobbet ved callsenter? Det har jeg. Nei, en kan ikke bestemme arbeidsdagene selv eller ta lange pauser.

 

Det er et faktum at lavere stillinger som callsenter, vaskebyrå, medarbeider barnehage og sykehjem ofte er langt mindre fleksible enn høyere stillinger. Høyere stillinger har ofte hjemmekontormuligheter og krav om et prestasjoner i løpet av uken fremfor tilstedeværelse- med andre ord større fleksibilitet.

 

Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

[Anonym bruker]

1.  

    

    

    

   Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

    

   Anonymous poster hash: 04813...4f8

    

   Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

    

   De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

    

   Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

    

   Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

    

   Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

    

   Tuller du? Har du jobbet ved callsenter? Det har jeg. Nei, en kan ikke bestemme arbeidsdagene selv eller ta lange pauser.

    

   Det er et faktum at lavere stillinger som callsenter, vaskebyrå, medarbeider barnehage og sykehjem ofte er langt mindre fleksible enn høyere stillinger. Høyere stillinger har ofte hjemmekontormuligheter og krav om et prestasjoner i løpet av uken fremfor tilstedeværelse- med andre ord større fleksibilitet.

    

   Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

    

    

   Eh... ja jeg har jobbet ved flere call sentere.. Så jo sånn er det. Men lønnen er jo ofte basert på innsats da.  Jeg snakket ikke om sykhjem eller barnhager, jeg snakket om call sentere, som man ofte kan få arbeide bare 1 til 2 dager i uken eller hver dag hvis man vil. man velger enten morgenskift eller kveldsskift.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

[Anonym bruker]

 

1.  

    

    

    

   Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

    

   Anonymous poster hash: 04813...4f8

    

   Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

    

   De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

    

   Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

    

   Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

    

   Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

    

   Tuller du? Har du jobbet ved callsenter? Det har jeg. Nei, en kan ikke bestemme arbeidsdagene selv eller ta lange pauser.

    

   Det er et faktum at lavere stillinger som callsenter, vaskebyrå, medarbeider barnehage og sykehjem ofte er langt mindre fleksible enn høyere stillinger. Høyere stillinger har ofte hjemmekontormuligheter og krav om et prestasjoner i løpet av uken fremfor tilstedeværelse- med andre ord større fleksibilitet.

    

   Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

    

    

   Eh... ja jeg har jobbet ved flere call sentere.. Så jo sånn er det. Men lønnen er jo ofte basert på innsats da.  Jeg snakket ikke om sykhjem eller barnhager, jeg snakket om call sentere, som man ofte kan få arbeide bare 1 til 2 dager i uken eller hver dag hvis man vil. man velger enten morgenskift eller kveldsskift.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

 

 

Nå sitter jeg forresten i en "høyere" stilling innen kontor, og har ikke mulighet til å ta noe hjemmkontor nei. derimot kan jeg få jobbe så mye overtid jeg vil da...tids og prestasjonspress.  ikke det beste hvis man sliter litt med livet eller selvtilitten.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

[Heklemamma]

Fy faen så naive mange av dere er.. Orker ikke å lese alle innleggene her engang, for 90% av det vitner om ekstrem uvitenhet. Eller muligens rein dumhet.. 

 

Mitt liv har aldri vært lett, ble mobbet gjennom alle mine år på skole, slått, sparket, spyttet på, bunnet fast etc etc.. Dette har jo selvfølgelig i ettertid ført til enormt mange problemer for meg, spesielt med tanke på å stole på mennesker. 

 

Det er ingenting jeg heller vil enn å jobbe, jeg har sloss mot NAV i flere år, for å få tilrettelagt en jobb, slik at jeg kan jobbe hjemmefra. Men NAV skal på død og liv ha meg ut i arbeidsrettet tiltak, for å kartlegge restarbeidsevne. Dette har de styra med nå i snart 10 år, og det går til heøvette hver eneste gang. jeg fikser det ikke, og blir sykemeldt.

 

Spørsmålet her er ikke hav politikerne kan gjøre for å endre velferdsgodene (de vil gagne deg en vakker dag også), men hva arbeidslivet kan gjøre for å tilrettelegge så flere 100% arbeidsføre kan jobbe. Det er mange, mange på forskjellige trygdeordninger som både kan og vil jobbe, men arbeidslivet er desverre ikke tilrettelagt for mennesker som ikke er helt A4.

 

Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om..

[valkyrien]

 

 

Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

 

Anonymous poster hash: 04813...4f8

 

Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

 

De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

 

Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

 

Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

 

Det har jeg prøvd. Har aldri hatt det så dårlig psykisk som det jeg hadde da. Utskjelling fra de man ringte til, utskjelling fra skiftleder for å ikke være pågående nok. Ikke forenelig med sterk angst.

[Anonym bruker]

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

Anonymous poster hash: de4b9...21c

[Heklemamma]

 

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Som sagt. Du vet faen ikke hva du snakker om..

[Anonym bruker]

 

 

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Som sagt. Du vet faen ikke hva du snakker om..

 

Det vet du strengt tatt ingenting om... Men at du virker noe ustabil er sikkert.

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

[Heklemamma]

 

 

 

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Som sagt. Du vet faen ikke hva du snakker om..

 

Det vet du strengt tatt ingenting om... Men at du virker noe ustabil er sikkert.

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Da kan jeg jo ikke jobbe da.. Ta og bestem deg da.. Er jeg arbeidsfør, eller er jeg ustabil??

[Anonym bruker]

 

 

 

 

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Som sagt. Du vet faen ikke hva du snakker om..

 

Det vet du strengt tatt ingenting om... Men at du virker noe ustabil er sikkert.

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Da kan jeg jo ikke jobbe da.. Ta og bestem deg da.. Er jeg arbeidsfør, eller er jeg ustabil??

 

Det er vel ikke opp til meg å bestemme? Men man kan vel jobbe om man ikke er helt i vater? Hvis du legger listen så lavt er det ikke rart at du har blitt en navner...

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

[Heklemamma]

 

 

 

 

 

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Som sagt. Du vet faen ikke hva du snakker om..

 

Det vet du strengt tatt ingenting om... Men at du virker noe ustabil er sikkert.

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Da kan jeg jo ikke jobbe da.. Ta og bestem deg da.. Er jeg arbeidsfør, eller er jeg ustabil??

 

Det er vel ikke opp til meg å bestemme? Men man kan vel jobbe om man ikke er helt i vater? Hvis du legger listen så lavt er det ikke rart at du har blitt en navner...

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

OK.. Du følte deg tydeligvis truffet av innlegget mitt.. Da syns jeg forsåvidt mer synd på deg enn på oss som du så fint kaller for "navere". Jeg regner med at du er gift med en mann som tjener såpass godt at din lønn (om du har noen) er lommepenger for deg, og din selvnytelse..

 

Ha et fint liv..

[Anonym bruker]

Altfor lettvint å si det på den måten som hi gjør. I de summene som presenteres er det maaange ting som du ikke er klar over.

 

Det samme kan jo også sies om de som pådrar seg livsstilssykdommer fordi de ikke tar vare på helsen sin. Er uoppmerksomme i trafikken og dermed lager en ulykke som koster samfunnet utallige kroner (i tillegg til den som blir rammet) osv osv osv.

 

Selv mottar jeg noe stønad fra nav med god samvittighet. Før jeg ble skadet i en ulykke var jeg en "turbo" samfunnsborger som bidro både ved å jobbe langt mer enn full tid og var aktiv i frivillige organisasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt også med barne-og ungomsarbeid i nærmiljø (som trener og instruktør for barn bl.a.).

 

Nå har jeg jobbet og jobber beinhardt hver dag for å kunne jobbe litt - og det gjør meg ikke til en "naver" i den forstand som begrepet har blitt brukt i den offentlige samfunnsdebatten. (Altså om en som ikke gidder å bidra, men kan og derfor syter litt til nav og får stønad). Jeg bruker bare det sikkerhetsnettet vi heldigvis har her i landet til å ha et anstendig liv til tross for at noen fant det for godt å kjøre på meg.

Anonymous poster hash: a32ca...802

[Anonym bruker]

 

 

1.  

    

    

    

   Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

    

   Anonymous poster hash: 04813...4f8

    

   Du må gjerne finne den jobben du mener alle uføre klarer å utføre, og så finne en arbeidsgiver som er villig til å ha så ustabile arbeidstakere.

    

   De fleste kan nok utføre noe ja, men så lenge det ikke går an å få tak i en sånn jobb så hjelper det fint lite.

    

   Call senter?  de trenger folk og der er det ofte slik at man kan bestemme arbeidsdagene selv. Det er noe alle klarer.

    

   Det er selvfølgelig slitsomt å jobbe, men der kan man jo også ta seg (lange) pauser.

    

   Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

    

   Tuller du? Har du jobbet ved callsenter? Det har jeg. Nei, en kan ikke bestemme arbeidsdagene selv eller ta lange pauser.

    

   Det er et faktum at lavere stillinger som callsenter, vaskebyrå, medarbeider barnehage og sykehjem ofte er langt mindre fleksible enn høyere stillinger. Høyere stillinger har ofte hjemmekontormuligheter og krav om et prestasjoner i løpet av uken fremfor tilstedeværelse- med andre ord større fleksibilitet.

    

   Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

    

    

   Eh... ja jeg har jobbet ved flere call sentere.. Så jo sånn er det. Men lønnen er jo ofte basert på innsats da.  Jeg snakket ikke om sykhjem eller barnhager, jeg snakket om call sentere, som man ofte kan få arbeide bare 1 til 2 dager i uken eller hver dag hvis man vil. man velger enten morgenskift eller kveldsskift.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

 

 

Nå sitter jeg forresten i en "høyere" stilling innen kontor, og har ikke mulighet til å ta noe hjemmkontor nei. derimot kan jeg få jobbe så mye overtid jeg vil da...tids og prestasjonspress.  ikke det beste hvis man sliter litt med livet eller selvtilitten.

 

Anonymous poster hash: eb2b5...fe2

 

Jeg har jobbet med begge deler selv, og skrevet høyskoleoppgave om fenomenet arbeidsliv og fleksibilitet. Og kan fortelle deg at du tar feil her. Det finnes selvfølgelig en del unntak, og din jobb er sikkert det. Men det er likevel statistisk sett enklere å finne en bedrift som har fleksible ordninger og stillinger på høyere nivå enn på lavere nivå.

 

Høyt utdannede kompetansemedarbeidere som er normen i dagens arbeidsliv jobber hardt og mye og er tilgjengelige, men stiller også krav om autonomi og fleksibilitet fra bedriftens side, så dette er utviklingen arbeidslivet går mot siden det lar seg gjøre med dagens teknologi.

 

Anonymous poster hash: 0f93b...d1e

[Anonym bruker]

 

"Dere sytere.. Som har god jobb, og har seilt problemfritt gjennom livet. Ta dere sammen. For dere vet faen ikke hva dere snakker om"

 

Er vel ingen som har seilt problemfritt gjennom livet, men det er vel noe med måten man tåler ting? For ikke snakke om viljen til å ta seg sammen... Hvis du klarer å slåss med navn i ti år burde du kanskje heller bruke energien på å jobbe?

 

Anonymous poster hash: de4b9...21c

 

 

Skal man bare ta seg sammen når kroppen angriper eget vev? Når du er så dårlig at du ikke engang kommer deg ut av sengen?

Du er UVITENDE!

 

Anonymous poster hash: d6088...e37

[Anonym bruker]

 

 

Enig med mange over her. Alt gir mange i dette landet er uføretrygdet. De fleste greier faktisk å jobbe litt. Jeg hadde taklet såååå dårlig å ikke jobbet. Da hadde jeg faktisk følt meg helt unyttig. Elsker å kunne gå hjem fra jobb og føle at jeg har gjort en forskjell for mine pasienter

 

Anonymous poster hash: 04813...4f8

Jeg ble ufør da jeg var 23 år gammel, etter MANGE år med prøving og feiling både på skolebenken og i arbeidslivet. Om du kan gi meg en jobb hvor jeg ikke blir svindårlig så tar jeg GJERNE imot. Å bli gørrdårlig av EN dag i uka hvor man lager keramikk med andre er ikke så veldig bra for selvtilliten. (Autoimmun sykdom)

Du har rett, det er ikke noe morsomt å føle seg unyttig, men det er heller ikke noe morsomt å kjenne hvordan sin egen kropp angriper en. Du kan jo velge selv, hva hadde du valgt?

Du høres så umoden og lite reflektert ut at jeg egentlig driter i hva du skriver. Får håpe du ikke har fått tildelt et dårlig kort selv, eller Gud forby, barna dine.

 

Anonymous poster hash: d6088...e37

MANGE år til og med... De fleste går ut av ungdomsskolen det året de fyller 16 år. Deretter begynner de i videregående, 2-3 år, før en eventuell læreperiode på 2 år. Personer som følger en "normal" yrkesfaglig utdanning vil dermed ha 2-3 års praksis som fagarbeidere når de er 23 år. Dette er IKKE mye.

 

Hadde man droppet all skole og begynt rett i jobb etter endt ungdomsskole så ville man kunne ha sittet med 6-7 års ansiennitet i en alder av 23 år. Dette er heller ikke mye.

 

En stor del har faktisk ikke startet utdannelsen sin når de er 23 år.

 

Så å påstå at du har prøvd i MANGE år når du blir ufør i en alder av 23 synest jeg er en fornærmelse mot alle de som har prøvd mange forskjellige utdannelser og jobber i håp om å kunne finne noe de kan gjøre. Slik de slipper å bli uføre...

 

Nei stakkars deg som har holdt på i så MANGE år...

 

Anonymous poster hash: 0a061...ef0

 

 

Begynte å bli syk da jeg var 8. Ble ikke behandlet. Sloss mot helsevesenet som mente jeg var frisk. Ble akutt dårlig da jeg var 16 og ble innlagt. Avsluttet skolegangen. Prøvde igjen året etter, sykdommen blusset opp og jeg måtte opereres. Prøvde IGJEN året etter, men måtte avslutte da jeg fikk en tilleggssykdom. Kom innenfor NAV systemet, måtte prøve jobber, kurs, etc. Ble dårligere og dårligere.

Jeg er i dag 29 år, de satte uføretidspunktet til mellom 16-23 år, men ble ikke uføretrygdet før jeg var 26. Ble likevel satt som ung ufør, siden de satte tidspunktet så tidlig, derfor sier jeg at jeg "ble" ufør i en alder av 23. Enklere enn å forklare hele forbasket sykehistorien.

 

Å være syk i så mange år tar på, og det hjelper ikke på selvfølelsen når empatiløse og uvitende mennesker som deg skal håne meg i tillegg. 

Som sagt, jeg bytter GJERNE min uførhet, ellers kan du faktisk holde munnen din om ting du ikke aner noe om.

 

Anonymous poster hash: d6088...e37