Kan man bare gi fra seg barnet til barnevernet?

[Anonym bruker]

Vær så snill å ring inn en anonym bekymringsmelding. Så redder du et liv. Kanskje to.

 

Jeg ønsker ikke å være anonym. Men jeg skal kontakte de i morgen. Har tenkt til å reise ned dit fremfor å ta det over tlf.

Jeg bare ønsker råd om hvordan jeg skal gå frem så de forstår at dette er alvorlig og haster, og at det vil bli verre for barnet i mellomtiden hos mor dersom de ikke tar tak i dette raskt.

Etter hva mor forteller meg gjentatte ganger, og hva jeg ser, så må barnet få hjelp helst i løpet av et par dager fra dette blir meldt til barnevernet.

 

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

Vil de f.eks godta om jeg har barnet her evt til de har et sted?

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

 

Inntil barnevernet evt. har overtatt omsorgen, så er det mor som bestemmer over barnet. Du og hun kan avtale at barnet er hos deg i mellomtiden.

 

Anonym poster: 8056917356abae9fd75a3ade9bdd7ad9

 

Javisst, det har du jo helt rett i.

Jeg skal snakke med henne i morgen tidlig når barnet er i barnehagen. Hun kommer alltid innom her på en kaffe før hun drar hjem.

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Zalosalutt]

Trist lesning

Håper barnet (og mor) får hjelp,- imorgen!

[Anonym bruker]

Men om hun tar med seg barnet til barnevernet, og sier at de må ta det, og så bare går derfra uten barnet (selvfølgelig vil jo dette oppleves helt grufult for barnet, men heller det enn at barnet skal bli skadet), hva da?

Da må de vel gjøre noe?

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Sint naken biltyv]

Igjen, jeg er helt enig med dere, og jeg skal gjøre noe. Og jeg vet at barnet ikke vil få det verre av at barnevernet overtar.

Det jeg er bekymret for er at barnet vil få det verre hos mor dersom mor ikke får hjelp raskt nok (at barnevernet ikke tar dette alvorlig nok til at de gjør noe ganske raskt). Jeg frykter (sterkt) at mor da mister motet totalt og gjør barnet noe for å få fortgang i å få barnet til et annet sted.

Derfor lurer jeg på hvordan jeg skal gjøre dette, og evt hvor fort barnevernet kan overta barnet. Kan de ta barnet på dagen f.eks? Og så undersøke videre mens barnet er et trygt sted? Jeg ønsker virkelig ikke at barnet skal få det verre hjemme hos mor i mellomtiden mens barnevernet bruker tid på å undersøke...

Denne moren har en lang sykehistorie, også med psykoser.

Vil barnevernet se på dette såpass alvorlig at de gjør noe med en gang?

Vil de f.eks godta om jeg har barnet her evt til de har et sted? Eller må de undersøke meg først også?

Det er altså tidsbruken fra dette meldes til barnevernet til det blir gjort noe jeg bekymrer meg for her, pga barnet.

For hvis jeg melder til barnevernet i morgen, og de bruker f.eks 3 mnd på å undersøke, vet jeg at barnet vil få det verre i mellomtiden (altså i de 3 mnd).

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

Snakk med mor, si du vil kontakte bv. Tilby deg å overta omsorgen intill videre. Mulig bv vil la deg være fostermor vis barnet allerede er hos deg. Vis du føler du/dere har kapasitet til det da?!

[Anonym bruker]

Igjen, jeg er helt enig med dere, og jeg skal gjøre noe. Og jeg vet at barnet ikke vil få det verre av at barnevernet overtar.

Det jeg er bekymret for er at barnet vil få det verre hos mor dersom mor ikke får hjelp raskt nok (at barnevernet ikke tar dette alvorlig nok til at de gjør noe ganske raskt). Jeg frykter (sterkt) at mor da mister motet totalt og gjør barnet noe for å få fortgang i å få barnet til et annet sted.

Derfor lurer jeg på hvordan jeg skal gjøre dette, og evt hvor fort barnevernet kan overta barnet. Kan de ta barnet på dagen f.eks? Og så undersøke videre mens barnet er et trygt sted? Jeg ønsker virkelig ikke at barnet skal få det verre hjemme hos mor i mellomtiden mens barnevernet bruker tid på å undersøke...

Denne moren har en lang sykehistorie, også med psykoser.

Vil barnevernet se på dette såpass alvorlig at de gjør noe med en gang?

Vil de f.eks godta om jeg har barnet her evt til de har et sted? Eller må de undersøke meg først også?

Det er altså tidsbruken fra dette meldes til barnevernet til det blir gjort noe jeg bekymrer meg for her, pga barnet.

For hvis jeg melder til barnevernet i morgen, og de bruker f.eks 3 mnd på å undersøke, vet jeg at barnet vil få det verre i mellomtiden (altså i de 3 mnd).

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

Snakk med mor, si du vil kontakte bv. Tilby deg å overta omsorgen intill videre. Mulig bv vil la deg være fostermor vis barnet allerede er hos deg. Vis du føler du/dere har kapasitet til det da?!

 

Jeg gjør gledelig det for dette barnet! Uten å nøle!

Jeg bare ønsker ikke å gjøre noe som gjør det verre for barnet.

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Gjest FinogFjong]

Møt opp hos barnevernet i morgen. Be om en samtale med mottaksansvarlig og fortell alt. Forklar at du er dypt bekymret for mors ivaretakelse av barnet, og at du er redd hun kan finne på å skade barnet. Det du beskriver her er kjempealvorlig!

Omsorgssituasjonen dette barnet lever i er svært skadelig, så lenge mor ikke er under kyndig veiledning og sykdommen hennes er under kontroll. Dersom barnevernet vurderer situasjonen som akutt, vil de kunne plassere barnet i påvente av en utredning av mors omsorgsevne.

Mor må selv ta ansvar for egen sykdom, DEN kan ikke barnevernet gjøre noe med, utover å informere fastlege eller behandlerapparatet om alvoret i omsorgssituasjonen.

 

Det høres ut som at mor ser svart på situasjonen nå, det kan være vanskelig å se hva man kan få hjelp til og da kan man vurdere å gi opp "hele greia". Barnevernet vil alltid jobbe for å holde foreldre og barn sammen, så lenge det er til barnets beste.

Dersom mors sykdom vurderes som så alvorlig at mor er til skade for barnet, kan barnet plasseres annet sted, og mor kan få samvær. Det finns mange slags løsninger. Bra du tar tak.

[Anonym bruker]

Ja, man tar selvfølgelig hånd om barnet om en forelder møter opp og erklærer seg akutt ute av stand til å ha omsorgen. Det skjer i blant, oftest i forbindelse med akutt sykdom.

 

Det betyr ikke at barnet vil plasseres kjapt i fosterhjem og ferdig med det. I utgangspunktet vil man jobbe opp mot å hjelpe mor slik at hun kan ta hånd om barnet på en god måte.

 

Dersom mor velger å plassere barnet frivillig hos deg før du/hun/dere kontakter barnevernet for hjelp, er hun i sin fulle rett til det. Du vil ikke nødvendigvis få noen økonomisk støtte for å ha barnet, siden plasseringen da gjøres av mor. Dersom plasseringen er tenkt å vare i mer enn to måneder vil barnevernet kunne kreve å godkjenne den, altså å undersøke deg som beredskaps-/midlertidig fosterhjem.

 

Uansett synes jeg du skal ta kontakt med barneverntjenesten i morgen. Gjerne sammen med mor. Det er selvfølgelig ikke heldig for barnet å leve i den omsorgssituasjonen du beskriver per i dag.

 

mvh

barnevernansatt

 

Anonym poster: 084c497fa03caa6875e8b4d5b7ffc644

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hei HI!

 

Jeg er veldig glad for at du tar tak i det. Det viser at du er en god venn! Snakk med mor først og få henne med på et møte i BV, skisser at barnet kan bo hos deg hvis de ønsker det og la mor få fortelle hvordan hun har det og hva hun vil. Hvis du og mor blir enige så ta gjerne barnet med til deg med en gang når dere har vært i møtet, trenger ikke å vente hvis mor er enig vet du.

 

Formalitetene kan dere ta etter hvert..

 

Jeg tror uansett at for mor sin del så er det bra at du er åpen og tar initiativ, da hun virker ute av stand til å gjøre noe. Barnet lider og kommer til å bli varig skadd dersom du ikke gjør noe kjapt, så vær så snill å vær snar..

 

Heier på deg HI, du gjør det eneste rette i denne saken og den største vinneren (uansett uker med saksbehandlingstid) er barnet!

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det?

 

Du er en god venninne som hjelper henne med dette!

 

Anonym poster: 6844916ed431348db8921f78b9bd2352

[Anonym bruker]

Opp

 

Anonym poster: e28ea04469290698e7cb91dbed17bfd0

[2barns mor]

dytt!

[Anonym bruker]

Hvis mor leverer barnet på døren til barnevernet så får de et problem om de ikke har et beredskapshjem som kan ta barnet på veldig kort varsel. Tenk så skremmende det må være for barnet- må være med de ansatte rundt på jobb den dagen og kanskje sove på institusjon de første dagene sammen med helt ukjente. Da ville jeg heller sagt at hun skulle levert barnet til deg eller sin mor, også heller informere om at hun ikke kommer å henter barnet igjen så de må ta omsorgen. Klart det haster, men når mor har gått slik i 2,5 år så er 2 dager ingenting i sammenlikning. Selv om det er hastesaker i barnevernet så må jo sakene vurderes opp mot hverandre, hvilke saker som haster mest, og en dag eller to er heller ikke mye i en slik sammenheng. Men som sagt så vil jeg heller anbefale deg at du har barnet boende hos deg et par-tre uker til mor har roet seg og mens barnevernet tar hånd om saken og får gjort noe. Så blir iallfall ikke skadelidende.

 

Anonym poster: 864ff78eb8278ed788be11372b380abc

[Gulltopp&Lillebjørn]

Vær så snill å ring inn en anonym bekymringsmelding. Så redder du et liv. Kanskje to.

 

Jeg ønsker ikke å være anonym. Men jeg skal kontakte de i morgen. Har tenkt til å reise ned dit fremfor å ta det over tlf.

Jeg bare ønsker råd om hvordan jeg skal gå frem så de forstår at dette er alvorlig og haster, og at det vil bli verre for barnet i mellomtiden hos mor dersom de ikke tar tak i dette raskt.

Etter hva mor forteller meg gjentatte ganger, og hva jeg ser, så må barnet få hjelp helst i løpet av et par dager fra dette blir meldt til barnevernet.

 

HI

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

 

Du kan jo eventuelt bare lese det du har skrevet her.

Moren har sagt at hun ikke ønsker barnet, hun er ikke i balanse og hvis du understreker av bv MÅ reagere raskt, så hører de på deg.

[Anonym bruker]

Ja lovmessig så har ikke mor noen plikt til å beholde barnet frem til fylte 18 år, og hun har rett til å si ifra seg omsorgen. Men hun har plikt å gi barnet god omsorg, noe som betyr at hun ikke kan bare sette en unge på døra til noen og dra derfra. Så hun kan kanskje foreslå deg som akutt beredskapshjem og ta sørge for å komme i kontakt med hjelpeapparatet som kan hjelpe barnet (og mor) i denne situasjonen.

 

Anonym poster: 529d7c6d9d6566bc060f4b84239590ef

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonym poster: 0292ed86ba3452be23b25cbefab9799b

[Anonym bruker]

dytt

 

Anonym poster: 0292ed86ba3452be23b25cbefab9799b

[Anonym bruker]

dytt

 

Anonym poster: 0292ed86ba3452be23b25cbefab9799b

[Anonym bruker]

dytt

 

Anonym poster: 0292ed86ba3452be23b25cbefab9799b

[*Mamma-til-2-jenter + 1?*]

Om det er slikt at du virkelig ikke ønsker barnet er det vel mulig å kontakte barnevernet å fortelle dem nøyaktig dette. Det finnes Adopsjonsbyrå i norge også, som ikke bare adopterer spedbarn. (Nå vet ikke jeg alderen på barnet) Men om du forteller barnevernet nøyaktig hva du føler og at du absolutt ikke lenger ønsker barnet så er de nok behjelpelige med å få plassert barnet hos en familie som ønsker barn.

 

Men du må også da være klar over at om du en gang i fremtiden skulle ønske barn, og eventuelt få et nytt barn, så vil barnevernet gripe inn og vurdere om du får beholde det nye barnet. Så her snakker du ikke bare om dette barnet, men hele din fremtid. Så tenk deg nøye om før du gjør noe som helst.

 

Det finnes også hjelp for depresjoner som du kanskje har. Du kan få hjelp av barnevernet til å på nytt få følelser for ditt barn. Det er ditt eget kjøtt og blod, men dersom du virkelig ikke elsker barnet eller ønsker å beholde det, så gjør du riktig i å gi det i fra deg. Det er bedre for barnet å vokse opp hos noen som kan gi barnet den kjærligheten det fortjener.

[Anonym bruker]

He dere.

Mor kom som vanlig idag tidlig på kaffe, og jeg tok opp min bekymring

Hun ble først stille, så brast hun i gråt og sa at hun er glad i barnet sitt, men at hun ikke klarer det livet hun har.

Hun sier at hun vil at barnet skal vokse opp et sted det har det bra og får alt det trenger.

Jeg sa at jeg er nødt til å kontakte BV så både mor og barn får hjelp, og hun var enig. Hun ønsker hjelp, men har ikke tro på at noen kan hjelpe henne. (at ingen skal tro på hva hun sliter med/føler).

Vi gikk sammen til BV og hun fortalte først sin historie. Så fortalte jeg min historie, hva jeg ser og hører, og at barnet godt kan være hos meg for en periode.

BV nektet ikke på at barnet kunne være hos meg, så da er barnet her. BV oppretter sak, og var imøtekommende og virket som de forstod moren og meg.

De skal kontakte mor i morgen, og noe mer vet jeg foreløbig ikke. Jeg har barnet så lenge det trengs/er greit, og mor kommer innom å hilser på barnet når formen tilsier at det går bra mellom mor og barn.

 

Jeg fikl foresten vite at mor for noen år siden ble voldtatt og at det er derfor hun ikke klarer nærhet, selv med sitt eget barn.

Hi

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

Er dette tull eller?

barnevernet må vel først og fremst godkjenne ett fosterhjem?

og det er ikke gjort på en dag eller to :-O

 

Bare jeg som reagerer?

 

 

Anonym poster: d0b87e51bc3e4b9485f19304674a163d

[Anonym bruker]

Er dette tull eller?

barnevernet må vel først og fremst godkjenne ett fosterhjem?

og det er ikke gjort på en dag eller to :-O

 

Bare jeg som reagerer?

 

 

Anonym poster: d0b87e51bc3e4b9485f19304674a163d

 

Tenker muligens at dette er trolling jeg også, men dersom barnet er hos mors venninne som en privat avtale mellom dem, og det ikke er barnevernet som har plassert barnet, så trenger ikke venninnen godkjennes av barnevernet heller. Skal det derimot være en plassering gjort av bv, så må de godkjenne henne som fostermor. Men at bv har gitt grønt lys for dette så lett syns jeg er litt rart, samtidig som jeg faktisk syns at det nok kan være en vel så bra løsning som å ta det gjennom bv. Greit at det blir en bv sak, men det kan jo ta votter og vintre før de kommer til noen konklusjon, og har mor først godkjent en plassering gjennom dem av et så lite barn, så er sjansen stor for at bv vil forsøke å overta omsorgen, og hun vil vanskelig få den tilbake.

 

Anonym poster: efb42b8c449216765e97b164e2436c59

[Anonym bruker]

Det er ikke barnevernet som har plassert barnet hos meg, det er privat mellom meg og mor. Barnevernet åpner sak, og jeg skal bare ha barnet nå for å avlaste mor litt.

Jeg antar at barnevernet overtar omsorgen for dette barnet ganske raskt, og de skulle kontakte mor i dag.

 

Anonym poster: ba4208dce61cd249a2191d1d7cbc85d0

[Anonym bruker]

Du er en flott venninne Håper for alt i verden at mor også får den hjelpen hun trenger, slik at hun en dag blir frisk og får tilbake følelsene for barnet og lysten på livet igjen.

Slik jeg ser det så er hun en god mor på den måten at hun ser barnets beste. Da er det håp

 

Anonym poster: 4a2ee0c5209509a5d76b38d9b721339a